What rle can Nrway play in mdernizing the Eurpean Energy Sectr? Da jeg fr en gd stund siden var en ganske ung mann, begynte den nrske ljealderen. Det tk nen år før vi skjønte at den kunne bli til et ljeeventyr. Og da vi skjønte det, begynte en debatt sm ble løftet av tre ulike miljøer: De industrielle strategene, sm ble lyttet til i plitikken g fagbevegelsen, ville sikre verdiene fr det nrske samfunnet samtidig sm de åpnet pp fr et bredt samarbeid med den internasjnale ljeindustrien. De sm led av utviklingsangst, med Senterpartiets ungdmsrganisasjn i spissen: - Oljen er en større trussel mt Nrge enn svartedauen, var parlen der i gården. Sm dere skjønner var dette lenge før Ola Brten Me, senterpartist, en av våre mest entusiastiske ljeministre g i dag ljeselskapsgründer. Prteksjnistene, sm det var ganske mange av: - La ss fr all del utvinne denne ljen, sa de. Men glem nå dette med eksprt. Tenk hvr billig bensin vi får til privatbiler g transprt dersm vi behlder dette selv! Og industrien vår kan bli ljefyrt fr en slikk g ingenting, sa de. Heldigvis var det industribyggerne sm vant fram. Alle ser i dag hvilke ufattelig stre verdier det har skapt fr Nrge, selv i perider med lave priser. Hva har nå dette å gjøre med Nrges rlle i mderniseringen av den eurpeiske energisektren? Ganske mye. Fr det sm bremser våre åpenbare muligheter til å delta i denne mderniseringen er t frhld: mangel på industristrategisk tenkning g en prteksjnisme på linje med den sm heldigvis tapte i den nrske ljealderens begynnelse. Den viktigste mderniseringen av energifrsyningen i Eurpa, er innsatsen fr å gjøre Eurpa uavhengig av klimaverstingen kull. Over 40 prsent av verdens elektrisitet kmmer fra kullkraftverk. Det gjelder gså i Tyskland i dag, midt under det grønne skiftet. Det årlige kullfrbruket i verden er på nesten 7 milliarder tnn. Kull er billigere enn nen gang. Og det finnes ufattelige mengder kull: IEA har registrert 1000 milliarder tnn utvinnbare kullreserver, g m lag halvparten av dette er klimaverstingen brunkull. Om dagens kullfrbruk hldes knstant, er det nk til enda 143 års kullfyring. Det er ikke ne å se frem til
Nrge på sin side er en energistrmakt, gså uavhengig av ljen. Vi var det før vi fant lje, g vi vil være det etter at nrsk lje g gass en gang i fremtiden er histrie. Det er frdi vi er en strmakt innen vannkraft, sm er en evigvarende, ren ressurs: Nrge er den sjette største vannkraftprdusenten i verden, selv m vi nrdmenn teller så vidt ver halvparten av innbyggerne i Lndn. Vi har mindre enn 0,4 prsent av Kinas innbyggertall, men prduserer vannkraft sm tilsvarer 20 prsent av den vannkraften Kina prduserer. I Eurpa er vi den nest største vannkraftprdusenten, m vi regner Russland sm Eurpa. Vi har 50 prsent av Eurpas magasinkapasitet g m lag 25 prsent av Eurpas vannkraftprduksjn, Russland medregnet. Gjennm mange år er det nrske vannkraftsystemet blitt usedvanlig rbust. Det består av: 1510 vannkraftverk, med strt g smått 1200 demninger knyttet til kraftprduksjn 330 000 kilmeter med kraftnett en lengde sm tilsvarer åtte ganger rundt jrda. Vi går inn i en tid med økende verskudd av kraft i Nrge g Nrden, blant annet på grunn av elsertifikatmarkedet mellm Nrge g Sverige. Dette verskuddet har Energi Nrge anslått i størrelsesrdenen 30 50 TWh mkring 2020. Samtidig vil det i økende grad være behv fr regulerbar effekt frdi den nye, frnybare kraftprduksjnen, sm vind- g slenergi, i liten grad er regulerbar. Vannkraften er fleksibel, den håndtere raske endringer g i magasinene kan energien lagres sm vann til behvene melder seg neste dag, uke eller måned. Effektkapasiteten i nrske vannkraftverk kan ifølge ekspertisen økes med 20 GW mer enn dagens 30 GW, gjennm effektutvidelser i eksisterende kraftverk g nye pumpekraftverk Sm en vannkraftstrmakt kan vi bidra til avkarbniseringen i Eurpa på t måter: Vi kan bidra i det eurpeiske markedet med ren, frnybar kraft g våre magasiner kan fungere sm grønne batterier sm understøtter den viktige satsingen på sl g vind i Eurpa. Men det frutsetter at vi i vesentlig større grad enn i dag integreres i det eurpeiske energisystemet. Og det frutsetter en mer mfattende g ffensiv utvikling av mellmlandskabler enn den sm nå står på prgrammet. Tre argumenter eller frhld har imidlertid bremset vår integrasjn i det eurpeiske kraftsystemet:
Fr det første at sterke krefter i industri g plitikk ppfatter den nrske vannkraften utelukkende sm en billig innsatsfaktr, sm et slags subsidie til nrsk kraftintensiv industri. Derfr, mener de, bør vi ikke tilby denne kraften til resten av Eurpa, men behlde den selv. Det er her vi er tilbake til debatten i den nrske ljealderens barndm. Fr det andre argumenteres det med at vi har fr lite kraft å tilby Eurpa, g at tanken m Nrge sm grønt batteri derfr er en illusjn. Fr det tredje hevdes det at vårt sentralnett ikke er rbust nk til å tåle en mer mfattende innfasing av flere mellmlandskabler enn de sm er planlagt. Skepsisen til mellmlandskabler har histrisk vært særlig sterk i kraftintensiv industri g ikke minst i fagbevegelsen her, g i str utstrekning gså i plitikken. Dels har man fryktet at kablene vil medføre et høyere prisnivå, dels har man håpet at et innelåst kraftverskudd vil føre til stadig lavere priser. Fra dette ståstedet ser man altså på kraften først g fremst sm en innsatsfaktr fr industrien, ikke sm en vare i et marked. Da er det gså en slags lgikk i at man vil hindre kraften i å nå et større marked, å stenge den inne til eget bruk. Samtidig har dette resnnementet i et bredere industrielt g samfunnsøknmisk perspektiv en brist i lgikken, sm særlig plitikerne burde se: De nrske kraftselskapene er markedsaktører g selvstendige, øknmiske verdiskapere, g den årlige brutt verdiskapingen i kraft-nrge er vesentlig høyere enn verdiskapingen i kraftintensiv industri. Også i antall arbeidsplasser er kraftbransjen vesentlig større enn fr eksempel i metallindustrien. Selvsagt er det vår jbb å prdusere g levere kraften så rimelig sm mulig. Men det gjelder alle sm leverer varer i et marked med knkurranse, gså aluminiumsindustrien. Derfr blir det ganske meningsløst å behandle kraftbransjen utelukkende sm en støttefunksjn til annen nrsk industri, g fra dette ståstedet blkkere vår adgang til viktige markeder. Og sett i et eurpeisk klimaperspektiv blir dette direkte reaksjnært. Jeg trr imidlertid denne spenningen er i ferd med å løse seg. Dels gjennm langsiktige kraftavtaler sm er lite påvirket av prissvingninger. Og dels gjennm initiativet til en lvendring sm åpner fr at kraftintensiv industri kan bli medeiere i vannkraftverk g ta ut utbytte i frm av kraft. Vi er i et skjebnefellesskap. Kraftintensiv industri trenger våre leveranser, g vi trenger industrien sm kjøper en tredel av kraften vi prduserer. Vi har ingenting å tjene på å mtarbeide hverandre.
Er så tanken m Nrge sm «grønt batteri» en illusjn? Et av mtargumentene har vært at det er så lite vi kan bidra med pp mt det eurpeiske energibehvet. Akkurat det er et frbausende resnnement. Vi slutter j ikke å eksprtere gass eller fisk selv m vi ikke dekker pp hele det eurpeiske gassbehvet eller fiskeknsumet. Denne innfallsvinkelen ble fr øvrig parkert av Auke Lnt, da han under Zer-knferansen i nvember 2014 ansl at pp mt 20 25 prsent av kraften i Tyskland på en verskyet g vindstille dag i 2030, kunne kmme fra Nrge. Det er ikke lite. Det er ganske mye. Trlig er det fr mye. Teknisk Ukeblad fikk Pöyry g Thema Cnsulting til å regne på hva en slik leveranse ville kreve i verføringskapasitet. Begge ekspertmiljøer knkluderte likt: Det måtte bygges pp til åtte nye mellmlandsfrbindelser til Tyskland i tillegg til Nrdlink, sm Statnett arbeider med å få på plass. Vi kan vel alle være enige m at det virker svært lite sannsynlig at Statnett vil eller kan bygge ut ni nye mellmlandskabler til Tyskland mellm i dag g 2030. Men et krafttak mellm Statnett g ss andre kan uten tvil få på plass til fire-fem kabler ekstra til kntinentet g Strbritannia ganske tidlig på 2020-tallet. Også det vil være et betydelig bidrag til den eurpeiske klimasatsingen. Vi kan få til mye med fire-fem nye mellmlandsfrbindelser. Fr eksempel dette: Mellmlandsfrbindelser fra Nrge til andre land i Eurpa kan gi svært viktig støtte til vindkraftanlegg sm eksisterer eller sm bygges i landene i Nrdsjøreginen. Frbindelsene kan gså brukes sm støtte fr vind- g slkraft lenger unna, såfremt det eurpeiske sentralnettet er tilstrekkelig utbygd. Frdi disse anleggene ligger i ulike mråder g frdi været veksler fra mråde til mråde, vil vindkraftprduksjnen i Nrdsjøreginen aldri falle helt til null. Men den samlede vindkraftprduksjnen kan i hele uker i strekk falle med t tredeler, viser meterlgiske analyser av reginen. I disse ukene må leveransen fra vindkraftverkene kmme fra annen kraftprduksjn. I dag kmmer denne kraftprduksjnen i str utstrekning fra kullkraftanlegg. Med flere kabler kan en halvering av prduksjnen i viktige vindparker dekkes inn med elektrisitet fra nrsk vannkraft, i stedet fr med kullkraft.
La meg knkretisere: Enkelt sagt kan 5000 MW vindkraft sm støttes av en 1400 MW mellmlandskabel fra Nrge, fr eksempel til Strbritannia, sikre drift av 17 TWh vindkraftprduksjnen per år. Om vi får fire nye mellmlandsfrbindelser, kan vi sikre drift av hele 68 TWh årlig vindkraftprduksjn i landene i Nrdsjøreginen. Det mtsvarer 40 prsent av den årlige brunkullandelen i Tysklands elprduksjn. En vindkraftprduksjn på 78 TWh tilsvarer frbruket til ca 15 milliner husstander i Eurpa. Vi kan altså understøtte elektrisitetsfrbruket til gdt ver 30 milliner mennesker. Det er ikke lite. Vindkraft sm støttes av vannkraft er med andre rd til et effektivt samspill mellm t frnybare prduksjnskilder. De utfyller hverandre teknisk, bedrer frsyningssikkerheten g bidrar i et klimaperspektiv. Samtidig selger vi j ikke ut stre deler av den nrske kraftprduksjnen, slik nen synes å tr. Kraft vil gså strømme til Nrge når slen skinner g vinden blåser på kntinentet. Det er dette sm er kraftutveksling. Da gir det virkelig mening å snakke m våre vannkraftmagasiner sm grønne magasiner. Derfr er det særlig viktig at regjeringen vil åpne fr at flere enn Statnett kan bygge, eie g drive mellmlandskabler. Da trenger ikke Statnett å aksle et slikt løft alene. Hva så med systemtekniske begrensninger? Er ikke vårt sentralnett rbust nk? Vil det knele m vi får en raskere g mer mfattende utbygging av mellmlandskabler enn den sm er på prgrammet? Dette er det viktigste faglige argumentet i kabeldebatten. Men samtidig; tekniske begrensninger i velkjent teknlgi handler i realiteten mer m øknmi, priritering g rganisasjn enn det handler m teknikk. Ingeniørkunst har løst alt fra å hente pp lje g gass fra flere tusen meter under havbunnen til utviklingen av internett. Den har i løpet av krt tid revlusjnert kmmunikasjn mellm mennesker g digitaliserer nå næringslivet i stadig større temp. På en slik bakgrunn framstår ppgradering g frsterkning av sentralnettet ikke akkurat sm en månelandingsppgave, men mer sm en pririteringsppgave. Dessuten har vi j en mulighet sm verhdet ikke vil frstyrre sentralnettet: Nrske pumpekraftverk sm knyttes til kntinentet med egne mellmlandsfrbindelser. Det er selvsagt utfrdringer gså
rundt pumpekraftverk, fr eksempel miljømessige, men i en slik løsning vil sentralnettet ikke bli berørt. * Sm industrimann gjennm mange år er jeg pptatt av verdiskaping. Verdiskaping i bedriftene handler m arbeid g inntekt fr flk flest, m gde øknmiske resultater sm gir investeringsevne g verskudd, g m øknmiske bidrag til det samfunnet sm industrien er en del av. Sm samfunnsbrger g leder i en energibedrift ser jeg at verdiskaping er viktig gså i et vesentlig større perspektiv. Det er ingen tvil m at en glbal energiprduksjn der nesten halvparten av elektrisiteten kmmer fra brunkull g steinkull, er en svært alvrlig trussel mt klimaet på klden. Øystater g kyststriper vil drukne i havet, tørke vil ramme milliner, matprduksjnen trues i stre deler av verden dersm vi ikke greier å redusere den frurensende fssilenergien, g da først g fremst kullfrbruket. Det er dette mdernisering av energisystemet i Eurpa egentlig dreier seg m. Klimautfrdringen må møtes med en dugnad der alle må med. Sm vannkraftstrmakten i Eurpa bør vi bidra. Vi kan selvsagt ikke løse alt, Eurpas behv fr energi g effekt er større enn det vi kan levere av ren energi g balansekraft. Men vi kan levere en strategisk viktig støtte til Nrd-Eurpas satsing på sl g vind. Nrsk vannkraft kan gjøre Tyskland g Strbritannia mer uavhengige av kullkraft. Det er en veldig gd grunn til å få pp temp g mfang i utbyggingen av mellmlandsfrbindelser. Det grønne skiftet i Eurpa trenger det, g eurpeerne ber m det. Ansvaret fr å få det til, er derfr først g fremst et ansvar fr nrske plitiske myndigheter g fr nrske energiaktører.