Ansvarlig for utredningen: Eidsiva Nett AS

Transkript

1 LOKAL ENERGIUTREDNING FOR ØSTRE TOTEN KOMMUNE 2009 Ansvarlig fr utredningen: Eidsiva Nett AS Sist ppdatert:

2 Innhldsfrtegnelse: 1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen Eidsiva Nett AS g mrådeknsesjn etter energilven Lkal energiutredning g frmålet med denne Frankring i Eidsiva Prsess fr gjennmføring av lkal energiutredning Klimaplan... 5 Klima- g energiplan fr Østre Tten kmmune Energiråd Innlandet Aktører g rller Eidsiva Nett as Generelt Eierskap Lkalisering Eidsiva Nett, Divisjn Nettfrvaltning Eidsiva Bienergi AS Østre Tten kmmune Beskrivelse av dagens energisystem De mest vanlige energiløsningene Ulike tiltak fr å effektivisere g redusere energibruk, generell beskrivelse Endring av hldninger Bruk av tekniske styringer/løsninger Bruk av alternativ energi Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kmmunen, med tilhørende statistikker Energibruk Energiverføring Elektrisitet Andre energikilder Energiprduksjn Elektrisitet Andre energikilder Frventet utvikling av energibruk i kmmunen Beflkningsutvikling i kmmunen Prgnsert energiutvikling Energibruk Elektrisitet Andre energikilder Energiverføring Elektrisitet Andre energikilder Energiprduksjn Elektrisitet

3 Andre energikilder Fremtidig energibehv, utfrdringer g tiltak Nasjnale energirammer Ptensial fr småkraftverk Oversikt ver regulerte mråder Arbeid gjrt i kmmunen Fremtidige utfrdringer Referanseliste Vedlegg Frklaring av statistikken Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene Elektrisk energi - vann Bienergi Varmepumpe Petrleumsprdukter Spillvarme Slenergi Termisk energi med slfangere Naturgass Vindkraft Kullkraft Kjernekraft Definisjner g begrepsfrklaring Effekt måles i W (Watt) g angir øyeblikksverdien fr kraftuttak til en installasjn. Energi måles i Wh (Watt timer) g angir energibruken til en installasjn ver et visst tidsrm. Krever en installasjn et jevnt kraftuttak på 10 kw, er energibruken i løpet av et år 10 kw x timer = kwh. Bibrensel er brensler sm har bimasse sm utgangspunkt. Bibrensel kan mfrmes til varme g/eller elektrisitet. Fjernvarme er en distribusjnsfrm fr energi basert på vannbåren ppvarming. En sentralisert varmesentral prduserer varmt vann sm distribueres til eksterne bygg sm er tilknyttet varmesentralen gjennm et felles rørnett (fjernvarmenett). Stasjnær energibruk er energibruk sm går til rent stasjnære frmål. Energibruk til mbile frmål (transprt) inngår ikke i dette. 3

4 1 Frmål lkal energiutredning g beskrivelse av utredningsprsessen 1.1 Eidsiva Nett AS g mrådeknsesjn etter energilven Energilven, lv m prduksjn, mfrming, verføring, msetning, frdeling g bruk av energi m.m., trådte i kraft 1. januar 1991, g la grunnlaget fr en markedsbasert prduksjn g msetning av kraft. Lven gir rammene fr rganisering av kraftfrsyningen i Nrge. I følge energilvens 5 B 1 plikter knsesjnærer å delta i energiplanlegging. Knsesjnær er selskaper sm har mrådeknsesjn utpekt av departementet. Tradisjnelt sett er dette nettselskap. Områdeknsesjn er en generell tillatelse til å bygge g drive anlegg fr frdeling av elektrisk energi innenfr et avgrenset gegrafisk mråde, g er et naturlig mnpl sm er kntrllert av Nrges vassdrags- g energidirektrat (NVE). Områdeknsesjnæren har plikt til å levere elektrisk energi innenfr det gegrafiske mrådet sm knsesjnen gjelder fr. Ordningen gjelder fr frdelingsanlegg med spenning mellm 1 g 22 kv. Eidsiva Nett AS (EN) har mrådeknsesjn fr 14 kmmuner i Hedmark fylke g 5 kmmuner i Oppland fylke, deriblant Østre Tten kmmune. Departementene har myndighet gjennm energilvens 7-6 å gi frskrifter til gjennmføring g utfylling av lven g dens virkemråde. Olje g energidepartementet har gjennm NVE laget frskrift m energiutredninger, g denne nye frskriften trådte i kraft Frskriftene ble revidert med virkning fra 1. juli Lkal energiutredning g frmålet med denne Frskriften mhandler t deler. En reginal g en lkal del. Den reginale delen kalles kraftsystemutredning g den lkale kalles lkal energiutredning. Kraftsystemutredningen er en langsiktig, samfunnsøknmisk plan sm skal bidra til en rasjnell utvikling av reginal- g sentralnettet. Reginal- g sentralnettet mfatter verføringsanlegg ver 22 kv ( kv). Frhldet fr lkal energiutredning er litt annerledes: Frmålet med lkal energiutredning er å legge til rette fr bruk av miljøvennlige energiløsninger sm gir samfunnsøknmisk resultater på krt g lang sikt. Det kan fr eksempel bygges ut distribusjnsnett fr både elektrisk kraft, vannbåren varme g andre energialternativer dersm det viser seg at dette gir langsiktige, kstnadseffektive g miljøvennlige løsninger. Nøkkelen er å ptimalisere samhandlingen mellm de ulike energiaktører sm er invlvert, slik at det blir tatt riktige beslutningene til riktig tid. Utredningen mhandler energibruk kun til stasjnære frmål i kmmunen. 1.3 Frankring i Eidsiva Det er pprettet en egen prsjektgruppe sm skal ha ansvaret fr gjennmføringen av lkal energiutredning i Eidsiva. Denne er ledet av Ingeniør Nettutvikling Kjell Strlykken. Med seg i gruppen har han Fagansvarlig Langsiktig Plan Tne Nysæter. Eiliv Sandberg sm har ledet prsjektet Grønn Varme fra Hedmarkskgen hs Fylkesmannen i Hedmark, har gså bidratt i prsjektet. Prsjektgruppen rapprterer til Seksjnssjef Nettutvikling, Ole Inge Rismen, sm ivaretar eierfrhldet til prsessen. På denne måten får gjennmføring g utfrming av lkal energiutredning den plass internt i Eidsiva sm den bør ha, ved at utredningsarbeidet har en ledelsesfrankring. 4

5 Ansvarlig fr selve utarbeidelsen av den lkale energiutredningen i 2009 fr Østre Tten kmmune er ingeniør Nettutvikling Anders Dalseg. 1.4 Prsess fr gjennmføring av lkal energiutredning Eidsiva skal utarbeide, ppdatere g ffentliggjøre lkal energiutredning fr Østre Tten kmmune. Etter endringene i frskriftene i 2008, skal en ppdatert utredning freligge minst annet hvert år. Dvs. at en ppdatert utgave skal være ferdig senest t år etter at frrige utredning var ferdigstilt. Det er dermed ingen knkret datfrist fr når utredningen skal være ferdig. Første utgave ble utarbeidet g presentert i Eidsiva har valgt at neste versjn av samtlige utredninger, inkludert fr Østre Tten, skal ferdigstilles innen Utredningen skal sendes til Eidsiva Nett AS, sm er ansvarlig fr kraftsystemutredningen i fylkene Oppland g Hedmark. Eidsiva skal gså invitere til et energiutredningsmøte. Dette skal gjøres minst en gang annet hvert år, g vi har valgt å avhlde møtet like etter at den ppdaterte energiutredningen freligger. Hensikten med møtet er å få i gang dialg m fremtidige energiløsninger i Østre Tten kmmune. Et referat fra møtet skal ffentliggjøres. Sm mrådeknsesjnær i Østre kmmune, har Eidsiva ansvaret fr at lkal energiutredning blir utført fr kmmunen. Det er valgt å gjennmføre lkal energiutredning med egne ressurser. Utredningssamarbeidet er en kntinuerlig prsess sm startet i 2004, g vil frtsette i årene fremver. Dersm en har innspill til utredningen kan følgende kntaktes: Anders Dalseg, Eidsiva Nett AS Mbil: , anders.dalseg@eidsivaenergi.n Et viktig ledd i arbeidet med lkal energiutredning er å fremskaffe et faktagrunnlag m energibruk g energisystemer i Østre Tten kmmune. Dette materialet skal danne grunnlag fr videre vurderinger, g slik sett være utgangspunkt fr utarbeidelse av et bedre beslutningsgrunnlag fr Eidsiva, Østre Tten kmmune g andre lkale energiaktører. 1.5 Klimaplan Klima- g energiplan fr Østre Tten kmmune Østre Tten kmmune har utarbeidet klima- g energiplan fr kmmunen. Planen er vedtatt sm en tematisk kmmunedelplan. Hvedmål fr klimaplitikken i Østre Tten kmmune : Østre Tten kmmune skal bidra til en reduksjn i glbal ppvarming gjennm en vesentlig reduksjn av klimautslippene innenfr kmmunens grenser Bruken av elektrisk energi til direkte ppvarming skal reduseres, slik at denne høyverdige energibæreren kan tas i bruk til andre frmål Det tradisjnelle næringslivet skal styrkes gjennm en aktiv tilpasning til nye miljøkrav. Det skal utvikles nye næringer basert på prduksjn av frnybar energi g ny teknlgi Innbyggere, rganisasjner g bedrifter skal invlveres i en felles klimadugnad, g det skal legges til rette fr at alle skal kunne ta miljøvennlige valg Ledelse av arbeidet Kmmunalsjef Bjørn Bllum har vært prsjektansvarlig. Flere av kmmunens enheter har deltatt aktivt i arbeidet, sm har vært ledet av en plitisk ppnevnt styringsgruppe 5

6 bestående av: Karin E. Jansen, SV/Teknisk hvedutvalg Kari Røssum, SP/Bygde- g næringsutvalget Tre Andersen AP/Bygde- g næringsutvalget Unn Sethne V/Opplæringsutvalget Tiltaksplanens innsatsmråder Kmmunale bygg Vann, avløp g renvasjn Arealplanlegging g byggesaksbehandling Landbruk g annet næringsliv Transprt Kmmunale innkjøp Hldningsskapende arbeid Planen finner du på kmmunens hjemmesider eller her. 1.6 Energiråd Innlandet Energiråd Innlandet (EI) ble etablert 1. september 2009, g er et reginalt kmpetansesenter innen energieffektivisering. Selskapet er et samarbeid mellm Hedmark g Oppland fylkeskmmuner g Eidsiva Energi AS, g er det første reginale energikntret i Nrge med finansiell støtte fra EUs Intelligent Energy Eurpe-prgram. EI skal bidra til å redusere klimagassutslipp gjennm å øke bevisstheten g kunnskapen m riktig energibruk. Selskapet tilbyr infrmasjn g råd m energieffektivisering g miljøvennlig mlegging av energibruk til ffentlige g private virksmheter samt hushldninger. EI har sm mål å stimulere til næringsvirksmhet innen energieffektivisering g frnybar energi. I g med at EI ble etablert såpass sent i 2009, er det ikke etablert nærmere kntakt mellm EI g Eidsiva Energi vedr. utarbeidelse av LEU En slik kntakt vil imidlertid bli pprettet i frbindelse med utarbeidelse av fremtidige utredninger g energiutredningsmøter. 6

7 2 Aktører g rller 2.1 Eidsiva Nett as Generelt Eidsiva er et reginalt energiknsern g den største aktøren innen prduksjn, verføring g salg av kraft i Hedmark g Oppland. Knsernet er innlandets største industriselskap med en årlig msetning på ca. 4 milliarder krner. Videre har knsernet kunder, 950 ansatte, en vannkraftprduksjn på 3,3 TWh i 20 heleide g 24 deleide kraftverk. Nettet mfatter kilmeter med linjer g kabler. Knsernsjef er Ola Mørkved Rinnan Eierskap De største eierne er Hedmark Fylkeskraft AS (22,078 %), Hamar Energi Hlding AS (22,078 %), Lillehammer g Gausdal Energiverk Hlding AS (16,766), Ringsaker kmmune (14,828 %) g Oppland fylkeskmmune (9,389 %). Opplandkmmunene Gjøvik g Østre Tten eier henhldsvis 3,313 % g 1,797 %, mens Løten Energi Hlding AS eier 1,951 %. De øvrige aksjene (7,84 %) eies av 11 kmmuner i Hedmark fylke g 8 kmmuner i Oppland fylke. Nøkkeltallene fr Eidsiva g den prsentvise eierskapsfrdeling er gså vist i figuren nedenfr. Drivkraft fr ss i Innlandet 9,8 % 5,1 % 9,4 % 14,8 % 16,8 % Hedmark Fylkeskraft AS Lillehammer g Gausdal Energiverk Hlding AS Oppland fylkeskmmune Øvrige kmmuner 22,1 % 22,1 % Hamar Energi Hlding AS Ringsaker kmmune Gjøvik g Østre Tten kmmuner Årlig msetning: Ca 4 milliarder krner Knsernresultat etter skatt i 2008 ble 763 milliner krner Utbytte fr 2008 ble 275 milliner krner 3,3 TWh prduksjn 20 heleide g 24 deleide kraftverk km nett Ttalt kunder 80 prsent markedsandel i eget nettmråde (persnmarkedet) 950 ansatte Figur 2.1 Nøkkeltall g frdeling av eierskapet i Eidsiva Energi. 7

8 2.1.3 Lkalisering Eidsiva er bygd pp sm en desentralisert virksmhet i sitt markedsmråde i Hedmark g Oppland. Virksmhetsmrådene er delt pp i Eidsiva Vannkraft AS, Eidsiva Anlegg AS, Eidsiva Nett AS, Eidsiva Marked AS, Eidsiva Vekst AS g Eidsiva Bienergi AS. Knsernets hvedkntr er i Hamar. Ledelse g fellesfunksjner fr prduksjnsvirksmheten g vekst er i henhldsvis Lillehammer g Gjøvik. Knsernets kundesenter er lkalisert i Kngsvinger. Frretningsmrådene er vannkraftprduksjn, nettfrvaltning, entreprenørvirksmhet g kraftsalg Eidsiva Nett, Divisjn Nettfrvaltning Divisjn Nettfrvaltning består av tre seksjner: Frvaltning, Nettutvikling g Drift. Divisjnen ivaretar nettvirksmheten (mnplvirksmheten) i knsernet Eidsiva. Virksmheten mfatter nettfrvaltning, driftskntrll, nettdkumentasjn, planlegging g bestilling, nettmarked g teknisk kundeservice. Mrten Aalbrg er direktør fr Divisjn Nettfrvaltning. Eidsiva har ca kilmeter med linjer g kabler i Hedmark g Oppland kilmeter med linjer går gjennm skgsmråder. Antall nettkunder er Eidsiva eier reginal- g distribusjnsnett i kmmunene Gjøvik, Vestre Tten, Østre Tten, Gausdal, Lillehammer, Ringsaker, Hamar, Løten, Engerdal, Trysil, Str-Elvdal, Åmt, Våler, Åsnes, Grue, Nrd- Odal, Sør-Odal, Kngsvinger g Eidskg. I tillegg eier g driver Eidsiva reginalnett utenfr nevnte kmmuner. Figur 2.2 Arbeid i linjenettet Siden nettleverandørene har mnpl, er virksmheten regulert av myndighetene. Nrges vassdrags- g energidirektrat (NVE) avgjør inntektsrammen til selskapet g derav samlet inntekt fr nettleien. NVE stiller gså krav m effektivisering av driften. Divisjn Nettfrvaltning har ca. 70 ansatte Eidsiva Bienergi AS I ktber 2007 ble Eidsiva Bienergi AS (EB) etablert sm eget virksmhetsmråde i Eidsiva Energi. Selskapet har i dag ca 20 ansatte. 40 % av all skg sm avvirkes i Nrge kmmer fra Oppland/Hedmark, g ved etablering av EB, eierskap i Melven Industrier ASA g samarbeid med skgeierandelslagene, satser Eidsiva på å gjennmføre Nrges største bienergiprsjekt så langt. BiTerra er et prsjekt med målsetting å prdusere 1 TWh. En økning på 1 TWh bienergi vil medføre en økning fra 19 % til 30 % av hele det stasjnære frbruket i Innlandet. Ved etablering av EB er alle bienergi-relaterte aktiviteter i Eidsiva nå samlet i et eget virksmhetsmråde. EB har i dag 5 anlegg i drift, i Hamar, Brumunddal, Trysil, Kngsvinger g Lena. I Lillehammer g på Trehørningen i Hamar pågår det utbygging. På Gjøvik er det gså planer m nytt anlegg, men her er ikke knsesjnsfrhldene ennå helt avklart. I Trysil er fjellinja mt Trysilfjellet utvidet, g i Kngsvinger freligger nå knsesjn gså fr sentrum syd. 8

9 Av anlegg i Oppland/Hedmark sm ikke hører til EB, kan man nevne Våler (intern bruk), Brumunddal (intern bruk), Str-Elvdal (intern bruk), Grue, Rena, Nrd-Odal, Sør-Odal, Eidskg g Løten. Av planer fr nye anlegg sm ikke er i regi av EB, kan Kppang nevnes. 2.2 Østre Tten kmmune Natur g beliggenhet Østre Tten er ei brei Østlands-bygd på vestsida av Mjøsa g lengst sør i Oppland fylke. Fra Osl er det en drøy times biltur til Østre Tten nrdver langs E6 g R v. 33 fra Minnesund. Omtrent samme avstand har en videre nrdver til Ol-byen Lillehammer. Kmmunesenteret er Lena. Arealet er på 554 km², hvrav 113 km² er fulldyrket jrdbruksareal g 267 km² er prduktiv skg. Innbyggertallet pr var Østre Tten har variert natur. Det spenner fra Mjøsa via bygda pp i Ttenåsen. Den 40 km. lange strandlinja mt Mjøsa i nrd gir gd tilgjengelighet til vannet. Verdens eldste hjulbåt Skibladner har fast anløp på Kapp. Det høytliggende, varierte skgmrådet Ttenåsen i syd med stre mråder av uberørt natur g en mengde mindre tjern gir gde muligheter fr rekreasjn, jakt g fiske såvel smmer sm vinter. Bygda ligger mellm Mjøsa g Ttenåsen. Mye av kmmunens ca 113 km² fulldyrket ligger i denne delen. Landbruk Østre Tten er en str jrdbrukskmmune. Med sine daa jrdbruksareal er det den 6. største jrdbrukskmmunen i Nrge. I tillegg til at jrdbruket har strt mfang, er det gså svært variert. Østre Tten er blant de 10 største kmmunene i prduksjn av både krn, hdekål, kålrt, gulrt, løk, jrdbær g bringebær. - gså husdyr Sjøl m mfanget av planteprduksjn er strt i Østre Tten er det gså mye husdyr her. Kmmunen er en av de største g mest varierte husdyrkmmunene i Oppland. Industri Industrien har i str utstrekning sitt utspring fra primærprduksjnen, med prdukter sm chips, ptetmel, ptetms m. v. Videre finnes en del treindustri med sagbruk, høvlerier g dør- g vindusprdusenter. En spesialitet er at landets største kisteprduksjn skjer på Østre Tten. I tillegg finnes en del metallbearbeidende industri, spesielt innen aluminium. Nevnes må gså at det finnes en del småindustri med utspring i gamle håndverkstradisjner. Fritidstilbud. Kulturlivet på Østre Tten er kjent fr sin bredde g allsidighet. Satsingen på liv i alle grender g en sterk, levende dugnadsånd, gjør at flk i bygda selv er aktive fr å drive g utvikle sine egne kultur-g fritidstilbud. "Sammar n på Kapp" har blitt et kjennetegn fr større knsert-g utstillingsarrangementer knyttet til Kapp Melkefabrikk g Peder Balke-senteret. Om vinteren gir bibliteket, økmuseet g kultursklen et gdt g allsidig kulturtilbud med høy kvalitet. Kilde: Østre Tten kmmune 9

10 3 Beskrivelse av dagens energisystem Samfunnet er i dag, g vil gså i fremtiden være fullstendig avhengig av energi fr å fungere. Energi er en knapphetsfaktr, g bør frvaltes på en samfunnsmessig riktig måte. Det er derfr viktig å utnytte de muligheter sm finnes fr å drive ptimal energiutnyttelse. I dette kapittelet nevnes de mest vanlige g aktuelle energiløsningene sm eksisterer i dag. Beskrivelse av disse løsningene er lagt ved i vedlegg 7.2. Å ha versikt ver alternative energiløsninger er en frutsetning når en skal klargjøre hvilke muligheter sm bør vurderes når det utarbeides en rasjnell plan fr utnyttelse av energi. Disse mulighetene er selve basisen fr arbeidet med lkal energiutredning. Videre beskrives ulike muligheter fr å effektivisere g redusere energibruken g til sist beskrives dagens energisystem i kmmunen med hensyn på frbruk, verføring g prduksjn. 3.1 De mest vanlige energiløsningene Energi prduseres g brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det str avstand mellm prduksjn g utnyttelse, g energien må derfr verføres gjennm en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir høye, g energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det utbygget en infrastruktur sm kan utnyttes ved videre utbygginger, mens ved andre løsninger sm fjernvarme er det i stre deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. De mest vanlige energiløsninger listes pp nedenfr. Sm nevnt er disse detaljert beskrevet i vedlegg 7.2. I tillegg til selve beskrivelsen, nevnes frdeler g ulemper ved de ulike løsninger. - Elektrisk energi- vann Det aller meste av elektrisk energi i Nrge er energi fra vann mdannet gjennm vannkraftverk. - Bienergi Bienergi prduseres ved frbrenning av bimasse sm fr eksempel rganisk avfall, ved, skgflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, bigass fra klakkrenseanlegg g depnigass fra avfallsdepnier. Energien mdannes typisk til prduksjn av varme. - Varmepumper En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jrdsmnn eller luft. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. - Petrleumsprdukter Energi prdusert ved frbrenning av fyringslje eller parafin. - Spillvarme Energi sm blir sluppet ut ved prduksjn i industribedrifter, sm spillvarme til luft eller vann. Blir ikke utnyttet til andre frmål. Kan brukes til bl.a. ppvarming av bygninger. - Slenergi Frnybar energikilde. Utfrdring å bygge kstnadseffektiv mfrming av slenergi til elektrisitet i str skala. - Naturgass 10

11 Ikke frnybar energikilde sm hentes pp fra grunnen. Gassen kan frdeles til frbruker, eller være kilde til elektrisitetsprduksjn eller kmbinasjner av varme g eletrisitet. - Vindkraft Energikilde sm frtrinnsvis prduserer elektrisitet. - Kull Benyttes mye sm energikilde fr kraftprduksjn, dg kun betydelig på Svalbard i Nrge - Kjernekraft Brukes frtrinnsvis til elektrisitetsprduksjn g er basert på kjernefysiske prsesser. 3.2 Ulike tiltak fr å effektivisere g redusere energibruk, generell beskrivelse Når energien er verført til en frbruker er det viktig fr samfunnet at den frbrukes på en effektiv måte, samtidig sm den skåner miljøet. Sluttbrukertiltak er summen av de tiltak sm anvendes mt frbruker fr å: Redusere energifrbruket. Benytte alternativ energi til ppvarming. Tar vare på miljøet Endring av hldninger Histrisk sett har energi i Nrge vært synnymt med elektrisitet. I frhld til andre land har denne energien vært billig, g ikke betraktet av bruker sm en knapphetsfaktr. Ved å frbedre hldningen til bruk av elektrisitet kan dette ttalt representere en slid reduksjn av energifrbruk. Dette gjelder gså ved ppføring av nye bygninger Dette er tiltak sm fr eksempel: Reduksjn av innetemperatur i bygninger. Bygge nye bygninger etter energieffektive løsninger. Bygge m bygninger etter energieffektive løsninger. Reduksjn av temperatur på varmtvann. Bruk av lavenergipærer. Slå av belysning i rm sm ikke er i bruk. Utbyggingsmråder planlegges med energieffektive løsninger. Etc. Frskning viser at sparetiltak på tvers av det sm er praktisk eller kselig har liten suksess hs den nrske beflkning. Med andre rd er det en utfrdring å markedsføre energieffektive løsninger. Se gjerne fr tips m energiøknmisering Bruk av tekniske styringer/løsninger. Det er ulike løsninger på markedet i dag av ulike kmpleksitetsgrad. De mest avanserte består av intelligente styringer sm regulerer energifrbruket g andre tekniske løsninger i bygninger. Det være seg temperatur, belysning g alarmer. 11

12 Systemene skal resultere i tilsvarende eller bedre kmfrt, men ved mindre bruk av strøm. Frdeler: Ulemper: Reduserer elektrisitetsfrbruket. Generelt dyre løsninger, g da spesielt ved etablering i eksisterende bygning med allerede etablerte løsninger Bruk av alternativ energi Ved å bruke de alternative energikildene sm nevnt tidligere kan en redusere bruken av elektrisitet. Det gjelder spesielt bruk av andre energikilder til ppvarmingsfrmål. Disse kan gså representere supplement til elektrisitet, slik at en etablerer energifleksible løsninger, ne sm er ppulært ellers i Eurpa. 3.3 Beskrivelse av eksisterende energisystemer i kmmunen, med tilhørende statistikker I dette kapittelet vises status fr bruk, verføring g prduksjn av ulike energiløsninger i kmmunen Energibruk Nøkkeltall Nrge: Om lag 50 prsent av sluttfrbruket av energi er elektrisitet Over 99 prsent av elektrisitetsprduksjnen er vannkraft Sluttfrbruket av energi i 2005 var 803 Petajule (223 TWh) Dette er 14,4 prsent mer enn i 1990 Prduksjn av rålje g naturgass utgjør m lag 90 prsent av den ttale prduksjnen av primære energibærere i Nrge Bruttprduktet fra lje- g gassutvinning utgjrde i 2005 rundt 22,5 prsent av BNP. Statistisk sentralbyrå beregner årlig tall fr energifrbruk av kull, kks, bibrensel, gass g petrleumsprdukter på kmmunenivå. Kmmunetall beregnes ut fra SSBs energiregnskaps nasjnale tall ved at frbruket enten frdeles ut fra faktisk kunnskap m energibruken eller ut fra relevant bakgrunnsstatistikk. Kvaliteten på disse beregningene g resultatene er varierende, g det knytter seg derfr str usikkerhet til de eksisterende beregningene g datakildene. Dette fører til at tidligere tall kan endres hvis nye pplysninger gjør at dette er frnuftig. Østre Tten kmmune er en innlandskmmune med mange enebliger. Dette gjenspeiles i frbruksstatistikken. Elektrisitet er den største energikilden, men ved til ppvarming er gså utbredt. 12

13 Sum frbruk (GWh) Elektrisitet 192,9 214,7 209,3 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 61,3 53,5 48,6 Gass 2,2 1,9 2,5 Bensin, parafin 4,4 4,1 3,1 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 23,7 26,1 26,2 Tunglje, spilllje 0,9 0,7 1,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Ttalt 285,4 301,0 290,7 Tabell 3.1 Energifrbruk i kmmunen Hushldninger (GWh) Elektrisitet 105,1 102,8 101,8 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 55,7 48,5 43,5 Gass 0,4 0,4 0,4 Bensin, parafin 4,3 4,0 3,0 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 3,0 3,1 2,7 Tunglje, spilllje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Ttalt 168,5 158,8 151,4 Tabell 3.2 Energifrbruk frdelt på hushldning Tjenesteyting (GWh) Elektrisitet 43,3 56,7 57,7 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 1,1 1,7 1,8 Gass 0,4 0,7 0,7 Bensin, parafin 0,1 0,1 0,1 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 16,1 17,1 16,2 Tunglje, spilllje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Ttalt 61,0 76,4 76,5 Tabell 3.3 Energifrbruk frdelt på tjenesteyting 13

14 Primærnæringer (GWh) Elektrisitet 10,6 25,2 22,9 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 3,3 3,3 3,3 Gass 0,0 0,0 0,0 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 3,6 3,1 3,0 Tunglje, spilllje 0,0 0,0 0,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Ttalt 17,5 31,6 29,2 Tabell 3.4 Energifrbruk frdelt på primærnæring Industri, bergverk (GWh) Elektrisitet 33,9 30,0 26,9 Kull, kullkks, petrlkks 0,0 0,0 0,0 Ved, treavfall, avlut. 1,1 0,0 0,0 Gass 1,4 0,7 1,4 Bensin, parafin 0,0 0,0 0,0 Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat 1,0 2,8 4,3 Tunglje, spilllje 0,9 0,7 1,0 Avfall 0,0 0,0 0,0 Ttalt 38,3 34,2 33,6 Tabell 3.5 Energifrbruk frdelt på industri g bergverk 300 Avfall Tunglje, spilllje Diesel-, gass- g lett fyringslje, spesialdestillat Bensin, parafin Gass Ved, treavfall, avlut. Figur 3.6 viser at energifrbruket har økt i Østre Tten kmmune, men hadde en liten reduksjn fra 2006 til Tallene er hentet fra ulike statistikker hs SSB g ppsummert stemmer ikke tallene i de ulike tabeller helt, uvisst av hvilken årsak. 14

15 Tabell 3.7 viser energifrbruket frdelt på de ulike energibærere frdelt pr år i en 4-års peride. Sm i tabellen ver er det enkelt Energiverføring I dette kapitlet beskrives infrastrukturen fr energiverføring Elektrisitet Energifrbruket i Østre Tten kmmune blir i dag i all vesentlighet dekket av elektrisitet. Elnettet er gdt utbygd i Østre Tten kmmune. Det er i dag ingen prblemer med å ppretthlde strømfrsyningen selv i tunglastperider. Det fregår generelt et kntinuerlig arbeid med frsterkning g reinvestering i nettet i alle deler av kmmunen. Planer m øvrige utbygginger påvirker gså kapasiteten i vårt nett. Krafttransfrmatren på Krabyskgen er under tpplast ver 100 % belastet i krtere perider. Dette avhjelpes ved mkblinger i nettet g utkbling av tilfeldig kraft etter behv. Et fjernvarmenett på Lena vil gså være med å avlaste denne krafttransfrmatren. Når fremtidige utbyggingsbehv vurderes/planlegges, vil vi ta hensyn til alternative energiløsninger, g i samarbeid med andre aktuelle aktører sørge fr ptimal fremtidig utbygging av nettet. Reginalnettsstasjner sm frsyner Østre Tten er Krabyskgen g Kngsengen transfrmatrstasjner. Her skjer nedtransfrmeringen fra 132 kv til 22 kv. Lavspenningsnettet frsyner med både 230V, 400V g 1 kv. Frsyningen videre skjer delvis via kabel- g delvis via luftnett. 15

16 Figur 3.2 Prinsipiell skisse av elektrisitetsnettet Andre energikilder Østre Tten er en typisk landkmmune med størstedelen av bebyggelsen sm enebliger, g bruken av ved sm ppvarmingskilde er dermed svært utbredt. Per i dag er det etablert et fjernvarmenett på Lena sm frsyner kmmunale bygg, næringsbedrifter g private med varme. Bikjelen ble satt i drift i Årsfrbruket på 5,3 GWh i 2009 vil på sikt øke da det er planer m utvidelse av fjernvarmenettet fr å nå flere kunder på Lena. Østre Tten kmmune har ingen infrastruktur fr distribusjn av gass Energiprduksjn I dette kapitlet beskrives energiprduksjnen i kmmunen Elektrisitet I Østre Tten kmmune er det ikke el-kraft prduksjn i dag. Det er imidlertid igangsatt frsøk på å ruste pp Kvernum bruk på Skreia. NVE avsl knsesjnssøknad, men denne er anket. Makslast fr aggregatet vil antagelig være 550 kw Andre energikilder Tten g megn har rike skgsressurser g en trebasert industri, samt halm g krnavrens fra landbruket sm kan frsyne det frestående fjernvarmeanlegg med råstff. Skgsvirke av lav kvalitet finnes gså i stre mengder. Lena fjernvarme med sine 5,3 GWh i 2009 er en betydelig aktør sm har knkrete planer m ekspansjn i frbindelse med videreutviklingen av Lena sentrum. Balke bibrensel frsyner 4 husstander samt løktørke med energi basert på avfallstrevirke g løkavfall. Klppen trevare benytter treavfall til ppvarming g tørking av sine malte prdukter. Ttendøra benytter treavfall i egen virksmhet. Trsterud kistefabrikk benytter treavfall i egen virksmhet. Fredrikstad sag bygger tørke basert på avfall fra egen virksmhet. Syljulien gartneri benytter bark g flis til ppvarming av drivhus. Lie g Reinsby gårdsanlegg vurderer anlegg basert på halm fra egen prduksjn. Det finnes i dag 4 gårdsanlegg basert på flisfyring så vidt ss bekjent. 36 % av energien til hushldningene kmmer fra ved/bi. Dette er ver landssnittet. 25 hushldninger har el. kjel tariff. 4 Frventet utvikling av energibruk i kmmunen 4.1 Beflkningsutvikling i kmmunen Figur 4.2 nedenfr viser statistisk g prgnsert beflkningsutvikling i kmmunen. Dette er tall hentet fra SSB. Sm vi ser er det ikke frventet stre endringer i beflkningsveksten, det er tvert imt frventet en liten nedgang. Østre Tten kmmune har satt i verk tiltak fr m mulig å øke tilflyttingen til distriktet. 16

17 14800 Antall innbyggere BEFOLKNINGSUTVIKLING Årstall Flketall Østre Tten(0528) Prgnse Østre Tten(0528) Figur 4.1 Beflkningsutvikling i Østre Tten kmmune 4.2 Prgnsert energiutvikling Energibruk Fr prgnsering tas det utgangspunkt i 2006-data i tabellene i kapittel Elektrisitet Generell utvikling fr kmmunen er vist med utgangspunkt i beflkningsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå sm antar en svak økning i innbyggertallet. Med innføring av fjernvarmeanlegget på Lena er det ikke frventet vesentlig økning av energifrbruket basert på elektrisitet i Østre Tten kmmune. Med Kvernum bruk perativt antar vi derfr at nett imprt av elektrisitet til kmmunen vil hlde seg stabilt. Dette er det imidlertid vanskelig å spå ne m mange år i frvegen. Frbruk ,1 GWh Innbyggere innbyggere Frbruk pr innb ,66 MWh Prgnse 0,5 % År Flketall - Middels nasjnal vekst Energifrbruk pr innbygger i MWh Frbruk i GWh ,74 213, ,81 214, ,96 216, ,18 218, ,57 223, ,96 230, ,36 238,35 Tabell 4.1 Prgnstisert frbruk fr el pr. innbygger med en økning på 0,5 % årlig. 17

18 Andre energikilder Fr de andre energikildene finnes det ikke en gd nk statistikk til å prgnstisere. Utarbeidelse av vedtekter fr energitilknytning kan bidra til at kmmunen kan styre bygningers tilknytning til andre energikilder enn strøm i de tilfeller der det er gitt knsesjn fr fjernvarme. I dag gjelder dette kun på Lena. En rekke større kmmunale bygninger har i dag vannbåren varme. Dette gjelder særlig pleie- g msrgsinstitusjner g skler. I de tilfeller der flere kmmunale bygninger er samlet innen et gegrafisk mråde, er det mulig å kble ppvarming av disse sammen via en nærvarmesentral. Dette gjøres nå på Lena. Etter at det er blitt et så sterkt fkus på strømprisen de senere årene, vil nk gså frbruket av ulike typer bibrensel frtsette å øke Energiverføring Elektrisitet Det er ikke planlagt stre utbygginger i verførings- eller distribusjnsnettet i Østre Tten Andre energikilder Fjernvarmenett fr Lena er etablert g under utvikling. I 2009 var prduksjnen på 5,3 GWh Energiprduksjn Elektrisitet Det er ingen planer m nye vannkraftverk i kmmunen. Det er imidlertid planer m pprusting av eksisterende kraftverk (Kvernum bruk) i løpet av Andre energikilder Når det gjelder andre energikilder, prduseres det ved g annen bibrensel i kmmunen. Etter at det er blitt rettet fkus på strømpriser g vannmangel i magasinene, er trenden økende i bruken av bibrensel. Derfr kmmer nk prduksjnen av slik brensel til å øke ne. Lena Fjernvarme har planer m ekspansjn utver de 5,3 GWh sm ble prdusert i Fremtidig energibehv, utfrdringer g tiltak 5.1 Nasjnale energirammer Nrges frpliktelse i Kyt-avtalen er at samlet klimagassutslipp ikke skal øke med mer enn 1 % i frhld til 1990-nivå i periden 2008 til I 2006 var utslippene 8 % ver 1990-nivået. Figuren under viser energifrbruket i Nrge frdelt på de ulike energikildene. 18

19 Figur 5.1 Energifrbruket i Nrge frdelt på de ulike energikildene Situasjnen i Nrge er fullstendig atypisk i frhld til resten av verden. Elektrisitet sm er tilnærmet lik vannkraft er dminerende med nesten 50 % av frbruket. Energifrbruket i Nrge var 210 TWh i Av dette gikk ca. 50 TWh til ppvarming av blig g næringsbygg. Det er ingen andre land sm benytter elektrisitet til ppvarming i denne utstrekning. Andre land bruker mer energifleksible løsninger. Ttalt frbruk pr. innbygger er imidlertid ikke høyere hs ss enn i de andre nrdiske land sm har lignende klimafrhld. Man har i 2007 startet pp et 420 MW gasskraftverk på Kårstø i Rgaland, årlig prduksjn fra dette gasskraftverket er pptil 3,5 TWh. Snøhvit prduksjnen startet gså pp i 2007, i den landbaserte delen av anlegget benyttes et gasskraftverk med maksimal ytelse på 250 MW. Dette gasskraftverket er tilkblet kraftsystemet i Finnmark, men skal ikke levere energi til dette. I tillegg er det installert mbile gasskraftverk i Møre g Rmsdal med mulig årsprduksjn pp til 300 MW kapasitet sm reserve i tilfelle en svært anstrengt kraftsituasjn i Midt-Nrge. Mt slutten av 2007 vil man gså igangsette en kabelfrbindelse til Nederland med kapasitet 700 MW. Det er gså en stadig svak økning i prduksjnskapasiteten på grunn av småkraft, vindkraft, g andre energikilder. Den økte prduksjnen er et resultat av nett underskudd av kraft i nrmalår samt verføringskapasitet. Kabelfrbindelsen til Nederland gir Nrge bedre frsyning av energi i tørrår, g mulighet til økt eksprt i år med mye nedbør. Den gir gså mulighet til salg av høyt priset regulerkraft til kntinentet. I Nrge er målsettingen, iflg. Olje-g energidepartementet, å få til en vergang fra elektrisitet, lje g gass til bruk av ny frnybar energi til ppvarmingsfrmål. Dette bl.a. ut fra den rike tilgangen vi har på ulike frnybare energikilder. Vi må gså bli flinkere til å spare på energi, bl.a. ved hjelp av ny teknlgi, g ta i bruk fleksible energisystemer. Regjeringen har satt sm mål at sparing g nye frnybare energikilder ttalt skal bidra med 12 TWh innen Årlig skal det prduseres 3 TWh vindkraft g 4 TWh vannbåren varme basert på nye frnybare kilder. EUs Bygningsenergidirektiv skal implementeres i Nrge fra Direktivet innebærer en betydelig innskjerping av energibruken i bygg både når det gjelder tillatte energirammer g krav m økt utnyttelse av frnybar energi. Mer krdinert innsats i en tidlig planleggings- g prsjekteringsfase gir mulighet til å påvirke det endelige energiknseptet g energifrbruket i en psitiv retning med relativt liten innsats. Andre stikkrd: 19

20 - Mdernisere g ppruste vannkraftanleggene - Utnytte naturgassressursene på en frnuftig måte - Unngå flaskehalser i kraftfrsyningen i verføringsfrbindelsene både innenlands g mt utlandet. 5.2 Ptensial fr småkraftverk NVE har utviklet en metde fr digital ressurskartlegging av små kraftverk mellm 50 g kw. Metden bygger på digitale kart, digitalt tilgjengelig hydrligisk materiale g digitale kstnader fr anleggsdeler. Vernede vassdrag er ikke tatt med i utredningene g NVE har lagt til grunn et minimumsfall på 10 meter g en kstnadsgrense på 3 kr/kwh. Ut fra disse kriteriene er det ikke ptensial fr mikr-, mini- eller småkraftverk i kmmunen. Visse fall er imidlertid identifisert sm mulige drivverdige. Lenaelva ved tidligere Landheim veveri. Håjendammen. Eksisterende demning på 2-2,5 meter. Denne har fisketrapp, men kvalitet på eksisterende rørgate til ptetfabrikken er usikker. Slukelva: Skjæppsjøen med tilløp fra Fiskeløysa. Her er demningen dårlig g det er vannreservar fr vannfrsyning. Usikker på kvalitet på rørgate til vannfrsyning. I ldd 2 ved Bergsjøen, Lønnsjøen g Grønnsjøen er det defekt dam sm muligens kan rehabiliteres. Ved Bråstad Mølle, her er det usikkert hvr strt fall det er. En eventuell utnyttelse av ptensialet vil bety et inngrep i naturen. Hvr strt dette inngrepet er, vil variere fra kraftverk til kraftverk. Det er ikke snakk m stre utbygginger, men anleggene vil allikevel kunne ha en innvirkning på miljøet rundt. Hvilke nettmessige knsekvenser en eventuell utnyttelse av beregnet ptensial vil gi er ikke klare. Enkelte steder vil en bygging av kraftverk kunne bety et behv fr kapasitetsøkning i høyspent- eller lavspentnettet. I Eidsivas knsesjnsmråde vil det muligens være mange avsidesliggende elver/bekker sm har et utnyttbart kraftptensial. Dette vil kunne bety stre investeringer i nettet sm vil gjøre hele prsjektet ulønnsmt. Dette er en skrivebrdskartlegging, g en viss usikkerhet er helt klart til stede. Ptensialet viser en mulighet fr utbygging av småkraft i kmmunen, men er grundigere analyse vil være nødvendig før en eventuell utbygging av kraftverk starter. 5.3 Oversikt ver regulerte mråder I Østre Tten kmmune er diverse mråder regulert fr blig- g hyttetmter. Dette er gdkjente planer sm både er igangsatt g sm det ikke er startet pp med. Statistisk sett bygges det i snitt stk bliger i Østre Tten årlig. Hvis vi ser brt fra de persnene sm ble verført mellm kmmunene Østre g Vestre Tten i 2003 har Østre Tten hatt en negativ beflkningsvekst ver de siste 15 år. Det er vært en reduksjn i beflkningen de siste 3 år på i snitt ca 90 persner årlig (kilde SSB). Østre Tten kmmune har startet en kampanje fr å frsøke å bremse eller snu denne trenden. Kntakt kmmunen fr nærmere pplysninger m ledige tmter. 5.4 Arbeid gjrt i kmmunen Østre Tten kmmune har et strt fkus på energi, både når det gjelder enøktiltak g bruk av alternative energikilder. Dette gjelder i egen virksmhet så vel sm ved private utbygginger. 20

21 Energifleksible løsninger er en frutsetning fr å stå fritt i valg av energibærer fr framtida. Kmmunen har gjrt vedtak m å installere vannbasert ppvarming i alle nye kmmunale bygg ver 500 m2. Dette gjelder gså ved stre rehabiliteringer. Ved ppstart av reguleringsplaner blir det ppfrdret til å benytte energifleksible løsninger g ved byggesaker blir vannbåren varme anbefalt. 50 % av nybygg bygges med vannbåren varme, ne sm ligger ver landssnittet. Kmmunen har ingen virkemidler fr å pålegge utbyggere å ta i bruk energifleksible løsninger. Kmmunen har et innkjøpssamarbeid med flere kmmuner i Mjøsmrådet der det handles inn strøm på børs. Østre Tten kmmune har utarbeidet klima- g energiplan Fremtidige utfrdringer Hvedppgaven til Eidsiva Energi er å frembringe strøm til alle sm ønsker det. Fremver vil derfr utfrdringen være å unngå kapasitetskrise i nettet i mer sentrale mråder, g på den måten klare å dekke etterspørselen av elektrisk energi. Finne muligheter fr andre energikilder etter hvert sm teknlgien blir bedre g rimeligere. Vannkraftressursene er begrensede pga verning søke alternativer til vannkraft / elektrisitet mhp prduksjn. Hldningsendringer fr energibruken videreføre tankene fra jbben kmmunen har gjrt til private sluttbrukere. Utnytte eksisterende infrastruktur på en best mulig måte, samt ppretthlde standarden så gdt det går. Optimalisering av planlegging, investering/reinvestering, utnyttelse av infrastruktur sv. Tveiskmmunikasjn kunne kble ut enkelte kjeler, varmtvannsberedere sv ved tunglast. 6 Referanseliste Kmmuneplaner fr Østre Tten kmmune Internettsider: Rasjnell elektrisk nettvirksmhet Nrges vassdrags- g energidirektrat - Statistisk sentralbyrå - Østre Tten kmmune Persnlig kmmunikasjn: Kirsten Andersen Miljøvernknsulent Østre Tten kmmune Kirsten.Andersen@stre-tten.kmmune.n 21

22 7 Vedlegg 7.1 Frklaring av statistikken I tallene fra SSB, REN g NVE vil det være ne usikkerhet. Spesielt i frbrukstallene fr andre energikilder enn elektrisitet. 7.2 Beskrivelse av de mest vanlige energiløsningene Energi prduseres g brukes. Det ideelle er at dette gjøres på samme sted, men i mange tilfeller er det str avstand mellm prduksjn g utnyttelse, g energien må derfr verføres gjennm en energiinfrastruktur. Dette medfører at investeringene i mange tilfeller blir fr høye, g energiløsningen er uaktuell å innføre. Når det gjelder elektrisitet er det bygget ut en infrastruktur sm kan utnyttes ved videre utbygginger, mens fr andre løsninger, sm fjernvarme, er det i stre deler av landet ikke bygget ut et slikt nett. De mest vanlige energiløsninger er listet pp nedenfr. I tillegg til selve beskrivelsen nevnes frdeler g ulemper ved de ulike løsningene. Elektrisk energi - vann Elektrisk energi er mdannet energi fra kilder sm vann, kjernekraft, varme g gass. I Nrge er det i all hvedsak vann sm anvendes gjennm vannkraftverk. Figur Hunderfssen kraftverk Den elektriske energien må verføres til frbruker via et eget nett, sm igjen gir små tap til mgivelsene. Blig, næringsbygg g annen infrastruktur er fullstendig avhengig av elektrisk strøm til belysning g strømfrsyning av apparater sm støvsuger, kmfyr, tv, vide, pc etc. Oppvarming av bliger g næringsbygg bruker hvedsakelig gså elektrisitet sm energikilde. Dette er et særpreg i Nrge i frhld til andre land i Eurpa. Mini- g mikrkraftverk er små vannkraftverk sm har blitt mer g mer aktuelle de siste årene. Frdeler med elektrisk energi - vann: Allerede etablert en infrastruktur. Gd erfaring. Kstnadseffektiv metde. 22

23 Med hensyn på utslipp av miljøhemmende gasser er dette en meget gd løsning. Ulemper (gjelder ikke mini- g mikrkraftverk): Bienergi Infrastrukturen krever arealmessig str plass. Vann sm kilde til elektrisitet er en knapphetsfaktr i Nrge. Ved nrmal år med nedbør g med et rimelig høyt frbruk av strøm frbrukes mer elektrisk energi enn vi kan prdusere, g det er ikke plitisk stemning pr. i dag fr å bygge ut nye vannkraftverk. Denne energien prduseres ved frbrenning av bimasse sm fr eksempel rganisk avfall, ved, skgsflis, bark, treavfall, husdyrgjødsel, halm, bigass fra klakkrenseanlegg g depnigass fra avfallsdepnier. Fredlet bibrensel er typisk pellets g briketter, g den er mer energieffektiv enn tradisjnell ved. Figur Pellets Energien mdannes typisk til prduksjn av varme. Denne kan verføres via et nett fra prduksjnssted, men kan selvfølgelig gså frbrennes på stedet. Eksempel på prduksjn, distribusjn g bruk: Avfallsfrbrenning blir brukt til ppvarming av vann sm igjen distribueres til bliger g næringsbygg gjennm et eget nett. J lengre avstanden er, j dyrere blir det. En enkel pelletskamin prduserer varme på stedet i en blig, hvr varmedistribusjnen er luftbåren. En pellets fyrkjel, sentral anlegg, kan distribuere energien via et vannbårent anlegg i et næringsbygg. 23

24 Figur Pelletskjel I dag er prduksjnen ca. 15 TWh. En mulig realistisk økning utver dagens behv er anslått til 7 8 TWh. Regjeringens mål er 4 TWh vannbåren varme innen Det største ptensialet med hensyn på vekst ser en innen avfallsfrbrenning hvr det i 2001 ble prdusert ca 800 GWh. Figur Børstad Varmesentral i Hamar. Frdeler med bienergi: Ulemper: Et gdt alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket. Et miljømessig gdt alternativ, basert på frnybare g lkale ressurser. Trevirke er CO2-nøytral, g trebasert bienergi er i vekst. Mange bliger har kaminer/peiser sm kan utnytte bienergi, g være et alternativ til elektrisitet i perider hvr prisene er høye, g det er lite vann i magasinene. Frhldsvis rimelig. Minker trykket på avfallsdepniene. Større bienergianlegg med verføringsnett er kstbart. Kan bli knkurransedyktig med økte priser, skatter g avgifter på elektrisitet. Prduksjn av fredlet bienergi har ingen pparbeidet verdikjede, g har i dag en fr høy kstnad ved etablering av mindre prduksjnsanlegg (inkludert bliger). Kan representere en frurensning. (Nye kaminer, vner i dag representerer en liten frurensning). Større frbrenningsanlegg krever at det blir gitt mye g balansert infrmasjn til beflkningen. 24

25 Mangel på langsiktige avfallskntrakter til tilstrekkelig lønnsmme priser sm sikrer tilfredsstillende grunnlast g en viktig del av sentralens inntektsgrunnlag. Prblemer med gd fysisk lkalisering av frbrenningsanlegget i frhld til anleggets varmekunder. Høye investeringskstnader g mangel på risikvillig kapital fr tppfinansiering. Varmepumpe En varmepumpe utnytter lavtemperatur varmeenergi i sjøvann, elvevann, berggrunn, jrdsmnn eller luft. Varmekilden bør ha stabil temperatur, men ikke fr lav. Det er viktig at varmekilden har stabil g relativ høy temperatur (dess mer energi kan den gi fra seg), slik sm sjøvann g berggrunn. Varmepumpen må tilføres elektrisitet, men kan gi ut 2-4 ganger så mye energi. F Figur viser prinsippet fr varmepumpen. Pumpen installeres sm ftest hs frbruker, g kan gså verføre varmen til vannbåren installasjn, gjerne gjennm et sentralt anlegg i en større installasjn eller små mindre lkale anlegg. Frdeler med varmepumpe: Ulemper: Petrleumsprdukter Et gdt alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket, sm har blitt et ppulært alternativ de siste 10 årene. Lave driftskstnader. Miljømessig et gdt alternativ. Høye investeringskstnader. Kan gså være høye drift- g vedlikehldskstnader. Denne energien prduseres ved frbrenning av fyringslje (lett/tung), parafin, g varmen kan distribueres gjennm luft eller et vannbårent anlegg via et sentralt eller lkalt distribusjnsanlegg. Frdeler med petrleumsprdukter: Ulemper: Et alternativ fr å redusere elektrisitetsfrbruket. Lave driftskstnader. Gir økte CO2 utslipp g andre frurensinger. 25

26 Lite miljøvennlig, fssilt, ikke frnybart brensel. Gamle anlegg representerer en frurensning. Spillvarme Under prduksjnen til industribedrifter blir det fte sluppet ut spillvarme til luft eller vann uten at det utnyttes til andre frmål. Denne varmen kan utnyttes til ppvarming av bygninger eller ptimalisering av industriprsessen. Frdeler med spillvarme: Ulemper: Slenergi Utnytter allerede prdusert energi. Øknmisk lønnsmt ved krte verføringsavstander g høy temperatur på spillvarmen. Brudd i prduksjnen hs industrien kan gi brudd i varmeleveransen hvis ikke det ikke er bygget alternativ energifrsyning. Ved lange verføringsavstander er det svært fte ikke lønnsmt. Studier angir at det realistiske nivå fr utnytting av spillvarme er langt lavere enn ptensielt tilgjengelig energimengde. Sannsynligvis vil bare 0,15 TWh kunne realiseres. Sla er en frnybar energikilde sm gir tilstrekkelig varme til at menneskene kan leve på jrden. Men å bygge en kstnadseffektiv mfrming av slenergi til spesielt elektrisitet i strskala har en ennå ikke lykkes med. Energiløsningen sm typisk anvendes i dag: Elektrisitetsprduksjn. Oppvarming av huset ved bevisst valg av bygningsløsning. Varmeprduksjn g verføring gjennm et varmefrdelingssystem. Figur Slcellepanel Frdeler med slenergi: Ulemper: Utnytter en evigvarende energikilde. Naturlig å anvende i mråder der vanlige energikilder ikke er lett tilgjengelig, sm fr eksempel vanlig elektrisitet på hytter g fritidshus. Høye kstnader ved å etablere slceller fr energifrsyning. 26

27 Termisk energi med slfangere Termisk energi, eller varme, kan lagres i nært sagt alle typer materialer. Fr kmmersielle anvendelser ser man gjerne etter materialer med høy varmekapasitet i frhld til vekt, vlum g kstnader. Tykkelsen på islasjnen rundt lagringsmediet avgjør hvr lenge energien kan lagres. Vann er et gdt egnet lagringsmedium fr termisk energi. Det brukes fte der varmen skal benyttes til ppvarming av bygninger. I vannbårne systemer med sentralvarme benyttes fte en vanntank sm akkumulatr fr lettere å kunne levere varme i henhld til etterspørselen. I systemer med slfangere er vanntanken et sentralt element fr at man skal kunne lagre varme mellm natt g dag. Det finnes slfangersystemer hvr man benytter seg av svært stre varmelagre fr å spare slenergi til kaldere perider på året. Slike lager er kstbare g så langt lite brukt. Sltermisk elektrisitetsprduksjn Sltermisk elektrisitetsprduksjn benytter knsentrerte slstråler til å varme lagringsmediet til mer enn 110 grader Celsius. Da blir ljer eller smeltet salt mer hensiktsmessig sm energilager. Hensikten er å få jevnere elektrisitetsprduksjn, både gjennm døgnet g når skyer skygger fr innstrålingen. Naturgass Gass er en ikke frnybar energikilde sm hentes pp fra grunnen (I Nrge, sjøen) g verføres via gassrør til depnier via ilandføringssteder. Gassen kan frdeles til frbruker via en utbygd infrastruktur eller via tankbil. Gassen frbrennes på stedet g prduserer varme, eller varme kan distribueres via et vannbåret distribusjnssystem. Gass kan gså selvfølgelig være kilden til elektrisitetsprduksjn eller kmbinasjner av varme g elektrisitet. Frdeler med naturgass: Ulemper: Vindkraft Øknmisk lønnsmt ved krte verføringsavstander. Det er derfr naturlig å distribuere gassen allerede ved ilandføringsstedet. Nrge har stre reserver sm kan utnyttes innenlands, men sm eksprteres i str skala til utlandet i dag. Ikke frnybar energikilde. Øknmien er avhengig av lengde på nødvendig rørdistribusjn. Kan representere en miljømessig belastning. (CO2) Vind er en energikilde sm frtrinnsvis prduserer elektrisitet. Vindkraftverk må plasseres på steder sm gir stabil energi, g hvr det ligger til rette fr å kble seg til annen elektrisitetsverføring. 27

28 Figur Vindmøller på Hitra Frdeler med vindkraft: Ulemper: Frnybar energikilde. Mulighet å prdusere betydelig mengder med elektrisitet fra vindkraft i Nrge. Teretisk verdi er 76 TWh, mens myndighetenes mål innen 2010 er 3 TWh. Gir et inngrep i landskapet estetisk innvirkning. Høyere prduksjnskstnad enn vannkraft i dag, men økning i prisene i et knapt marked g høyere avgifter kan endre på dette. Bruk av grønne sertifikater på sikt er gså et alternativ. Støyprblemer dersm det ligger bliger, fritidsbliger eller trafikkerte friluftsarealer i avstander på meter fra vindmølleparken. Kllisjner mellm fugler g vindmøller i mråder med mye fugletrekk. Kullkraft Kullkraft er den mest vksende energikilden i verden i dag (se figur 7.7). Årsaken er str tilgang på ressurser, stre reserver, lett å transprtere, relativt lav kstnad g sterk økning i energibruk i flkerike land sm fr eksempel Kina g India. Det er frventet at bruken av kullkraft gså i tiårene fremver vil øke sterkt sm vist i figur 7.7. Sm med lje g naturgass benyttes kull til brensel i varmekraftverk. Kullkraft slipper ut 2 ganger så mye CO2 sm et tilsvarende gasskraftverk når man ser vekk i fra mulig CO2 håndtering. 28