Kommunene og kvalitetsutvikling i skolen - Aktivt skoleeierskap UDIRs grunnskolering VK15 Quality Airport hotel Gardermoen 4. november 2014, kl 15.00 17.00 Hva trenger skoleeiere først og fremst av hjelp i skoleutviklingsarbeidet og hvordan hjelpe skoleeierne med dette? Ny forskning forteller oss hva som kan føre til bedring av elevenes læringsarbeid. Hvordan kan vi utnytte denne kunnskapen til å forbedre læringsarbeidet, og styre og lede skolesektoren og skolene på en annen måte enn tidligere? v/ Dag Langfjæran dag.langfjaeran@ks.no - 41 777 969
Konklusjoner i rapporten Kom nærmere! fra prosjektet Hvordan lykkes som skoleeier? 1 Behov for en mer synlig skoleeier 2 Behov for et endret kunnskapsgrunnlag i styringen av skolene 3 Behov for politikere med ambisjoner, engasjement og innsikt 4 Behov i rådmannsnivået for administrativ kompetanse, kapasitet og evne til å transformere 5 Behov for profesjonsutvikling og ansvarliggjøring av skoleledere og lærere 6 Behov for et kvalitetssystem basert på forventningsbasert ansvarsstyring
Perspektiv på forbedring av elevenes utbytte av opplæringen Bedre faglige resultater Flere fullfører og består VGO Elevenes læringsarbeid forbedret Lærernes undervisning forbedret Ledelse som bidrar til profesjonsutvikling Skoleeier som stilas for ledelse dag langfjaeran@ks.no
Fem dimensjoner for et virkningsfullt lederskap (V. Robinson) dag langfjaeran@ks.no
Kvalitetsvurdering «Auka tilgang på resultatinformasjon kan bidra til målretta pedagogiskutvikling» Hensikten med kvalitetsvurdering er å bearbeide vurderingsgrunnlag på måter som skaper kollektiv innsikt og engasjement Men kvalitetsvurdering kan også fungere som meiningstomme og kontraproduktive ritual når vurderingsgrunnlag ikke blir bearbeidde på måter som gir kollektiv innsikt og engasjement (Knut Roald 2012)
Har du fyr v/ Hekla Stålstrenga Har du fyr har du løkte langs din vei... et signal om riktig lei et landemerke for håp og drøm som tar dæ bort og hjemmefra, men også tar dæ hjem
Kommunestyret Skoleeier som «stilas» for skolenes gode arbeid Rådmann / Kommunalsjef Skolelederteam (lederne fra skolene i kommunen) Lederteam (i hver skole) En skoleeier som ivaretar og følger opp Skolene som organisasjoner Skolelederne Lærerne Elevene Avdelingsteam Den enkelte medarbeider dag langfjaeran@ks.no
Viktige forutsetninger for et godt skoleeierskap 1. At skoleeier vet, ikke tror 2. At skoleeier ivaretar og følger opp Skolene som organisasjoner Skolelederne Lærerne Elevene 3. At skoleeier har ambisjoner, og prioriterer og avgrenser målene 4. At skoleeier har gjennomføringsevne og tenker langsiktig 1. Hvordan vet vi? 2. Hva gjør vi for å ivareta og følge opp? 3. Har vi de rette ambisjonene, og er «vi» sammen om dem? 4. Har vi gjennomføringsevne og langsiktighet, og hvordan vet vi det? dag langfjaeran@ks.no
Mål for skoleverket i kommunen Mål av typen «over landsgjennomsnittet» er ikke godt egnet som utviklingsmål Mål der kommunen / skolen sammenligner seg med seg selv over tid er gode utviklingsmål «Redusere andelen under kritisk grense til lavere enn x %» Mål der kommunen / skolen sammenligner resultater for samme årskull over tid kan være gode utviklingsmål Fokuserer da på «Skolebidraget fra 5. til 8. trinn» dag langfjaeran@ks.no
Eirik Irgens: Utviklingshjul for en organisasjon i bevegelse
Professional Capacity Building God undervisning som et individuelt anliggende Å utøve profesjonsstandarder utviklet innenfor rammen av et fagfellesskap (profesjonsgrupper) Utfordring: Michael Fullan: «Collective capacity is essential because it produces many more quality teachers who operate in concert.» «Better education, strange as it sounds, is not produced by perspektiv individual teachers på arbeidet working with one student or one classroom at a time. It is coproduced lærende team by teachers and students med across felles years. ansvar Learning vi-holdninger is a joint effort of lots of praksis people working for å «trå til together on a given day and for hverandre» cummulative over time.» Hva konkret kan du gjøre for å lede virksomheten din slik at medarbeiderne utvikler seg fra å ha et individuelt til reelt samarbeid i kollektiv streben etter «vår neste praksis» M. Fullan - 2010, All Systems Go, p71
Skoleeiers krav til skolene i Voss kommune mht. utvikling av profesjonsstandarder 1. Klasseleiing / Organisering av dagen 2. Læringsfremjande klasserom 3. Sosialt læringsmiljø 4. Autorative vaksne 5. Regler og regelhandtering 6. Rammer for god læring / Læringsleiing / Vurdering 7. Heim-skule-samarbeid 8. Relasjonar elev-elev og elev
Lotus-diagram Verktøy for utvikling av faglige standarder i profesjonsgrupper
Dialog som verktøy Dialog ikke bare for å oppnå konsensus og tilslutning, men vel så mye for å skape erkjennelser om egen praksis og eget forbedringspotensial aha-opplevelser for å oppnå ny felles kunnskap ambisjoner endringsvilje interne forpliktelser ansvarlighet vi-holdning
Hvilke interessenter skal dere involvere? Utvikling av felles virkelighetsforståelse Analyse Utvikling av felles framtidsbilde Prioritering av satsingsområder Utvikling av strategiplan Målvalg Planlegging av tiltak / handlinger Gjennomføring av utviklingsarbeid Evaluering Ansatte PPT Tillitsvalgte Skoleledelse Elevene Involvering Sektorledelse Foreldre Folkevalgte Kommuneledelse
Oppgave 1. Individuell refleksjon: Noter dine viktigste momenter om hvilke møteplasser «kommunene» har i dag som involverer interessenter i vurdering og utvikling av skolen. Hva er kvaliteten på disse møteplassene i dag og hvordan kan den videreutvikles? 2. Snu dere mot hverandre 3 og 3, del erfaringer og reflekter sammen over temaet 3. Utfordringer i veiledningsoppdraget? This is the good stuff
Hva bidrar til lærende møteformer? A. IGP med rekkeframlegg B. Felles språk og begrepsforståelse C. Heterogene arbeidsgrupper D. Spørsmål heller enn forslag E. Pauserommet er ikke en god arbeidsplass F. Distribuert ansvar for møteledelse, oppsummeringer og referat IGP med rekkeframlegg I. Alle møtedeltakerne forbereder seg ut fra definerte problemstillinger G. Hver deltaker spiller inn sine refleksjoner i rekkefremlegg før åpen drøfting i gruppe. Utelate motforestillinger i innledende søkefase Spørre & spørre før innspill / forslag Vurdere det positive før det negative Avtalt kritikkfase På jakt etter sammenhenger og løsningsforslag framfor årsaker Søke prioritering framfor vedtak P. Rekkeframlegg fra gruppene i plenum (som for "G")
Hva bidrar til lærende møteformer? Mental forberedelse før møtet IGP med rekkeframlegg I. Alle møtedeltakerne forbereder seg ut fra definerte problemstillinger G. Hver deltaker spiller inn sine refleksjoner i rekkefremlegg før åpen drøfting i gruppe. Ved å flytte «I en» av IGP ut i forkant av møtet, vil en oppnå Utelate motforestillinger i innledende søkefase en økt metal forberedelse og Spørre & spørre før innspill / forslag Vurdere det positive før det negative Avtalt kritikkfase På jakt etter sammenhenger og løsningsforslag framfor årsaker Søke prioritering framfor vedtak P. Rekkeframlegg fra gruppene i plenum (som for "G") Eksempel på hvordan dette kan gjøres dermed økt deltakelse / engasjement i møtet, pluss at man sparer tiden man ellers ville brukt på «I en» i møtet.
Eksempel: Innkalling fra kommunalsjef til møte om status / tilstand i skolene basert på elevkartleggingene Kommunalsjef A) Dialogmøte onsdag kl. 12:00 1) Kommunalsjefen presenterer resultatene og forslag til tiltak 2) Diskusjon Kommunalsjef B) Resultatene fra elevkartleggingene på skolene ligger i Vokal. Gå igjennom kartleggingene, og fyll ut vedlagte refleksjonsskjema. Vel møtt til felles refleksjon, læring og konkludering i dialogmøtet onsdag kl. 12:00
Mental forberedelse til deltakende refleksiv prosess 3 momenter: Gode resultater / Her står vi sterkt Forberedelsesskjema til møtet 1. 2. 3. På vår skole 1. 2. 3. I kommunen 3 momenter: Det som burde vært bedre / Behov for forbedring 3 konkrete handlinger vi bør gjennomføre for å lykkes videre framover 1. 2. 3. 1. 2. 3. 1. 2. 3. 1. 2. 3.
å skape mening Den viktigste oppgaven i ledelse er ikke å ta beslutninger, men å skape mening i situasjonen, slik at beslutningene virker naturlige og lar seg gjennomføre. Jan Ketil Arnulf Hva Hvordan Hvorfor v/ Dag Langfjæran dag langfjaeran@ks.no
Rektor Beste Praksis / God undervisning Lederteam Organisasjon Avdeling Base- / trinnteam Enkeltlærer Læringsmiljø L Æ R I N G S L E D E L S E Felles kultur for læring! Elev Helhet og sammenheng. Læringssløyfer!
Hva kjennetegner et lærende møte? Du vet hvorfor du kommer og du er forberedt! Formålet med møtet er å utnytte potensialet som finnes i møtedeltagerne for å lære av hverandre med fokus på organisasjonens kjerneoppgaver og den enkeltes rolle Regien Preget av god ledelse og god møtestruktur gjennom aktiv deltagelse og fokusert kommunikasjon Form Varierte arbeidsformer bruk av ulike metoder Innhold Fokus på læring gjennom å finne balansen mellom oppgaveorientering, relasjonsorientering og det å være en kritisk venn Oppsummering / konklusjoner / veien videre til neste gang. Utgang av møtet: Forpliktende avtaler Utøve ny praksis
Kilde: Senge, Scharmer, Jaworski og Flowers (2005:9) Presence: Exploring Profound Change in People, Organizations and Society. London: Nichilas Brealy Publishing Handlinger som i økende grad er helhetsorientert Gjøre noe med det som vi faktisk vet Refleksjon Handling Økt oppmerksomhet mot helheten Økt evne til å se hvordan tilstanden faktisk er Dypere læringsnivå
Kilde: Senge, Scharmer, Jaworski og Flowers (2005:9) Presence: Exploring Profound Change in People, Organizations and Society. London: Nichilas Brealy Publishing Er det f.eks. sammenheng mellom tilstandsrapporten og hjemmesidene til hver skole? Dvs. Hva vi GJØR for å forbedre / utvikle Samtale om resultatstatistikk framfor om hva vi skal gjøre med det, bidrar til bare graver oss alt for langt ned, og ikke kommer over på handling
A B Tall, tall, tall, tall Rektor snakker for alle Kommer seg ikke over på HVORDAN Rektormøtene i denne kommunen: snakker her også bare om tall, tall, tall, tall «Hvordan skal vi jobbe her for å få til» Alle kjenner tallene Lærerne begynner dialogen Rektormøtene i denne kommunen: Rektorene forteller hverandre om hva de har gjort for å få lærerne til å +++ «learning by inquery»