Kommunestyrets rolle Hva gode skoleeiere gjør

Transkript

1 KVALITET OG GODT SKOLEEIERSKAP 23. april 2013 Fordi flere kan lære mer Kommunestyrets rolle Hva gode skoleeiere gjør v/ Dag Langfjæran dag.langfjaeran@ks.no

2 Utvikling av skoleeierskap NESTE Beste Godt nok Foreldet

3 Utvikling av skolesystemer McCinsey 2010 Beskriv forventningene - øk prestasjonene Poor to Fair Fair to Good Good to Great vektlegging av grunnleggende ferdigheter (instruksjoner, intervensjoner og støtte) Great to Excellent vektlegging av profesjonsutvikling (lærere, skoleledere) vektlegging av systemstøtte (læreplan, pålitelige data, organisatorisk, økonomisk) vektlegging av profesjonsbyggende kulturer, lærende fellesskap og innovasjon

4 Relevant litteratur 2004 Kommuneforlaget

5 Viktige forutsetninger for et godt skoleeierskap 1. At skoleeier vet, ikke tror 2. At skoleeier ivaretar og følger opp Skolene som organisasjoner Skolelederne Lærerne Elevene 3. At skoleeier har ambisjoner, og prioriterer og avgrenser målene 4. At skoleeier har gjennomføringsevne og tenker langsiktig 1. Hvordan vet vi? 2. Hva gjør vi for å ivareta og følge opp? 3. Har vi de rette ambisjonene? 4. Hvordan vet vi at vi har gjennomføringsevne og langsiktighet?

6 Ringebuskolen Kvalitets- og utviklingsrapport 2012

7 Ringebuskolen Kvalitets- og utviklingsrapport 2012 «Tellinger og fortellinger» fordi Det er ikke alt som teller som kan telles

8 Ringebuskolen Kvalitets- og utviklingsrapport 2012 Aktiv bruk av nasjonale verktøy og deltakelse i nasjonale tiltak

9 Ringebuskolen Kvalitets- og utviklingsrapport 2012

10 Kom Nærmere! Kilde: Dosent Knut Roald i KS-rapporten Kom Nærmere! (s. 52), opprinnelig: Fra ASAP-forskningen

11 Systematisk og sirkulært kvalitetsarbeid «Demings sirkel» Etter professor Edward Deming

12 Kvalitetsarbeid i skolen Profesjonsutvikling i skolen Kvalitetsstrategi Kvalitetssikring Kvalitetsvurdering Kvalitetsutvikling

13 Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven «Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane.» Påbud om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling Korrigere Måle, sjekke, vurdere Planlegge Gjennomføre

14 Fra Rambølls evaluering av Tilstandsrapporten «Tilstandsrapporten framstår som adskilt fra det øvrige kvalitetsarbeidet» «Mangler kontekst forklarer ikke, har ingen plan» Mangler en drøfting av utfordringsbildet «Inneholder ikke konkrete mål» Manglende ambisjoner? Virker dårlig gjennomtenkt. «Inneholder ikke konkrete tiltak» Manglende prioritering?

15 FØR UNDER ETTER (Kilde: Knut Roald)

16 Tilstandsrapporten som virkemiddel for å videreutvikle skoleeierskapet Tilstandsrapporten er skoleeiers viktigste kilde til systematisk kunnskap om skolene i egen kommune Arbeidet med Tilstandsrapporten er et av skoleeiers viktigste virkemidler til å lykkes med en systemisk tilnærming til kvalitetsutvikling i skolene Årshjul Samhandlingsarenaer Metodikk Verktøy

17 Kommunestyret Rådmann / Kommunalsjef Skolelederteam (lederne fra skolene i kommunen) Lederteam (i hver skole) Avdelingsteam Den enkelte medarbeider Hva kjennetegner en skolesektor der alt henger sammen i et systemisk perspektiv? Vi trenger både «tellinger og fortellinger»! I tillegg til Nasjonale prøver, avgangskarakterer og andre «tellinger», trenger vi fortellingene fra praksisfeltet. Hvordan kan fortellingene fra praksisfeltet i klasserommene bli kjennetegnet på den reelle skolekvaliteten? Hvordan kan hver enkelt ansatts bidrag gjennom godt lederskap sikre den opplevde kvaliteten rundt hver enkelt elev?

18 Skoleeiernes perspektiv på Opplæring og undervisning Kvalitetsforbedring Lederutvikling Skoleutvikling Styring Styringsdialog Læringsdialog Kompetansemobilisering Kunnskapsutvikling i organisasjonen Hva slags ledelse fremmer profesjonell «undervisning»? Hva slags «undervisning» (ikke lærere) gir elevene best læring? Elevenes læringsarbeid er viktigst

19 Professional Capacity Building Michael. Fullan: «Collective capacity is essential because it produces many more quality teachers who operate in concert.» «Better education, strange as it sounds, is not produced by individual teachers working with one student or one classroom at a time. It is coproduced by teachers and students across years. Learning is a joint effort of lots of people working together on a given day and cummulative over time.» Illustrasjon: J. S. Jøsendal, KS Utdanning M. Fullan , All Systems Go, p71 v/ Dag Langfjæran dag langfjaeran@ks.no

20 Eirik Irgens: Utviklingshjul for en organisasjon i bevegelse

21 v/ Dag Langfjæran dag Fra «Privatpraktiserende lærere» Til «Samarbeidende lærere i et profesjonsfellesskap»

22 Elevene lærer best når de forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen får råd om hvordan de kan forbedre seg er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling (Utdanningsdirektoratet 2009) Lærerne trenger detaljert innsikt i enkeltelevens «læringsreise»

23 Kartlegginger I en læringsorientert målstruktur legger en vekt på å følge opp enkeltelevenes læringsreise gjennom systematisk kartlegging (kartleggingsprøver og kartleggingsverktøy) I en prestasjonsorientert målstruktur legger en vekt på å følge opp og sammenligne læringsresultatene i form av eksamensresultater, nasjonale prøver etc. Formålet med kartleggingene er bl.a. å undersøke om det er elever som trenger ekstra oppfølging i den aktuelle ferdigheten / faget. Lærerne og skolelederne bruker resultatene fra kartleggingsprøvene til å sette i verk nødvendige tiltak for å følge opp elever som har behov for det.

24 Eksempel Haninge kommun Skolenes og skoleeiers felles innsats

25

26 Kritikk av målinger Det man måler på styrer virksomheten Hva skjer da hvis vi måler på feil parametere? Viktige måleparametere i dag: Gruppestørrelse Lærertetthet Eksamensresultater og Nasjonale prøver på kommunenivå og skolenivå Kostnader pr. elev Elevenes sosioøkonomiske bakgrunn Hvilke av disse parameterne påvirker elevenes resultater?

27 Sosioøkonomisk bakgrunn Fullt mulig å utjamne (Drabantbyskole) («Villa-Sverige»)

28

29 Kjemi 5. årstrinn resultatutvikling over 3 år

30 I vårt arbete med kvalitet och utvärdering eftersträvar vi alltid att: sätta kunskapsmålen i fokus och ha höga förväntningar på alla elever. sätta målet med uppföljning, utvärdering och åtgärder i relation till att förbättra elevernas kunskapsresultat. Detta ska genomsyra såväl huvudmannens som skolans strategier för kvalitetsarbete och uttryckas i den dagliga verksamheten och dokumentationen. arbeta med uppföljning, utvärdering och åtgärder kontinuerligt och processinriktat. Kvalitetsarbetet omfattar dessutom alla ämnen, alla årskurser och bedrivs gemensamt av rektorn och lärarna. ha ett tydligt helhetsperspektiv där alla elevers kunskapsutveckling följs upp och utvärderas under hela skolgången. analysera kontinuerligt tidigare insatser av uppföljning, utvärdering och åtgärder så det blir tydligt vad som var en lyckad och vad som var en misslyckad åtgärd. ha fasta rutiner för uppföljning, utvärdering och åtgärder, det vill säga fastställda metoder, verktyg, tidsplan, tydlig ansvarsfördelning samt dokumentation.

31 Hva kan vi lære av Haninge kommun? - Bl.a.: At det er god undervisning som avgjør At det er grunnleggende å ha fortløpende dokumentert "koll" på hver enkelt elevs læringsreise og bruke det til «vurdering for læring» og bruke det som grunnlag for tilretteleggingen av den tilpassede opplæringen At forbedring av undervisningen bedrives av skoleledelsen og lærerne i fellesskap I Norge har vi også etterhvert tilgang på Godt kartleggingsmateriell VOKAL («Vurdering og kartlegging av læring») som en felles database og analyseportal for helhetlige kartleggingsresultater på individ- og gruppenivå Dette gir oss et godt grunnlag for hva vi må endre for å forbedre undervisningen Læringsdialog Vurdering for læring og utvikling

32 Spesialundervisningen øker «Det er grunn til å stille kritiske spørsmål ved hvorvidt den store andelen ressurser som brukes på spesialundervisning gir de ønskede resultater, og hvorvidt denne ressursfordelingen ivaretar kravet om likeverdighet i forhold til de øvrige elevene i grunnskolen.» «Skoleeier, skolene og PPT vil i 2013 samarbeide om å finne fram til tiltak som kan snu den negative trenden. Arbeidet vil bygge på erfaringer gjort i andre kommuner, samt nyere forskningsresultater.»

33

34

35

36 Hva har Nossebro skole gjort? 1. Samme arbeidstid, samme budsjett, samme personal men nå jobber vi forskningsbasert: Alle lærere må sette seg inn i og være med å drøfte forskningsresultater. 2. «Vi plukker inn lærere framfor å plukke ut elever»: Spesialpedagogiske ressurser settes inn i klassen eller som veiledning i studietiden som alle elever har, ingen elever trekkes ut. Pedagogisk teamarbeid - løfter kvaliteten. Kreative løsninger for enkelt elever individuelle tilpasninger. 3. Elevens framgang er skolens felles ansvar. Kartlegginger som viser elevens framgang som alle lærere og eleven selv kan følge. Sommerskole. Leksehjelp. Tilbud om å snakke med kurator, helsesøster og spesialpedagog. Elvene bruker ressursene som hjelp til egen framgang (kultur for «karriere»). 4. Tydelige forventninger til elevene og til lærerne. Skape kultur for framgang.

37 Kommunal portal for resultater fra kartleggingsprøver og kartleggingsverktøy

38

39 Eksport fra VOKAL til Excel Prøve Gjennomføring Skole Gruppe Antall elever Leseferdighet 2. trinn - Vår 2012 Fredfull barneskole 2A 26 Personalia Registrering Delprøver Summeringer Fornavn Etternavn Fødselsdato Kjønn SNO Status Sist endret Del 3 Del 4 Del 5 Del 6 Del 7 Del 8 Del 9 Total Haldis Borsheim Jente Nei Ferdigstilt Vilja Smeland Jente Nei Ferdigstilt Josefine Jenssen Jente Nei Ferdigstilt Rosa Erdal Jente Nei Ferdigstilt Noah Solstad Gutt Nei Ferdigstilt Ola Donk Gutt Nei Ferdigstilt Knutta Benny Gutt Ja Ferdigstilt testolf testessen Gutt Nei Påbegynt Kari Normann Gutt Ja Ferdigstilt Vibeke Hansen Jente Ja Ferdigstilt Helge Nordal Gutt Ja Ferdigstilt James Stolkenbeg Gutt Ja Ferdigstilt kari Olsen Jente Ja Ferdigstilt Elvar Skolelevsen Gutt Nei Ferdigstilt kari Olsen Jente Ja Påbegynt Nina Hansen Jente Nei Ferdigstilt Nina Hansen Jente Nei Påbegynt Atasja Atake Jente Nei Ferdigstilt Per Solesen Gutt Nei Påbegynt tippe høne Jente Nei Påbegynt Kari Chalk Jente Ja Ferdigstilt Harry Potter Gutt Nei Ferdigstilt regn regnvær Jente Nei Påbegynt Helle Skinnehaugen Jente Nei Påbegynt Tanja Svendesen Jente Nei Påbegynt Per Dal Gutt Ikke påbegynt

40

41 Lærer går inn i Vokal. Får oversikt over klassens resultater. 3. Fremover

42

43

44

45 Grunnlag for halvårsvurdering

46 Kvalitetsarbeid i skolen Kvalitetsstrategi Profesjonsutvikling i skolen Produkt- og prosessfokus i BALANSE Skoleeiers forsvarlige system for å Korrigere Vurdere Følge opp Jf. Måle, sjekke, vurdere opplæringsloven Korrigere Måle, sjekke, vurdere forskriftens 2-1 og 2-2 Korrigere Måle, sjekke, vurdere Kvalitetssikring Kvalitetsvurdering Kvalitetsutvikling Planlegge Gjennomføre Planlegge Gjennomføre Planlegge Gjennomføre

47 Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven «kommunen har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte, under dette å stille til disposisjon dei ressursane som er nødvendige for at krava skal kunne oppfyllast.» Korrigere Planlegge Påbud om kvalitetssikring Måle, sjekke, vurdere Gjennomføre

48 Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven «kommunen skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte.» Korrigere Planlegge Måle, sjekke, vurdere Gjennomføre Påbud om kvalitetsvurdering

49 Skoleeiers forsvarlige system Opplæringsloven «kommunen skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i 14-1 fjerde ledd.» Påbud om kvalitetsutvikling Korrigere Måle, sjekke, vurdere Planlegge Gjennomføre

50 Tydelige krav til skoleeier Fra forskrift til Opplæringsloven (forskriftenes 2-1 og 2-2) Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter førestenadene. (Forskriftene til opplæringsloven 2-1) Skoleeigaren skal medverke til å etablere administrative system og å innhente statistiske og andre opplysningar som trengst for å vurdere tilstanden og utviklinga innanfor opplæringa. (Forskriftene til opplæringsloven 2-2)

51 Strategier for endring og forbedring (Grunnmodell: Knut Roald)

52 Motivering Forankring Involvering Forbedring Atferdsendring 1. Å nå ønsket resultat fordrer forbedringsarbeid 2. Forbedring innebærer endring 3. Ingen endring uten atferdsendring 4. Ingen atferdsendring uten at medarbeideren / lederen selv har ambisjoner om forbedring har erkjent behovet for personlig endring har endringsvilje og endringsevne føler intern forpliktelse overfor endringsmålene føler ansvarlighet overfor oppgaver, mål og resultater

53 Ord om endringer «Om du tror du kan eller om du tror du ikke kan, så får du helt rett» «Endring sikrer ikke nødvendigvis framgang, men framgang krever endring.» (Henry Ford) (ukjent) Man trenger ikke være dårlig for å bli bedre Den som slutter å ville bli bedre, slutter å være god (ukjent) (ukjent)

54 Skape læringssløyfer i en skolesektor hvor alt henger sammen i et systemisk perspektiv: Etablere lærende møteplasser på alle nivåene, der læring fra ledervandringene på avdelingene deles og reflekteres over i en spørrende kultur for å utvikle ny felles kunnskap. Da kan fortellingene fra praksisfeltet i avdelingene bli kjennetegnet på den reelle skolekvaliteten. Politisk ledelse Rådmannsnivå «Skolesjef» Skolelederteam Rektor m/ skolens lederteam Skoleleder (Avd. team) Medarbeidere / lærere

55 Profesjonell læringsdialog Politisk styringsdialog Styring er et politisk ansvar Ledelse er et administrativt ansvar Gjennomføring er et profesjonelt ansvar

56 Styringsdialogen Innsats Resultater Hvor gode er vi? Hvordan vet vi det? Hva gjør vi? Hvorfor gjør vi det? Hvordan gjør vi det? Virker det? Hvorfor virker det? Hvordan vet vi at det virker? Hvor er vi Hvor skal vi Hvordan kommer vi dit? Hva gjør vi videre nå? Hva gjør dere og hva gjør vi?

57 Hva er hensikten med kvalitetsvurdering? Å bearbeide vurderingsresultater på måter som skaper kollektiv innsikt og engasjement (Knut Roald 2012)

58 Kvalitetsvurdering «Auka tilgang på resultatinformasjon kan bidra til målretta pedagogisk utvikling» «Men kvalitetsvurdering kan også fungere som meiningstomme og kontraproduktive ritual når vurderingsresultat ikkje blir bearbeidde på måtar som gir kollektiv innsikt og engasjement» (Knut Roald 2012)

59 Vi må være datainformerte, ikke datastyrte

60 Dialog som verktøy Dialog ikke bare for å oppnå konsensus og tilslutning, men vel så mye for å skape erkjennelser om egen praksis og eget forbedringspotensial aha-opplevelser for å oppnå ny felles kunnskap ambisjoner endringsvilje interne forpliktelser ansvarlighet vi-holdning

61 Data om Kvalitetsvurdering Nåsituasjon Refleksjoner rundt Erkjenne behov for endring Ønsket situasjon

62 Oppgave 1. Hva er de viktigste lærepunktene etter dette innlegget «Kommunestyrets rolle Hva gode skoleeiere gjør»? 2. Hvordan bør dere videreutvikle i kommunens opplegg for dialog og samhandling mellom politikerne, kommuneadministrasjonen, skolelederne og skolens personale?

63 Initiativ «A New Era» Folkevalgte Ansvarlige for initiativ Ny gjensidig relasjon Profesjonen (Ledere, Tillitsvalgte) Foresatte Tillit vokser fram fra gode erfaringer Belønningen kommer etterhvert v/ Dag Langfjæran dag Kilde: Michael Fullan , All Systems Go (kap. 6, Politicians and Professionals Unite)