Moderne kreftbehandling gir nye behov for rehabilitering. Nye rehabiliteringstilbud innen kreftomsorgen Sigbjørn Smeland Klinikkleder/professor Oslo universitetssykehus
Kreftområdet Sentrale utviklingstrekk for kreftområdet 1. Økning i antall krefttilfeller (30% på 15 år) 2. Bedre og bedre behandlingsresultat (2/3 lever 5 år etter diagnose) 3. Sterk økning i prevalens mer enn 200 000 4. Nytt fagfelt kreftoverlevere/cancer survivorship 5. Økende interesse og kunnskap om kreftpasienten og ikke bare kreftsykdommen Særtrekk ved kreftsykdommen 1. Livstruende (en krise å få en kreftdiagnose) 2. Omfattende og ofte langvarig behandling med påfølgende risiko for akutte bivirkninger og (progredierende) senskader 3. Risiko for tilbakefall lokalt eller som spredning (lumsk sykdom) 4. Kreft skaper mer frykt og engstelse enn andre sykdommer med samme alvorlighetsgrad
Kreft i Norge insidens, overlevelse og dødelighet 1965-2008 Menn Kvinner
Forløpet for en kreftpasient Kreftdiagnose 2) Framtidig livskvalitet og funksjonsnivå Sykehistorie Og personlighet Behandling Kirurgi Stråling Cellegift Hormonbeh 1) Sykdomsstatus 3) Seneffekter/ Annen sykdom Det at vi blir bedre og bedre for punkt 1) gjør at vi må øke fokus på 2 og 3 4
Forløpet for en kreftpasient Kreftdiagnose Sykehistorie og personlighet Behandling Kirurgi Stråling Cellegift Hormonbeh mm Rehabilitering Læring Mestring Spesifikk somatisk oppfølging Optimalisere livsførsel; ernæring, fysisk aktivitet 2) Framtidig livskvalitet og funksjonsnivå 1) Sykdomsstatus 3) Seneffekter/ Annen sykdom Livskvalitet og funksjonsnivå er avhengig av1 og 3 5
Ad 3:Livsstil hos Kreftoverlevere Kreftform Fysisk aktivitet 5-om dagen Røykestopp Bryst 37 % 18 % 88 % Prostata 43 % 16 % 92 % Tykk/ endetarm 35 % 16 % 91 % 6
Utfordringen Flere tilfeller av kreft, bedre prognose, lengre og mer omfattende kreftbehandling og mer kunnskaper om senvirkninger etter behandlingen (Kreft er i større grad blitt en kronisk sykdom) MEN: Begrenset tilbudet om kreftrehabilitering som ikke i tilstrekkelig grad er integrert i det totale behandlingstilbudet Kontrast til effektive rehabiliteringstilbud for andre pasientgrupper. Tradisjonell liten kontakt mellom rehabiliteringsmiljø og kreftmiljø i sykehus 7
Hva er kreftrehabilitering bred definisjon nødvendig I tillegg til alminnelige definisjon bør Kreftrehabilitering også omfatte informasjon og råd om livsstil og atferdsendring, trygdespørsmål og mestring så vel som fysisk opptrening, psykososiale støttetiltak og rekreasjon, alt avhengig av kreftsykdommens prognose, behandling, forløp og seneffekter. Mer i samsvar med WHOs definisjon av rehabilitering «Rehabilitering av individer med funksjonshemning er en prosess for å få dem til å oppnå og opprettholde optimalt fysisk, sensorisk, intellektuelt, psykologisk og sosialt funksjonsnivå. Rehabilitering gir funksjonshemmede de redskapene de trenger for å oppnå uavhengighet og selvråderett»
Hvordan og Når? Del av multidisiplinære kreftbehandling Del av pasientforløpet Behandlingsfase Kontrollfase Barneonkologi Hematologi Onkologi Nevrokirurgi Thoraxkirurgi Kirurgi ØNH Patologi Anestesiologi Sykepleie Pasienten Nukleær medisin Rehabilitering Radiologi Epidemiologi Farmakologi Sjekkliste for rehabiliteringsbehov Forslag om Rehabiliteringskoordinator i hvert sykehusomåde for å bistå med kartlegging og viderehenvisning
Hvordan skal vi finne de som har behov Hva gir risiko for seneffekter som kronisk trøttbarhet og depresjon: Lavt utdanningsnivå Lav sosioøkonomisk status Nervøs personlighet Dårlig sosialt nettverk Pasientgrupper med høy risiko Eks Barn og ungdom med kreft Lang og intensiv behandling Sårbar utviklingsfase Stor risiko for somatiske senskader 50 % vil ha et alvorlig helseproblem som følge av sykdommen/behandlingen
Spesifikke bivirkninger og bekymringer (bother) knyttet til sykdom og behandling Etter behandling for prostatakreft: Seksual funksjon Urinveier Endetarm 11
Spesielle forhold rundt kreftrehabiliering Somatisk ståsted Kurert uten (risiko for) senskader Kurert med (risiko for) senskader Ikke sykdomsfri, god allmenntilstand livsforlengende behandling aktuelt Ikke sykdomsfri, symptomrettet behandling Konsekvens Nødvendig at det onkologiske miljøet tar ansvar også i rehabiliteringen Nødvendig at flere spesialister og yrkesgrupper er involvert tverrfaglig tilbud 12
Hvem har behov for rehabilitering (National Cancer Surviviorship Initiative) 5 % Kompleks rehabilitering med tverrfaglig innsats 25 % Mer spesialisert rehabilitering og etterbehandling 70 % Begrenset behov og kun enkle støttetiltak
Behov for ulik type rehabilitering Svar på spørreskjema fra 1325 norske pasienter i alderen 25-60 år (L Thoresen et al 2010) Sixty-three percent reported need for at least one rehabilitation service. Need for physical therapy was most frequently reported (43%), followed by physical training (34%), psychological counseling (27%), supportive group sessions (24%), admittance to a convalescent home (24%), consultation with social worker (19%) and occupational therapy (6%). 14
Forholdet mellom pasientopplevd behov og tilbud (L Thorsen et al, 2010) Udekket behov spesielt 1. Fysioterapi og fysisk trening 2. Psykososial rådgivning/samtale 60% opplevde intet behov eller behov for kun ett tiltak 15
Hva er nytten av rehabilitering: Fysisk aktivitet (økende kunnskapsgrunnlag) Conclusions Physical activity has positive effects on physiology, body composition, physical functions, psychological outcomes, and quality of life in patients after treatment for breast cancer. When patients with cancer other than breast cancer were also included, physical activity was associated with reduced BMI and body weight, increased peak oxygen consumption and peak power output, and improved quality of life. Fong et al, BMJ 2012 (metaanalyse) Tre viktige dimensjoner i livskvalitet forbedret av fysisk trening Mental helse Fysisk funksjonsnivå Sosialt funksjonsnivå 16
Hvorfor intervensjon: ØKT DØDLIGHET AV BRYSTKREFT HOS OVERVEKTIGE OG DIABETIKERE Diabetes Mellitus and Breast Cancer Outcomes: A Systematic Review and Meta- Analysis: HR 1,49 Effect of Obesity on Prognosis After Early-Stage Breast Cancer Total dødlighet
Hva er nytten av rehabilitering Arbeidsevne Kreftoverlevere har 1.4 ganger større risiko for å falle ut av arbeidslivet Lavere deltagelse i Norge enn i Finland i arbeidslivet av kreftoverlevere (68 % vs 84%) Tverrfaglig rehabiliteringstilbud gir økt deltagelse i arbeidslivet (De Boer et al 2011) Eks: Dagrehabiliteringstilbud i OUS Avdeling for klinisk service (KKT) 85 pasienter i 2011 Brystkreft Underlivskreft Lymfom Kreft i spiserøret Meget gode tilbakemeldinger fra pasienten (tid, innhold og nytte) Tilknyttede forskningsprosjekt 18
Tilbake i arbeid: Årsrapport for «raskere tilbake» Arbeid før og etter dagrehabilitering Oppstart Etter 6 mnd 19
Eksempel: Tverrfaglig dagrehabiliteringstilbud ved Radiumhospitalet Treningslære/-teori og nytte av fysisk aktivitet Bivirkninger/langtidseffekter etter behandling Ernæring og kosthold Mestring/følelsemessige reaksjoner Samliv og seksualitet Arbeid og rettigheter Pasienterfaringer ved en tidligere pasient 20
Eksempel på rehabiliteringsprogram for brystkreftpasienter Uke 17 Tid Torsdag Torsdag Torsdag Torsdag Tirsdag Tirsdag Torsdag Uke 25 Etter avtale 9.00 9.15 Forfriskning Forfriskning Forfriskning Forfriskning Forfriskning Forfriskning Forfriskning Etter avtale 9.15 11.00 Forventning 9.15-10 Bivirkninger Langtidseffekter Fatigue Ernæring Arbeid Rettigheter Familie/ nettverk Følelsesmessige Reaksjoner Mestring Samliv Seksualitet Motivasjon Mestring Personlig erfaring Samtale med sosionom Samtale med sosionom Trenings-lære 10-11 Samtale i gruppe Samtale i gruppe Samtale i gruppe Samtale i gruppe Samtale i gruppe Samtale i gruppe Fysisk testing med fysioter 11.00 12.00 12.00 13.00 Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Stavgang 13.00 14.00 Tøyning/ Avspenning Styrke Yoga avspenning Kl. 12 14 Trening i basseng Stavgang Tøyning/ Avspenning Kl.12 13,30 Trening Avspenning Trening i basseng Yoga avspenning Styrke Evaluering Fysisk testing fysioter 21
Hvor skal vi være? Dagrehabilitering Vardesenteret Døgnopphold Montebellosenteret Ernæring Rehabilitering Fysisk aktivitet Mestring Likemansarbeid
Deltagelse av andre aktører enn helseforetaket Vardesenteret Frivillige (Likemannsarbeid) (likemannsarbeid)
Videre Strategi 1. Rehabilitering av kreftpasienter bør etableres i nær kontakt med kreftbehandlingsmiljøer og være en integrert del av pasientforløpet 2. Etablere kontakt mellom fagmiljøer multidisiplinær tilnærming - og utnytte kunnskap fra etablerte rehabiliteringsmiljøer 3. Læring/mestring og likemannsarbeidet bør inkluderes i et integrert tilbud (eks Vardesenteret, Montebellosenteret) 4. Trekke veksler på sterke akademiske miljøer - forskning og kunnskapsgenerering avgjørende for å utvikle tilbudet 25
Acta Oncologica Symposium: European Cancer Rehabilitation & Survivorship Symposium 2012 26