Seneffekter etter kreft og helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter
|
|
- Ellinor Tollefsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Seneffekter etter kreft og helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter Cecilie E. Kiserud Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft 16. April 2015
2 Disposisjon Seneffekter etter kreft Fatigue Helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter Etterundersøkelser av pasientgrupper med høy risiko for seneffekter eksempel HMAS etterundersøkelsen (nasjonal etterundersøkelse) med noen nye resultater Status - Helsetjenester for kreftoverlevere
3 Insidens og prevalens av kreft i Norge (Kreftregisteret) * Insidens Prevalens 2012: Insidens: Prevalens: Prevalens Øker betydelig raskere enn insidens Bedret diagnostikk og behandling Kreftoverlevere cancer survivors Kurerte eller under langvarig behandling Ulike definisjoner m.h.p. fra når: Fra diagnosetidspunkt (IOM 2005) Fra avsluttet primærbehandling Fra fem år etter diagnose + påvist / + risiko for seneffekter * 5 år etter diagnose (61.5%)
4 Prevalens kreftoverlevere i Norge noen grupper (Cancer in Norway 2012, totalt ) Kvinner Brystkreft: ( år fra diagnose) Gynekologisk kreft: ( år fra diagnose) Menn Prostatakreft: ( år fra diagnose) Testikkelkreft: 6637 ( år fra diagnose) Begge kjønn Kreft i fordøyelsesorganer: (18 335) Lymfom: HL: 2397 (1816) NHL: 7868 (4514) Leukemier: 6731 (3476) CNS: (7600) Melanom: (13 628)
5 Seneffekter etter kreft - definisjon Bivirkning eller komplikasjon av kreftsykdommen eller behandlingen som varer >1 år etter avsluttet behandling Eller bivirkning/helseplage som sannsynligvis skyldes kreftsykdommen og/eller behandlingen, og debuterer ett år eller mer etter avsluttet behandling Bredt spekter av tilstander med varierende alvorlighetsgrad Somatisk, psykologisk eller sosial art
6 Hva er fatigue? Kronisk trøtthet (fatigue) Subjektiv opplevelse av å være trøtt / sliten, mangle energi eller føle seg svak Fysisk fatigue: energimangel Mental fatigue: sviktende konsentrasjon, hukommelse Akutt fatigue: etter anstrengelse; erfart av alle Kronisk fatigue: varighet i 6 måneder eller mer Fatigue kan opptre i alle faser av en kreftsykdom Akutt fatigue går som oftest over hvis sykdomkontroll
7 Hvor hyppig er fatigue hos kreftpasienter? Normalbefolkning avhengig målemetodikk: 10% 20% Kreftpasienter ikke komparative data Under kjemoterapi; >50% Under stråleterapi; > 50% Etter kurativ behandling: 10-30% Hyppigste symptom i palliativ fase: 80-90% Hyppigste symptom hos kreftpasienter generelt
8 Hvordan måle fatigue? Fysisk fatigue Total fatigue score Mental fatigue Høyere score mer fatigue Chalder,1993
9 Hvordan måle fatigue? Kronisk fatigue: Sum score 4 + varighet 6 måneder Chalder,1993
10 Kronisk fatigue ( 6 måneder): grupper av kreftoverlevere og kontroller fra normalbefolkningen % Kronisk fatigue Obs tid: 12 år 15 år 15 år 4 år 2 år 12 år Loge 1999, Reinertsen 2010, Kyrdalen 2010, Fosså 2003, Kiserud 2015
11 Fatigue hos kreftoverlevere et multifaktorielt fenomen Proinflammatoriske cytokiner Demografiske faktorer Alder Inntekt Sivil status Psykososiale faktorer Depresjon/mentalt distress Personlighet Modifisert, Ganz, 2012 Fatigue Helseadferd Fysisk aktivitet Komorbide symptomer Smerte Menopausale symptomer Søvnforstyrrelser Komorbide tilstander Kardiovaskulær sykdom Lungesykdom /redusert lungefunksjon Overvekt Anemi Hormonforandringer
12 Utredning - fatigue Måleinstrument fatigue Anamnese debut fatigue, endring over tid, assosierte faktorer diagnose - behandling Residiv? Andre faktorer som påvirker trøttheten? komorbiditet hormonforandringer (stoffskifte, gonadehormoner) anemi hjerte/lungesykdom artritter bruk av medikamenter smerte søvnforstyrrelse psykologiske faktorer depresjon / angstsymptomer / mentalt distress kognitive problemer dekondisjonering misbruk av alkohol / narkotiske stoffer
13 Hva kan vi tilby kreftoverlevere med kronisk fatigue? Spesielle tiltak / årsaksrettet behandling jmf utredning fatigue Komorbiditet / somatiske tilstander Psykologiske faktorer / depresjon Smerte / søvn Medikamenter Generelle tiltak Informasjon til pasienten - mestring - tilpasse aktivitet til energinivå Søvn Tilpasset fysisk aktivitet / aerob trening - hvile Kognitiv adferdsterapi Rehabilitering Lærings- og mestringskurs Vardesentre
14 Helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter Etterundersøkelser av pasientgrupper med høy risiko for seneffekter eksempel HMAS etterundersøkelsen Systematiske etterundersøkelse: - medisinsk kontroll for hver enkelt pasient - forskning Status helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter
15 National resource center for late effects after cancer treatment Ongoing studies Grouped according to design Registry based Mortality Second cancer Income Fertility Clinical surveys A. Postal surveys Fatigue HRQOL B. Medical outcomes CVD Infertility Hormonal disturbances Cognitive problems Intervention studies Physical activity Studies on mechanisms Genetic alterations Inflammation Farmacokinetics
16 HMAS etterundersøkelsen Alle lymfompasienter behandlet med HMAS i Norge >18 år ved HMAS Nasjonal multisenter studie: HMAS gitt ved: UNN, St. Olav, Haukeland, Ullevål, Radiumhospitalet Totalt 729 pasienter, 416 i live Registerbasert Spørreskjema Poliklinisk undersøkelse Strukturert intervju sykepleier Registrering av komorbiditet Klinisk undersøkelse Rtg thorax Blodprøver Benmineralmåling / dxa- scan Kardiovaskulær funksjon Lungefunksjon Nevrokognitive tester Ekkokardiografy Ergospirometri AEKG
17 HMAS etterundersøkelsen - substudier 1. Long- term survival and second cancer after HDT 2. Return to normal life after HDT a) Work ability/use of social benefits/family situations b) Self reported health, HRQoL and fatigue 3. Medical late effects in survivors after HDT a) Hormonal dysfunction, metabolic syndrome, osteoporosis b) Cardiovascular and pulmonary function c) Cognitive function 4. Biomarkers, cytokines and genetic variations associated with late effects
18 Project Group PI: C Kiserud / S Kvaløy PhD- candidate: K Smeland H Holte, JH Loge, SD Fosså OUS: GF Lauritzsen, A Fosså, B Østenstad, A Kolstad, AK Blystad Haukeland: Ø Fluge, St.Olav: UM Fagerli, UNN: M Maisenhølder Substudy 1: T Grotmol (The Cancer Registry of Norway) Substudy 2-3: LR Schover (MD Anderson Cancer Center) Substudy 3: T Bjøro, J Bollerslev, S Aakhus, K Murbræch, S Andersson (OUS), T Wethal, E Holte (St. Olav), Substudy 4: H Edvardsen, V Kristensen, A- L Børresen- Dale, P Aukrust, B Halvorsen (OUS)
19 Helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter Etterundersøkelser av pasientgrupper med høy risiko for seneffekter eksempel HMAS etterundersøkelsen Status helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter
20 Nivådifferensiert UK- modell for omsorg for kreftoverlevere 5 % høy risiko Oppfølging Spesialist NIVÅ 3 20 % moderat risiko Oppfølging Spesialist/ fastlege NIVÅ 2 75 % lav risiko Fastlege + egenomsorg NIVÅ 1 National Cancer Survivorship Initiative (UK) Estimatene ikke validert spes nivå 3 Hvor mange trenger et høyspesialisert tilbud? Nivå 2 - uavklart hvem som gjør hva «shared care»
21 Takk for oppmerksomheten!
Seneffekter etter kreft
Seneffekter etter kreft 28.5. 2019 Cecilie E Kiserud Tall fra Kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose De største gruppene av langtidsoverlevere:
DetaljerSENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena
SENSKADER Tall fra kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Hver dag over 90 personer Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose Dette tallet rommer de som er friske og de
DetaljerLivet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus.
Livet etter gynekologisk kreft Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus. «Et reddet liv skal leves» Tove Nakken, brukerutvalget OUS Gynkreftbehandling
DetaljerSeneffekter og kreftrehabilitering
Seneffekter og kreftrehabilitering Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHLklinikkene Røros Dialogmøte Steinkjer 19.09.2017 Seneffekter-definisjon En seneffekt er et helseproblem som starter under kreftbehandlingen
DetaljerSeneffekter etter kreftbehandling
Seneffekter etter kreftbehandling PMU, 25.oktober 2016 Cecilie E Kiserud Nasjonal Kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling Disposisjon Generelt om seneffekter etter kreft Noen spesifikke
DetaljerRehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter
DetaljerSeneffekter etter kreftbehandling
Seneffekter etter kreftbehandling KreftREHAB2019 Stavanger Unn-Merete Fagerli, Overlege Kreftklinikken, St Olavs Hospital Førsteamanuensis II NTNU 1 Plan : Hva er Seneffekter? Noen eksempler. Utfordringens
DetaljerFatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret
Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret Gunhild Maria Gjerset, post.dok, OUS KreftREHAB 16. april 2015 Bakgrunn Insidensen av kreft øker o Økt levealder
DetaljerRehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering
av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å
DetaljerFATIGUE. Randi Gjessing. Kreftsykepleier, Lærings-og mestringssenteret. Radiumhospitalet, OUS. I samarbeid med: Jon Håvard Loge
FATIGUE Randi Gjessing Kreftsykepleier, Lærings-og mestringssenteret Radiumhospitalet, OUS. I samarbeid med: Jon Håvard Loge Nasjonalt komp.tjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, Radiumhospitalet,
DetaljerKompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten
Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Disposisjon Hva er fatigue? Pasientenes opplevelse Årsaker Kartlegging Hva hjelper
DetaljerNasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling
Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling Jon H Loge, professor/psykiater Sophie Fosså, professor Alv Dahl, professor/psykiater Cecilie Kiserud, onkolog Vigdis Opperud, forskningskonsulent
DetaljerForekomst, varighet og intensitet.
Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn
DetaljerKreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering
Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
Detaljer«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
DetaljerDen store kuledagen 6.9.2014. Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet
Den store kuledagen 6.9.2014 Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet Langtidseffekter: Bivirkninger eller komplikasjoner som er tilstede ved diagnosetidspunktet eller kommer
DetaljerGeir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer
Geir E. Tjønnfjord Avdeling for blodsykdommer Avdeling for blodsykdommer En samlet avdeling på Rikshospitalet Seksjon for stamcelletransplantasjon Et sengeavsnitt Seksjon for generell hematologi Et sengeavsnitt
DetaljerFatigue usynlig og utfordrende. Mestring av fatigue. Usynlige symptomer kan ha stor betydning for:
Mestring av fatigue Spesialfysioterapeut Adnan Heric-Mansrud Usynlige symptomer kan ha stor betydning for: Livskvalitet Hverdagsmestring Sosial fungering Utbytte av helsetjenester Jobbdeltakelse Utbytte
DetaljerOverlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling
Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Giske Ursin Direktør Kreftoverlevere hvem er det? En som har fått en kreftdiagnose og fremdeles er i live = fra den dagen diagnosen stilles til
DetaljerLATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER
Mini Med Fys Værnes 3/3-2014 LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER HANNE TØNDEL MD, PhD-stipendiat Institutt for Kreftforskning og molekylær medisin. St Olavs Hospital, Avdeling for Stråleterapi
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt
DetaljerPsykiske lidelser hos eldre mer enn demens
Psykiske lidelser hos eldre mer enn demens Eivind Aakhus, spes i psykiatri Sykehuset Innlandet Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Hamar 19.03.2014 Alderspsykiatriens tre D er (og en app) Depresjon
DetaljerFrykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?
Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS
DetaljerUtviklingen innenfor kreftrehabilitering
Kreftstrategien skal bidra til å samle kreftvirksomheten ved Oslo universitetssykehus Utviklingen innenfor kreftrehabilitering Sigbjørn Smeland Klinikkleder ved Oslo universitetssykehus, Kreftklinikken
DetaljerBieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv
Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn
DetaljerLeder for fagnettverk innen kreftrehabilitering. Regional kompetansetjeneste rehabilitering (RKR) HSØ
Leder for fagnettverk innen kreftrehabilitering Regional kompetansetjeneste rehabilitering (RKR) HSØ Avdeling for klinisk service Avdelingsleder Torhild Birkeland Raskere tilbake Roy Nystad Forskningsleder
DetaljerFatigue ved kreft generelt og i palliativ fase spesiellt. Avd.overlege Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Steinkjer
Fatigue ved kreft generelt og i palliativ fase spesiellt Avd.overlege Frode Skanke LHL-klinikkene Røros 16.09.2016 Steinkjer Fatigue ved kreft Hva er fatigue? Hva er årsakene til fatigue og hvilke årsaker
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 214 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt
DetaljerErfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft. Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014
Erfaring fra offentliggjøring av resultater fra Nasjonalt register for prostatakreft Helse- og kvalitetsregisterkonferansen 2014 Nasjonalt register for prostatakreft Innhold Kliniske opplysninger om pasienter
DetaljerArbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD
Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD HOVEDMÅL Bidra til kompetanseutvikling i hele behandlingskjeden og kunnskap om: Nasjonal kompetansetjeneste
DetaljerFagdag innen palliasjon Symptomkartlegging. Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier
Fagdag innen palliasjon Symptomkartlegging Karen J.H.Tyldum Kreftsykepleier 16.09.16 Innhold Palliasjon Symptomkartlegging Bruk av ESAS-r Palliasjon Palliasjon ; Palliasjon er aktiv behandling, pleie og
DetaljerInnhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.
Innhold Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft Inger Kristin Larsen, PhD, Forsker, Kreftregisteret Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft Screening Overlevelse Årsak Fertilitet
Detaljer«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet
«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling
DetaljerDisposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
DetaljerUlike typer screening
Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet
DetaljerGodt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
DetaljerBAKGRUNN. Samhandlingsreformen Dagens helsetjeneste er i for liten grad preget av innsats for å begrense og forebygge sykdom
BAKGRUNN Hjerte- og karsykdommer viktigste dødsårsak for både kvinner og menn Økende prevalens av overvekt og diabetes Ca 90% av all kardiovaskulær sykdom skyldes forhold ved våre levevaner som vi kan
DetaljerPASIENTRAPPORTERTE DATA I REVMATOLOGIEN. Bjørg-Tilde Fevang Overlege, Revmatologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus
PASIENTRAPPORTERTE DATA I REVMATOLOGIEN Bjørg-Tilde Fevang Overlege, Revmatologisk avdeling Haukeland Universitetssykehus AGENDA Om NorArtritt Litt om sykdommene Om GoTreatIT Pasientrapporterte data Bruk
DetaljerFatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010
Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010 Kreftforeningen seksjon Midt-Norge Befolkningstall: 673 364 Antall kommuner: 85 Antall sykehus: 7 Antall nye forekomster i 2008: 3 671
DetaljerFellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret
Fellesregistre - Kreftregisteret Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften); > Formål: Etablere viten og spre
DetaljerPoliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus
Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet Kreftrehabiliteringssenteret, Aker Rehabiliteringskonferansen 2018
DetaljerSeneffekter etter behandling for testikkelkreft resultater fra to. landsomfattende etterundersøkelser
Seneffekter etter behandling for testikkelkreft resultater fra to landsomfattende etterundersøkelser Fra Studiegruppen ansvarlig for studiene Alle menn behandlet for testikkelkreft i Norge i 1980-1994
DetaljerEt sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning -
Et sykdomstegn ved kreft og en reaksjon på kreftbehandling ukjent, underkjent, lite anerkjent og erkjent en stor påkjenning - 1 1. Hva er et symptom 2. Hva skjuler seg bak begrepet fatigue? 3. Definisjoner
DetaljerModerne kreftbehandling gir nye behov for rehabilitering. Nye rehabiliteringstilbud innen kreftomsorgen
Moderne kreftbehandling gir nye behov for rehabilitering. Nye rehabiliteringstilbud innen kreftomsorgen Sigbjørn Smeland Klinikkleder/professor Oslo universitetssykehus Kreftområdet Sentrale utviklingstrekk
DetaljerEldre og kreftbehandling. Alder ingen hindring?
Eldre og kreftbehandling. Alder ingen hindring? Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Oversikt Fokus: palliativ kreftbehandling Flertallet av kreftpasientene
DetaljerHvordan kartlegger vi kreftpasienters rehabiliteringsbehov?
Hvordan kartlegger vi kreftpasienters rehabiliteringsbehov? Et prosjekt ved OUS der man benytter en norsk oversettelse av National Comprehensive Cancer Network Distress Termometer og problem liste for
DetaljerHva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols
Hva kjennetegner den palliative pasienten med kols? v/lungesykepleier Kathrine Berntsen Prosjektleder pasientforløp kols Hva er kols? Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) Luftstrømsobstruksjon som ikke
DetaljerKommunikasjonsverktøy i praksis: Hvordan Choice verktøyet bidrar til bedre pasientkommunikasjon, sykepleie og behandling
Kommunikasjonsverktøy i praksis: Hvordan Choice verktøyet bidrar til bedre pasientkommunikasjon, sykepleie og behandling Lena Heyn Bakgrunn Kreftpasienter har ofte mange sammensatte symptomer og problemer
DetaljerPårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade
Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,
DetaljerFysisk aktivitet og kreft
Fysisk aktivitet og kreft - erfaringer fra Pusterommet St Olavs Hospital Guro Birgitte Stene Spesialfysioterapeut og forsker/phd Dagens situasjon Økning i antall krefttilfeller Tidligere diagnostisering
DetaljerSmerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten
Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe
DetaljerLangvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet
Langvarige uspesifikke smerter i bevegelsesapparatet Gunn Hege Marchand og Gro F. Bertheussen Leger ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering 1 Problemstillinger Hva driver spesialister i fysikalsk
DetaljerState of the art innen forskning på kreftrehabilitering hvor er vi og hvor bør vi gå?
State of the art innen forskning på kreftrehabilitering hvor er vi og hvor bør vi gå? Line Oldervoll (prof II/seniorforsker) NTNU, Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie/lhl-klinikkene Kunnskap for
DetaljerDisposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
DetaljerSeneffekter etter kreftbehandling
Livet etter kreftbehandling Seneffekter etter kreftbehandling I Norge lever omtrent 130 000 kreftpasienter som fikk diagnosen for mer enn fem år siden. Hos om lag 15 % av dem følges vellykket kreftbehandling
DetaljerForskerroller. Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus. Stipendiatsamling 17 mars 2017
Forskerroller Tine Nordgreen Førsteamanuensis, UiB Prosjektleder, Haukeland Universitetssykehus Stipendiatsamling 17 mars 2017 Plan for presentasjonen Bakgrunnen for min rolle som forsker Ulike forskerroller
DetaljerAlkohol og psykisk uhelse. Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus
Alkohol og psykisk uhelse Svein Skjøtskift Overlege, Avd. for rusmedisin Haukeland universitetssjukehus Avgrensning Problemet samtidig sykelighet er sett fra TSB Fokus på alkoholavhengighet, ikke skadelig
DetaljerCancer in Norway 2015
Cancer in Norway 2015 Kreftinsidens, mortalitet, overlevelse og prevalens i Norge Norsk sammendrag CiN 2015 Image: Shutterstock Norsk sammendrag Kreft i Norge 2015 Hvordan forstå krefttall I vår årlige
DetaljerCornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS
Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak
DetaljerOm statistikken. Indikatorer for organspesifikke pakkeforløp. Beskrivelse av sentrale indikatorer for Pakkeforløp for kreft,
Om statistikken Pakkeforløp er standard pasientforløp som beskriver organisering av utredning og behandling, dialog med pasient og pårørende, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. En viktig
DetaljerBehov for rehabilitering hos kreftpasienter og har det effekt - hva viser forskningen?
Behov for rehabilitering hos kreftpasienter og har det effekt - hva viser forskningen? Line Oldervoll Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU/LHLklinikkene Trondheim Hva skal jeg snakke om? Bakgrunn
DetaljerBruk av digitale verktøy for læring og mestring
Bruk av digitale verktøy for læring og mestring Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Postdoktor 19. oktober 2018 1. Fremtiden er digital De neste 20 minuttene... 2. EPIO Stressproffen Styrkefunn Videokonsultasjon
DetaljerHvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004
Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor
DetaljerKreftsykdom og arbeidsliv
Kreftsykdom og arbeidsliv Alv A. Dahl Nasjonal rådgivningstjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon Kreftsykdom
DetaljerKreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015
Kreft nye pakkeforløp Østfold Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015 Disposisjon Bakgrunn Diagnoseveilederene Hjemmesiden til SØF Henvisninger innhold Forløpskoordinator
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerJobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon
Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Psykiske helse og arbeid ved Diakonhjemmet Sykehus Ragne Gjengedal Enhetsleder Poliklinikken Raskere tilbake Vinderen DPS Diakonhjemmet Sykehus 14.03.18
DetaljerIdentifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.
Dorthe Stensvold CERG / K.G. Jebsen Center of Exercise in Medisin Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Endring i ulike aldersgrupper
DetaljerForskernettverk - effekter av kreftrehabilitering
Forskernettverk - effekter av kreftrehabilitering Seniorforsker (PhD) Line Oldervoll Røros Rehabilitering, LHL Helse Senter for helsefremmende forskning, NTNU Disposisjon Bakgrunn Nettverk kreftrehabilitering
DetaljerTil Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo
Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier
DetaljerNord Norge. Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg. Nettverksmøte Bodø 121112
Nord Norge Barn og ungdom, livskvalitet, omsorg 1 Barn og unge Diabetes, Helse og Livskvalitet 2 Hva vet vi? Insidens 32/100000 Alvorlige komplikasjoner kort sikt, lang sikt Psykososial belastning Vi oppnår
DetaljerEtterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus
Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i
DetaljerAlderspsykiatri. arvid.rongve@helse-fonna.no
Alderspsykiatri arvid.rongve@helse-fonna.no Oversikt Historie Bakgrunn Definisjon og Avgrensning Organisering Alderspsykiatriske lidelser Depresjon Suicidalitet Angst Mani Psykose Søvn Historie 1973 Interessegruppe
DetaljerForklarer fatigue med språklige bilder
Forklarer fatigue med språklige bilder Annes batterier er til lading mange timer hver natt, men de tar dårlig lading og blir sjeldent fulladet. Slik beskrev Anne Rygg Lindseth livet med fatigue da familien
DetaljerEn App for det meste?
En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning
DetaljerArbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt
Arbeid og livskvalitet ved sykelig overvekt Randi Størdal Lund, overlege Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst (SSO) SiV HF Tønsberg www.siv.no/sso Originalartikkel Employment is associated with
DetaljerPasientrapporterte målinger PROM og PREM. Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017
Pasientrapporterte målinger PROM og PREM Ragna Elise S. Govatsmark Registerseminar 16. november 2017 Disposisjon Hva er PROM og PREM? PROM-prosjektet i Norsk hjerteinfarktregister Metode Resultater Veien
DetaljerARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud
ARBEID OG PSYKISK HELSE Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ØKER FOREKOMSTEN AV PSYKISKE LIDELSER? NEI Forekomst av psykiske lidelser er relativt stabil MEN Økende andel av de med jobbfravær har psykiske
DetaljerDyspne hos palliative pasienter
Dyspne hos palliative pasienter Hva er dyspne? En subjektiv opplevelse av pustebesvær Kan være vanskelig å måle. Lite samsvar mellom hvordan pasienten opplever det og objektive funn. pustefrekvens, pustemønster,
DetaljerEffekten av jobbfokusert kognitiv terapi ved ved angst og depresjon
Effekten av jobbfokusert kognitiv terapi ved ved angst og depresjon Preliminære resultat 21.11.17 Ragne Gunnarsdatter Hole Gjengedal Enhetsleder Poliklinkken Raskere tilbake Mental health and work OECD
DetaljerEn fastleges rolle og oppgaver i utredning og oppfølging av CFS/ME-pasienter
En fastleges rolle og oppgaver i utredning og oppfølging av CFS/ME-pasienter Remo Gerdts Overlege/seksjonsleder Nevrologisk seksjon Seminar Kronisk utmattelse, CFS/ME, hos unge og voksne Tønsberg 11.-12.03.2014
DetaljerPersoner med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier
Personer med dysmeli i Norge; skole, utdanning, arbeid og helserelatert livskvalitet - data fra 3 ulike studier Heidi Johansen Ergoterapispesialist, MSc TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser 3 ulike
Detaljer6 forord. Oslo, oktober 2013 Stein Andersson, Tormod Fladby og Leif Gjerstad
[start forord] Forord Demens er en av de store utfordringene i moderne medisin. Vi vet at antallet mennesker som vil bli rammet av sykdommer som gir demens, antakelig vil dobles de neste to tiårene, og
DetaljerHva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa. Om onkologien idag
Hva er palliasjon Hvordan implementere? Stein Kaasa 1 Om onkologien idag 2 Flere får kreft 1975: 12941 nye krefttilfeller 2010: 28271 nye krefttilfeller 3 og flere lever med kreft 1975: 52 572 personer
DetaljerKOLS DIAGNOSE. Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad. Fastlege Holter Legekontor, Nannestad
KOLS DIAGNOSE Lungedagene 2015 Geir Einar Sjaastad Fastlege Holter Legekontor, Nannestad Norsk forening for allmennmedisins referansegruppe for astma og kols Conflicts of interests Foredrag for Boehringer
DetaljerSeneffekter etter kreft
Seneffekter etter kreft 22. Oktober 2018 Kristin Valborg Reinertsen Avdeling for kreftbehandling Oslo Universitetssykehus Tall fra Kreftregisteret 2016 Nye krefttilfeller i Norge: 32 827 Antall kreftoverlevere
DetaljerKreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,
DetaljerLivsstil og følgetilstander etter kreft
Livsstil og følgetilstander etter kreft Synne-Kristin Hoffart Bøhn KreftREHAB 2019 09.04.2019 Bakgrunn Stadig flere overlever og lever lenge med kreft: 273 000 mennesker i Norge har eller har hatt kreft,
DetaljerECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017
ECT i behandling av alvorlig depresjon hos eldre pasienter Eldre og depresjon Tirsdag 31. januar 2017 Tor Magne Bjølseth Seksjonsoverlege PhD Alderspsykiatrisk Avd. Tåsen PhD avhandling av Tor Magne Bjølseth
DetaljerHelgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten
Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset
DetaljerNorsk pasientforening for AIH Oslo 2014 1
Autoimmun Hepatitt Svein-Oskar Frigstad Bærum Sykehus Autoimmunitet Immunsystemet reagerer mot eget vev Tap av toleranse Autoantistoffer, Immunsystemet Ytre faktorer Epidemiologi Prevalens i Norge (1986-1995)
DetaljerHvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?
Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Sophie D. Fosså, prof.em. Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet KreDregisteret
DetaljerPasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter
Pasient- og pakkeforløp Pasientrettigheter Torstein Rønningen Fagavdelingen Innhold Standardiserte pasientforløp Sykehusinterne standardiserte pasientforløp HF-interne standardiserte pasientforløp Regionale
DetaljerPsykofarmaka og bivirkninger hos eldre psykiatriske pasienter
Psykofarmaka og bivirkninger hos eldre psykiatriske pasienter Psykiatriveka 11.03.15 Overlege, phd- kandidat Marit Tveito Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus Bakgrunn Eldre pasienter bruker
DetaljerForebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom
Forebygging av kols, forverring og lindrende behandling. Kols kronisk obstruktiv lungesykdom Solfrid Jakobsen Lunde Sykepleier og kvalitetsrådgiver Lungemedisinsk avdeling 2017 Kronisk obstruktiv lungesykdom
DetaljerForslag om nasjonal metodevurdering
Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
DetaljerKreftkoordinator i kommunen
KREFTKOORDINATOR I KRISTIANSAND Kreftkoordinator i kommunen En mulighet Hafdis Helgadottir kreftkoordinator Kreftkoordinator i Innbyggertall 83.000 Krefttall 2011: Insidens: 489 Prevalens: 3658 Ansatt
DetaljerPakkeforløp for kreft
Pakkeforløp for kreft Status nasjonalt og erfaringer på tvers av regionene Kjell Magne Tveit, strategidirektør for kreftområdet 28. oktober 2015 Målsetning: Trygghet og forutsigbarhet Pasienter skal oppleve
DetaljerÅRSRAPPORT Ordningen ble etablert 1. november 2018
ÅRSRAPPORT 08 Ordningen ble etablert. november 08 Bakgrunn Mandatet Helse- og omsorgsdepartementet bestemte i oppdragsdokument 08 at Helse Vest RHF, i samarbeid med de andre regionale helseforetakene,
Detaljer