Kreftsykdom og arbeidsliv

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kreftsykdom og arbeidsliv"

Transkript

1 Kreftsykdom og arbeidsliv Alv A. Dahl Nasjonal rådgivningstjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon

2 Kreftsykdom påvirker FORHOLD OG RELASJONER KOMMUNIKASJON Person med kreftsykdom BOLIG FREMTID OG PLANER ØKONOMI ARBEID Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon

3 Overlevelsesfaser - Mullan (1985) Akutt overlevelse: fra diagnose til avsluttet primærbehandling de fleste sykmeldte Utvidet overlevelse: usikker venting, redsel for tilbakefall, tilleggsbehandling de fleste går tilbake til jobb Vedvarende overlevelse: opplevelse av å være kurert eventuell reduksjon de fleste stabile i arbeid, men hvor lenge? Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon

4 Kort- og langtids ( 5 år) -overlevere Prosent Kort Lang Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon

5 Kreftpasienter i arbeidsfør alder diagnostisert med kreft i (50 %) menn år (53 %) kvinner år Fra befolkningen 80 % av menn og kvinner i denne alderen var i arbeid Klinikk for kreft., kirurgi og transplantasjon

6 Forhold av betydning Arbeidsmarkedet samt lov og forskrift Forhold ved kreftsykdommen Forhold ved arbeidsplassen Demografiske forhold Vanskelig å sammenligne mellom land

7

8 Det finnes andre verdier i livet enn jobben

9 «The Five Top Regrets of The Dying» (Bronnie Ware) Jeg skulle ha hatt mer mot til å være meg selv Jeg burde ikke ha arbeidet så hardt Jeg skulle vært bedre til å uttrykke følelser Jeg burde tatt mer vare på vennskap Jeg angrer på at jeg ikke la mer til rette for glede i livet

10 Arbeidsevne (Work ability/capacity) Fysisk krefter og utholdenhet Psykisk mestring og stabilitet Sosial fungere i grupper Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon

11 Forhold til arbeidslivet Tilbake til arbeid sykmelding, rehabilitering Stå i arbeid hjelpetiltak, optimal helse Slutte i arbeid uførepensjon, AFP Fokusere på de som greier seg i jobb hva de har? Eller på de som ikke greier seg i jobb hva de mangler? Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon

12 Empiriske undersøkelser Store grupper av pasienter Svarer på spørreskjema Det gjør også matchede kontroller uten kreft Vi finner statistiske forskjeller på gruppenivå Funnenes betydning for den enkelte kreftpasient i sin spesielle situasjon med sine ressurser Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon

13 Sykmelding (FAFO-studien) Hva er assosiert med kortere og lengre sykmelding etter kreftdiagnose ogbehandling? Kortere 8 måneder (N = 359) Lengre >8 måneder (N = 481) Observasjonstid måneder I arbeid ved oppfølgingen Klinikk for kreft og kirurgi

14 Sykmelding (FAFO-studien) Lengre sykmelding assosiert med: Kvinne Lavere utdanning Bryst- og gynekologisk kreft Bare kjemoterapi Kombinasjonsbehandling Tilbakefall av kreften Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon

15 Sykmelding (FAFO-studien) Lengre sykmelding assosiert med: Dårligere helse Flere komorbide sykdommer Bruk av medisiner Dårligere livskvalitet Dårligere arbeidsevne Sterkest: arbeidsevne og kombinasjonsbehandling Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon

16 Sykmelding etter prostatektomi Norske urologer gir standard 4 6 uker SM Svenske guidelines 6 uker SM 264 norske menn < 65 år 50 % har lengre SM enn 6 uker Etter 12 uker 30 % fortsatt SM Dårlig fysisk livskvalitet før operasjon er en prediktor Vanskelig å finne en adekvat kontrollgruppe

17 Arbeidsstatus etter 36 mnd 36 MONTH POST-RP B A S E L I N E Full -time Part-time Job seeking Sick leave or rehabilitation Disability pension Age pension Full -time Part-time Job seeking Sick leave or rehabilitation Total Total

18 Sykmeldingmønstre hos 5-års kreftoverlevere ( ) personer (18-61 år) første kreft i 1999 og i live 2004 Kreftfri kontrolgruppe (N = 3.240) matchet på kjønn, alder, utdanning, jobbstatus i 1998 Sykmelding: > 16 dager per år (de første 16 dagene betalt av arbeidsgiver) Klinikk for kreft og kirurgi

19 Årlig sykmeldingsrate his kreftpasienter og matchete kontroller Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon

20 Resultat av rehabilitering «Raskere tilbake» Innlagt 3 uker + 1 uke «booster» - Røros Poliklinisk 1 gang i uka 7 ganger Radiumhospitalet Sykmeldte «på randen av sykmelding» 55 kvinner med bryst/gyn-kreft hvert sted Median 8 måneder siden diagnose Klinikk for kreft og kirurgi

21 Resultat av rehabilitering Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon

22 Tilbake til arbeid - generelt 18 studier viser at gjennomsnittlig 67% av kreftpasienter (ulik typer kreft) er tilbake i arbeid 5-7 år etter diagnosen En studie fra USA viser 84 % av kreftpasienter (ulik type) i jobb 4 år etter behandling En svensk studie av brystkreft viser at 84 % kom tilbake til arbeid Det kan ta tid! Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon

23 Faktorer for tilbake til arbeid Sosiodemografiske: Yngre alder Høyere utdanning Single Høy inntekt Støtte fra familie og venner Klinikk for kreft og kirurgi

24 Faktorer for tilbake til arbeid Kreftrelaterte: Tidlig stadium God fysisk form God selvvurdert helse Lavt nivå av trettbarhet (fatigue) Lavest mulig smertenivå Lite komorbiditet Klinikk for kreft og kirurgi

25 Faktorer for tilbake til arbeid Kreftrelaterte: Ikke kjemoterapi (kvalme/oppkast) Lite omfang av operasjon Ikke stråleterapi (fatigue) Ikke hormonbehandling Funksjonssvikt (arm-skulder morbiditet) Klinikk for kreft og kirurgi

26 Faktorer for tilbake til arbeid Psykologiske: Lavt nivå av tilbakefallsangst Lavt nivå av angst/depresjon Lavt nivå av bekymring/frustrasjon/skyld Lavt nivå av kognitive problemer Klinikk for kreft og kirurgi

27 Faktorer for tilbake til arbeid Arbeidsrelaterte: Type av jobb Fleksibilitet på jobben Tilrettelegging Støtte fra kolleger og ledere Klinikk for kreft og kirurgi

28 Tilbake til arbeid (FAFO-studien) Registerstudie: Kreftregisteret mot FD-trygd kreftoverelevere diagnostisert i 1999 matchet mot kontroller Sysselsetting før diagnose 73 % kontroller 74 % 3-5 år etter diagnose 64 % kontroller 69 % Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon

29 Den nordiske studien (NOCWO) I 2002 Nordisk Cancer Union en sammenlignende nordisk studie av kreftpasienters situasjon i arbeidslivet Det nordiske samarbeidet gikk bare sånn passe, og i Sverige fikk de ikke penger Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon

30 Utvalgskriterier pasienter Diagnostisert/behandlet år ved kurativ behandling Uten tilbakefall av sykdom etter primær- behandling Ingen alvorlige psykiske lidelser God prognose, uten fjernmetastaser Klinikk for kreft og kirurgi

31 Kontroller fra befolkningen Samme kjønn og alder Samme bostedskommune Gruppevis 1,5-2 kontroller pr. pasient Trukket ut og spørreskjema sendt fra SSB ingen purrebrev Klinikk for kreft og kirurgi

32 I arbeid (%) 100 Kvinner Menn Total Overlevende Kontroller Befolkningen år i arbeid 2004

33 Levekår Ingen signifikant forskjell på levekår mellom kreftpasienter og kontroller Inntekt Bolig Sosial deltakelse Arbeidstid pr. uke Økonomiske bekymringer Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon

34 Levekår-studien Kreftpasientene rapporterte signifikant: Mer somatiske sykdommer Dårligere mental og fysisk arbeidskapasitet enn kontrollene Samme generelle arbeidskapasitet som kontrollene Er det slik at kreftpasientene presser seg mer? Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon

35 Jobb-stress: konklusjon Det er ingen forskjeller av betydning mellom stress hos kreftpasientene sammenlignet med kontrollene Dette gjelder for relativt friske kreftpasienter som har gått tilbake til jobb etter primærbehandling Klinikk for kreft og kirurgi

36 Endringer i jobben på grunn av kreft 83% ikke endringer, 17% endringer Endringer var assosiert med: Være kvinne Dårligere arbeidskapasitet Kortere arbeidstid Mer ko-morbiditet Mer angst og depresjon Mer nevrotisisme Dårligere livskvalitet Klinikk for kreft og kirurgi

37 Stå i arbeid Brystkreft stadium I Internasjonale studier skiller ikke på stadier Oppfølging av deltakerne fra 2004 i 2009: Spørsmål: Hvem forblir i jobb? Hvem faller ut, når og hvorfor? Kvinner med brystkreft stadium I (<2 cm, i brystet) 41 % av de med brystkreft 5-års overlevelse 99 % 29 % mastektomi, 71 % brystbevarende + stråler Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon

38 Arbeid 2004 til 2009 Prosent Jobb Sluttet Begynt Ikke jobb Klinikk for kreft og kirurgi

39 Stå i arbeid - Brystkreft stadium I Faktorer i 2004 som var signifikante prediktorer for å være i jobb i 2009: Yngre alder Lavere angstnivå Bedre fysisk og mental livskvalitet Fravær av komorbiditet Lavere nevrotisisme Høyere jobbinnsats I 2004 Klinikk for kreft kirurgi og transplantasjon

40 Brystkreft stadium I I 2009 er 69% i arbeid, snittalder 59 år Likt med kontroller uten kreft fra befolkningen Ingen signifikante forskjeller mellom case og kontroller på psykososiale variabler Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon

41 Begrense uførepensjonering? Mest oppmerksomhet på kvinnene De som er traumatiserte fra før De som har hatt tidligere psykiske lidelser De som reagerer med PTSD-symptomer ved diagnose og behandling Angst, depresjon og fatigue kan behandles Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon

42 Registerstudier Forløpsstudie av trygde- og inntektsforhold Kreftpasienter og var da år Fulgt til død eller ut 2004 Kopling: Kreftregisteret Forløpsdata trygd «Die Welt von Gestern» Klinikk for kreft, kirurgi og tranplantasjon

43 Disability pension in breast cancer patients Compared to cancer-free controls, breast cancer patients were significantly more likely to receive disability pension (hazard ratio (HR) 2.7, 95% CI ) after adjustment for unmatched socio-demographic variables Klinikk for kreft og kirurgi

44 Cumulative risk for disability pension Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon

45 Probability of disability pension in breast cancer patients and controls Klinikk for kreft og kirurgi

46 Andel med redusert arbeidsinntekt > 10% (kr ) Proportion with < 10% reduced annual income er year 50 Redusert arbeidsinntekt > 10 % (kr ) blant brystkreftpasienter og kontroller Patients Controls Oppfølgingstid (år) p < from year 1 and onwards Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon

47 Sickleave and disability pension in colorectal cancer survivors 740 patients with CRC diagnosed at the age years were observed up to 14 years post-diagnosis. Also 740 matched controls were observed over the same time period. Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon

48 Sick leave proportion during follow-up among individuals employed at diagnosis (Censored at time of DP or death) Klinikk for kreft, kirurgi og transplasjon

49 Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon

50 Survivo 32% 12% 6% 50% Non-survivors 51% Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon

51 Take home messages Kvinner med kreft faller lettere ut av arbeidslivet Eldre kreftpasienter faller lettere ut Identifiser komorbiditet - behandle Identifiser angst og depresjon behandle Identifisere kronisk fatigue behandle Kontakt med arbeidsgiver - tilrettelegging

52 In the end, it s not the years in your life that count. It s the life in your years. (Abraham Lincoln) Klinikk for kreft og kirurgi

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet «State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling

Detaljer

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena SENSKADER Tall fra kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Hver dag over 90 personer Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose Dette tallet rommer de som er friske og de

Detaljer

Seneffekter etter kreft

Seneffekter etter kreft Seneffekter etter kreft 28.5. 2019 Cecilie E Kiserud Tall fra Kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose De største gruppene av langtidsoverlevere:

Detaljer

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD HOVEDMÅL Bidra til kompetanseutvikling i hele behandlingskjeden og kunnskap om: Nasjonal kompetansetjeneste

Detaljer

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret Gunhild Maria Gjerset, post.dok, OUS KreftREHAB 16. april 2015 Bakgrunn Insidensen av kreft øker o Økt levealder

Detaljer

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Sophie D. Fosså, prof.em. Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet KreDregisteret

Detaljer

Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling

Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling Jon H Loge, professor/psykiater Sophie Fosså, professor Alv Dahl, professor/psykiater Cecilie Kiserud, onkolog Vigdis Opperud, forskningskonsulent

Detaljer

Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,

Detaljer

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter

Detaljer

Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus

Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet Kreftrehabiliteringssenteret, Aker Rehabiliteringskonferansen 2018

Detaljer

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Long-term sick leave and work rehabilitation - prognostic factors for return

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig informasjon for utfylling av skjemaet

Detaljer

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak?

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak? Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak? Irene Øyeflaten, AiR - Nasjonalt kompetanse senter for arbeidsretta rehabilitering, Rauland www.arbeidoghelse.no

Detaljer

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Faculty of Psychology Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid Dissertation for the PhD degree Irene Øyeflaten

Detaljer

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

Detaljer

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter

«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter «Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert

Detaljer

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak?

Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak? Prognostiske faktorer for tilbakeføring til arbeid - viktig kunnskap for skreddersøm av tiltak? Irene Øyeflaten, AiR - Nasjonalt kompetansesenter for arbeidsretta rehabilitering, Rauland www.arbeidoghelse.no

Detaljer

Hvordan virker gradert sykmelding?

Hvordan virker gradert sykmelding? Hvordan virker gradert sykmelding? Knut Røed Stiftelsen Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning Ragnar for Economic Research www.frisch.uio.no Sykefravær i Norge På en typisk arbeidsdag er omtrent

Detaljer

Stressmestring via app? Resultat fra en studie

Stressmestring via app? Resultat fra en studie Stressmestring via app? Resultat fra en studie Elin Børøsund Seniorforsker, RN, PhD (1) Lise Solberg Nes Senterleder og forskningssjef, LP, PhD (1, 2, 3) (1) Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning,

Detaljer

Fastlegens oppfølging av kreftpasienter. ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat

Fastlegens oppfølging av kreftpasienter. ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat Fastlegens oppfølging av kreftpasienter ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat PMU 2016 Fastlegens oppgaver Lovdata 10: Fastlegenes listeansvar dekker alle allmennlegeoppgaver innen somatikk,

Detaljer

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes

Detaljer

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten

Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Disposisjon Hva er fatigue? Pasientenes opplevelse Årsaker Kartlegging Hva hjelper

Detaljer

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte

Detaljer

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 1 Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Gunn Hege Marchand Stipendiat institutt for nevromedisin, NTNU Lege ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs hospital

Detaljer

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt

Detaljer

Kontroller og oppfølging på fastlegekontoret

Kontroller og oppfølging på fastlegekontoret Kontroller og oppfølging på fastlegekontoret ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat PMU 2018 Tall om kreft 1/3 av oss vil utvikle kreft 32 827 nordmenn fikk kreft i 2016 (ca. 7 nye pr fastlege/år...)

Detaljer

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret

Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret Fellesregistre - Kreftregisteret Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften); > Formål: Etablere viten og spre

Detaljer

Diagnos)kk og behandling: Pasientenes erfaringer

Diagnos)kk og behandling: Pasientenes erfaringer Diagnos)kk og behandling: Pasientenes erfaringer Norske og Nordiske spørreskjema undersøkelser ( 2013/14) Sophie D. Fosså & Alv A. Dahl Oslo universitetssykehus Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter

Detaljer

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?

Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Om selvstendig næringsdrivende og retur til arbeid etter kreft

Om selvstendig næringsdrivende og retur til arbeid etter kreft 9/26/2017 1 Om selvstendig næringsdrivende og retur til arbeid etter kreft Steffen Torp, Tina Withbro & Bente Nygaard Institutt for helse-, sosial- og velferdsfag Høgskolen i Sørøst-Norge 9/26/2017 2 Kreft

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 214 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

Fysisk aktivitet og kreft

Fysisk aktivitet og kreft Fysisk aktivitet og kreft - erfaringer fra Pusterommet St Olavs Hospital Guro Birgitte Stene Spesialfysioterapeut og forsker/phd Dagens situasjon Økning i antall krefttilfeller Tidligere diagnostisering

Detaljer

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ARBEID OG PSYKISK HELSE Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud ØKER FOREKOMSTEN AV PSYKISKE LIDELSER? NEI Forekomst av psykiske lidelser er relativt stabil MEN Økende andel av de med jobbfravær har psykiske

Detaljer

Seneffekter etter kreft og helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter

Seneffekter etter kreft og helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter Seneffekter etter kreft og helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter Cecilie E. Kiserud Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft 16. April 2015 Disposisjon Seneffekter etter kreft

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Alvorlige psykiske lidelser

Alvorlige psykiske lidelser Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser

Detaljer

Innhold. Forord Del I medisinske forhold... 13

Innhold. Forord Del I medisinske forhold... 13 Innhold Forord... 11 Del I medisinske forhold... 13 1 Generelt om kreft... 15 Hva er kreft?... 15 Diagnostikk... 17 Behandling... 17 Oppfølging... 20 Effekt av behandlingen... 20 Bivirkninger/seneffekter...

Detaljer

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade Omsorgsbelastning og livstilfredshet hos pårørende etter alvorlig traumatisk hjerneskade. En norsk multisenterstudie Unn Sollid Manskow, spesialsykepleier,

Detaljer

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser?

Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Senter for jobbmestring NAV Arbeidsrådgivning Troms Hvordan øke jobbdeltakelse for mennesker med alminnelige psykiske lidelser? Ruth-Laila Sivertsen Psykolog/ leder Disposisjon Bakgrunn Satsning på arbeid

Detaljer

Behov for rehabilitering hos kreftpasienter og har det effekt - hva viser forskningen?

Behov for rehabilitering hos kreftpasienter og har det effekt - hva viser forskningen? Behov for rehabilitering hos kreftpasienter og har det effekt - hva viser forskningen? Line Oldervoll Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie, NTNU/LHLklinikkene Trondheim Hva skal jeg snakke om? Bakgrunn

Detaljer

Kreftrehabilitering-nå og i fremtiden. Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm

Kreftrehabilitering-nå og i fremtiden. Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm Kreftrehabilitering-nå og i fremtiden Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm 06.06.2018 Forskrift om habilitering og rehabilitering 2 Definisjon av habilitering og rehabilitering

Detaljer

Innhold. Forord... 17. Kapittel 1 Kreftpasientenes utfordringer... 19

Innhold. Forord... 17. Kapittel 1 Kreftpasientenes utfordringer... 19 Innhold Forord... 17 Kapittel 1 Kreftpasientenes utfordringer... 19 Vanlige utfordringer... 23 Usikkerhet og venting... 23 Forstyrrelser av dagliglivet... 23 Reduksjon av selvet... 24 Å finne mening i

Detaljer

Roy A. Nielsen. Kreftpasienters behov, bruk og vurdering av rehabiliteringstilbudet

Roy A. Nielsen. Kreftpasienters behov, bruk og vurdering av rehabiliteringstilbudet Roy A. Nielsen Kreftpasienters behov, bruk og vurdering av rehabiliteringstilbudet Roy A. Nielsen Kreftpasienters behov, bruk og vurdering av rehabiliteringstilbudet Fafo-notat 2011:04 Fafo 2011 ISSN

Detaljer

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet

Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Er det belastende å gi omsorg til nære pårørende? Sammenhenger mellom å yte pleie og mental helse og livskvalitet Thomas Hansen (han@nova.no), Britt Slagsvold & Reidun Ingebretsen Definisjoner Omsorgsgiving

Detaljer

Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST

Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST Kjønnsforskjeller i befolkningen 2009: kvinner 83 år, menn 78,5

Detaljer

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner

Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet

Detaljer

Livet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus.

Livet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus. Livet etter gynekologisk kreft Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus. «Et reddet liv skal leves» Tove Nakken, brukerutvalget OUS Gynkreftbehandling

Detaljer

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.

Depresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet. God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet

Detaljer

Utviklingen innenfor kreftrehabilitering

Utviklingen innenfor kreftrehabilitering Kreftstrategien skal bidra til å samle kreftvirksomheten ved Oslo universitetssykehus Utviklingen innenfor kreftrehabilitering Sigbjørn Smeland Klinikkleder ved Oslo universitetssykehus, Kreftklinikken

Detaljer

Eldre og kreftbehandling. Alder ingen hindring?

Eldre og kreftbehandling. Alder ingen hindring? Eldre og kreftbehandling. Alder ingen hindring? Marit S Jordhøy Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Kreftenheten, SI Divisjon Gjøvik Oversikt Fokus: palliativ kreftbehandling Flertallet av kreftpasientene

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling.

Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Pårørendes behov for støtte, omsorg, informasjon, sosial nærhet og bekreftelse mens deres nærmeste er innlagt ved en intensivavdeling. Forfatter: Grete Høghaug, intensivsykepleier, Master i sykepleievitenskap

Detaljer

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon

Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Jobbfokusert kognitiv terapi for angst og depresjon Psykiske helse og arbeid ved Diakonhjemmet Sykehus Ragne Gjengedal Enhetsleder Poliklinikken Raskere tilbake Vinderen DPS Diakonhjemmet Sykehus 14.03.18

Detaljer

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert Inngang til lungekreft utredning Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert «Målgrupper for retningslinjene er spesialister innen medisin, kirurgi, onkologi, radiologi og patologi og allmennleger.

Detaljer

Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen?

Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen? Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen? ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege Søgne legesenter stipendiat Sørlandet Sykehus og UiO praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Forekomst 1/3

Detaljer

Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling

Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Giske Ursin Direktør Kreftoverlevere hvem er det? En som har fått en kreftdiagnose og fremdeles er i live = fra den dagen diagnosen stilles til

Detaljer

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004

Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 Hvilken pasienter retter lindrende behandling seg mot? Anette Ester Bergen Røde Kors Sykehjem NSH-Konferanse, 11.11.2004 1. Definisjoner Oversikt 2. Kurativ Palliativ? 3. Hva er en palliativpasient? Hvorfor

Detaljer

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid. Irene Øyeflaten

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid. Irene Øyeflaten U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Faculty of Psychology Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid Irene Øyeflaten Regional tverrfagleg forskingskonferanse

Detaljer

Forskernettverk - effekter av kreftrehabilitering

Forskernettverk - effekter av kreftrehabilitering Forskernettverk - effekter av kreftrehabilitering Seniorforsker (PhD) Line Oldervoll Røros Rehabilitering, LHL Helse Senter for helsefremmende forskning, NTNU Disposisjon Bakgrunn Nettverk kreftrehabilitering

Detaljer

«Når sjela plager kroppen»

«Når sjela plager kroppen» «Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20

Detaljer

Psykiske utfordringer på veien videre

Psykiske utfordringer på veien videre < kreftforeningen.no Psykiske utfordringer på veien videre Kraft mot kreft, november 2009 Bodil Trosten REHABILITERING Behov og mål varierer Helbredet - bli som før Helbredet - leve med senfølger/bivirkninger

Detaljer

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere

Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Å navigere gjennom utfordrende landskap erfaringer med humor blant voksne kreftoverlevere Bente Lisbet Roaldsen oversykepleier, MA, PhD stipendiat Kreftavdelingen K3K UNN Disposisjon Det skal i dag handle

Detaljer

Seneffekter og kreftrehabilitering

Seneffekter og kreftrehabilitering Seneffekter og kreftrehabilitering Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHLklinikkene Røros Dialogmøte Steinkjer 19.09.2017 Seneffekter-definisjon En seneffekt er et helseproblem som starter under kreftbehandlingen

Detaljer

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Tverrfaglig ryggpoliklinikk

Tverrfaglig ryggpoliklinikk Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake

Detaljer

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning

4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning 4KR52 Kreftsykepleiens fundament, fagspesifikk fordypning Emnekode: 4KR52 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Studenten skal i dette emnet videreutvikle forståelse basert på forskningsbasert

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ) RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Avtaletyper 2008 2009 200 20 R RT R RT R RT R RT Antall brukere - 28-37 - 05 3 25 Median oppholdsdøgn - 2-2 - 2 2 2 202 203 204 R RT R RT R RT Antall brukere 52 72 67 93

Detaljer

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS

RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING. Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013. Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS RAPPORT ARBEIDSRETTET REHABILITERING Opphold 2012 12 måneders spørreskjema 2013 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 Rapporten bygger på resultater fra spørreskjema som pasienter på ARR opphold

Detaljer

Rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon

Rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon Møtesaksnummer 45/10 Saksnummer 10/133 Dato 17. november 2010 Kontaktperson Hege Wang Sak Rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon Rådets tidligere behandling Rådet vedtok på møtet 20. september å behandle

Detaljer

Tidlig behandling med de mest effektive medikamentene. Øivind Grytten Torkildsen

Tidlig behandling med de mest effektive medikamentene. Øivind Grytten Torkildsen Tidlig behandling med de mest effektive medikamentene Øivind Grytten Torkildsen «MS er en diagnose som aldri kan stilles for sent» Nevroradiolog på Ullevål sykehus, midten av 1980-tallet. Kasuistikk MR-forandringer

Detaljer

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER

LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER Mini Med Fys Værnes 3/3-2014 LATE EFFECTS AFTER TREATMENT FOR PROSTATE CANCER HANNE TØNDEL MD, PhD-stipendiat Institutt for Kreftforskning og molekylær medisin. St Olavs Hospital, Avdeling for Stråleterapi

Detaljer

Arbeid er bra! RMDs-tiltak og forebygging

Arbeid er bra! RMDs-tiltak og forebygging Arbeid er bra! RMDs-tiltak og forebygging Rikke Helene Moe, Fysioterapeut og Forsker Nasjonal kompetansetjeneste for revmatologisk rehabilitering (NKRR); Nasjonal behandlingstjeneste for revmatologisk

Detaljer

Senter for jobbmestring

Senter for jobbmestring Senter for jobbmestring Fagutviklingsprogram i regi av Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse (2007-2012) Yngvil Starheim, Seniorrådgiver Arbeids- og velferdsdirektoratet Yngvil.starheim@nav.no

Detaljer

Den store kuledagen 6.9.2014. Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet

Den store kuledagen 6.9.2014. Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet Den store kuledagen 6.9.2014 Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet Langtidseffekter: Bivirkninger eller komplikasjoner som er tilstede ved diagnosetidspunktet eller kommer

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J RESULTATER DEMOGRAFISK OVERSIKT: Deltakere 3 4 tendens Antall brukere 5 8 8 95 + Median oppholdsdøgn/dager 8 8 8 8 4: 89 % kvinner, gjennomsnitt alder 4,3 år Helsestatus ved Referanse verdier 3 4 NORGE

Detaljer

Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010

Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010 Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010 Kreftforeningen seksjon Midt-Norge Befolkningstall: 673 364 Antall kommuner: 85 Antall sykehus: 7 Antall nye forekomster i 2008: 3 671

Detaljer

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å

Detaljer

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder Arbeidsrettet rehabilitering Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Overlege Jon Reidar Iversen Enhet for urologisk kreft Avdeling for Kreftbehandling Ullevål 2011 Oslo Universitetssykehus, Ullevål Ullevål 2011

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

En App for det meste?

En App for det meste? En App for det meste? Om hvordan ulike e-helse-verktøy kan styrke pasienters medvirkning og involvering i egen helse Cecilie Varsi Sykepleier, PhD Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning

Detaljer

Om persontilpasset medisin

Om persontilpasset medisin Om persontilpasset medisin Giske Ursin Kreftregisteret Eldre legers forenings høstmøte, Soria Moria Hotell, 4. nov 2018 Hva er persontilpasset medisin? «... forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging

Detaljer

Hvordan kartlegger vi kreftpasienters rehabiliteringsbehov?

Hvordan kartlegger vi kreftpasienters rehabiliteringsbehov? Hvordan kartlegger vi kreftpasienters rehabiliteringsbehov? Et prosjekt ved OUS der man benytter en norsk oversettelse av National Comprehensive Cancer Network Distress Termometer og problem liste for

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Frisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk Utfordringer for både pasient og lege 29.9.16 psykologspesialist Elin Fjerstad ENHET FOR PSYKISKE HELSETJENESTER I SOMATIKKEN 1. Akutttjeneste for inneliggende pasienter 2. Helsepsykologisk

Detaljer

Personentydig NPR og forskning

Personentydig NPR og forskning Personentydig NPR og forskning Camilla Stoltenberg Divisjon for epidemiologi Folkehelseinstituttet NPR-dagen 2004-10-18 Personentydige NPR-data som nasjonal forskningsressurs Beskrive helsetilstanden i

Detaljer

Kreftbehandling er bare halve jobben

Kreftbehandling er bare halve jobben Kreftbehandling er bare halve jobben Nettverkssamling for ressurspersoner i Fysioog ergoterapinettverk i kreftomsorg og lindrende behandling Onsdag 9. mai 2017 PhD May Aasebø Hauken Senter for krisepsykologi

Detaljer

Dagens kreftbehandling

Dagens kreftbehandling Dagens kreftbehandling KreftREHAB 2015 16. april 2015 Kjell Magne Tveit Bakgrunn Professor i onkologi, UiO Fagdirektør, Oslo universitetssykehus (avd.leder onkologi inntil 2014) Strategidirektør kreft,

Detaljer

Dødelighet blant stoffmisbrukere i en 8-års periode etter inntak i døgnbehandling en prospektiv studie. Edle Ravndal, SERAF og Ellen Amundsen, SIRUS

Dødelighet blant stoffmisbrukere i en 8-års periode etter inntak i døgnbehandling en prospektiv studie. Edle Ravndal, SERAF og Ellen Amundsen, SIRUS Dødelighet blant stoffmisbrukere i en 8-års periode etter inntak i døgnbehandling en prospektiv studie Edle Ravndal, SERAF og Ellen Amundsen, SIRUS 1 Bakgrunn Overdosehyppigheten i Norge er fortsatt betydelig

Detaljer

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier?

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Big data og biomedisinsk næringsutvikling Fra genomikk til real world data 7.5. 2015 Bjørn Møller, Avdelingsleder Registeravdelingen,

Detaljer

Økonomisk modell for colorectal cancer - foreløpige resultater og bruksområder

Økonomisk modell for colorectal cancer - foreløpige resultater og bruksområder Økonomisk modell for colorectal cancer - foreløpige resultater og bruksområder Ved Pål Joranger Høgskolen i Oslo og Akershus/ Universitetet for miljø- og biovitenskap Den nasjonale helseøkonomikonferansen

Detaljer