Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
|
|
|
- Elin Olsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
2 Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt innslag ved «Oslo medisinsk pikekor» Jubileumsfilm
3 Foredrag - Så mange overlever Ved professor Giske Ursin - Kreftoverleveres helseutfordringer Ved professor Sophie Fosså - Ny kreftbehandling har vi råd til den? Ved professor Kjell Magne Tveit Spørsmål fra salen og oppsummering av dagens tema Møteleder professor Marit Bragelien Veierød Følg oss på sosiale medier: #medisin200
4 Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Kreftoverlevernes helseutfordringer Sophie D. Fosså Oslo Universitetssykehus Nasjonalt kompetansesenter for seneffekter etter kreftbehandling
5 Bakgrunn Pensjonert kreftlege ved Radiumhospitalet (46 år) Siste 15 år: Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling Spesialkompetanse Testis-/ prostatakreft Seneffekter etter kreftbehandling Ny kreft Fertilitet etter kreft
6 Disposisjon 1. Kreftoverlevere kreft som et kronisk helseproblem 2. Eksempler fra Norge og utlandet 3. Utfordringer til pasienter og norsk helsevesen - Pasientenes livsstil - Oppfølging i helsevesenet 4. Konklusjon
7 Behandling av kreft: 1. KIRURGI 2. STRÅLEBEHANDLING 3. CELLEGIFT 4. HORMONER 5. Immunterapi 6. Målsøkende medikamenter 1-4: Brukt i mange år Mange seneffekter i dag kjent 5-6: Ny, effektiv MEN ukjente seneffekter Ofte: Kombinasjonsbehandling Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling
8 Hvem er en Kreftoverlever 3 faser av overlevelse etter en kreftdiagnose 1. Diagnose og behandling 2. Rehabilitering i de første årene 3. Kreftdiagnose mange år tidligere 3a: Kreftfri ( Helbredet ) 3b: Lever med kronisk kreftsykdom (bryst-/ prostatakreft)
9 Kompetansetjenestens forskningsmessige tilnærminger Kreftfrie personer med en kreftdiagnose minst 5 år tidligere (testikkelkreft, lymfekreft [Hodgkin], brystkreft) Sammenligning med alders- og kjønnslike personer i den generelle befolkningen (Bruk av Norges store populasjonsregistre)
10 Kreft - en kronisk sykdom for noen (ca 30%?) Vanlig liv Levetid Diagn. Behandl. Aktiv oppfølging Levetid etter kreft før kreft Vanlig liv? 5-60 år
11 Seneffekter etter kreft (Etter gammel behandling) Ny kreft (x) Hjerte-kar effekter (x) Livstruende Infertilitet (x) Vedvarende smerter Fatigue/økt trøttbarhet (x) Depresjon/angst Problemer i Arbeidsliv (x) Seksuelle problemer Innflytelse på livskvalitet
12 Seneffekter: Ikke alle er behandlingsrelatert Kreft #1 Behandling Sen- Effekter Livsstil Røyk Diett Fysisk Aktivitet Miljø Yrke Klima Sosial Infeksjoner INTERAKSJON Andre faktorer Alder Kjønn Hormoner Gener Immunforsvar Travis, modified
13 Testikkelkreft i en alder av 20år: Ny kreft etter år, 40% økning sammenlignet med menn fra den generelle befolkningen (Vesentlig strålebehandling) 20år etter beh. Testikkelkreft Gen.befolkning Diag/Behandl. Pasientens alder Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling Travis/Fosså JNCI 2005
14 Lymfekreft: Ny kreft (brystkreft)/hjerte-kar sykdom (Strålebehandling/cellegift) Strålefelt (Hjerte, bryst, skjoldbruskkjerte l) Blyblokk Lymfekreft Kappefelt (~1970/80) år senere: Brystkreft, hjerteklaffefeil, hjerteinfarkt i ung alder Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling
15 Antall pasienter Hjerteinfarkt etter behandling for lymfekreft (Hodgkin, år) sammenlignet med kontroller i den generelle hollandske befolkning 10år etter beh. Overlevere etter lymfekreft Gen.Pop. År etter behandlingen Aleman (mod) Blood 2007;109:1878
16 Lavt stoffskifte etter strålebehandling mot halsregionen (lymfekreft, øre-nese-halskreft, BRYSTKREFT) Skjold - bruskkjertel Blyblokk Lavt stoffskifte etter brystkreft Strålefelt Reinertsen, IJROBJ,2009 Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling
17 Kronisk fatigue: - 3 grupper overlevere og normale kontroller 40 GenPop Lymfekreft1 Lymfekreft2 Testis Bryst (2323) (457) (53) (791) (250) nisk % ue B Normale ko Testikkelkre Hodgkin-lym Hodgkin-lym Brystkreft (N Loge/Fosså/Reinertsen, 1999/2003/2010 Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling
18 Fertilitet etter kreft sammenlignet med den generelle befolkningen Kreftdiagnose før og etter 1990; GenPop: Før 1990 Etter 1990 GenPop Kobling mellom Kreftpas. Men Kreftregisteret og Fødselsregister GenPop Kreftpas. Kvinner 1. Redusert fertilitet for kreftpasienter 2. Bedring for menn etter 1990
19 Cellegiftbehandling: Redusert kognitiv funksjon etter høye doser? Kjemo-Brain Funksjonell MR: Redusert aktivering av områder i hjernen hos brystkreftpasienter under oppgaveløsning Lignende funn i en norsk studie av barnekreftoverlevere De Ruiter et al, 2010 Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling
20 Arbeidsliv etter kreft Sannsynlighet for UFØRETRYGD gjennom 15 år etter behandling for BRYSTKREFT Kobling mellom Kreftregisteret og FD trygd databasen Stage I Stage II Controls ~90% helbredet Diagn. 16 år Hauglan et al. Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling
21 Relativt årsinntekt Weighted average Synkende årsinntekt blant brystkreftpasienter (N: 1928) sammenlignet med kvinner fra den generelle befolkningen (Kobling mellom Kreftregisteret og FD trygd Databasen) Case Control 1,2 1,1 Gen.Pop. 1,0 0,9 Brystkreft 0,8 0, År etter Time point brystkreftdiagnosen w ith respect to diagnosis year Hauglan et.al. Nasjonalt kompetansesenter for seneffekter etter kreftbehandling
22 Livskvalitet hos kreftpasienter og i den norske generelle befolkningen Eksellent Uten samsykdommer Med samsykdommer Meget dårlig 0 Kreftdiagnose (N: 198) Ingen kreftdiagnose (N: 2299) Vanlige samsykdommer (hjerte-kar, diabetes etc.) forverrer livskvaliteten med lignende effekt hos kreftpasienter som hos personer uten kreft MEN- slike samsykdommer opptrer hyppigere hos kreftpasienter og tidligere i livet Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling Fosså, Acta Oncol.2007;46,452
23 Kreftoverlevernes utfordringer og muligheter for reduksjon av langtidseffekter Livsstil Fysisk aktivitet Kosthold Røyking
24 Risikoen for BrystkreftDød Fysisk aktivitet (MET-h/uke) og brystkreftdød Inaktiv <2,8 Litt aktiv 2,8-7,9 Aktiv 8 År etter diagnose Holick Cancer Epidemiol Biomarkers Prev 2008;17: Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling
25 Oppfølging av Statens anbefalinger om en SUNN livsstil blant 576 kreftoverlevere som deltok på kurs ved Montebello-senteret ( ) Livsstil anbefalinger Som følger anbefalingene % Kreftoverleverne Ikke eller bare delvis følger anbefalingene Fysisk aktivitet 150 min/uke med 45% 55% moderat aktivitet Daglig grønnsaker x 3 + frukt x 2 30% 70% Ikke røyker 88% 12% Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling Gjerset, under arbeid
26 Helsevesenets utfordringer blant langtids-kreftoverlevere Forebygging Diagnose Behandling Hjelp til å leve med senfeffektene KREFTPLAN 2013 Målområde 4: Seneffekter etter kreftbehandling Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling
27 OPPFØLGING etter KREFT for helserelaterte LANGTIDSEFFEKTER vesentlig hos den informerte FASTLEGEN i samarbeid med PASIENTEN som har EGENANSVAR (UK Model) Onkolog Case Management ~10% Level 3 Highly complex patients Multiple alvorlige seneffekter Spesialist/Fastlege ~15% Specialist Disease Management Egenansvar / Fastlege Supporting care ~75% And Self Care Level 2 High risk patients Høy risiko for seneffekter Liten risiko for kroniske 70-80% seneffekter of a Chronic dise Level 1 Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling
28 Forskning: Konsekvenser for dagens behandling (1) Reduksjon av strålebehandling og cellegiftbehandling ved visse former av kreft (testis, lymfekreft) Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling
29 Forskning: Konsekvenser for kreftoverleverne (2) Årlig testing av stoffskifte etter strålebehandling for brystkreft Bedret strålebehandlings teknikk Bedre fertilitetsrådgivning og fertilitetsbevaring
30 Forskning: Konsekvenser for kreftoverleverne (3) Økende interesse for kreftoverlevernes fysiske og psykososiale helseproblemer Skriftlige anbefalinger av langtidskontroller Individuelt (testikkelkreft) Fra Helsedirektoratet (lymfekreft etter strålebehandling) Kreftplan Sammen- mot Kreft
31 Brosjyre om seneffekter etter lymfekreft (HDir-Norsk lymfomgruppe) MAMMOGRAFI fra 10 år etter strålebehandling Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling
32 Konklusjon (1) 20-30% av kreftpasienter utvikler helsereduserende seneffekter, delvis med tidlig død til følge. Behandling i ung alder øker risikoen. Seneffektene blir ofte av klinisk betydning først etter år når pasienten ikke lenger kontrolleres av onkologer. (Fastlegens kompetanse er av stor betydning)
33 Konklusjon (2) Kreftoverlevere har egenansvar for: LIVSSTIL OG OPPFØLGING av anbefalte kontrollrutiner Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling
34 Konklusjon (3) Helsemyndighetenes ansvar er å legge til rette for: - Oppfølgingsmuligheter hos kompetente helsearbeidere - Forskning må fortsette, særlig etter innføring av nye behandlingsstrategier Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling
35 Takk! Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling
36 Lørdagsseminar 6.desember: Fremtidens helseutfordringer
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 214 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt
Seneffekter etter kreft
Seneffekter etter kreft 28.5. 2019 Cecilie E Kiserud Tall fra Kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose De største gruppene av langtidsoverlevere:
Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling
Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Giske Ursin Direktør Kreftoverlevere hvem er det? En som har fått en kreftdiagnose og fremdeles er i live = fra den dagen diagnosen stilles til
Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling
Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling Jon H Loge, professor/psykiater Sophie Fosså, professor Alv Dahl, professor/psykiater Cecilie Kiserud, onkolog Vigdis Opperud, forskningskonsulent
«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet
«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling
SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena
SENSKADER Tall fra kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Hver dag over 90 personer Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose Dette tallet rommer de som er friske og de
Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret
Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret Gunhild Maria Gjerset, post.dok, OUS KreftREHAB 16. april 2015 Bakgrunn Insidensen av kreft øker o Økt levealder
Livet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus.
Livet etter gynekologisk kreft Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus. «Et reddet liv skal leves» Tove Nakken, brukerutvalget OUS Gynkreftbehandling
Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.
Innhold Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft Inger Kristin Larsen, PhD, Forsker, Kreftregisteret Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft Screening Overlevelse Årsak Fertilitet
Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv
Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn
Den store kuledagen 6.9.2014. Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet
Den store kuledagen 6.9.2014 Kirsten Sundby Hall Overlege dr.med Sarkomprogrammet Radiumhospitalet Langtidseffekter: Bivirkninger eller komplikasjoner som er tilstede ved diagnosetidspunktet eller kommer
Dagens kreftbehandling
Dagens kreftbehandling KreftREHAB 2015 16. april 2015 Kjell Magne Tveit Bakgrunn Professor i onkologi, UiO Fagdirektør, Oslo universitetssykehus (avd.leder onkologi inntil 2014) Strategidirektør kreft,
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
Seneffekter og kreftrehabilitering
Seneffekter og kreftrehabilitering Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHLklinikkene Røros Dialogmøte Steinkjer 19.09.2017 Seneffekter-definisjon En seneffekt er et helseproblem som starter under kreftbehandlingen
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter
Finansiering av kreftlegemidler - en avd.leders og klinikers synspunkt
Finansiering av kreftlegemidler - en avd.leders og klinikers synspunkt Kjell Magne Tveit Avdeling for kreftbehandling Oslo universitetssykehus Bakgrunn Avd.leder Avdeling for kreftbehandling, OUS Professor
Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,
Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus
Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet Kreftrehabiliteringssenteret, Aker Rehabiliteringskonferansen 2018
Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering
av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital
Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering
Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes
Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117
Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer 2012-3-0117 Innledning LHL-klinikkene Røros (tidligere Røros Rehabilitering) er et av flere rehabiliteringssenter i LHL-klinikkene, som igjen
Strategi > 2015. Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15
Færre skal få kreft side 4 7 Flere skal overleve kreft side 8 11 God livskvalitet for kreftrammede og pårørerende side 12 15 Når Kreftforeningen nå går inn i en ny strategiperiode er det med vissheten
Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten
Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Disposisjon Hva er fatigue? Pasientenes opplevelse Årsaker Kartlegging Hva hjelper
TIDLIG REHABILITERING
Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (Kreftavdelingen) har et
AKTIV INSTRUKTØR STUDIET. AKTIV instruktør studiet // 1. AMK_Aktiv Instruktør_brosjyre01.indd 1 12.11.13 12.48
INSTRUKTØR AKTIV INSTRUKTØR STUDIET AKTIV instruktør studiet // 1 AMK_Aktiv Instruktør_brosjyre01.indd 1 12.11.13 12.48 2 // AKTIV instruktør studiet AMK_Aktiv Instruktør_brosjyre01.indd 2 12.11.13 12.48
Kreft hos eldre. Marit S Jordhøy Kreftseksjonen Sykehuset Innlandet Hamar Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ
Kreft hos eldre Marit S Jordhøy Kreftseksjonen Sykehuset Innlandet Hamar Kompetansesenter for lindrende behandling HSØ Innlandets helseforskningskonferanse 2012 Oversikt Kreftseksjonen, Hamar Kreftforekomst
Dødsårsaker i Norge SSB
Dødsårsaker i Norge SSB Kreft er nr. 2 som dødsårsak i Norge og nr. 1 i aldersgruppen 40-74 år Dødelighet av kreft og hjerte- og karsykdommer SSB Cancer prognosis development in Norway over the last decades
Kreft nye pakkeforløp Østfold. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015
Kreft nye pakkeforløp Østfold Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold 13 mars 2015 Disposisjon Bakgrunn Diagnoseveilederene Hjemmesiden til SØF Henvisninger innhold Forløpskoordinator
Hva foregår av forskning på rehabilitering etter brystkreft i Norge? Inger Thune Oslo Universitetssykehus, Ullevål/ Norges Forskningsråd
Hva foregår av forskning på rehabilitering etter brystkreft i Norge? Inger Thune Oslo Universitetssykehus, Ullevål/ Norges Forskningsråd 0 50 Frequency Brystkreft er vanlig Forekomst i Norge: 33 000 (brystkreftdiagnosen
Palliativ omsorg og behandling i kommunene
Palliativ omsorg og behandling i kommunene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten 02.12.13 Nina Aass Seksjonsleder, professor i palliativ medisin Avdeling for kreftbehandling,
Forslag til nasjonal metodevurdering
Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig
Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag
Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Åpent forum og faglig seminar, NSFLIS, Rica Hell fredag 23/9 2005 Kristian Midthjell Førsteamanuensis,
Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle
Fire av fem nordmenn beveger seg for lite. Hva er konsekvensene? Elin Kolle Førsteamanuensis Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole NIH Fitness Fagdag 11.3.2016 Disposisjon Fysisk aktivitet
Fastlegens oppfølging av kreftpasienter. ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat
Fastlegens oppfølging av kreftpasienter ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat PMU 2016 Fastlegens oppgaver Lovdata 10: Fastlegenes listeansvar dekker alle allmennlegeoppgaver innen somatikk,
Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer?
Hvordan legge til rette for læring hos unge som har helseutfordringer? Liv- Grethe K. Rajka, Nasjonalt kompetansesenter for læring og mestring, OUS HF Hvorfor gjør de ikke som jeg sier? Erfaring gjort
Jannicke Rabben, spesialrådgiver
Våre hovedmål Bidra til at færre får kreft Bidra til at flere skal overleve Sikre god livskvalitet for kreftrammede og pårørende Mål for det forebyggende arbeidet Kreftforeningens hovedmål 1: Bidra til
Fotterapi og kreftbehandling
Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse
Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS Norsk lymfomgruppe
Til deg som har fått strålebehandling for lymfekreft viktig informasjon om oppfølging og forebygging av mulige senskader IS-1883 Norsk lymfomgruppe 2 Viktig informasjon om oppfølging og forebygging av
Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus
PasOpp 2007 Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehus Høst 2007 Hensikten med undersøkelsen Hensikten med denne undersøkelsen er å få vite mer om hvordan pasienter med en kreftdiagnose vurderer
Risør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen
: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen
De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22
De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH 18.09.22 Morten Mowe Avdelingsleder, dr. med Medisinsk klinikk, Oslo Universitetssykehus Førsteammanuensis, Universitetet i Oslo 1 Aldring 2 De
Intensiv trening ved spondyloartritt
Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og
Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer
For forebygging, diagnostisering, behandling og rehabilitering av fire ikke-smittsomme sykdommer; hjerte- og karsykdommer, diabetes, kols og kreft Ny strategi for ikke-smittsomme sykdommer Henriette Øien,
Journaldato: 1.5.2012-11.5.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.dato: 02.05.
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 1.5.2012-11.5.2012, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 16.05.2012 Diagnose på min avdøde mor Opplysnings-
Fysisk aktivitet og kreft
Fysisk aktivitet og kreft - erfaringer fra Pusterommet St Olavs Hospital Guro Birgitte Stene Spesialfysioterapeut og forsker/phd Dagens situasjon Økning i antall krefttilfeller Tidligere diagnostisering
Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse
Hvilke typiske helseproblemer har LAR-pasientene? Får pasientene den behandlingen de bør ha krav på? Knut Boe Kielland Allmennlege Medisinsk faglig ansvarlig for Solliakollektivet Nasjonal kompetansetjeneste
Journaldato: 14.3.2011-21.3.2011, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype: I,U, Status: J,A. Dok.
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 14.3.2011-21.3.2011, Journalenhet: SENTRAL - Kreftregisterets sentrale journalenhet, Dokumenttype:,, Status: J,A 29.03.2011 Søknad om sommerjobb Forespørsel
Palliasjon og omsorg ved livets slutt
Palliasjon og omsorg ved livets slutt Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst, Torunn Wester Enhetsleder Helsekonferansen 13. november 2012 Definisjon av palliasjon Aktiv behandling,
Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft. Fagseminar Sundvolden 29.10.15
Forløpskoordinatorens rolle i Pakkeforløp for kreft Fagseminar Sundvolden 29.10.15 1 2 PAKKEFORLØP FOR KREFT Utarbeidet av Helsedirektoratet Politisk oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet, som skal
Kreftsykdom og arbeidsliv
Kreftsykdom og arbeidsliv Alv A. Dahl Nasjonal rådgivningstjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon Kreftsykdom
Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer
Tromsøundersøkelsen forskningsgull og folkehelsebarometer a HOK 02.02.2016 Inger Njølstad Leder Tromsøundersøkelsen «Jeg tenker på framtiden til barna og barnebarna mine, ved å delta investerer jeg i helsen
Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter
Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO Disposisjon
Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14
Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare
Personentydig NPR og forskning
Personentydig NPR og forskning Camilla Stoltenberg Divisjon for epidemiologi Folkehelseinstituttet NPR-dagen 2004-10-18 Personentydige NPR-data som nasjonal forskningsressurs Beskrive helsetilstanden i
Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling
Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Overlege Jon Reidar Iversen Enhet for urologisk kreft Avdeling for Kreftbehandling Ullevål 2011 Oslo Universitetssykehus, Ullevål Ullevål 2011
Prostatakreft Epidemiologi
Prostatakreft Epidemiologi Profo Fagdag 15.4.13 Sophie D. Fosså Prof.em Oslo University Hospital, Radiumhospital Disposisjon 1. Insidens og dødelighet 2. PSA screening 3. Behandling 4. Noen resultater
Persontilpasset medisin og sjeldne diagnoser
Man skal ikke skjære alle over én kam Persontilpasset medisin og sjeldne diagnoser Benedicte Paus vdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet i
Seneffekter etter kreftbehandling
Livet etter kreftbehandling Seneffekter etter kreftbehandling I Norge lever omtrent 130 000 kreftpasienter som fikk diagnosen for mer enn fem år siden. Hos om lag 15 % av dem følges vellykket kreftbehandling
Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner
Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Konferanse - Innen 48 timer - Stortinget 8. mars 2012 - Erik Kreyberg Normann 1 Helsedirektoratets arbeid på kreftområdet
Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no
Hjertehelse- kjenn din risiko Karianne Svendsen PhD Student, Ernæring Karianne.svendsen@medisin.uio.no Veiledere: Kjetil Retterstøl, Professor i ernæring, UiO Vibeke Telle-Hansen, Ernæringsfysiolog, PhD,
Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?
Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Sophie D. Fosså, prof.em. Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet KreDregisteret
Leder for fagnettverk innen kreftrehabilitering. Regional kompetansetjeneste rehabilitering (RKR) HSØ
Leder for fagnettverk innen kreftrehabilitering Regional kompetansetjeneste rehabilitering (RKR) HSØ Avdeling for klinisk service Avdelingsleder Torhild Birkeland Raskere tilbake Roy Nystad Forskningsleder
Pakkeforløp for kreft. Regional brukerkonferanse 2015
Pakkeforløp for kreft Regional brukerkonferanse 2015 Konteksten Nasjonal kreftstrategi 2013 2017 Målområder: En mer brukerorientert kreftomsorg Norge skal bli et foregangsland for gode pasientforløp Norge
Gentesting ved bryst- og eggstokkreft - sak til Råd for kvalitet og prioritering
Til: Hans Petter Aarseth Dato: 02.02.2009 Saksnr: 09/204 Notat Fra: Avd. bioteknologi og generelle helselover Saksbehandler: Anne Forus Ansvarlig: Ragnhild Castberg Gentesting ved bryst- og eggstokkreft
Kreft i Norge Fremleggelse 29. oktober 2018
Kreft i Norge 2017 Fremleggelse 29. oktober 2018 Kreft i Norge 2017 hovedtrekk Giske Ursin Direktør, Kreftregisteret 29. okt 2018 Kreftregistrering Patologirapporter Klinisk informasjon Dødsårsaker Norsk
«Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015
«Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015 2000-61 år gammel mann med PSA 25 - Ingen vannlatingsplager - Utredning: 6 prostatabiopsier
Til deg som skal behandles med radioaktivt jod
Til deg som skal behandles med radioaktivt jod 1 Thyreoideascintigrafi gir en grafisk fremstilling av skjoldbruskkjertelen. 2 Årsaker til høyt stoffskifte Høyt stoffskifte medfører økt energiforbruk fordi
Innhold. Forord Del I medisinske forhold... 13
Innhold Forord... 11 Del I medisinske forhold... 13 1 Generelt om kreft... 15 Hva er kreft?... 15 Diagnostikk... 17 Behandling... 17 Oppfølging... 20 Effekt av behandlingen... 20 Bivirkninger/seneffekter...
Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen?
Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen? ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege Søgne legesenter stipendiat Sørlandet Sykehus og UiO praksiskonsulent Sørlandet Sykehus Forekomst 1/3
Innhold. Forord... 17. Kapittel 1 Kreftpasientenes utfordringer... 19
Innhold Forord... 17 Kapittel 1 Kreftpasientenes utfordringer... 19 Vanlige utfordringer... 23 Usikkerhet og venting... 23 Forstyrrelser av dagliglivet... 23 Reduksjon av selvet... 24 Å finne mening i
Forklarer fatigue med språklige bilder
Forklarer fatigue med språklige bilder Annes batterier er til lading mange timer hver natt, men de tar dårlig lading og blir sjeldent fulladet. Slik beskrev Anne Rygg Lindseth livet med fatigue da familien
Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
Sjømat og helse hos eldre
Sjømat og helse hos eldre SJØMATKONFERANSEN 2012 Alfred Halstensen professor, overlege Universitetet i Bergen Haukeland Universitetssjukehus Randi J Tangvik klinisk ernæringsfysiolog, stipendiat Universitetet
Utviklingen innenfor kreftrehabilitering
Kreftstrategien skal bidra til å samle kreftvirksomheten ved Oslo universitetssykehus Utviklingen innenfor kreftrehabilitering Sigbjørn Smeland Klinikkleder ved Oslo universitetssykehus, Kreftklinikken
Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.
Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt
Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim
Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende
Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune. Anne Gun Agledal - Kreftkoordinator Drammen kommune
Kreftkoordinatorfunksjonen Drammen kommune Etter hvert som flere lever lengre med sin kreftsykdom, må oppmerksomheten i større grad rettes mot tiltak for bedre livskvalitet for dem som lever med kreft.
Behov for informasjon om seneffekter og oppfølging etter kreft i ung alder
Behov for informasjon om seneffekter og oppfølging etter kreft i ung alder 17. Landskonferanse i Kreftsykepleie, Stavanger Hanne C. Lie, Post doc Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling,
KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017
KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017 Kostholdsrådene. Spis mer av Spis og drikk mindre av Foto: div. stockphotos
Seneffekter etter kreftbehandling
Seneffekter etter kreftbehandling PMU, 25.oktober 2016 Cecilie E Kiserud Nasjonal Kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling Disposisjon Generelt om seneffekter etter kreft Noen spesifikke
Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010
Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010 Kreftforeningen seksjon Midt-Norge Befolkningstall: 673 364 Antall kommuner: 85 Antall sykehus: 7 Antall nye forekomster i 2008: 3 671
Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD
Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD HOVEDMÅL Bidra til kompetanseutvikling i hele behandlingskjeden og kunnskap om: Nasjonal kompetansetjeneste
Cardiac Exercise Research Group (CERG)
1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3
Svangerskap og fertilitet ved CF. Fagkurs 2013
Svangerskap og fertilitet ved CF Fagkurs 2013 1 Disposisjon I Svangerskap ved CF generelt Utfordringer for helse mor/ barn Informasjon/ planlegging Kontroll og oppfølging II Fertilitet hos menn 2 Statistikk
Virksomhetsrapport januar 2018
Virksomhetsrapport januar 2018 Styresak 021-2018 28.02.2018 Fagdirektør Per Engstrand Konstituert økonomidirektør Annlaug Øygarden Brekke Innhold 1. Oppsummering 2. Kvalitet og pasientbehandling - kreftregisteret
KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE
KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE SIDSEL SANDVIG, SPESIALRÅDGIVER KREFTFORENINGEN, 12.12.2014 Politisk påvirkningsarbeid kvalitetsregistre, bakgrunn Helsetjenestekvalitet
Geir E. Tjønnfjord. Avdeling for blodsykdommer
Geir E. Tjønnfjord Avdeling for blodsykdommer Avdeling for blodsykdommer En samlet avdeling på Rikshospitalet Seksjon for stamcelletransplantasjon Et sengeavsnitt Seksjon for generell hematologi Et sengeavsnitt
Kreftbehandling er bare halve jobben
Kreftbehandling er bare halve jobben Nettverkssamling for ressurspersoner i Fysioog ergoterapinettverk i kreftomsorg og lindrende behandling Onsdag 9. mai 2017 PhD May Aasebø Hauken Senter for krisepsykologi
Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011
Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i
AKTIV INSTRUKTØR STUDIET
AKTIV INSTRUKTØR STUDIET INSTRUKTØR INSTRUKTØR 44528_AMK_Aktiv Instruktør_brosje02 ORIG_nov14.indd 1 14.11.14 09:43 2 // AKTIV instruktør studiet 44528_AMK_Aktiv Instruktør_brosje02 ORIG_nov14.indd 2 14.11.14
Helseeffekter av styrketrening
trening og helse Helseeffekter av styrketrening Truls Raastad Forebygging og behandling av overvekt Forebygging av diabetes Forebygging av hjerte- og karsykdom Opptrening etter sykdom Opprettholdelse av
FLERE VIL B. FINNER GENFEIL: Professor Anne. 8 8 Lørdag 28. april 2012
8 8 Lørdag 28. april 2012 FLERE VIL B De er blant landets fremste eksperter på kreft. Her forklarer de hvilke gjennombrudd forskningen har hatt de siste årene. Funnene gir forskerne tro på at stadig flere