Finansiering av kreftlegemidler - en avd.leders og klinikers synspunkt

Transkript

1 Finansiering av kreftlegemidler - en avd.leders og klinikers synspunkt Kjell Magne Tveit Avdeling for kreftbehandling Oslo universitetssykehus

2 Bakgrunn Avd.leder Avdeling for kreftbehandling, OUS Professor og forsker: tykk- og endetarmkreft Kliniker Leder av Fagråd kreft Helse Sør-Øst Medlem av Ekspertgruppen i Helsedirektoratet, oppnevnt av HSØ

3 Hvorfor har kreftmedikamentene kommet i fokus? 1. En hyppig og livstruende sykdom 2. Forskning og rask medisinsk utvikling med mange nye medikamenter 3. Høye kostnader 4. Ulikheter i forbruk mellom ulike land og innad i Norge: underforbruk eller overforbruk? 5. Finansieringsordningen for kreftmedikamenter i Norge 6. Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten Helsedirektoratets retningslinjer

4 Kostnadene av kreftmedikamentene Kreftregisteret: 1 av 3 får kreft i løpet av livet, både insidens og prevalens øker Wilking & Jønsson, 2009 Kreftbyrden utgjør 16% av sykdomsbyrden (DALYs) 6-7% av helsekostnadene ligger i kreftomsorgen 10-15% av kostnadene i kreftomsorgen er knyttet til medikamentell behandling Kreftmedikamentene utgjør ca. 10% av legemiddelkostnadene

5 Flere paradoks 1. Fokuset på kreftmedikamenter, når medikamentkostnadene er større ved andre folkesykdommer 2. Høyere krav til dokumentasjon av kreftmedikamenters effekt enn annen medisinsk behandling: teknologien som drivkraft 3. Kreftmedikamentene veies på en egen kost-nytte vekt ( per vunnet leveår?), mens annen medisinsk behandling tas i bruk uten bruk av tilsvarende vekt 4. Forskjellen mellom tabletter og sprøyter Finansieringsordning forskjellig Ulik terskel for bruk?

6 Finansieringsordningen for kreftmedikamenter DRG-finansiert over sykehusbudsjettene 40% + ramme (?): I.v. cytostatika, antistoffer.. HF har ikke budsjett Særskilt finansiering: TNF-hemmere, RA, IBD Blåreseptordningen Nær 100% refusjon: Hormoner, Perorale cytostatika, tyrosin kinasehemmere.. Fritt fram: blåresept / HELFO Blåreseptordningen Andre folkesykd: Hjerte-kar, KOLS, Diabetes, Psykiatri, Demens

7 Kroner Sykehusets og mitt hodebry Inntekter, kostnader og resultat knyttet til kurer År Inntekter Brutto kostnader Netto kostnader Påstand: Den raske økningen håndteres ikke av ISF

8 Hvordan håndtere et økt rammebehov på 30 mill over 5 år? RHFs økning av rammen er liten og langsom Prioritere annerledes, for å komme i økonomisk balanse? Prioritere ned annen kreftbehandling? Prioritere ned andre sykdommer? La være å gi et nytt anbefalt medikament? Det blir bråk På hvilket nivå skal prioriteringene skje? Svar: i hovedsak sentralt (HOD/SHD) Innebærer finansieringsordningen en prioritering av perorale medikamenter framfor intravenøse?

9 Grunnlaget for å tilby pasienten kreftbehandling i Norge Nasjonale faggruppers anbefalinger SHD-nasjonale faglige retningslinjer Kost-effekt perspektivet: Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten De viktige faktorer Kunnskapsgrunnlaget - evidensgrad Effektstørrelse (Norsk Kreftplan 1997) Kostnad Kostnad per vunnet leveår/kvalitetsjustert leveår Hva er et leveår verdt? Hvem tør å si det? Nasjonalt råd? Politikerne? Sykehusets/avdelingens retningslinjer Legens kliniske skjønn

10 Mine ønsker Standard medikamentell behandling Nær fullfinansiering av både iv- og po-medikamenter Hvis de nasjonale retningslinjer følges (indikasjon vs. behandling), utløses refusjonen Hindrer indikasjonsutglidning og overforbruk Gir lik behandling Ny behandling Rask vurdering under og etter MT, med mini HTA Prøveperiode (midlertidig godkjenning) med Fase IV-studie / kval.register særskilt finansieringspott Endelig godkjenning Nasjonal kjernefasilitet for gjennomføring av store fase III og IV-studier i henhold til GCP

11 Går vi mot et todelt helsevesen innen medikamentell kreftbehandling? Ja, hvis Norge har høyere terskel for å ta i bruk nye medikamenter enn våre naboland - resten av Europa bruker ekstremt lang tid fra markedsføringstillatelse til godkjenning av SHD Vi kan ikke isolere oss fra resten av verden og ha særnorske retningslinjer Noen kjøper seg allerede behandling i utlandet De rike, med forsikringer Innsamlinger blant venner og sympatisører Private klinikker i Norge? Kan Norge akseptere forskjell for Kong Salomo og Jørgen Hattemaker?

12 Konklusjoner Onkologi/kreftbehandling: Et fag i rask utvikling. Vi må ta i bruk resultatene av forskningen Fortsatt fokus på dokumentasjon gjennom forskning, i alle deler av behandlingen (også kirurgi, strålebehandling) Vi må prioritere, både som ledere og leger Vanskelig for pasienter og enkelte politikere å akseptere Prioritere på basis av kost-effekt analyser? Da må politikerne våge å si dette Da må det gjelde alle områder i samfunnet alle deler av helsevesenet alle deler av kreftomsorgen (ikke bare medikamentell behandling) Kreftomsorgen er det ryddigste området, nasjonal konsensus, krav til dokumentasjon og påvist effekt