Prioritering som lederu/ordring

Transkript

1 Prioritering som lederu/ordring NSH Lederkonferansen 2013 Sigbjørn Smeland Klinikkleder Kre?-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo universitetssykehus

2 Ansvarsområde i OUS (blant annet) Kre?behandling Onkologi og kirurgi Organtransplantasjon Medisin og kirurgi Bløtvevs- og barnerevmatologi, Hud, inflammatoriske sykdommer Rammebe7ngelser Høy kvalitet Likeverdig Jlbud Oppdragsdokumentet Rammefinansiering PasientreMghetsloven og prioriteringsveiledere Nasjonale behandlingsretningslinjer

3 Sykehusnivå Prioriteringsnivåer Fordeling av rammene Jl klinikkene ( Økonomisk langjdsplan fra 2013) Fordeling/Jldeling av overlegesjllinger (Ny ordning fra juni 2013?) InvesteringsbudsjeV i forhold Jl Bygg, MTU og IKT Fordeling av ny akjvitet (høy akjvitetsvekst i 2013) Klinikknivå Sikre kapasitet for remghetspasienter Prioritering innenfor Jldelte ramme Ressursoppmøte/fordeling innenfor pasien/orløp (behandling vs kontroll) Oppgavefordeling (lege, spl, hjpl) Overforbruk av medikamenter i palliajv fase Etablering av ny behandling/teknologi Medikamenter Medisinsk teknisk utstyr

4 med særlig oppmerksomhet i prioriteringsdebacen knycet 7l innføring av ny teknologi/behandling. Overlevelse av lymfekre@ (vi kan ikke 7lby 90- tallets behandling 7l dagens pasienter) 1. Dødelig sykdom 2. Markant medisinsk , n = , n = , n = , n = 444 utvikling 3. Kostbar behandling 4. Behandling o@e forbundet med alvorlige bivirkninger

5 Eks: NyV medikament: Ipilimumab ved malignt melanom (føflekkre?) NEJM 2010 Improved Survival with Ipilimumab in Pa7ents with Metasta7c Melanoma Stor medisinsk oppmerksomhet Ny mekanisme Gjennombrudd i behandlingen av sykdommen MEN Begrenset effekt The median overall survival was 10.0 months among pajents receiving ipilimumab as compared with 6.4 months. Langtdisoverlevelse?

6 Dilemma: I påvente av endelig svar Overlevelse Tid Eller Slik? Slik Hva gjør vi i overgangsfasen mellom avslutning av klinisk studie Jl endelig effekt er avklart? Mellomfinansiering eller avvente? Unike muligheter for Fase IV studier i Norge (Kre?registeret) Stopp studie Og spesielt her: potensiell god effekt av rehandling?

7 Innføring av ny teknologi Eks: Robot- kirurgi Store tro på teknologi hos behandler og pasient Vanskelig å randomisere (i motsetning Jl for legemidler) svakere kunnskapsgrunnlag Innføring av mini- HTA metodologi er en rikjg strategi Urinveisfunksjon Seksualfunksjon Introdusert i OUS 12/2004: Alle pasientene Jlbudt å bli med på forskningsstudie: 850 pasienter (07/2007)

8 Og hele pasientpopulasjonen er ikke testet ut? Hughes KS, Schnaper LA, Berry D, et al. Lumpectomy plus tamoxifen with or without irradiajon in women 70 year of age or older with early breast cancer. N Engl J Med. 2004;351: Abstract Og alt er ikke testet ut i kliniske studier Kun unntaksvis for avansert bildebehandling som CT og MR Innføring av ny teknologi (eks ved endringer av behandlingsretninglinjer) bør overvåkes av Fase IV studier Compara7ve Effec7veness Research in Oncology JCO 12/2012

9 (Konsekvenser av ulike finansieringsordninger for medikamenter) Ipilimumab Føflekkre? Infusjons på sykehus Belastes avdelingens økonomi Ikke inkludert i nasjonale handlingsprogram Ikke i bruk (unntak private sh) (anbefalt av spesialistgruppe) Abiraterone Prostatakre? TableVer Blå- resept (individuell refusjon) Ikke inkludert i nasjonale handlingsprogram Flere hundre pasienter i Norge «noen legemidler kommer gjennom en bakvei» Steinar Madsen SLV 3. måte: TNF- alfa hemmere: Full refusjon for behandlende avdeling belastes hjemsykehus (høyt forbruk i Norge)

10 Konklusjon Klar prioritering gjennom blant annet oppdragsdokument, pasientremghetsloven/ prioriteringsveilederen og nasjonale behandlingsretningslinjer Prioriteringer innenfor Jldelte rammer Klare kriterier nødvendig for innføring av ny teknologi/medikamenter: metodikk og kunnskapsgrunnlag Ny behandling bør følges opp med populasjonsbasert rapportering Norge med unik mulighet gjennom populasjonsbaserte registre.