Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel

Transkript

1 Utl fakta Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel Lungekreft er en av våre vanligste kreftformer, og er den kreftsykdommen som dreper flest mennesker i Norge. I løpet av dette året vil omtrent 2500 nordmenn få diagnosen lungekreft. Noen av lungekreftpasientene vil ha en bestemt mutasjon i kreftcellene som gjør at de vil ha nytte av en ny målrettet behandling. Legemiddelet Iressa inneholder virkestoffet gefitinib som er en såkalt tyrosinkinase-hemmer. Legemiddelet kan bremse utviklingen av kreftsykdommen og gi høyere livskvalitet til pasientene som får behandlingen. Bakgrunn Lungekreft deles inn i to hovedgrupper: Småcellet lungekreft består av små celler som deler seg raskt, denne kreftformen står for omtrent 15 prosent av alle tilfellene. Ikke-småcellet lungekreft deles inn i flere undergrupper og representerer omtrent 85 prosent av alle tilfellene av lungekreft. Lungekreft kan behandles med kirurgi, stråling og cellegift. I tillegg finnes det i dag målstyrte legemidler som kan brukes ved bestemte former for lungekreft. Valget av behandling avgjøres blant annet av kreftsvulstenes størrelse og spredning, hvilken type kreft det er, og i hvilket stadie kreftsykdommen er. Lungekreft i Norge Til tross for mange års utviking av kunnskap om lungekreft, er dette fortsatt den kreftsykdommen som tar flest liv i Norge. Antallet pasienter med lungekreft øker stadig, hovedsakelig fordi stadig flere kvinner utvikler sykdommen. I år får omtrent 1100 kvinner og 1400 menn lungekreft. De siste årene har antallet menn som utvikler lungekreft i Norge vært stabilt eller svakt synkende, mens antallet kvinner med lungekreft har steget betraktelig de siste årene. De fleste av dem som blir rammet av lungekreft, er mellom 50 og 70 år gamle. 1 1 Nasjonalt folkehelseinstitutt AstraZeneca SE Södertälje Sweden Tel Fax Reg Office AstraZeneca AB (publ) SE Södertälje Sweden Reg No VAT No SE

2 Bare én av ti pasienter som får diagnosen lungekreft er fortsatt i live fem år senere. Hovedforklaringen til den høye dødeligheten er at sykdommen ofte oppdages for sent, og at kreftsykdommen har utviklet seg til et stadie hvor det ikke lenger er mulig å bruke kirurgi. Blant pasientene med ikke-småcellet lungekreft som oppdages tidlig og kan opereres, er overlevelsen på omtrent 65 prosent etter fem år. 2 Det finnes flere teorier om hvorfor lungekreft fortsetter å være en så dødelig sykdom i Norge. Én mulig forklaring er at lungekreft ikke får den samme oppmerksomheten og forskningsmidlene som andre kreftsykdommer. Ettersom lungekreft i stor grad blir oppfattet som en selvpåført sykdom ved røyking, føler også mange pasienter skam og oppsøker hjelp for sent. De negative assosiasjonene til røyking og lungekreft er et stort problem for mange pasienter, både de som har vært røykere og de som har blitt rammet av sykdommen uten å ha røkt tobakk. Betydning for pasientene Iressa er et legemiddel som brukes i behandling av pasienter med ikke-småcellet lungekreft hvor kreftcellene har en mutasjon i reseptorer i kreftcellene. Mutasjonen EGFRm+ oppstår hos om lag prosent av alle pasienter med ikke-småcellet lungekreft og kan oppdages ved en test i forbindelse med at kreftdiagnosen blir stilt. Iressa inneholder tyrosinkinase-hemmeren gefitinib. Dette virkestoffet kan hemme aktiviteten i enzymer i kreftceller med EGFR-mutasjon, og dermed bremse utviklingen av sykdommen. For mer informasjon om EGFR og testing av pasienter for å finne mutasjonen, se eget faktaark Fakta om EGFR-mutasjoner og testing av AstraZeneca. Iressa er det første målrettede legemiddelet som er godkjent i EU som førstelinje behandling av ikke-småcellet lungekreft. Med utviklingen av Iressa kan mange norske pasienter med lungekreft hvert år få en bedre behandling enn med tradisjonelle medisiner. Iressa tas i tablettform en gang om dagen og kan dermed spare pasienten for sykehusinnleggelse og intravenøs cellegiftbehandling. I tillegg til at denne pasientgruppen får bedre resultater, er også bivirkningene mindre og livskvaliteten høyere enn ved bruk av cellegift som har svært kraftige bivirkninger. 2 Oncolex.no 2/5

3 Et nytt legemiddel og nye oppdagelser Iressa er en relativt ny behandling, men har blitt utviklet gjennom mange års systematisk forskning ved laboratoriene til legemiddelfirmaet AstraZeneca. Det hele begynte for 15 år siden da forskere ved AstraZeneca oppdaget betydningen av enzymet tyrosinkinase for signalene mellom reseptorene EGFR på utsiden og inne i kreftcellene. Etter et omfattende forsknings- og utviklingsarbeid ble to studier på Iressa presentert i 2001, IDEAL 1 og 2. Studiene viste at Iressa hadde god effekt på pasienter som tidligere var behandlet med cellegift, og i takt med at legemiddelet ble godkjent i flere land, fikk AstraZeneca flere tilbakemeldinger om pasienter som hadde god effekt av legemiddelet. Men hva var det som avgjorde hvilke pasienter som fikk best resultater? I 2004 ble en søknad om markedsføringstillatelse i EU trukket tilbake av AstraZeneca fordi legemiddelet ikke kunne vise til gode nok resultater for alle pasientene som fikk behandlingen. Derimot viste studier spesielt positiv effekt hos pasienter med asiatisk bakgrunn, og hos ikke-røykere. Samme år ble mutasjonen EGFRm+ identifisert, en mutasjon som forekommer oftere hos mennesker med asiatisk opprinnelse. Senere ble det klart at EGFR-mutasjonen ser ut til å være nøkkelen til effekt av Iressa. De siste årene har to studier sett nærmere på denne sammenhengen. Studiene IPASS og INTEREST skal også følges opp med en studie for å finne enda bedre data på pasienter fra vestlige land med ikke-småcellet lungekreft. IPASS og INTEREST-studiene Effekten av Iressa er blant annet dokumentert i IPASS-studien (IRESSA Pan-ASia Study), en åpen, randomisert studie med formål å teste effekt, sikkerhet og toleranse for Iressa sammenliknet med tradisjonell behandling (en kombinasjon av cellegiftene karboplatin og paklitaxel). Studien viste at pasienter med ikke-småcellet lungekreft og mutasjon i EGFR som fikk behandling med Iressa, fikk en lenger progresjonsfri overlevelse, sammenliknet med pasientene som fikk cellegift 3. Dette betyr at pasientene kan leve lenger uten at sykdommen utvikler seg. Studien viste også at pasientene som fikk Iressa fikk en 3 Mok T et al Gefitinib or Carboplatin Paclitaxel in Pulmonary Adenocarcinoma, New England Journal of Medicin 2009; 361: /5

4 høyere effekt på krymping av kreftsvulsten, økt tolerabilitet, signifikant bedre livskvalitet og forbedring av sine symptomer i forhold til de som fikk vanlig cellegiftbehandling 4. Sykdomsfri overlevelse var signifikant lenger med Iressa (9,5 måneder) enn med cellegiftbehandling (6,3 måneder) hos pasienter med EGFR-mutasjon, og signifikant lenger med cellegiftbehandling enn med Iressa hos pasienter uten mutasjonen. Dette er første gang målrettet monoterapi kan vise til signifikant lengre progresjonsfri overlevelse enn kombinert cellegiftbehandling for pasienter med fremskreden ikkesmåcellet lungekreft med EGFR-mutasjon. Resultatene understreker også hvorfor det er viktig å teste pasientene for å så raskt som mulig avdekke hvem som vil ha best nytte av Iressa, og hvem som har best nytte av tradisjonell behandling. Tall for total overlevelse viser at pasientene som fikk Iressa hadde en median total overlevelse på 18,8 måneder, sammenliknet med 17,4 måneder hos pasientene som fikk cellegift. Denne forskjellen regnes ikke som statistisk signifikant. I forhold til median overlevelse, viser IPASS-studien at pasienter med EGFR-mutasjon fikk bedre resultater uansett behandlingstype, sammenliknet med de som ikke hadde en slik mutasjon. Median overlevelsen var på 22 måneder hos alle pasienter med EGFR-mutasjon, mens det tilsvarende tallet for pasientene uten en slik mutasjon bare var på rundt 12 måneder 5. Således er mutasjonsstatus en viktig prognostisk faktor for pasienter med ikke-småcellet lungekreft Studien er basert på data fra pasienter i Asia med ikke-småcellet lungekreft av typen adenokarsinom. Pasientene hadde enten aldri røkt, eller røkt lite tidligere (sluttet å røyke minst 15 år før forsøket og vært utsatt for mindre enn ti pakkeårs eksponering). INTEREST-studien (IRESSA Non-small-cell lung cancer Trial Evaluating REsponse and survival against Taxotere) var en randomisert åpen studie i fase III med parallelle grupper. Studien målte overlevelse ved behandling med Iressa sammenliknet med docetaxel hos pasienter med lokalt fremskreden eller metastasert 4 Thongprasert S et al. Presentert på IASLC_ESMO møte april Yang C-H et al Final overall survival (OS) results from a phase III: randomized open-label, first-line study of gefitnib (G) v carboplatin/paclitaxel (C/P) in clinically selected patients with advanced nonsmall cell lung cancer (NSCLC) in Asia (IPASS). Presentert ved European Society of Medical Oncology (ESMO) congress i /5

5 tilbakevendende ikke-småcellet lungekreft som tidligere hadde blitt behandlet med platinabasert cellegiftbehandling. INTEREST oppnådde sitt primære mål, som var å vise likeverdig total overlevelse og signifikant høyere livskvalitet med Iressa enn med konvensjonell cellegiftbehandling (docetaxel) for tidligere behandlede pasienter. De forhåndsplanlagte subgruppeanalysene viste at sykdomsfri overlevelse i forhold til objektiv effekt på kreftsvulsten var signifikant bedre for pasienter med kreftsvulster som hadde en EGFR-mutasjon ved behandling med Iressa, sammenliknet med docetaxel. Nyere studier har også bekreftet effekten av Iressa hos preselekterte pasienter basert på mutasjonsstatus i to randomiserte fase-iii-studier 67. I Europa gjennomføres det nå undersøkelser på kaukasiske pasienter for å bekrefte effekten av Iressa spesifikt for denne befolkningsgruppen. 6 Maemondo et al. N Engl J Med 2010;362: ; 7 Mitsudomi et al; The Lancet Oncology, Volume 11, Issue 2, Pages /5