Prioriteringer i helsevesenet tilfeldig politikk eller kunnskapsbaserte beslutninger

Transkript

1 Prioriteringer i helsevesenet tilfeldig politikk eller kunnskapsbaserte beslutninger Avdelingsdirektør Siv Cathrine Høymork Sekretariatet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Prioriteringer i helsevesenet tilfeldig politikk eller kunnskapsbaserte beslutninger Prioriteringer i helsevesenet tilfeldige beslutninger eller kunnskapsbasert politikk 1

2 Aprotinin Aktivert protein C 2

3 Hvem kan prioritere (ned)? Politikerne skal kunne gjenvelges Klinikeren har også rollen som pasientens advokat Byråkratene Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helse- og omsorgstjenesten Opprettet i 2007 av Helse- og omsorgsdepartementet; reoppnevnt i medlemmer Ledere fra sentral helseforvaltning Direktørene i de regionale helseforetakene Ledere fra kommuner og fra KS Ledere fra brukerorganisasjoner Representanter for universiteter og høyskoler Leder er helsedirektøren; nestleder er Folkehelseinstituttets direktør 3

4 Formål Rådet skal bidra til helhetlig tilnærming til problemstillinger om kvalitet og prioritering felles situasjons- og problemforståelse dialog mellom myndigheter, tjenesteytende virksomheter, brukerorganisasjoner, faglige organisasjoner og fagforeninger Mandatpunkter 1. Prinsipper for prioritering 2. Uakseptable forskjeller? 3. Innføring av ny og kostbar teknologi 4. Fordeling og bruk av nasjonale tjenester 5. Nasjonale retningslinjer likeverdig helsetilbud 6. Samhandling; ressurs- og kompetansefordeling 7. Screening og vaksiner 8. Offentlig initierte kliniske studier 4

5 Juni 2010 Alle snakker om kvalitet, og alle prioriterer opp. Nasjonalt råd har en oppgave også i å prioritere ned. muligheter ressurser Rammeverk for prioritering fundamentet for arbeidet Prioriteringsforskriften er hjemlet i pasientrettighetsloven Lønningkriteriene Alvorlighet pasienten har et visst prognosetap med hensyn til livslengde eller ikke ubetydelig nedsatt livskvalitet dersom helsehjelpen utsettes Effekt pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen Kostnadseffektivitet de forventede kostnadene står i et rimelig forhold til tiltakets effekt 5

6 Åpenhet er nødvendig Alle saksdokumenter publiseres Møter (5 i året) er åpne for publikum Alle kan foreslå saker Politisk vilje er nødvendig Rådet skal bidra til at vurderinger som bør være faglige, forblir faglige Noen saker er bestillinger fra departementet Mange vurderinger i rådet ender som anbefalinger til departementet Politikerne (regjering og opposisjon) har respektert rådets vedtak 6

7 Pasientforeningene og rådet Representert i rådet De har tatt en forsvarlig rolle i rådet, aksepterer at rådet prioriterer innenfor fastsatte økonomiske rammer har stått bak de fleste vedtakene i rådet, også når vedtaket betyr at tilgang til behandling begrenses Eksempel 1 Bør mammografiscreeningprogrammet også omfatte aldersgruppen år?

8 Bør mammografiscreeningprogrammet utvides? Konklusjon: Ikke vist å ha tilstrekkelig effekt Vedtak i rådet: anbefales ikke Eksempel 2 Bruk av monoklonale antistoffer ved tykktarmskreft med spredning

9 Monoklonale antistoffer ved tykktarmskreft Saksgrunnlag: Helseøkonomisk evaluering i Kunnskapssenteret Kostnad pr vunnet leveår estimert til > ,- kroner Vedtak i Nasjonalt råd: Høye kostnader Medikamentene skal tas i bruk i fase 4-studie Eksempel 3 Bør det etableres et offentlig tilbud om tidlig ultralyd (uke 11-13) i svangerskapet?

10 Behandling i Nasjonalt råd : saken fremmet som benkeforslag 11.4.: saken behandlet 1. gang i rådet - vedtak: Ikke tilfredsstillende dokumenterte helseeffekter Beregning av nytte og helseøkonomisk effekt ønskes Ytterligere utredning nødvendig før ny behandling Omfattende utredning pågår i regi av Kunnskapssenteret - mål: Få fram kunnskapsgrunnlaget Om mulig fremme faglig enighet To parallelle, sammenvevde prosesser Politisk prosess Programfestet i Arbeiderpartiet; begrunnet blant annet med: Lik rett til helsetjenester Privattilbud Alderskriteriet Ulik tolkning av loven Kvinners eget ønske Medisinske indikasjoner Revisjon av bioteknologiloven Oppdatering av kunnskapsoppsummering bestilt fra Helsedirektoratet Rutinemessig ultralyd i svangerskapet 2008 Tidlig ultralyd for påvisning av hjertefeil

11 Prosjektgruppa i ultralydsaken Tre fostermedisinere og en vanlig gynekolog Barnelege/etiker Jordmor med spesialkompetanse Medisinsk fødselsregister Helserettsavdelingen i Helsedirektoratet Kunnskapsoppsummerere og helseøkonomer fra Kunnskapssenteret Sekretariatet for Nasjonalt råd Rapport ventes levert primo november 2011, og saken behandles i rådet Eksempel 4 kommende sak? Nye kreftlegemidler - hva kreves av dokumentasjon? Adresseavisa

12 Ipilimumab føflekkreft ,-/4 doser 4 mndr livsforlengelse 12