Seneffekter etter kreft
|
|
|
- Eirik Klausen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Seneffekter etter kreft Cecilie E Kiserud
2 Tall fra Kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: Antall kreftoverlevere: Hvorav år fra diagnose De største gruppene av langtidsoverlevere: etter brystkreft, prostatakreft, mage-tarmkreft, gynekologisk kreft, føflekk kreft (malignt melanom) Kreftregisteret / Cancer in Norway 2017
3 Hva er seneffekter etter kreft? Bivirkning eller komplikasjon av kreftsykdommen eller behandlingen som varer >1 år etter avsluttet behandling Eller bivirkning/helseplage som sannsynligvis skyldes kreftsykdommen og/eller behandlingen, og debuterer 1 år eller mer etter avsluttet behandling Bredt spekter av tilstander med varierende alvorlighetsgrad Fysisk, psykologisk eller sosial art
4 Seneffekter et bredt spekter av tilstander Redusert arbeidsevne Angst og depresjon Kronisk fatigue/tretthet Hormonforstyrrelser Redusert seksualfunksjon Nedsatt fertilitet Perifere nerveskader Benskjørhet Redusert hukommelse/ konsentrasjon Redusert Redusert munn/tannhelse Lungesykdom Hjerte-/karsykdom Stråleskadet tarm Nye krefttilfeller Muskel- og skjelettplager
5 Utfordringer i forhold til kunnskap om seneffekter Kan gå lang tid fra kreftbehandlingen til utvikling av seneffekter opp til år etter behandling: utfordring for pasient, pårørende og helsepersonell Kreftbehandlingen kan ha blitt modifisert / modernisert Kan være lite kunnskap om seneffekter etter «dagens» behandling Tilstandene kan også være vanlig i befolkningen for øvrig eks kronisk tretthet/fatigue, hjerte/karsykdommer, redusert seksualfunksjon Sammenligning med normalbefolkning viktig i studier.
6 Antall seneffekter selvrapportert av kreftoverlevere behandlet i ung voksen alder (19-39 år) , uten tilbakefall (N=1048) relatert til behandling (gjennomsnitt) Diagnoser: Malignt melanom Brystkreft st I-III Lymfekreft/blodkreft Tykktarm/endetarmskreft Begrenset kirurgi
7 Arbeidsevne relatert til antall seneffekter - selvrapport av kreftoverlevere behandlet i ung voksen alder (19-39 år, , N=1048) Best arbeidsevne Ikke i stand til å arbeide Antall seneffekter
8 Arbeidsliv etter brystkreft Uføretrygd Inntekt Stadium II Stadium I Kontroll ~90% kurert Weighted average 1,2 1,1 1,0 0,9 0,8 Diagnose Case Control 0, Time point w ith respect to diagnosis year Data koblet mellom kreftregisteret og SSB, FD trygd Hauglann 2015
9 Seneffekter hjerte/karsystemet Strålebehandling mot hjerte/bryst regionen: stråledose/felt (lymfom/brystkreft) Antracycliner dose (lymfom/brystkreft) Herceptin (brystkreft) Cisplatin (testikkelkreft/cervixcancer)
10 Lymfom modifiserte strålefelt - etter 1997 Fraksjonering 1.75 Gy x Bilder fra A. Fosså
11 Strålebehandling mot bekken (gynekologisk kreft, tarmkreft, prostatakreft) «Pelvic radiation disease» Symptomer fra alle bekkenorganer: tarmsystemet urinsystemet indre og ytre kjønnsorganer skjelett og bindevev lymfe- og blodkarsystemet Tverrfaglig tilnærming Ernæringsfysiolog, gastroenterolog, gastrokirurg, gynekolog, urolog, sexolog, fysioterapeut KIB
12 Forekomst kronisk fatigue norske studier % Ref. Bryst Cervix Prostata Testikkel Hodgkin Observasjonstid: 2 år 11 år 2 år 19 år 12 år Loge 1998 / Reinertsen 2017 / Steen 2017 / Kyrdalen 2010 / Sprauten 2015 / Loge 1999
13 Illustrasjon: istock
14 Seneffekter etter kreft hva kan gjøres? Livsstil Hva finnes av ulike tilbud for kreftoverlevere med seneffekter? Informasjon
15 Hvorfor sunn livsstil etter kreftbehandling? Kreftbehandling kan gi økt risiko for helseplager: - Hjerte- karsykdom - Ny kreft - Redusert livskvalitet - Overvekt - Diabetes - Osteoporose (benskjørhet) - Angst/depresjon - Fatigue En del av disse plagene kan vi påvirke med livsstilen vår Fysisk aktivitet etter behandling har vist å bedre: - Hjerte- og lungekapasitet - Muskelstyrke - Livskvalitet - Vekt/BMI - Selvfølelse - Angst/depresjon - Fatigue - Bivirkninger Sunt kosthold har vist å bedre: - Kostholdskvalitet - Ernæringsrelaterte biomarkører - Vekt Forebygge tilbakefall av kreft? Påvirke overlevelse? = foreløpig lite kunnskap om.
16 Oppfølging av kreftoverlevere 5% 15% Langtidsoppfølging spesialisthelsetjenesten/onkolog Fastlege/Sykdoms-spesifikk spesialist (hjertespesialist) 80% Fastlege Egenomsorg Poliklinikk / regionalt senter for seneffekter i hver helseregion / HSØ, HMidt Samarbeid fastlege / onkolog / kirurg Skriftlig individuell oppfølgingsplan
17 Organisering av spesialisert klinisk tilbud - samarbeid med andre spesialiteter og ressurser regionalt samarbeid Hjerte-spesialist Regionalt samarbeid Fastlege Kreftkoordinatorer Endokrinolog Tannlege Neurolog Smerteteam Poliklinikk seneffekter Gynekolog Fysikalsk medisiner Sexolog Fysioterapi Psykososial onkologi/ Psykolog - Sosionom Rehabilitering
18 Pasientens behov Pasient Fastlege Kreftkoordinator Fysioterapeut
19 Pasientens behov Pasient Fastlege Kreftkoordinator Fysioterapeut Spesialisthelsetjenesten Sammensatt rehabilitering
20 Pasientens behov NAV Arbeid Familie Pasient Fastlege Kreftkoordinator Fysioterapeut Spesialisthelsetjenesten Sammensatt rehabilitering
21 Oppsummering Seneffekter et bredt spekter av tilstander Fastlege - Kartlegg problemene. Tiltak? - Videre utredning hos spesialist? Kreftkoordinator Finnes det gode tilbud i kommunen/bydelen? Frisklivssentral - fysioterapeut LMS-kurs og Pusteromstilbud ved sykehusene Montebellosenteret Yrkesaktiv alder og rehabilitering med fokus mot jobb? Poliklinisk rehabilitering ved Oslo universitetssykehus Rehabiliteringssentre med døgn og evt. dagtilbud, Helsenorge.no Velg behandlingssted Rehabilitering Kreftsykdommer
22 Informasjon om seneffekter
23 Informasjon om seneffekter
24 Takk for oppmerksomheten! E Munch
SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena
SENSKADER Tall fra kreftregisteret 2017 Nye krefttilfeller: 33 564 Hver dag over 90 personer Antall kreftoverlevere: 273 741 Hvorav 173 174 5 år fra diagnose Dette tallet rommer de som er friske og de
Seneffekter etter kreftbehandling
Seneffekter etter kreftbehandling KreftREHAB2019 Stavanger Unn-Merete Fagerli, Overlege Kreftklinikken, St Olavs Hospital Førsteamanuensis II NTNU 1 Plan : Hva er Seneffekter? Noen eksempler. Utfordringens
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 2014 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter
«Veien tilbake til et aktivt liv» Rehabilitering av seneffekter etter kreftsykdom ved Kjersti Widding legespesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering Sørlandets rehabiliteringssenter Spesialisert
Kreftrehabilitering-nå og i fremtiden. Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm
Kreftrehabilitering-nå og i fremtiden Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm 06.06.2018 Forskrift om habilitering og rehabilitering 2 Definisjon av habilitering og rehabilitering
Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus
Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet Kreftrehabiliteringssenteret, Aker Rehabiliteringskonferansen 2018
Seneffekter etter(( kreftbehandling. Monika(Eidem,(lege(kreftklinikken 13.April(2018
Seneffekter etter(( kreftbehandling Monika(Eidem,(lege(kreftklinikken 13.April(2018 Disposisjon Litt*om*behandling*av*kreft,*med*fokus*på* strålebehandling Seneffekter etter*kreftbehandling Oppfølging*av*kreftoverlevere
Livet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus.
Livet etter gynekologisk kreft Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus. «Et reddet liv skal leves» Tove Nakken, brukerutvalget OUS Gynkreftbehandling
Seneffekter etter kreftbehandling
Seneffekter etter kreftbehandling PMU, 25.oktober 2016 Cecilie E Kiserud Nasjonal Kompetansetjeneste for seneffekter etter kreftbehandling Disposisjon Generelt om seneffekter etter kreft Noen spesifikke
Seneffekter etter kreft
Seneffekter etter kreft 22. Oktober 2018 Kristin Valborg Reinertsen Avdeling for kreftbehandling Oslo Universitetssykehus Tall fra Kreftregisteret 2016 Nye krefttilfeller i Norge: 32 827 Antall kreftoverlevere
Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling
Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling Jon H Loge, professor/psykiater Sophie Fosså, professor Alv Dahl, professor/psykiater Cecilie Kiserud, onkolog Vigdis Opperud, forskningskonsulent
Seneffekter og kreftrehabilitering
Seneffekter og kreftrehabilitering Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHLklinikkene Røros Dialogmøte Steinkjer 19.09.2017 Seneffekter-definisjon En seneffekt er et helseproblem som starter under kreftbehandlingen
Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling
Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling Giske Ursin Direktør Kreftoverlevere hvem er det? En som har fått en kreftdiagnose og fremdeles er i live = fra den dagen diagnosen stilles til
Hvordan kartlegger vi kreftpasienters rehabiliteringsbehov?
Hvordan kartlegger vi kreftpasienters rehabiliteringsbehov? Et prosjekt ved OUS der man benytter en norsk oversettelse av National Comprehensive Cancer Network Distress Termometer og problem liste for
Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter
Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Aleris Helse Norges største private helseforetak Sykehus og medisinske sentra i alle helseregioner Tromsø Sykehus
Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg
Kreftpasienten - hva med fysisk aktivitet? Lymfødem Elisabeth Oredalen Spesialist i onkologisk fysioterapi oktober, 2012 Jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet er en nøkkel ikke bare til fysisk helse,
Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset
Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet
AKTIV INSTRUKTØR STUDIET. AKTIV instruktør studiet // 1. AMK_Aktiv Instruktør_brosjyre01.indd 1 12.11.13 12.48
INSTRUKTØR AKTIV INSTRUKTØR STUDIET AKTIV instruktør studiet // 1 AMK_Aktiv Instruktør_brosjyre01.indd 1 12.11.13 12.48 2 // AKTIV instruktør studiet AMK_Aktiv Instruktør_brosjyre01.indd 2 12.11.13 12.48
Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering
Kreftrehabilitering Roy Nystad Spes nevrologi Avdeling for klinisk service, Raskere tilbake Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken Oslo Universitetssykehus HF Kreft noen tall 30 000 mennesker rammes
Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller
Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling
Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.
Innhold Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft Inger Kristin Larsen, PhD, Forsker, Kreftregisteret Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft Screening Overlevelse Årsak Fertilitet
Leder for fagnettverk innen kreftrehabilitering. Regional kompetansetjeneste rehabilitering (RKR) HSØ
Leder for fagnettverk innen kreftrehabilitering Regional kompetansetjeneste rehabilitering (RKR) HSØ Avdeling for klinisk service Avdelingsleder Torhild Birkeland Raskere tilbake Roy Nystad Forskningsleder
Seneffekter etter kreft og helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter
Seneffekter etter kreft og helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter Cecilie E. Kiserud Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft 16. April 2015 Disposisjon Seneffekter etter kreft
Jannicke Rabben, spesialrådgiver
Våre hovedmål Bidra til at færre får kreft Bidra til at flere skal overleve Sikre god livskvalitet for kreftrammede og pårørende Mål for det forebyggende arbeidet Kreftforeningens hovedmål 1: Bidra til
KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør
KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut
Etablering av rehabiliteringsenhet SØ
Etablering av rehabiliteringsenhet SØ Rehabiliteringskonferansen 3.Februar 2016 Jon Jæger Gåsvatn Prosjektleder / Spesialrådgiver Samhandlingsavdelingen Bakgrunn 2005 Virksomhetsoverdragelse av rehabiliteringsenheten
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter Line Oldervoll Senter for helsefremmende forskning, NTNU Røros rehabiliteringssenter
«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet
«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet KreftREHAB 28.april 2017 Lene Thorsen Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter etter kreft, Avdeling for kreftbehandling og Avdeling
Nasjonale føringer for kreftrehabilitering
Hva er oppnådd? Hvor går veien videre? Nasjonale føringer for kreftrehabilitering Kirsti Bjune Fagdirektør Sunnaas sykehus HF 27.April 2017 Sunnaas sykehus HF November 2013 Et reddet liv skal også leves
AKTIV INSTRUKTØR STUDIET
AKTIV INSTRUKTØR STUDIET INSTRUKTØR INSTRUKTØR 44528_AMK_Aktiv Instruktør_brosje02 ORIG_nov14.indd 1 14.11.14 09:43 2 // AKTIV instruktør studiet 44528_AMK_Aktiv Instruktør_brosje02 ORIG_nov14.indd 2 14.11.14
Er mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan.
Er mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan. Tre grunner til å velge en klinisk ernæringsfysiolog Det kan være vanskelig å velge
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 214 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt
Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14
Prosjekt Veiviser Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS 07.02.14 Bakgrunn Tiltak Innspill Rolleavklaring Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare
Dagens kreftbehandling
Dagens kreftbehandling KreftREHAB 2015 16. april 2015 Kjell Magne Tveit Bakgrunn Professor i onkologi, UiO Fagdirektør, Oslo universitetssykehus (avd.leder onkologi inntil 2014) Strategidirektør kreft,
BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER
BETYDNINGEN AV ERNÆRING I BEHANDLING AV KREFTPASIENTER HENRIETTE WALAAS KROGH SPESIALRÅDGIVER/KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG KREFTFORENINGEN 2. FEBRUAR 2017 Agenda Introduksjon Ernæringsutfordringer hos kreftpasienter
Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?
Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Sophie D. Fosså, prof.em. Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet KreDregisteret
Innhold. Bjørn Møller, Frøydis Langmark Forekomst og dødelighet... 17 Relativ overlevelse... 21 Kreftoverlevere... 23
Innhold HVORFOR EN BOK OM KREF TOVERLEVERE... 13 KAPIT TEL 1 KREF TOVERLEVEL SE I TALL... 17 Bjørn Møller, Frøydis Langmark Forekomst og dødelighet... 17 Relativ overlevelse... 21 Kreftoverlevere... 23
Arbeid og helse i Helse Midt Norge med virkning fra 2018
Arbeid og helse i Helse Midt Norge med virkning fra 2018 Helse Midt -Norge RHF ivaretar sitt sørge for ansvar ved: kjøp av tjenester fra private og oppdrag til HFene Fra diversifisering til konsolidering
TIDLIG REHABILITERING
Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet TIDLIG REHABILITERING Avdeling for kreftbehandling og medisinsk fysikk (Kreftavdelingen) har et
Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv
Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv Inger-Lise Nesvold Spesialist i onkologisk fysioterapi/phd Klinikk for Kirurgi og Kreft Radiumhospitalet OUS Disposisjon Bakgrunn
Rehabilitering i LHL Helseering
Rehabilitering i LHL Helseering Siri Skumlien Fagdirektør og seksjonsoverlege ved Glittreklinikkens laboratorium Spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering PhD Når behandling alene ikke gjør oss
Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD
Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD HOVEDMÅL Bidra til kompetanseutvikling i hele behandlingskjeden og kunnskap om: Nasjonal kompetansetjeneste
Fysisk aktivitet og kreft
Fysisk aktivitet og kreft - erfaringer fra Pusterommet St Olavs Hospital Guro Birgitte Stene Spesialfysioterapeut og forsker/phd Dagens situasjon Økning i antall krefttilfeller Tidligere diagnostisering
Kartlegging av rehabiliteringsbehov & trening hos myelomatosepasienter
Kartlegging av rehabiliteringsbehov & trening hos myelomatosepasienter Pasient- og pårørendeseminar om MYELOMATOSE i Oslo 31.10.2018 Forsker Lene Thorsen Avdeling for klinisk servise og Nasjonal kompetansetjeneste
Utviklingen innenfor kreftrehabilitering
Kreftstrategien skal bidra til å samle kreftvirksomheten ved Oslo universitetssykehus Utviklingen innenfor kreftrehabilitering Sigbjørn Smeland Klinikkleder ved Oslo universitetssykehus, Kreftklinikken
Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010
Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010 Kreftforeningen seksjon Midt-Norge Befolkningstall: 673 364 Antall kommuner: 85 Antall sykehus: 7 Antall nye forekomster i 2008: 3 671
Kreftkoordinators årsrapport 2016
Kreftkoordinators årsrapport 2016 Innhold 1.0 INNLEDNING 1.1 Årsrapport 1.2 Prosjektplan 1.3 Bakgrunn 1.4 Pasientene blir meldt fra 1.5 Hensikt og mål 1.6 Kreftkoordinators rolle og forventninger til den
PBU i EBU. Forskning på fysisk aktivitet i forhold til utredning og behandling av psykiske lidelser hos Barn og Unge
PBU i EBU Forskning på fysisk aktivitet i forhold til utredning og behandling av psykiske lidelser hos Barn og Unge Energisenteret for Barn og Unge Bakgrunn Studier har vist at fysisk aktivitet gir bedring
KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE
KREFTFORENINGENS FORVENTNINGER - PASIENTENS ROLLE I KVALITETSREGISTRE SIDSEL SANDVIG, SPESIALRÅDGIVER KREFTFORENINGEN, 12.12.2014 Politisk påvirkningsarbeid kvalitetsregistre, bakgrunn Helsetjenestekvalitet
Kreftsykdom og arbeidsliv
Kreftsykdom og arbeidsliv Alv A. Dahl Nasjonal rådgivningstjeneste for seneffekter etter kreftbehandling, Oslo universitetssykehus, Radiumhospitalet Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon Kreftsykdom
FYSIOTERAPI FOR ELDRE
FYSIOTERAPI FOR ELDRE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp, bevegelse
Virksomhetsrapport januar 2018
Virksomhetsrapport januar 2018 Styresak 021-2018 28.02.2018 Fagdirektør Per Engstrand Konstituert økonomidirektør Annlaug Øygarden Brekke Innhold 1. Oppsummering 2. Kvalitet og pasientbehandling - kreftregisteret
Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier?
Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Big data og biomedisinsk næringsutvikling Fra genomikk til real world data 7.5. 2015 Bjørn Møller, Avdelingsleder Registeravdelingen,
Fellesregistre - Kreftregisteret. Jan F Nygård Kreftregisteret
Fellesregistre - Kreftregisteret Jan F Nygård Kreftregisteret Kreftregisteret > Opprettet i 1951 > Samle inn opplysninger om all kreft i Norge (Kreftregisterforskiften); > Formål: Etablere viten og spre
Innhold. Forord Del I medisinske forhold... 13
Innhold Forord... 11 Del I medisinske forhold... 13 1 Generelt om kreft... 15 Hva er kreft?... 15 Diagnostikk... 17 Behandling... 17 Oppfølging... 20 Effekt av behandlingen... 20 Bivirkninger/seneffekter...
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest
Hva er palliasjon? Sunniva senter, Haraldsplass Diakonale Sykehus Kompetansesenter i lindrende behandling Helseregion Vest Hva er lindrende behandling? Aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med
Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord. Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten
Kompetansesenter for lindrende behandling, Lindring i nord Fatigue i lindrende fase 15.04.2015 Kreftsykepleier Bodil Trosten Disposisjon Hva er fatigue? Pasientenes opplevelse Årsaker Kartlegging Hva hjelper
Risør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
Fotterapi og kreftbehandling
Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse
Prioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske
Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar
Ælvespeilet 10 des 2014 Raskere tilbake Arbeidsgivers bestridelse av sykmelding Kronisk syke arbeidstakere Forebyggings- og tilretteleggingstilskudd BHT-honorar Raskere tilbake Side 2 NAV Telemark Raskere
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?
Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram
Prioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert 27.2.2015 Sist endret 20.8.2015 Om prioriteringsveilederen Prioriteringsveileder - Revmatologi Sist oppdatert 20.8.2015 2 Innholdsfortegnelse
Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret
Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret Gunhild Maria Gjerset, post.dok, OUS KreftREHAB 16. april 2015 Bakgrunn Insidensen av kreft øker o Økt levealder
KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017
KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017 Kostholdsrådene. Spis mer av Spis og drikk mindre av Foto: div. stockphotos
Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008
Revmatologi Prioriteringsveileder: Veiledertabell, november 2008 1 Lovmessig grunnlag og ansvar for rettighetstildeling i 2 Fagspesifikk innledning revmatologi 3 Muskel- og skjelettsmerter med leddhevelse
Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.
Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Raskere tilbake tilbud til pasienter med lettere hodeskade LTBI. November 2016 Randi Wikran Schreiner Pasientgruppen Bakgrunn og rammene Teamet Tilbudet
Kreft i Norge Fremleggelse 29. oktober 2018
Kreft i Norge 2017 Fremleggelse 29. oktober 2018 Kreft i Norge 2017 hovedtrekk Giske Ursin Direktør, Kreftregisteret 29. okt 2018 Kreftregistrering Patologirapporter Klinisk informasjon Dødsårsaker Norsk
Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling
Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Overlege Jon Reidar Iversen Enhet for urologisk kreft Avdeling for Kreftbehandling Ullevål 2011 Oslo Universitetssykehus, Ullevål Ullevål 2011
Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon
Fellessamling 27.11.2014, SUS Kreft og seksualitet -ansvar, samtale og kommunikasjon Trude Hammer Langhelle, klinisk spesialist og sexologisk rådgiver (NACS), SUS Solveig Fridheim Torp, kreftsykepleier
Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner
Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Konferanse - Innen 48 timer - Stortinget 8. mars 2012 - Erik Kreyberg Normann 1 Helsedirektoratets arbeid på kreftområdet
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre
Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv
Sunniva avdeling for lindrende behandling. Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder
Sunniva avdeling for lindrende behandling Sebastian von Hofacker, seksjonsoverlege Fanny Henriksen, avdelingsleder En innbygger en pasient og hennes familie 49 år gammel kvinne, gift, 3 barn (2 er ungdommer
Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017
Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Kort om RKHR. Statistikk. Kartlegging og tilnærming. Erfaringer. Agenda Generelt om
Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
FYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM
FYSIOTERAPI VED KREFT OG LYMFØDEM Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderings- og behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om kropp,
Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet?
Hva krever kronisk sykdom av helsevesenet? Kronisk sykdom handler om å leve et så friskt liv som mulig, så lenge som mulig. Det krever en langsiktig hjelpestrategi. TEKST Elin Fjerstad Torkil Berge Petter
Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten
Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset
Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak
Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10
Helsetjeneste til personar med MS. Anne Britt Rundhovde Skår MS sjukepleiar/msc
Helsetjeneste til personar med MS Anne Britt Rundhovde Skår MS sjukepleiar/msc Helsetjeneste i dag i fremtida Samhandle Helhet Forløp Veileder Behandle Oppfølging av behandling Tilpasset rehabilitering
Fysisk aktivitet & Kreft
Kreftsenter for opplæring og rehabilitering(kor) Fysisk aktivitet & Kreft av Tor Helge Wiestad Helse- og treningsrådgiver/ernæringsrådgiver Kreftsenter for opplæring og rehabilitering/pusterommet Kreftavdelingen,
Diagnos)kk og behandling: Pasientenes erfaringer
Diagnos)kk og behandling: Pasientenes erfaringer Norske og Nordiske spørreskjema undersøkelser ( 2013/14) Sophie D. Fosså & Alv A. Dahl Oslo universitetssykehus Nasjonal kompetansetjeneste for seneffekter
«Rettighetsvurdering av henvisninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten»
«Rettighetsvurdering av henvisninger til rehabilitering i spesialisthelsetjenesten» Lars Nysether Spes. Fysikalsk medisin og rehabilitering Medisinskfaglig rådgiver Regional Koordinerende enhet HSØ Overlege
Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette?
Frykt for tilbakefall av kreftsykdom - hvordan håndtere dette? «Etter kreft» - konferansen 9. mai 2019, Gardemoen Seksjonsleder / psykiater Tone Skaali Avdeling for klinisk service, Kreftklinikken, OUS
Tverrfaglig ryggpoliklinikk
Tverrfaglig ryggpoliklinikk Overlege My Torkildsen Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa Oslo, 8. og 9. mars 2012 Tverrfaglig ryggpoliklinikk - knyttet opp til prosjektet raskere tilbake
Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter
Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke
Pakkeforløp med kreftomsorg til kommunen, og presentasjon av et privat supplement tilbud
Pakkeforløp med kreftomsorg til kommunen, og presentasjon av et privat supplement tilbud Roar Johansen, Fagansvarlig onkolog Volvat Kreftomsorg 06.04..2017 Min erfaring fra onkolog i sykehus og kommunehelse
Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF
Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering
Nasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon for gynekologisk kreft
Nasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon for gynekologisk kreft Plan for kompetansespredning: Ekstern kompetanseutviklingsplan: Pasienter fra andre regioner som egner seg for disse
Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering
av kreftpasienter: nasjonale føringer Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering Definisjon rehabilitering En tidsavgrenset, planlagt prosess Klart definerte mål og virkemidler Flere aktører samarbeider om å
Utvidet helsekontroll
Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk
Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).
Somatiske lidelser ARTROSE Leddsvikt/ødelagt leddbrusk. Strukturendringer i brusk, bein, ligamenter, muskler. Den støtdempende funksjonen går gradvis tapt. Årsak kan være både overbelastning og underbelastning.
«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft»
«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft» Lene Thorsen Forsker ved Nasjonal kompetansetjenste for seneffekter etter kreftbehandling, Avdeling for kreftbehandling, og Avdeling for klinisk
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade
Tverrfaglig videreutdanning i kognitiv terapi ved somatisk sykdom og skade www.kognitiv.no Revidert april 2016 Innledning Mål for utdanningen Deltakerne skal lære å benytte kognitiv terapi som supplement
Kvinner lever lenger, men er sykere
Inger Cappelen og Hanna Hånes Kvinner lever lenger, men er sykere Michael 26; 3:Suppl 3: 26 31. De siste 1 årene har levealderen økt betydelig både for menn og kvinner. Fra 19 til 2 økte forventet levealder
Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen
: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen
Vedlegg C Beskrivelse av kreft og kreftforløpet til konkurransegrunnlag for innovasjonspartnerskapet «Nyskapende pasientforløp»
Vedlegg C Beskrivelse av kreft og kreftforløpet til konkurransegrunnlag for innovasjonspartnerskapet «Nyskapende pasientforløp» Side 1 av 10 Innholdsfortegnelse 1 Kreft... 3 1.1. Hva er kreft... 3 1.2.
Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset. Ann Merete Brevik 17.03.2016
Medisinske uforklarlige plager og sykdommer Helgelandssykehuset Ann Merete Brevik 17.03.2016 Helseminister Bent Høie Mennesker med ulike former for kroniske utmattelseslidelser såkalte medisinsk uforklarlige