Nasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon for gynekologisk kreft

Transkript

1

2

3

4 Nasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon for gynekologisk kreft Plan for kompetansespredning: Ekstern kompetanseutviklingsplan: Pasienter fra andre regioner som egner seg for disse operasjoner utpekes av spesialistene ved regionssykehusene. Vurdering av behandlingen av den enkelte pasient blir vanligvis foretatt på et MDT møte (multidisiplinært nivå) på de enkelte regionssykehus. Spesialistene på de lokale sentre for gynekologisk kreft må derfor kjenne til metoden, dens forutsetninger og begrensninger. Lederne for de regionale sentre for gynekologisk kreft er medlemmer av styringsgruppen for tjenesten og har det overordnede ansvar for at alle relevante leger på regionssykehusene har det nødvendige kunnskap for å vurdere pasientene. Utvelgelseskriterier finns publisert på Oncolex og på Helsedirektoratets websider. De regionale sentre for gynekologisk kreft deltar i rehabilitering og oppfølgning av pasientene etter gjennomgått behandling ved Radiumhospitalet. Dette blir avtalt for hver enkelt pasient da behovet er individuelt. Intern kompetanseutviklingsplan: Dette er kompliserte operasjoner, der antallet i tillegg er lite. Disse operasjoner ivaretas av 2 medlemmer av vår stab. De samarbeider med kirurger fra andre disipliner såsom gastrokirurger, urologer og plastikkirurger. Dette multimodale team foretar kirurgiske inngrep av liknende vanskelighetsgrad og kompleksitet på pasienter med andre indikasjoner. På denne måten oppbygges og vedlikeholdes kompetansen. Gjennom de seneste år det blitt gjennomført et generasjonsskifte for ansvaret for utvelgelsen til og gjennomføringen av disse operasjoner. Som det fremgår av årets komplikasjonsnivå har denne overgang vært vellykket. Teamets medlemmer vil fortsatt utvikle egen kompetanse ved å diskutere utfordringer med internasjonale kolleger i forbindelse med årlige møter/kongresser samt virksomhetsbesøk.

5 Nasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon for gynekologisk kreft Resultatmål: Likeverdig tilgjengelighet Alvorlige komplikasjoner 1 års overlevelse Median overlevelse (tilsvarer stort sett gjennomsnitt) 5 års overlevelse Resultater for 2016: Tilgjengelighet: Det var ikke behandlet pasienter fra helse Midt-Norge eller Helse Nord i Dette ansees som en tilfeldighet med bakgrunn i det lave antallet på landsbasis. Alvorlige komplikasjoner: En pasient hadde en ukomplisert bukveggs infeksjon. De andre pasientene hadde ingen komplikasjoner. Overlevelse: Basert på oppgjørelse per av 35 pasienter behandlet med bekken eksenterasjon for residiv av cervix cancer etter full strålebehandling: 1 års overlevelse: 8 pasienter (23%) døde innenfor 1 år etter operasjonen. Median overlevelsen var 28 måneder. 5 års overlevelsen var 40% Våre resultater er i samsvar med internasjonalt publiserte resultater. Data er hentet fra kvalitetssikringsdatabasen til Avdeling for gynekologisk kreft ved Radiumhospitalet. Denne oppdateres jevnlig.

6 Nasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon gynekologisk kreft Henvisningskriterier: Bekkeneksenterasjon bør vurderes hos kvinner med et isolert, sentralt bekkenresidiv etter tidligere full strålebehandling for cervix cancer. Inngrepet kan også være aktuell ved vulvacancer med affeksjon av vagina, der strålebehandling ikke vurderes som aktuell behandlingsmulighet. Pasienten må være i en fysisk og psykisk tilstand som tillater et sådant inngrep. Tumor må ikke affisere de benete bekkenveggene. Det må ikke foreligge metastaser vurdert ved CT og PET.

7 Helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017 Spørsmål til tjenestens faglige referansegruppe SETT MARKØREN I DET GRÅ FELTET FØR DU STARTER SKRIVINGEN. Navn på tjenesten: Nasjonal behandlingstjeneste for avansert bekkeneksentrasjon gynekologisk kreft Lokalisering: Oslo Universitetssykehus HF 1. Hvor ofte arrangeres det møter mellom tjenesten og referansegruppen? 1-2 årlig 2. Deltar den faglige referansegruppen i utarbeidelse av tjenestens årsrapport? Ja 3. Har referansegruppen bidratt i utarbeidelse av henvisningskriterier og henvisningsrutiner? Ja, referansegruppen har bedt om presiseringer som har ført til forbedringer 4. Har referansegruppen bidratt i utarbeidelse av informasjon om tjenesten til helsepersonell og brukere av tjenesten? Nei 5. Mandat for faglige referansegrupper forutsetter at det enkelte medlem skal overvåke om tjenesten drives etter intensjonen, når det gjelder å gi et klinisk tilbud til pasienter fra egen region. Har referansegruppens medlemmer etablert rutiner for tilbakemelding til eget RHF? Ja 1

8 6. Har tjenesten etablert et system for å ivareta brukermedvirkning? Ja Tilleggsinformasjon 7. Dersom du har informasjon som er viktig for å forstå hvordan tjenesten fungerer som en nasjonal eller flerregional behandlingstjeneste, så kan dette beskrives her: arl 2

9