Henvisningskriterier NBHP

Transkript

1

2

3

4

5 Henvisningskriterier NBHP Det ble i 2009 utarbeidet en rapport som vedlegges i sin helhet og som brukes som henvisningskriterier. Her var det representasjon fra regionale tjenester og fra referansegruppen i tillegg til ansatte i den nasjonale tjenesten. Det vedlegges også tilsvar fra Helsedirektoratet. Til informasjon så pågår det for tiden en utarbeidelse av en «kjørebok» for samarbeid med regionale og lokale tilbud ved henvisninger til NBHP.

6

7

8

9 Kompetansespredningsplan Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse (NBHP) NBHP har en nettside NSHP.no og egne nettsider via OUS. Nettsidene driftes parallelt. Der ligger noe fast informasjon om oss, nyheter, linker til andre aktuelle nettsteder, informasjon om ansatte, beskrivelse av behandlingstilbudet og pågående forsknings- og fagutviklingsprosjekter. Henvisningskriterier ligger også der. All fast informasjon er tilgjengelig på norsk tegnspråk via video. Nettsiden i kombinasjon med bruk av sosiale medier gir helt nye muligheter for effektiv kommunikasjon med målgruppene våre. OUS har opprettet en egen blogg, ekspertsykehuset.no, og der skal NBHP bidra med aktuelt fagstoff om hørselstap og psykisk helse. Sentralt i kompetansespredningsplanen er besøk i ulike helseregioner (NBHP turne). Fokus vil særlig være deler av landet hvor det bor mange hørselshemmede, men hvor antallet som henvises kan økes. Malen for arrangementene er møter for og med fagfolk på dagtid og for brukergruppene på kveldstid. Møtene med helsetjenesten kan være både fra primærhelsetjenesten, fastleger, barnevern, PPT og fra spesialisthelsetjenesten, ØNH avdelinger, høresentraler, DPS osv. Sentralt i disse møtene er informasjon om NBHP og gjennomgang av henvisningskriterier for å sikre at målgruppene for tjenesten blir henvist. Møtene med brukergruppene er tenkt å inneholde informasjon om NBHP og samtidig formidling av faglig stoff knyttet til psykisk helse i målgruppene. Første turnestopp var i Bodø i november 2016 og andre møte ble avholdt i Stavanger i februar Begge møtene var godt besøkt av brukergruppene. Til sammen ca 200 deltagere. Neste møte er planlagt i Møre og Romsdal våren 2017 og så vil Sørlandet og Finnmark være aktuelle steder høsten Fra 2018 planlegges to slike turnebesøk/år.

10 Kvalitetsmål innen psykisk helsevern er vanskelig å operasjonalisere og dette gjenspeiles i listen over tilgjengelige kvalitetsindikatorer. Som resultatmål ved NBHP brukes geografisk fordeling som er redegjort for i årsrapporteringen. Det registreres GAF både ved start og slutt behandling. For pasienter utskrevet i 2016 var gjennomsnittlig endring for GAF-F 3,3 poeng og for GAF-S 4,9 poeng. Vi registrerer ventetid til behandling som i 2016 var gjennomsnittlig 56 dager. Vi hadde registrert hoveddiagnose hos 100 % av pasientene. I tilbakemelding fra Helsedirektoratet på rapportering for 2015 blir det uttrykt at vi må få plass et kvalitetssystem for å overvåke og følge opp egne behandlingsresultater. Det finnes få kvalitetsregistre innen psykisk helsevern. Vi har igangsatt arbeidet i 2016 og har i den sammenheng innledet et samarbeid med Nasjonal behandlingstjeneste for reumatologisk rehabilitering som har et godt kvalitetssystem og vi samarbeider med stab kvalitet og forskning i OUS for å finne gode måter å løse utfordringer knyttet til registrering av kvalitetsindikatorer. Vi planlegger et kvalitetssystem som redegjør for demografiske data, hørselsstatus, synsstatus, evt andre somatiske forhold, psykisk lidelse, endring i GAF og vi ønsker å integrere en brukerundersøkelse. Denne må oversettes til norsk tegnspråk (NTS) slik at alle våre brukergrupper enkelt kan besvare undersøkelsen. Kvalitetssystem NBHP

11 NBHP har god kontakt med brukergruppenes organisasjoner sentralt. Norges Døveforbund (NDF), Hørselshemmedes landsforbund (HLf) og foreningene for personer med doble sansetap (døvblinde). I kompetansespredningsplanen ligger også en styrking av kontakten med fylkeslagene tl Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) og Døveforbundet. De to organisasjonene har bred kontaktflate med to av de viktigste brukergruppene våre, tunghørte og døve. Vi har tro på at vi kan få informert mange om vårt tilbud ved å jobbe systematisk opp mot disse to organisasjonene, og komme tettere på brukergruppene ved å styrke kontakten med deres fylkeslag. Fylkeslagene brukes aktivt i planleggingen av turneen. NBHPs ansatte inviteres ofte til å delta i brukergruppenes kurser og arrangementer for å snakke om hørsel og påvirkning av psykisk helse. Dette er en viktig kanal for å spre kompetanse til målgruppene og ved å gjøre dem kjent med tilbudet vårt blir også helsetjenesten oppmerksomme på tjenesten. NBHP anser undervisning av kommende fagfolk som sentralt. Både medisinerstudenter og psykologistudenter har vi undervisning for hvert halvår. Vi har startet utvikling av profesjonsspesifikke korte undervisningsopplegg som vi ønsker å tilby høyskoler og universitet. F.eks. ønsker vi å tilby at vernepleiere fra NBHP underviser to-timer for vernepleiestudenter, sykepleiere for sykepleiere osv. NBHP har hvert år samlinger hvor representanter fra regionale og lokale tjenestetilbud inviteres til å være med. Dette er fast to-dagers samling mfed fokus på fagfeltet hørsel og psykisk helse. I tillegg arrangeres det

12 årlig to-dagers samarbeidsseminar med Høyskolen i Oslo og Akershus rundt tegnspråkopplæring. Hver halvår er det også møter i helseregionene med representanter fra de regionale helseforetakene og med representanter fra de lokale tjenestene.

13 Helhetlig gjennomgang av nasjonale og flerregionale behandlingstjenester i spesialisthelsetjenesten 2017 Spørsmål til tjenestens faglige referansegruppe SETT MARKØREN I DET GRÅ FELTET FØR DU STARTER SKRIVINGEN. Navn på tjenesten: Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse Lokalisering: Oslo universitetssykehus HF, Gaustad sykehus 1. Hvor ofte arrangeres det møter mellom tjenesten og referansegruppen? En gang i året 2. Deltar den faglige referansegruppen i utarbeidelse av tjenestens årsrapport? Det er senterets leder som utarbeider rapporten. Årsrapporten blir gjennomgått på referansegruppemøtet, og referansegruppen kan komme med kommentarer og foreslå evt. endringer. 3. Har referansegruppen bidratt i utarbeidelse av henvisningskriterier og henvisningsrutiner? Ja 4. Har referansegruppen bidratt i utarbeidelse av informasjon om tjenesten til helsepersonell og brukere av tjenesten? Ja 5. Mandat for faglige referansegrupper forutsetter at det enkelte medlem skal overvåke om tjenesten drives etter intensjonen, når det gjelder å gi et klinisk tilbud til pasienter fra egen region. Har referansegruppens medlemmer etablert rutiner for tilbakemelding til eget RHF? 1

14 Ja 6. Har tjenesten etablert et system for å ivareta brukermedvirkning? Ja Tilleggsinformasjon 7. Dersom du har informasjon som er viktig for å forstå hvordan tjenesten fungerer som en nasjonal eller flerregional behandlingstjeneste, så kan dette beskrives her: arl 2