The Mother-Infant Transaction Program Effekt av en tidlig intervensjon på samspill mellom mødre og moderat og lett premature Førsteamanuensis Høgskolen i Oslo og Akershus Institutt for sykepleie e-mail: Ingrid-helen.ravn@hioa.no BUP.DAGER 2014 Haugesund 2-4 april 2014 Frie vitenskaplige innlegg 4.4.2014
Samspill mellom foreldre - barn har 4 viktige oppgaver Fremme sosial forståelse Regulere følelser Utvikling av tilknytning Ervervelse av språk
Samspill med for tidlig fødte barn er utfordrende Dårlig regulerte adferd Lavere kapasitet til å motta og bearbeide informasjon sammenlignet med fullbårne barn Svakere signaler gjennom ansiktsgester og vokalisering Mindre våkne - flyter raskere fra en adferdstilstand til en annen Trenger lenger tid til å bearbeide inntrykk og svare Mister fortere kontroll mindre evne til selvregulering Uforutsigbare og utilgjengelige Konklusjon Vanskeligere for foreldre å utvikle et godt sosialt samspill (Crnic et al, 1983; Chaapieski et al, 1997)
Hjernes utvikling under svangerskapet Stor økning av hjernens vekt de siste 6-8 ukene (1/3 økning) 34 svangerskapsuke: Hjernens volum utgjør ca 65% av hjernen til det fullbårne barnet Viktig strukturell modning med stor økning av synapser mellom 35-41 uke Hjernens raske utvikling i nyfødtperioden blir påvirket av erfaringene barnet gjør.. derfor viktig at disse erfaringen er gode (Kinney HC, 2006),
Kvaliteten på samspillet blir påvirket av: o BARNET Ikke la dyrebar tid gå tapt! o FORELDRENE o MILJØET
Hensikten med å intervenere Intervenere Øke sannsynligheten for en normal utvikling Minske muligheten for senere utviklingsforstyrrelser Tidlig intervensjon Tidlig i livet Hjernen plastisk (Hadders-Algra, 2001) Tidlig ift forekomsten av problemet (f.eks forebygge samspillsvansker)
The Mother-Infant Transaction Program (Rauh et al. 1988) Gjøre foreldre bedre i stand til å forstå sitt barns unike signaler, karakteristika, temperament og utviklingsmuligheter Lære dem å responderer adekvat og presist - både på signaler som viser overstimulering og at barnet er sliten... og tegn som indikerer at barnet er klar for samspill. Bidra til at foreldre blir flinkere til å fortolke og respondere på barnet i den daglige samhandlingen under stell, mating og sosialt samvær. gjøre det lettere for foreldre å glede seg over barnet
Mother Infant Transaction program (Rauh et al. 1988) 1: Innledning: Om å bli kjent med barnet 2: Systemer for fysiologisk likevekt: Hvordan barnet har det 3: Det motoriske system: Barnets bevegelser 4: Observasjon og regulering av adferdstilstander: Hvordan foreldre kan hjelpe til med en bedre organisering 5: Systemet for oppmerksomhet og samspill: Hvordan foreldre kan få barnet til å ta del i og opprettholde samspill 6: Gjenkjennelse og reaksjon på signaler: Om å lette det daglige stellet 7: Igangsettelse av aktivitet: Forberedelse på lek hjemme 8: Første hjemmebesøk, 3 dager etter utskrivning: Konsolidering av repertoaret 9: Andre hjemmebesøk, 2 uker etter utskrivning: Gjensidig glede gjennom lek 10: Tredje hjemmebesøk, 1 måned etter utskrivning: Temperament 11: Fjerde hjemmebesøk, 3 måneder etter utskrivning: Oppsummering av hva dere har gjort og avslutning av programmet
Prematur intervensjonsgruppe n = 50 GA 30.0 og < 36 Prematur kontrollgruppe n= 50 GA 30.0 og < 36 MITP Ingen intervensjon Termin referansegruppe n=50 GA 37 og FV 2500 g Ingen intervensjon Datainnsamling fra alle 3 gruppene
Inklusjonskriterier for premature barn o Premature med GA 30.0 og < 36.0 innlagt på Nyfødt intensiv OUS- Ullevål o Foreldre kan snakke, lese og skrive norsk o Barnet har en forventet liggetid på 8-10 dager Eksklusjonskriterier o Mødre med psykiatriske diagnoser, alkohol/rus misbruk o Medfødte misdannelse, nevrologisk sequeler, kromosom sykdommer eller hørseltap Inklusjonskriterier for termin barn o FV 2500 g og GA 37 o Apgar > 7 etter 5 minutter
Målemetoder Måler Måletidspunkt Center for Epidemiological Studies Depression scale (CES-D) Forekomst av depresjon 1 mnd. etter utskrivning + 6 og 12 mnd. WHO breast-feeding categories Ammeforekomst 6, 9 og 12 mnd. Parenting Stress Index (Short and long version) (PSI) Foreldres opplevelse av stress i foreldre-barn relasjonen 6 og 12 mnd. Infant behaviour Quetionnaire (IBQ) The Pictoral Infant Communication Scales (PICS) Foreldres opplevelse av barnets temperament Foreldres opplevelse av barnets tidlige sosiale kommunikasjon 6 og 12 mnd. 12 mnd. Videoobservasjon av mor-barn lek (NICHD) Samspillskvalitet under mor-barn lek 6, 9 og 12 mnd.
Har MITP en positiv effekt på samspill mellom moderat og lett premature og mødre ved 12 mnd.? Er MITP mer egnet for førstegangsfødende sammenlignet med flergangsmødre?
Kliniske og demografiske data (familiene som deltok ved 12 mnd.) Prematur Intervensjon (n=46) Prematur kontroll (n=47) Fødselsvekt (gram) 1935 1919 Gestasjonsalder (uker) 33.3 33.2 Liggetid (dager) 21.4 21.0 Oksygen terapi (%) 16 (34.8) 20 (42.6) Apgar skår etter 5 minutter min. 8.8 8.7 Mors alder (år) 30.6 31.3 Mors utdannelseslengde (år) (SD) 16.2 (1.8) 15.3 (2.2)* Sectio (%) 24 (52.2) 35 (75.5)* Fars alder (år) 32.6 32.3 Antall på Cpap (%) 16 (34.8) 25 (53.2)
Testet effekt av MITP på mor-barn samspill ved 12 måneder Intervensjonsgruppen: n = 46 mor-barn Prematur kontrollgruppe: n = 47 mor-barn Videoobservasjoner: 15 minutters halvstrukturert lek mellom mor-barn i et sykehusrom Leker: En bok, en komfyr, en bondegård Three bag method of The NICHD Study of Early Child Care, 2005
Hva er samspill? o Aksjonssykluser (Spitz, 1964) o Adapsjonsprosess i 4 trinn (Sander, 1964) o Gjensidighet/rytmisitet (Brazelton, 1974) o Adferdsmønster i sekvenser (Thorman, 1975) o Tur-taking prosess (Kaye, 1976) o Synkroni (Stern et al.1977) o Affektavstemming (Stern,1984) o Mellommenneskelig timing (Bebe et al.,1985) o Dans mellom partnere (Barnard et al.,1989) o Koordinering (Tronick et al. 1989) o Harmoni (Hoeksma et al.1991) o Transaksjoner (Sameroff, 1995) o Noe som skjer innenfor visse format og rutiner (Bruner, 1999)
Videoobservasjoner MORS ADFERD Sensitiv/responsiv Påtrengende samspillstil frakoblet (detachment) Positiv betraktning/følelse for barnet BARNETS ADFERD Godt humør Dårlig humør Aktivitet Vedvarende oppmerksomhet Negativ betraktning/følelse for barnet Animert Stimulering av barnets utvikling Dyadisk gjensidighet /Samspill «Røde» variabler hadde en ICC >.70 og ble brukt i analysen
Sammenlignet mødre i intervensjonsgruppen med mødre i prematur kontroll gruppe Mors adferd Barnets adferd Sensitiv/responsiv * Godt humør Påtrengende samspillstil Dårlig humør Stimulering av barnets utvikling Dyadisk gjensidighet /Samspill Variabler markert med * er signifikante i favør av intervensjonsgruppen
Sammenlignet førstegangsmødre i intervensjonsgruppen med førstegangsmødre i prematur kontroll gruppe Mors adferd Barnets adferd Sensitiv/responsiv * Godt humør* Påtrengende samspillstil Dårlig humør* Stimulering av barnets utvikling Dyadisk gjensidighet /Samspill* Variabler markert med * er signifikante i favør av intervensjonsgruppen
Andel sensitive/responsive førstegangsfødende (p=.008) (p=.008)
Andel godt humør hos barn til førstegangsfødende (p=.024)
Andel dårlig humør hos barn til førstegangsfødende (p=.048)
Andel godt samspill mellom mor - barn hos førstegangsfødende (p=.013)
Er det mulig å intervenere ift samspill mellom mødre og moderat og lett premature ved 12 måneder? o Mødre som hadde deltatt i MITP var mer sensitive/responsive ift barnets signaler/adferd under lek o Subgruppeanalyse på førstegangsfødende viste at MITP hadde effekt på flere variabler: o Mødrene var mer sensitive/responsive o Barna hadde signifikant bedre humør og signifikant mindre dårlig humør o Man observerte signifikant bedre samspill i denne gruppen TIDLIGER FUNN FRA SAMME STUDIE o Mødrene i intervensjonsgruppen rapporterte signifikant færre depressive symptomer (CES-D) 1 mnd. etter utskrivning o Signifikant flere mødre i intervensjonsgruppen ammet sine barn ved 9 mnd. (korrigert alder). KONKLUSJON o Premature er utfordrende sosiale partnere studien viste at MITP bidro til bedre samspill mellom mor-barn ved 12 måneder og særlig hos førstegangsfødende
Sensitiv omsorg Meta-analyser antyder at intervensjoner som fremmer sensitivitet også.. fremmer tilknytning mellom foreldre og barn
Samspill Det gode samspillet med moren gir trygge barn som utforsker verden og lærer godt. Kari Killén (forsker ved NOVA)