Resultater fra Prematurprosjektet,

Transkript

1 Resultater fra Prematurprosjektet, Tromsø Intervention Study on Preterms (TISP). Inger Pauline Landsem, PhD. ICN, Klinisk spesialist i neonatal-sykepleie Regionalt Perinatalkurs, Bodø, 7.april 2016

2 Tromsø Intervention Study on Preterms (TISP) Studiepopulasjon født mellom mars 1999 og september 2002, hjemmehørende i Troms eller Finnmark fylke. 3 studie grupper: premature (FV<2000g) randomisert til: Prematur tiltaks gruppe (PI, N=72) eller Prematur kontroll gruppe (PC, N=74) samt en Termin referanse gruppe (TR, N=75)

3 Alle: Utviklingstest av barnet samt spørreskjema fra foreldre Alle: Utviklingstest av barnet samt spørreskjema fra foreldre Alle: Utviklingstest av barnet samt spørreskjema fra foreldre Alle: Utviklingstest av barnet samt spørreskjema fra foreldre Alle: Utviklingstest av barnet samt spørreskjema fra foreldre Alle: Utviklingstest av barnet samt spørreskjema fra foreldre Alle: Utviklingstest av barnet samt spørreskjema fra foreldre Prematurprosjektet På sykehuset ½ år 1 år 2 år 3 år 5 år 7 år 9 år Alle familier informasjon om: a) demografiske forh. b) medisinske forh. c) Trygghet i morsrollen, d) Barnets adferd (NBAS) e) Foreldrestress Prematur kontrollgruppe (N=74) MITP-veiledningene startet for intervensjonsgruppen ca. 1 uke før hjemreise, 8 møter a `1 time, inkl. ekstra-samtale/bli kjent sesjon Prematur intervensjonsgruppe (N=72) 3dg. 2 uker 1 mnd. 3.mnd etter d.s. d.s. d.s hjemreise. Terminfødt kontrollgruppe (N=75)

4 Tiltaket (Mother Infant Transaction Program, MITP): - formet av kunnskap om hvordan foreldrekompetanse gradvis utvikles, - formet av kunnskap fra spedbarnsforskning; bio-atferdsmessig modning og regulering kan observeres og fortolkes via autonom, motorisk og tilstandsmessig atferd samt kapasitet til å inngå i samspill - Nyfødte barns utvikling er et resultat av intimt samspill mellom biologiske faktorer og samspill med omgivelsene. MÅL: Styrke foreldrenes selvtillit og kompetanse som omsorgsgivere til sitt barn!

5 Målet med intervensjonen Redusere stress og frustrasjon hos foreldre Vise foreldrene hvordan de kan lese og tolke barnets signaler Styrke foreldrenes begeistring for barnet Fokusere på barnets kapasitet og åpenhet og behov for samspill med sine foreldre Styrke foreldrenes selvtillit og kompetanse som omsorgsgivere til sitt barn!

6 Studie-deltagelse

7 Delstudie I Sosio-emosjonell og atferdsmessig utvikling fra 2 til 9 år Hensikt: Undersøke om Tiltaket (MITP-M) hadde varig innflytelse på atferdsutviklingen hos barn født premature (FV< 2000g) Hadde Tiltaket påvirket longitudinelle atferdsmønstre og sosioemosjonell utvikling opp til barna var 9 år gamle? Ble Tiltaksgruppa rapportert med færre problemer eller bedre tilpasning til skolerelaterte utfordringer ved 7 og 9 år? Var subgrupper, relatert til fødselsvekt eller kjønn, spesielt påvirket? Hvordan var atferdsmessig utvikling i Tiltaks- og Prematurkontroll gruppene i forhold til Termingruppa?

8 ADFERDSUTVIKLING: CBCL & TRF: spørreskjema som summerer foreldre & læreres tilbakemeldinger på 113 sp.mål, pluss kompetanse-aspekter Totale problemer Internaliserende problemer Utagerende adferd (Eksternaliserende) Engstelig/ nedstemt Kroppslige symptomer Tilbaketrukket Aggressive probl Grenseoverskridende problemer

9 CBCL & TRF mean T-skårer CBCL & TRF, Internaliserende problemer rapportert av mødre, fedre og lærere 49 PC group, Mo PI group, Mo 47 PC group, Th 45 PI group, Th PC,group Fa 43 PI group, Fa 41 TR group, Mo TR group, Th 39 2y 3y 5y 7 y 9 y Barnas alder ved hvert oppfølgings tidspunkt (y = år) TR group, Fa

10 CBCL & TRF mean T-skårer CBCL & TRF, Eksternaliserende problemer rapportert av mødre, fedre og lærere 49 PC group, Th 47 PI group, Th PC group, Mo 45 PI group, Mo 43 TR group, Th 41 PC,group Fa PI group, Fa 39 TR group, Mo 37 2y 3y 5y 7 y 9 y Barnas alder ved hvert oppfølgings tidspunkt (y = år) TR group,fa

11 Forskjeller mellom prematur-gruppene ved 7 & 9 år Oppmerksomhetsproblemer Sosial tilpasning & sosial kompetanse Tilpasning til skolehverdagen Skoleprestasjoner Problemer versus vansker i hverdagslivet

12 T-skårer fra CBCL Fedres rapport av eksternaliserende atferd, i prematur intervensjon (PI) og prematur kontroll (PC) gruppene, splittet i Fødselsvekt-grupper over og under 1000 gram PC < 1000g 44 PI < 1000 g 41 PC > 1000g 38 PI > 1000 g 35 2y 3y 5y 7y 9y Barnas alder ved hvert oppfølgings tidspunkt (y = år)

13 Delstudie II Hensikt: Undersøke hvordan Tiltaket kan ha påvirket forekomst og utvikling av foreldrestress opp til barna var 9 år gamle. Rapporterte foreldre i Tiltaksgruppen en kvalitativ forskjellig utvikling av foreldrestress når rapporter av foreldrestress ble sammenlignet med Prematur-kontroll over tid? Rapporterte foreldre i Tiltaks gruppen mindre foreldrestress enn Prematurkontroll på ulike oppfølgingstidspunkt opp til 9 år? Hvordan utviklet foreldrestress seg i de to prematur-gruppene sammenlignet med Termin gruppen?

14 Totalt foreldrestress Foreldrerolle relatert stress Barne-relatert stress Under- dimensjoner (7): Depresjon Tilknytning (indre motivasjon) Hemmende foreldrerolle Kompetanse Sosial isolasjon Foreldres helse Relasjon til partner Under- dimensjoner (6): Tilpasningsevne Krevende barn Humør Hyperaktivitet/distraktabilitet Oppleves attraktivt av sine foreldre Akseptabilitet

15 PSI, totalt foreldrestress, gruppevis PSI, totalt foreldrestress, gruppevis fra 6 mnd - 7 år PSI, totalt foreldrestress, PCmødre PSI, totalt foreldrestress. PCfedre PSI, totalt foreldrestress, PImødre PSI, totalt foreldrestress, TRmødre mnd 1 år 2 år 3 år 5 år 7 år PSI, totalt foreldrestress, PIfedre PSI, totalt foreldrestress, TRfedre

16 mean skår på PSI, subdimensjon Mood Mødres rapport av foreldrestress, relatert til utsagn om barnets humør (Mood) fra 6 mnd fram til 7 år 11 10,5 10 9,5 9 PC group PI group TR group 8,5 8 6 mnd 1 year 2 year 3 year 5 year 7 year barnets alder ved hvert rapporterings tidspunkt F(5,663)=3.2, p=0.007)

17 MØDRE: Foreldrestress PI versus PC gr. FEDRE: Foreldrestress PI versus PC gr. Barne-domenet Foreldrerolle domenet Barne-domenet Foreldrerolle domenet 6 mnd Tilknytning**, ES= år Begeistrer foreldre*, ES= 0.46 Kompetanse *, ES = 0.47 Tilknytning *, ES = 0.45 Begeistrer foreldre *, ES = 0.44 Distractability, n.s., ES = 0.45 Humør *, ES = 0.48 Tilknytning **, ES = år Distraktabilitet *, ES = 0.04 Tilpasningsevne *, ES = 0.39 Krevende barn **, ES = 0.60 Humør **, ES= 0.51 Akseptabilitet **, ES = 0.51 Kompetanse **, ES = 0.49 Tilknytning *, ES = 0.45 Partner-relasjon *, ES = 0.38 Distraktabilitet *, ES = 0.48 Humør *, ES= år Distraktabilitet *, ES = 0.39 Tilpasningsevne***, ES = 0.59 Krevende barn*, ES= 0.41 Humør **, ES = 0.51 Akseptabilitet *. ES = 0.44 Kompetanse ***, ES = 0.60 Tilknytning *, ES = 0.46 Distraktabilitet **, ES = 0.55 Humør *, ES = 0.41 Akseptabilitet,n.s., ES = år Distraktabilitet ***, ES = 0.66 Tilpasningsevne ***, ES = 0.62 Krevende barn **, ES = 0.53 Humør ***, ES = 0.64 Akseptabilitet **, ES = 0.63 Kompetanse***, ES = 0.67 Tilknytning **, ES = 0.59 Distraktabilitet ***, ES = 0.65 Tilpasningsevne *, ES = 0.41 Begeistrer foreldre*, ES = 0.49 Krevende barn*, ES = 0.58 Humør **, ES =0.56 Tilknytning, n.s,es = 0.3 Partner-relasjon*ES = år Distraktabilitet **, ES = 0.45 Tilpasningsevne *, ES = 0.36 Krevende barn *, ES = 0.40 Humør **, ES = 0.60 Akseptabilitet **, ES = 0.58 Kompetanse **, ES = 0.57 n.s.= ikke signifikant, *=p<0.05, **=p<0.01, ***=p<0.001

18 Foreldrestress rapportert ved 9 år Forskjell mellom Tiltaks- og Prematurkontroll-mødre: Totalt Foreldrestress ES = 0.44, p= Vanskelig barn: ES = 0.43, p = Foreldrerolle stress: ES = 0.32, p = o.o6 (n.s.) Dysfunksjonelle foreldre-barn ES = 0.42, p = 0.01 interaksjoner: Tiltaks- og Prematurkontroll-fedre rapporterte stress på samme nivå ved 9 år.

19 Prosentandel over 85 persentilen Andel foreldre i PI- og PC-gruppen som rapporterte mye foreldrestress i forhold til nivået i TR-gruppen Prosentandelen av mødre og fedre som rapporterte PSI, totalt stress 50 over 85 persentilen i Termin kontrollgruppa PC group mother PC group father PI group father PI group mother 0 6 month 1 year 2 year 3 year 5 year 7 year 9 year Alder ved hvert oppfølgingstidspunkt

20 Delstudie III Hensikt: Undersøke om Tiltaket kan ha generert langvarige effekter som gjenspeiles i barna og foreldrenes rapport av livskvalitet ved 9 år. Kan Tiltaket ha generert effekter som fremmet PI-barnas selvrapporterte livskvalitet og/eller PI-foreldrenes rapport om livskvalitet ved 9 år? Kan Tiltaket ha influert på graden av enighet mellom barns- og foreldrenes rapporter av livskvalitet? Hvordan ble livskvalitet rapportert i gruppene med prematurt fødte barn sammenlignet med rapporter fra barn og foreldre i Termin-gruppen? Separate sammenligninger mellom Termin-gruppen og prematurgruppene.

21 Gruppeforskjeller i barna og foreldrenes rapport av Livskvalitet ved 9 år Effektstørrelse (ES) = Hedges g. Signifikansnivåer: *= p < 0.05, **= p < 0.01, ***= p< (*) = p < 0.08.

22 Livskvalitet/trivsel ved 9 år Rapporter fra barn i TISP (prematurprosjektet), samt fra populasjon av 8-10 åringer i Trondheim PI - Selvrapport PC - Selvrapport TR - Selvrapport Jozefiak - Selvrapport Kroppslig velvære Følelsesmessig velvære Selvaktelse Famile trivsel Trivsel m/venner Trivsel i skole Total livskvalitets skår

23 Oppsummering Tiltaks-barna hadde mindre problemer relatert til oppmerksomhet og sosial fungering ved 9 år sammenlignet med Prem.-kontroll barna. Tiltaks-barna hadde en smidigere tilpasning til skolehverdagen, de arbeidet bedre og presterte bedre enn Prem.-kontroll barna. Lærere rapporterte at Tiltaks-barna langt sjeldnere enn Prem.-kontroll barn hadde skolevansker (p = 0.009, OR = 3,7). Lærerne rapporterte at Tiltaks-barn i mindre grad enn Prem.-kontroll barn hadde vansker i dagliglivet. Dette korrelerte sterkt med foreldres rapport av henvisning til BUP som var mer enn dobbelt så vanlig i Prem.-kontroll gruppen. (p > 0.001, r = 57).

24 Oppsummering Mødre i Tiltaks-gruppen rapporterer fortsatt mindre foreldrestress ved 9 år. Dette synes spesielt relatert til mindre spenninger i daglige samhandlinger. Kilde: te-eller-ekstroverte-barn.html

25 Ved 9 år vurderes Tiltaks-barna som på samme nivå som Terminbarn av foreldre og lærere, mens Prem.-kontroll barna fortsatt rapporteres med mer problemer og lavere kompetanse. Tidlige, komplekse «sporvalg» kan bidra til at barns reiser gjennom barndommen blir mer eller mindre utviklende