Resultater fra Prematurprosjektet fram til 9 års alder,

Transkript

1 Resultater fra Prematurprosjektet fram til 9 års alder, Hvilke implikasjoner bør dette få for våre tjenester? Inger Pauline Landsem, PhD. ICN, Klinisk spesialist i neonatal-sykepleie BSF, NSF Vårseminar, Tromsø 13.april 2016

2 Kunnskapen som former og beveger oss Artikkel fra BSF s tidsskrift, 2012 Forskning - versus klinisk kunnskap- og kompetanseutvikling

3 Tromsø Intervention Study on Preterms (TISP) Studiepopulasjon født mellom mars 1999 og september 2002, hjemmehørende i Troms eller Finnmark fylke. 3 studiegrupper: premature (FV<2000g) randomisert til: Prematur tiltaksgruppe (PI, N=72) eller Prematur kontrollgruppe (PC, N=74) samt en Termin referansegruppe (TR, N=75)

4 Alle: Utviklingstest av barnet samt spørreskjema fra foreldre Alle: Utviklingstest av barnet samt spørreskjema fra foreldre Alle: Utviklingstest av barnet samt spørreskjema fra foreldre Alle: Utviklingstest av barnet samt spørreskjema fra foreldre Alle: Utviklingstest av barnet samt spørreskjema fra foreldre Alle: Utviklingstest av barnet samt spørreskjema fra foreldre Alle: Utviklingstest av barnet samt spørreskjema fra foreldre Prematurprosjektet På sykehuset ½ år 1 år 2 år 3 år 5 år 7 år 9 år Alle familier informasjon om: a) demografiske forh. b) medisinske forh. c) Trygghet i morsrollen, d) Barnets adferd (NBAS) e) Foreldrestress Prematur kontrollgruppe (N=74) MITP-veiledningene startet for intervensjonsgruppen ca. 1 uke før hjemreise, 8 møter a `1 time, inkl. ekstra-samtale/bli kjent sesjon Prematur intervensjonsgruppe (N=72) 3dg. 2 uker 1 mnd. 3.mnd etter d.s. d.s. d.s hjemreise. Terminfødt kontrollgruppe (N=75)

5 Tiltaket (Mother Infant Transaction Program, MITP): - formet av kunnskap om hvordan foreldrekompetanse gradvis utvikles, - formet av kunnskap fra spedbarnsforskning (NBAS - NIDCAP) - transaksjonell utviklingsforståelse - nyfødte barns utvikling er et resultat av intimt samspill mellom biologiske faktorer og barnets erfaringer i samspill med omgivelsene.

6 Seks stadier i utviklingen av maternell atferd Å kunne kjenne glede over barnet sitt Utvikle en sensitiv og responsiv holdning til barnets uttrykk Oppleve at man har det godt sammen med barnet Utvikle årvåkenhet i forhold til hva som er utviklingsmessige hensiktsmessige aktiviteter Kunne generalisere innsikt fra en aktivitet til å vurdere hensiktsmessige alternative aktiviteter Kunne tilpasse seg denne kunnskapen slik at nye utviklingsmessige behov og muligheter hos barnet møtes med justerte strategier. Bromwich, 1976, til norsk v/ IPL

7 Vurderingsmetode av nyfødte barns atferd: Neonatal Behavior Assessment Scale, NBAS Sosial interaksjon (orientering, intensitet, responsivitet) Tilstandforandringer & regulering, habituering, Modenhet, tonus, aktivitet, bevegelseskvalitet, reflekser Autonom/ fysiologisk regulering i: nervesystemet, sirkulasjons- og respirasjonssystemet, fordøyelsessystemet

8 Målet med intervensjonen Redusere stress og frustrasjon hos foreldre Styrke foreldrenes begeistring for barnet Vise foreldrene hvordan de kan lese og tolke barnets signaler Fokusere på barnets kapasitet og åpenhet og behov for samspill med sine foreldre Styrke foreldrenes selvtillit og kompetanse som omsorgsgivere til sitt barn!

9 Studie-deltagelse

10 Resultater fra Prematurprosjektet fram til 2016 Olafsen (2006, 2007, 2008, 2012) Kaaresen (2006, 2008) Nordhov (2010, 2010, 2012) Hauglann (2014) Landsem (2014, 2015, 2015)

11 Spedbarns perioden Periode Nyfødt til 1,5-2 år Interesse for kontakt, Småbarnsalder Førskolealder (3 til 5-6 år) Barneskole-alder Sosial kompetanse Tilknytning Følelsesmessig modenhet koordinere interaksjoner, initiere kontakt med jevnaldrende Knytte seg til nære voksne på en trygg måte Uttrykke grunnfølelser, nyansere reaksjoner på andre følelser, selvtrøstende & regulerende adferd med støtte fra voksne Selvopplevd kompetanse & selvbevissthet Respondere på navnet sitt, oppdage seg selv uttrykke eierskap og ønsker Temperament & personlighets utvikling Viser gjenkjennlige mønstre ift regulering og reaksjonsmåter Milepæler i barns sosio-emosjonelle utvikling (etter Dunham,2009)

12 ATFERDSUTVIKLING gjennom barneårene Totale problemer Internaliserende problemer Utagerende adferd (Eksternaliserende) Engstelig/ nedstemt Kroppslige symptomer Tilbaketrukket Aggressive probl Grenseoverskridende problemer

13 Ulike respondentgruppers rapport av CBCL, Totale atferdsproblemer fra 2 9 år, for Tiltaks- Kontroll- & Termingruppen PC - LÆRERE 45 PI - LÆRERE PC - MØDRE 43 PI - MØDRE 41 PC - FEDRE PI - FEDRE 39 TR - MØDRE 37 TR - FEDRE TR - LÆRERE 35 2 år 3 år 5 år 7 år 9 år

14 Forskjeller mellom prematur-gruppene ved 7 & 9 år Oppmerksomhetsproblemer Sosial tilpasning & sosial kompetanse Tilpasning til skolehverdagen Skoleprestasjoner Vekslende problemer versus manifeste vansker i hverdagslivet

15 T-skårer fra CBCL Fedres rapport av eksternaliserende atferd, i prematur tiltaksgruppe (PI) og prematur kontroll (PC), splittet i Fødselsvekt-grupper over og under 1000 gram PC < 1000g 44 PI < 1000 g 41 PC > 1000g 38 PI > 1000 g 35 2y 3y 5y 7y 9y Barnas alder ved hvert oppfølgings tidspunkt (y = år)

16 Påvirket tiltaket utvikling av foreldrestress? Rapporterte foreldre i Tiltaksgruppen en kvalitativ forskjellig utvikling av foreldrestress sammenlignet med Prematur-kontroll over tid? Rapporterte foreldre i Tiltaks gruppen mindre foreldrestress enn Prematurkontroll ved ulike aldre opp til 9 år? Hvordan utviklet foreldrestress seg i prematur-gruppene sammenlignet med Termin gruppen?

17 Totalt foreldrestress Foreldrerolle relatert stress Barne-relatert stress Under- dimensjoner (7): Depresjon Tilknytning (indre motivasjon) Hemmende foreldrerolle Kompetanse Sosial isolasjon Foreldres helse Relasjon til partner Under- dimensjoner (6): Tilpasningsevne Krevende barn Humør Hyperaktivitet/distraktabilitet Oppleves attraktivt av sine foreldre Akseptabilitet

18 PSI, totalt foreldrestress, gruppevis PSI, totalt foreldrestress, gruppevis fra 6 mnd - 7 år PSI, totalt foreldrestress, PCmødre PSI, totalt foreldrestress. PCfedre mnd 1 år 2 år 3 år 5 år 7 år PSI, totalt foreldrestress, PImødre PSI, totalt foreldrestress, TRmødre PSI, totalt foreldrestress, PIfedre PSI, totalt foreldrestress, TRfedre

19 mean skår på PSI, subdimensjon Mood Mødres rapport av foreldrestress, relatert til utsagn om barnets humør (Mood) fra 6 mnd fram til 7 år 11 10,5 10 9,5 9 PC group PI group TR group 8,5 8 6 mnd 1 year 2 year 3 year 5 year 7 year barnets alder ved hvert rapporterings tidspunkt F(5,663)=3.2, p=0.007)

20 Foreldrestress rapportert ved 9 år Forskjell mellom Tiltaks- og Prematurkontroll-mødre: Totalt Foreldrestress ES = 0.44, p= Vanskelig barn: ES = 0.43, p = Foreldrerolle stress: ES = 0.32, p = o.o6 (n.s.) Dysfunksjonelle foreldre-barn ES = 0.42, p = 0.01 interaksjoner: Tiltaks- og Prematurkontroll-fedre rapporterte stress på samme nivå ved 9 år.

21 Kan tiltaket ha influert på barnas subjektive livskvalitet ved 9 år? Vurdert utfra: Barnas utfylling av et spørreskjema med skåring av 24 utsagn Foreldres utfylling av et lignende skjema hvor de vurderte sitt barns livskvalitet Hvor godt samsvar det var mellom barn og foreldre s skårer i de to prematurgruppene? Hvordan barn og foreldre i prematurgruppene rapporterte ift termingruppa? Separate sammenligninger.

22 Livskvalitet/trivsel ved 9 år Rapporter fra barn i TISP (prematurprosjektet), samt fra populasjon av 8-10 åringer i Trondheim PI - Selvrapport PC - Selvrapport TR - Selvrapport Jozefiak - Selvrapport Kroppslig velvære Følelsesmessig velvære Selvaktelse Famile trivsel Trivsel m/venner Trivsel i skole Total livskvalitets skår

23 Oppsummering Tiltaks-barna hadde: mindre oppmerksomhets problemer og bedre sosial fungering ved 9 år enn Prem.kontroll barna. en smidigere tilpasning til skolehverdagen; de arbeidet bedre og presterte bedre enn Prem.kontroll barna. Lærere rapporterte: at Tiltaks-barna langt sjeldnere enn Prem.kontroll barn hadde skolevansker (p = 0.009, OR = 3,7). at Tiltaks-barn sjeldnere hadde vansker i dagliglivet enn Prem.kontroll barn. Mer vansker korrelerte sterkt med foreldres rapport av henvisning til BUP, det var mer enn dobbelt så vanlig i Prem.kontroll som tiltaksgruppen. (p > 0.001, r = 57).

24 Ved 9 år vurderes Tiltaks-barna som på samme nivå som Terminbarn av foreldre og lærere, mens Prem.-kontroll barna fortsatt rapporteres med mer problemer og lavere kompetanse. Tidlige, komplekse «sporvalg» kan bidra til at barns reiser gjennom barndommen blir mer eller mindre utviklende

25 Er systemer for planmessig styrking av foreldrekompetanse implementert i norske NI er? Systemer som ivaretar: - Tilknytningsstøtte, - Ventilering av sorg og fortvilelse, - Praktisk kunnskap om & forståelse av stressregulerende tiltak overfor barnet - Demonstrasjoner, som vekker begeistring for tidlige sensitive foreldre-barn samspill - Kvalitetssikrede overføringer av barn med familie til hjemmet eller andre sykehus - Er norsk nyfødtintensiv-praksis styrket på måter som sikrer utviklingsresultater på nivå med de som er presentert her?

26 PMA ved utskrivelse til hjemmet. GA<28 uker Primæropphold Utskrevet i live GA < 28 uker Periode Norsk Nyfødtmedisinsk Kvalitetsregister 26

27 Veien videre i Norge i sentrale og mindre sentrale strøk?

28 Implikasjoner for nyfødtintensiv enheter: Kunnskapsbaserte retningslinjer/rutiner Dokumentasjon av gjennomføringsevne Evaluering Kontroll spørsmål: Har enheten systemer som sikrer barn med familie tilstrekkelig veiledning i: ferieperioder, høyaktivitets-perioder eller ved personellutskiftning?

29 Dessuten: Har fagfeltet tilstrekkelig kunnskap om hvordan barnesykepleiere kan og bør kombinere: Familiesentrert utviklingsstøttende omsorg & Klinisk overvåking og akutt handlingsberedskap? Relasjonskompetanse!

30 Referanser: Landsem IP (2016). Phd-thesis. Results from the Tromsø Intervention Study on Preterms until children s age of nine. Munin, UiT Norges Arktiske Universitet Prematurprosjektets hjemmeside: Landsem IP Brøndbo S (2012). En bedre start for deg og din baby. Hvordan forstå ditt nyfødte barn. Hardcover, 153 sider. Landsem forlag ( Helse Nord fagnettverk «Sped & Småbarn».