Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet. Gruppe 3A

Transkript

1 Arbeidskrav for samfunnsfag og religion: Barn og seksualitet Gruppe 3A Katrine Anthonisen, Christine Fjellum, Karoline Grønning, Gry Anh Holme, Camilla Bertelsen Olsen og Line Steen

2 Innledning Barn er allerede fra de er inne i mors mage seksuelt aktive. Utviklingen fortsetter inn i barnehagealder hvor utforskning av egen og andres kropp er sentralt. Ofte møter vi også barn som leker seksuelt betonte rolleleker. I barnehagealder leker eller utforsker barn gjerne med det motsatte kjønn, mens i barneskolealder er det ofte med det samme kjønn. Dette henger sammen med dannelsen av kjønnsidentitet. Barns utvikling av seksualitet i barnehagen kan prege hele oppveksten og muligens også voksenlivet. Derfor er det viktig at vi reflekter over barns seksualitet i barnehagen, og gjør barn bevisste på dette. Utforskning = lek? I barnehagen vil vi møte barn som utforsker med seg selv, med andre barn og i rollelek. I rammeplanen står det at vi skal støtte barns nysgjerrighet, gi rom for lekens mange uttrykksformer, utvikle en respekt for egen og andres kropp, og at alle er forskjellige. En måte å forstå dette på er at vi skal støtte barna i deres seksuelle aktiviteter, samtidig som vi skal lære de å ha respekt for seg selv og andre. Gjennom erfaringer skaffer barna seg et bevisst forhold til ny læring som skaper grobunn for lek. Det vil da si at det som er ukjent blir kjent gjennom utforskningen. Utforskningen eller erfaringene kommer til uttrykk gjennom leken. Så kan man problematisere utforskning for de som mener at det ikke bør skje i barnehagen. Er ikke utforskning noe man skal gjøre i barnehagen, i trygge omgivelser i samspill med andre? Det er i relasjoner til andre som vi bygger oss erfaringer og tilegner oss læring. På alle områder. Rammeplanen nevner ikke med ett ord i forhold til barn og seksualitet. Det som kan bli vanskelig når man snakker om barn og seksualitet, er personalet sine personlige holdninger til dette temaet. Dette vil vi komme tilbake til senere i oppgaven. I barnehagealderen fortsetter utviklingen både bevisst og ubevisst som må sees i sammenheng med alder og modning. I våre erfaringer kan stellebords situasjonen være et sted for tidlig ubevisst utforskning. En gutt som ligger på stellebordet og tar hånden ned på tissen sin gir han erfaringer med at det er «noe» der nede. Når barn utforsker sin seksualitet i barnehagen er det vesentlig hvordan vi møter denne utforskningen. Vi voksne sitter med en definisjonsmakt over hva som er «normalt» og «unormalt» (Træen, 1995) som påvirker reaksjonen når vi ser barn som utforsker. Vi som voksne kan definere barns seksuelle aktivitet som utforskning, mens barn kan se på det som det egentlig er, nemlig lek. Eller er det lek? Er det lek bare fordi de er barn? Kan vi da stille utforskning eller lek av seksuell karakter på lik linje med annen utforskning/lek? Når barn leker ute en vinterdag med vann og snø og gjør seg erfaringer med vannets aggregattilstander, vil det da stilles på lik linje med at når «Mads» gnir seg på stolen så gir det han en nytelseserfaring?

3 Utforskning vil for noen ha en grense, som gjør at de tenker at barns seksuelle utforskning er for privat. De mener da at det ikke kan stilles på lik linje med annen type utforskning, nemlig en pliktetisk måte å tenke på. Barn har også et behov for å leke ut sine erfaringer, og hva gjør vi da hvis vi setter en stopper for seksuell aktivitet. Det vi ser i forhold til vår gruppe er at vi har et stort sprik i forhold til hva vi ville akseptert av seksuell lek og utforskning. Langfeldt sier i sine bøker at barn leker seksuelle leker best når de får være alene. Betyr det at vi som fremtidige førskolelærere skal la de utforske og leke uansett grad av seksuell aktivitet? De fleste av oss mener det går en grense, men den er vanskelig å definere. Her stiller det seg også ulike meninger i forhold til om det utforskes alene eller i samspill med andre. Seksualiteten i samfunnet er ikke så åpent som det virker som, og det speiles i barnehagen. Det er vel kanskje en av grunnene til at enkelte av oss ville skjermet det barnet som gnir seg på stolkanten eller rett og slett avbryter den seksuelle utforskningen/leken som synes mest. Det er nettopp de skeptiske holdningene som må tas tak i som mulig kan bunne ut i for liten kunnskap på temaet. Situasjoner og situasjonshåndtering Det er mange forskjellige synspunkter innenfor barns seksualitet i barnehagen. Vi skal ta for oss noen situasjoner som man kan støte på i barnehagen. Vi skal gå nærmere inn på situasjoner som vi har lest og begrunne mulige løsninger fra flere sider. Vi har diskutert mye frem og tilbake på ulike måter å oppfatte og se situasjonene på. Vi har kommet frem til at det ikke er et fasitsvar på hva som skal være lov og ikke lov i barnehagen. Det er et vanskelig tema, fordi det ikke er så mye snakk om det i hverdagen. Det er viktig at de ansatte sammen har en generell forståelse av hva som er greit i barnehagen. Det viktigste er at vi ikke kjefter på barna, men heller kan fortelle på en rolig og forståelsesfull måte hvor grensen går i barnehagen. Enkelte kan trekke grensa kun ved å la de se. Andre mener det er greit og pirke. Det som eventuelt kan trekkes ut av dette er at barns seksuelle utforskning er situasjonsavhengig og individuelt i forhold til barn og barnehage. Tre barn er på et skjermet rom i barnehagen. Når du kommer inn i rommet står de nakne og ser på hverandre. Hva gjør du? I følge sexolog Thore Langfeldt skal du gi barna privatliv. Barn er tidlig opptatt av seksualitet og vi skal gi barna rom for utforskning. Dette mener han er viktig for å unngå at barnet får problemer med seksualitet senere i livet. Han ser dette ut fra et konsekvensetisk perspektiv. Her vil vi igjen presisere at det er situasjonsavhengig og individuelt. Barn kan bare være nysgjerrige på hvordan de ser ut i forhold til andre barn. I barnehagen er de i trygge og kjente omgivelser og med andre jevnaldrende barn. Ut i fra et konsekvensetisk perspektiv kan det hende at barna ikke har andre søsken eller barn i nærområdet som de kan utforske med. Det er også mange familier hvor bare et av kjønnene er representert. Så eneste muligheten for og utforske blir gjennom barnehagen.

4 Hvis vi ser det fra et pliktetisk perspektiv som at dette er ikke noe man gjør på et offentlig sted. Man bør da stoppe barna på en rolig måte og si at dette er noe man gjør hjemme. Hvis du kommer inn i et rom og ser to gutter står og suger på hverandres tisser. Hva gjør du da? Skulle du ha avslørt barn som driver med seksuell eksperimentering skal du si unnskyld og trekke deg unna. I følge Thore Langfeldt skal man vise respekt for barnas privatliv. Hvis du skulle ha kommet inn og stoppet det kan barna tro at man har gjort noe galt og vil sannsynligvis ikke gjøre dette igjen. Her tenker han konsekvensetisk. Daglig leder Pia Friis i Bjerkealléen Kanvas-barnehage i Oslo mener at den eneste regelen er at det skal være frivillig for alle barna som er med på leken. Ingen skal tvinges til å kle av seg eller gjøre ting de ikke har lyst til. Når de er hjemme, er barna vanligvis omgitt av voksne hele tiden. Hun tenker konsekvensetikk når hun uttaler seg om dette. Det er ikke alle barn som klarer å si nei hvis de ikke vil være med på utforskningen. Ut i fra et sinnelagsetisk perspektiv, mener vi at man bør ha en liten oversikt over hva som skjer. Slik at vi kan stoppe det hvis et barn blir presset til å være med. Vi vil reagere forskjellig i forhold til om de to guttene er på rommet alene eller hvis det er andre barn tilstede. Hvis det er andre barn tilstede kan de føle ubehag. Våre tanker og ideer er at vi kan ha tema om kroppen vår i barnehagen. Ha forskjellige bøker med bilder tilgjengelig for barna. De voksne kan også fortelle i samlingsstunder om seksualitet. Det er viktig at de ansatte har en god dialog med foreldrene, slik at barn og seksualitet ikke blir et tabu område i barnehagen. Hvordan snakke med foreldrene om barn og seksualitet? Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver bruker ordet kjønn i en sammenheng der de to kjønnene skal gis samme muligheter og rettigheter. Det som overhodet ikke er nevnt i rammeplanen er barn og seksualitet. Barn er seksuelle vesener, og dette temaet kan for mange voksne være vanskelig, også for førskolelærere. Det er mange foreldre som synes det er greit å svare på spørsmål og tanker barna deres har om seksualitet, mens andre foreldre vegrer seg og ser helst at barna ikke skal gå inn på temaet i en så tidlig alder. Det kan være lurt av førskolelærer å ha snakket med foreldrene på et foreldremøte om barn og seksualitet, før en eventuelt hendelse skjer. Det er foreldrene som har et overordnet ansvar når det gjelder oppdragelsen til barna, og vi som førskolelærere må forholde oss til de, samtidig som vi må forholde oss til de lover og regler som gjelder. Nina Rossholt mener at utviklingen av kjønn og barns seksualitet er et tabubelagt tema når det gjelder barn i barnehagealder i Norge. Videre sier Rossholt at det er viktig at barn får utfolde seg i leker som doktorleker og mor-far-leker, da dette er en viktig trening i barnets seksuelle utvikling. Her får de øvd seg på åpenhet, lyst, grenser og kontroll. De voksne tolker barns seksuelle handlinger på en voksen måte, fordi voksne ikke har noe annet begrep å beskrive disse handlingene med. Ikke fordi barnet selv opplever dem som

5 seksuelle. Barn tenker ikke på sex og samleie når de utfører handlingene. Det er viktig å kunne ha et åpent forhold om kropp og sex, da dette vil kunne gi barna et naturlig forhold til hvordan kroppen fungerer. Barna kan dermed få en opplevelse av at det er lettere å snakke med foreldrene dersom de opplever vanskelige følelser, eller blir utsatt for noe som de synes er ubehagelig. Når de voksne er trygge rundt seksualiteten sin, gjør det til at barn også blir tryggere på sin seksualitet. Hvordan snakke med barn om seksualitet? Thore Langfeldt mener at barn inntil de første årene i barneskolen er mest interessert i å leke sexleker med det motsatte kjønn. Etter det, og før puberteten, er de mer interessert i sexleker med sitt eget kjønn. Dette har sannsynligvis en sammenheng med at de i denne perioden styrker sin egen kjønnsidentitet. Grunnlaget for seksuell tiltrekning for våre seksuelle følelser som voksne legges allerede tidlig i barndommen. Man har en unik mulighet til å snakke med små barn om seksualitet i tenårene er det for sent! Det er viktig å tilpasse samtalen og innholdet til barnas modenhet. Samtidig er det viktig å svare ærlig på spørsmål barna måtte ha om seksualitet, og ikke le av spørsmålene som måtte komme frem. Svar også bare på det barnet spør om. Det kan være relevant å fortelle et barn at man kan utforske kroppen sin også videre hjemme, og ikke i barnehagen. Guttene lærer tidligere enn jenter hva kjønnorganene heter, og det har kanskje en sammenheng med at guttenes seksualitet er mer åpenlyst. Derfor er det ekstra viktig å snakke med jentene, så de også blir bevisste på kroppen sin og sin egen seksualitet. Det aller viktigste vi lærer barna når det gjelder kroppen vår og seksualitet, er hva som er greit og ikke greit både i forhold til hva andre kan gjøre med barnet, og hva barnet kan gjøre med seg selv. Derfor er det viktig å snakke med barnet om hva som er normal, seksuell adferd og gi barnet trygghet til å si ifra dersom det opplever noe ubehagelig. Med tanke på overgrep og lignende, kan det være greit å hjelpe barna til å sette ord på og kjenne til egen kropp og ens egen seksualitet, for å gi barna en mulighet til å si nei hvis noen gjør noe mot dem de ikke vil eller liker. Problemstillinger til egen refleksjon: - Hva med muslimske barn som blir oppdratt til bluferdighet. Blir det forskjellsbehandlig hvis andre barn skal få lov å utfolde seg i seksuell utforskning, og ikke de? - Er barnehagen et offentlig sted? har det noe å si for barns seksualitet? Er det forskjell på utforskning for voksne på offentlig plasser kontra barn? - Trenger vi alle å ha like grenser i forhold til barns seksuelle utforskning i barnehagen? Aktuelle linker

6 Thore Langfeldts personlige hjemmeside, med artikler og publikasjoner. Ser på forholdet mellom hjem og barnehage når det gjelder den seksuelle utforskningen til barna. Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver. Thore Langfeldt og Bente Træen om hvordan de voksnes syn og reaksjoner på seksualiteten til barna kan være med på å forme barns syn på dette temaet. Pia Friis om hvordan hun mener barnehagene burde forholde seg til seksualitet i barnehagen. Pia Friis om behovet for kompetanse innenfor temaet ved førskolelærerutdanningen. Litteraturliste Eidhamar, L.G & Leer-Salvesen, P (2008): Nesten som deg selv. Oslo: Høyskoleforlaget Lafton, T (2007): Alva og de andre vet noe.. I Barnehagefolk nr. 3 Langfeldt, T ( ): Veiledningshefte: Barns seksualitet. Vi er seksuelle vesener før vi blir født. Oslo: Statens Helsetilsyn Nettartikkel ( ): Å snakke med barna om sex. Nettartikkel ( ): Barns seksualitet html Træen, B (1995): Ungdom og seksualitet. Oslo: Ad Notan Gyldendal