Barn av mødre i LAR gjennom 10 år

Transkript

1 Barn av mødre i LAR gjennom 10 år Carolien Konijnenberg* og Annika Melinder *E-post: [email protected]

2 Bakgrunn Legemiddelassistert rehabilitering (LAR): Behandling av opiatavhengighet med opioidholdige legemidler (substitusjonsbehandling)

3 Forholdet mellom effekt og tid (heroin, metadon og buprenorfin)

4 Antall barn født av kvinner i LAR i Norge fra (Helsedirektoratet, 2014)

5 Nasjonal oppfølgingsstudie av kvinner i LAR og deres barn Mål: 1) Å undersøke prevalens av rus og psykiske problemer hos mødre i LAR 2) Å undersøke hvordan barn av kvinner i LAR utvikler seg

6 Metode Prospektiv longitudinell studie av 2 årskull barn født jan.2005 febr.2007 Familiene ble rekruttert fra hele landet

7 LAR-gruppe Kontaktet Samtykket Fødsel 3 md. 6 md. 12 md. 2,5 år 4 år 8 år 10 år N = 47 N = 41 N = 38 N = 36 N = 36 N = 36 N = 35 N = 35 N = 32 N =? Lav-risiko gruppe Kontaktet Samtykket Fødsel 3 md. 6 md. 12 md. 2,5 år 4 år 8 år 10 år N = 36 N = 36 N = 36 N = 36 N = 35 N = 35 N = 35 N = 32 N = 22 N =?

8 Materiale Graviditet Fødsel 3md 6md 1 år 2,5 år 4 år 8 år 10 år Mor LAR-status Rusmiddelbruk Psykisk helse Helsestatus Foreldre-relatert stress Mor + barn Samspill Barn Helsestatus Ruseksponering Døgnrytme Kognitiv utvikling Motorisk utvikling Visuomotorisk integrasjon Øyebevegelser Eksekutive funksjoner Atferdsproblemer Sosial utvikling Mental helse Hjernekativitet (EEG) Stress (kortisol)

9 Plasseringer - Fødsel

10 Plasseringer 3 måneder

11 Plasseringer 2,5 år

12 Plasseringer 4 år

13 Plasseringer 8 år

14 Fødsel og nyfødtperiode (Bakstad et al., 2009) Neonatalt abstinens syndrom (NAS): 60% Gjennomsnitt behandlingstid: 40 dager NAS symptomer Sentralnervesystem symptomer Mage-tarm symptomer Autonome symptomer Vekt (gjennomsnitt): gram Svangerskapslengde (gjennomsnitt): 39.3 uker (bare 2 barn <37 uker) Metadon vs buprenorfin: ingen forskjell i fødselsutfall

15 Småbarnstiden (Sarfi et al., 2009) Døgnklokke Ingen forskjeller i søvn, våkenhet, eller uro ved 3 måneder

16 Samspill (Sarfi et al., 2011; Konijnenberg et al., 2016) Sosialt samspill med nærpersoner er av grunnleggende betydning for alle barn (Richter, 2004) Samspillet sikrer barnet tilgang til gjensidig kontakt, lek, delte emosjonelle opplevelser og tilknytning. Samspill (6 md, 12 md, 4 år)

17 Kognitiv utvikling (Konijnenberg et al., 2012; 2013; 2014; Sarfi et al., 2009; 2014) 6 måneder Bayley s Infant Neurodevelopmental Screener (BINS) Test of Sensory functions in Infants (TSFI) 4 år Ingen gruppeforskjeller i verbal kommunikasjon, sosial kognisjon, visuell persepsjon, eller hukommelse for en fortelling LAR-gruppe skåret lavere på tester av visuellmotorisk integrasjon, finmotorikk, øyebevegelser, og eksekutive funksjoner 8 år Wechsler Abbreviated Scale of Intelligence (WASI)

18 Atferdsvansker (Sarfi et al, 2013, 2014; Konijnenberg et al., 2015) 2,5 år 4 år 8 år Child Behavior Checklist (CBCL) Internaliserende vansker Eksternaliserende vansker Child Behavior Checklist (CBCL) Internaliserende vansker LAR-gruppe (47.94) vs sammenlign-gruppe (42.83), ikke signifikant Eksternaliserende vansker LAR-gruppe (45.19) vs sammenlign-gruppe (40.92), ikke signifikant Strength and Difficulties Questionnaire LAR-eksponerte barn hadde 2-3 ganger høyere skårer for atferdsproblemer

19 Psykisk helse (Sarfi et al., 2013; 2014) 2,5 år Pediatric Health Related Quality of Life (PedsQL) Følelsesmessig fungering Psykososial utvikling 8 år Development and Well-Being Assessment (DAWBA)

20 Forklaringsmodell

21 Konklusjoner (I) Barn av kvinner i LAR skårer noe lavere enn ikke-eksponerte barn på kognitive, sosiale, og atferdsmål De aller fleste presterer innenfor forventet aldersnorm Det er store individuelle forskjeller Barn av kvinner i LAR blir eksponert for et dobbelt sett av risikofaktorer; både biologiske (eksponering) og psykososiale. Psykososiale og kognitive problemer er et resultat av en kumulativ risiko, hvor både genetiske, psykologiske og miljømessige faktorer spiller inn. Problemer knyttet til eksekutive funksjoner, oppmerksomhet, og atferd blir ofte mer synlige når barnet blir eldre Mødre i LAR og deres barn former en sårbar gruppe som trenger hjelp og støtte, ikke bare etter fødselen, men også i tiden etter.

22 Alone we can do so little; together we can do so much Helen Keller Monica Sarfi, Senter for Rus og Avhengighetsforskning Gabrielle Welle-Strand, Helsedirektoratet Lars Smith, Psykologisk Institutt Jon Martin Sundet, Psykologisk Institutt Helge Waal, Senter for Rus og Avhengighetsforskning Harald Martinsen, Institutt for spesialpedagogikk Brittelise Bakstad, Helsedirektoratet Jo Røislien, Institutt for medisinske basalfag Hendreé E. Jones, John Hopkins School of Medicine Lisa Bjarkø, Oslo Universitetssykehus Ingunn Olea Lund, Statens Institutt for Rusmiddelforskning Svetlana Skurtveit, Folkehelseinstitutt Edle Ravndal, Senter for Rus og Avhengighetsforskning Jørgen Bramness, Senter for Rus og Avhengighetsforskning Kristin Vonheim Eli Baardseth Ingrid Ravn Vibeke Kjær Sudan Neupane Takk til alle familiene som har tatt del i prosjektet!