Erfaringer med behandling av barn med engstelig og hemmet temperament SELEKTIV MUTISME (SM)

Transkript

1 Erfaringer med behandling av barn med engstelig og hemmet temperament SELEKTIV MUTISME (SM)

2 Disposisjon Hva er selektiv mutisme? Bakgrunnen for å gjøre en behandlingsstudie Beskrivelse av vår intervensjon Resultater fra pilot- og hovedstudien Hvordan skal tjenestene kunne hjelpe disse barna best? Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør 2

3 Hva er selektiv mutisme? Diagnosekriterier DSM-V A. Konsistent mangel på tale i spesifikke sosiale situasjoner hvor tale er forventet (f.eks. skole) til tross for bruk av tale i andre situasjoner B. Forstyrrelsen går ut over læring, arbeid eller sosial kommunikasjon C. Varighet minst 1 mnd (ikke hvis kun v/skolestart) D. Problemet skyldes ikke manglende kjennskap til det aktuelle språket E. Ikke bedre forklart ved språkforstyrrelse, PDD, schizofreni eller annen psykotisk lidelse

4 Hva er selektiv mutisme Relativt sjelden tilstand; 0.1 %-1 % Assosiert med andre angstlidelser, særlig sosial angstlidelse, språkforstyrrelser og andre utviklingsforstyrrelser samt tospråklighet Assosiert med temperamentstrekket behaviour inhibition (BI) (prevalens 15%) Debut før 5 års alder, noe vanligere hos jenter SM og sosial angst «går i familier» Mange strever inn i voksen alder Scott & Beidel, 2011

5 Selektiv mutisme Vil ikke? Tør ikke? Kan ikke? Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør 5

6 SM hos barn: Komorbiditet og kliniske karakteristika: En case-control studie Komorbiditet med utviklings-forstyrrelser og angstlidelser Type, grad og samvariasjon av internaliserende og eksternaliserende symptomer Temperament og personlighet hos barna og foreldrene Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør 6

7 SM resultater VIL IKKE? 70 CBCL- T-skårer 60 SM Ktr 50 (Kristensen, 2002) wi som anx soc tho att del aggr

8 SM resultater TØR IKKE? Diagnose SM (n=54) n (%) Kontr. (n=108) n (%) Sep.angst 17 (31.5)* 3 (2.8) Spesifikk fobi 7 (13.0) 5 (4.6) Sosial fobi 36 (67.9)* 0 (0.0) GAD 7 (13.0)* 0 (0.0) OCD 5 (9.3)* 0 (0.0) Total 40 (74.1) * 8 (7.4) (Kristensen, 2000)

9 SM resultater KAN IKKE? Nesten 70 % av barna fylte kriteriene for en diagnose som reflekterer utviklingsforstyrrelser. Språkforstyrrelser er vanligst. Halvparten av utvalget fylte kriteriene for en språkforstyrrelsesdiagnose (lifetime) (Kristensen, 2000) Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør

10 SM resultater Familiært? SM og sosial angst er ofte et familiefenomen Ca. 1/5 hadde SM hos foreldre/søsken Nær 3/4 av familiene rapporterte om et familiemedlem med stor grad av sosial angst (Kristensen, 2000) Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør

11 Bakgrunn - Behandling ved BUP hjelper lite! Har symptomet blitt borte eller bedret seg mye etter at dere fikk kontakt med BUP? (24 BUP er; 21 mnd s beh. i snitt!) Nei (n=32) (80%) Ja (n=8) (20%) Kristensen, upublisert

12 Bakgrunn- hva taushet gjør med deg Taushet utløser ofte sterke følelser Taushet ødelegger rytmen i den verbale dialogen Taushet er vanskeligere å fortolke enn tale og fører ofte til misforståelser

13 Bakgrunn forstå den sosiale angsten Tausheten blir samtidig en løsning og et problem

14 Hvordan best hjelpe de tause barna? En pilot- og en behandlingsstudie av barn med selektiv mutisme Beate Ørbeck, Oslo Universitetssykehus HF Hanne Kristensen, RBUP Samarbeidspartnere: Pilot:Kathe Lundahl, Oslo PPT Jorunn Johansen, BUP Nord RCT: Tore Wentzel-Larsen, RBUP Øyvind Langsrud, RBUP Are Pripp, OUS Murray B. Stein, UCSD, US

15 Behandlingslitteraturen Behandlingslitteraturen er dominert av kasuistikker og mange forskjellige tilnærminger En oversiktsartikkel fra 2006 konkluderer forsiktig med at KAT intervensjoner er virksomt (Cohan SL et al., 2006)

16 Selektiv mutisme hvordan forstå? Barnet Foreldre, søsken Venner, skole Kultur, samfunn 1. Sårbarhetsfaktorer 2. Utløsende faktorer 3. Vedlikeholdende faktorer 1. Temperament; utviklingsforstyrrelser 2. Hverdagstraumer som start i barnehage, nytt språkmiljø 3. Hvordan andre fortolker og forholder seg til det tause barnet

17 Beskrivelse av intervensjonen NB! Barnehage og skolebasert; ikke klinikkbasert Består av 3 hovedelementer: I. Psykoedukasjon II. Defokusert kommunikasjon III. Atferdsteknikker Trappetrinnsmetoden og belønning

18 I. Psykoedukasjon Informasjon til foreldre og barnehage/skole om SM med vekt på samforståelse av at disse barna gjerne vil snakke, men ikke får det til Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør

19 II: Defokusert kommunikasjon Reguler kontakt (språk, gester, avstand, tema) Felles fokus utenfor barnet Still undrende framfor direkte spørsmål Gi mulighet og tid for gjensvar og oppretthold dialog selv om gjensvaret uteblir Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør

20 II. Defokusert kommunikasjon Tøy kommunikasjon i små trinn, ikke press. Start utfra barnets kommunikative nivå (f.ex. gester) Motta verbalt svar som en selvfølge Hold et moderat affektnivå, men ikke vær for passiv Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør

21 III. Atferdsteknikker Trappetrinnsmetoden og belønning 3x hjemmesesjoner Overføring til barnehage/skole (2x/uke) En endring av gangen, barnet må ha kontroll Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør

22 Utfallsmål, SMQ, SSQ Selective mutism questionnaire (SMQ); foreldrerapport (Lindsey Bergman, 2002) 32 ledd om snakkeatferd; tre subskalaer (skole/barnehage; hjemme og ute). Hvert ledd skåres fra 0-3 og 17 av de 32 leddene (barnehage/skole; 6 ledd; hjemme; 6 ledd og ute; 5 ledd) adderes til en total skåre. Total skåren deles så på antall ledd.

23 Utfallsmål, snakkenivåer I: Snakker til terapeuten (T) på et eget rom med forelder (F) tilstede II: Snakker til T på et eget rom uten F tilstede III: Snakker til en lærer på et eget rom med T til stede IV: Snakker til lærere (og barn) på et eget rom med T tilstede V: Snakker til lærere (og barn) i noen settinger uten T tilstede (snakker til noen, men ikke alle voksne og/eller i noen grupper i klasserommet, men ikke i alle store settinger som f.eks. full klasse VI: Snakker til lærere (og barn) i alle settinger uten T tilstede (normal bruk av tale som andre barn)

24 Resultater

25 Tjenestetilbud til barn med SM Kristensen & Ørbeck (2013) «Behandling av selektiv mutisme en modell for tjenesteytelser» Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør

26 Beste modell? «Fange opp» ved 4-års kontroll på H-stasjon? Bedret og mer samtidig samarbeid mlm 1. og 2. linje Behov for en «3. linje tjeneste»- opprettelse av noen ressurspoliklinikker i BUP som arbeider direkte med barn med SM i tillegg til å drive/organisere forskning og veilede andre i 1. og 2. linje tjenesten Kan dette knyttes til BUP er med OCD-team??

27 Selektiv mutisme Tør ikke Kan ikke Bokanbefaling: «Quiet. The power of the introverts in a world that can t stop talking» Susan Caine, 2012 Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør