Hvordan kan PPT bidra til å sikre barn med selektiv mutisme et godt læringsmiljø? Heidi Omdal, PhD, Universitetet i Agder
|
|
- Laurits Aronsen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan kan PPT bidra til å sikre barn med selektiv mutisme et godt læringsmiljø? Heidi Omdal, PhD, Universitetet i Agder 1
2 Diagnosekriterier for selektiv mutisme A. Konsekvent mangel på tale i spesifikke sosiale situasjoner der tale er forventet (for eksempel i skolen), til tross for at personen snakker i andre situasjoner B. Forstyrrelsen virker inn på tilegnelse av læring og sosial kommunikasjon C. Varigheten av forstyrrelsen er minst en måned (ikke begrenset til den første måneden i skolen) D. Mangelen på tale kan ikke tilskrives mangel på ferdigheter eller fortrolighet med talespråket som kreves i den sosiale situasjonen E. Forstyrrelsen kan ikke forklares med en kommunikasjonsforstyrrelse (for eksempel taleflytforstyrrelse startet i barndommen), og oppstår ikke utelukkende sammen med autismespektertilstander, schizofreni eller en annen psykotisk tilstand (APA, 2013, s. 195) Heidi Omdal, PhD 2
3 Årsaksforhold Angstlidelse Høysensitivitet Komorbide tilstander Sosial angst eller spesifikk fobi? Sosial identitet ut fra andres forventninger til atferd Heidi Omdal, ph.d 3
4 Individuelle karakteristika Sterk egenvilje Perfeksjonisme Sårbarhet Unngåelsesatferd Høyt kontrollbehov Rigiditet Var for fokus på seg selv Heidi Omdal, ph.d 4
5 Refleksjonsspørsmål (IGP) 1. Hva ville du tenkt spesielt på i møte med et barn med SM? 2. Hvordan ville du kartlagt barnets mestring når det ikke snakker? 3. Hvordan kan vi sikre det tause barnets medvirkning? 4. Hvordan unngå for stort fokus på barnet? Heidi Omdal, ph.d 5
6 Mål med forskningen på barn som unngår å snakke 1) Å forstå meningen med den tause atferden fra perspektivet til tidligere tause voksne, de tause barna selv, foreldrene, lærerne og forskerne 2) Å finne det karakteristiske i samspillet mellom det tause barnet og andre hjemme og i skole/barnehage 3) Å foreslå forskningsbaserte tiltak og strategier ut fra en evidensbasert vurdering av hvordan selektiv mutisme kan forstås 4) Å bygge opp kapasiteten hos de ansatte til å inkludere de tause barna gjennom kompetanseheving, veiledning og systemarbeid Heidi Omdal, ph.d 6
7 Vitenskapelige artikler om denne gruppen Paper I: Omdal, H. (2007). Can adults who have recovered from selective mutism in childhood and adolescence tell us anything about the nature of the condition and/or recovery from it? European Journal of Special Needs Education, 22:3, Paper II: Omdal, H. (2008). Including children with selective mutism in mainstream schools and kindergartens: Problems and possibilities. International Journal of Inclusive Education, 12:3, Heidi Omdal, ph.d 7
8 Vitenskapelige artikler om denne gruppen Paper III: Omdal, H. & Galloway, D. (2007). Interviews with selectively mute children. Emotional and Behavioural Difficulties, 12:3, Paper IV: Omdal, H. & Galloway, D. (2008). Could selective mutism be re-conceptualised as a specific phobia of expressive speech? An exploratory post-hoc study. Child and Adolescent Mental Health, 13:2, Heidi Omdal, ph.d 8
9 Forskningsbaserte bøker om SM Omdal (2016). Når barnet unngår å snakke: Selektiv mutisme i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget Omdal (2014). The child who doesn t speak. Understanding and supporting children with selective mutism. Kristiansand: Portal Academic Heidi Omdal, ph.d 9
10 Lenker fra media med informasjon om SM html Heidi Omdal, ph.d 10
11 Barnets rettigheter Utvikling av språk og kommunikasjon Spesialpedagogisk oppfølging Individuell opplæringsplan Tidlig innsats Medvirkning Heidi Omdal, ph.d 11
12 Systemarbeid er en forutsetning for å lykkes med å lede barnet ut av tausheten Foreldresamarbeid Tverrfaglig samarbeid Kollegaveiledning Heidi Omdal, ph.d 12
13 Transaksjonsforståelse av utvikling (Omdal, 2016) 13
14 Sosialpsykologisk perspektiv Den voksne er ansvarlig for hvordan relasjonen utvikler seg Foreldre og lærere er barnets signifikante andre som former dets selvbilde og troen på egen mestring Bevisstgjøre seg på hva det er ved dette barnet som utløser bestemte følelser hos meg Heidi Omdal, ph.d 14
15 Sirkulære årsakssammenhenger (Omdal, 2016) Kari er taus fordi fordi Den voksne insisterer Heidi Omdal, ph.d 15
16 Gjensidighet i samspill Gi barnet mulighet til å svare deg Ta utgangspunkt i barnets interesser Følge opp de kommunikative initiativene Heidi Omdal, ph.d 16
17 Program for å utvide barnets kommunikasjon Brave Buddies ( Unngå ja- og nei-spørsmål Delta i barnestyrt lek og kommentere det barnet gjør Gradvis stille spørsmål og forvente svar Vente 5 sekunder på barnets respons på vårt initiativ Rollespill for å øve på dagligdagse ferdigheter Nært samarbeid med foreldre for å sluse inn nye personer Heidi Omdal, ph.d 17
18 Refleksjonsspørsmål (IGP) 1. Hvordan kan vi forstå barnets kommunikasjon gjennom transaksjonsprosesser mellom voksne og barn? 2. Hvordan kan defokusert kommunikasjon brukes sammen med det tause barnet? Heidi Omdal, ph.d 18
19 Å forstå tausheten som en spesifikk fobi mot å snakke Frykt for å snakke og unngåelsesatferd Blir gradvis verre jo lenger det varer Heidi Omdal, ph.d 19
20 Bruke prinsipper fra kognitiv atferdsterapi (graded in vivo flooding) (Omdal, 2016) * Gradvis tilnærming til det barnet frykter mest (å snakke) * Forvente at barnet kommer til å kommunisere * Utvide kommunikasjonen til stadig flere personer og situasjoner * Oppmuntre barnet gjennom positive tilbakemeldinger etter suksess * Barnet blir i situasjonen til den ikke representerer frykt lenger * Humor reduserer frykten for å gjøre fremskritt * Det mest uheldige er å la barnet være i fred med tausheten. Da mister barnet troen på seg selv og på deg Heidi Omdal, ph.d 20
21 Voksenrollen Sterk kontroll Svak relasjonsbygging Autoritær voksen Forsømmende voksen Autoritativ voksen Ettergivende voksen Sterk relasjonsbygging Svak kontroll Voksenstiler (etter Baumrind,1991) Heidi Omdal, ph.d 21
22 Refleksjonsspørsmål (IGP) 1. Hva opprettholder tausheten? 2. Hvordan kan miljøet sikre inkludering av det tause barnet i barnehage, skole og på fritiden? 3. Hvilke prinsipper er sentrale i tilnærmingen til en spesifikk fobi mot å snakke? 4. Drøft de ulike voksenstilene i relasjon til det tause barnet Heidi Omdal, ph.d 22
23 Observasjon av kommunikasjon 1) Beskrivelse av signalet eller uttrykket til barnet 2) Konteksten eller situasjonen der uttrykket vises 3) Tolkning av uttrykket 4) Reaksjon på uttrykket Heidi Omdal, ph.d 23
24 Pedagogisk analysemodell. Hva er de opprettholdende faktorene? Analysedel Formulering av problemstilling og mål Innhenting av informasjon Analyse av opprettholdende faktorer Strategi- og tiltaksdel Utvikling av strategier og tiltak Gjennomføring av valgte tiltak (etter Nordahl & Hansen, 2012) Evaluering Heidi Omdal, ph.d 24
25 Felles forståelse hos profesjonelle og foreldre D Metanivå A Eget perspektiv C Intersubjek tivt nivå B Andreperspektivet E Kontekst Firefeltsmodellen (etter Røkenes & Hansen, 2002) Heidi Omdal, ph.d 25
26 Kapasitetsbygging Personlig mestring Læring i team Systemtenkning Delt visjon Mentale modeller Heidi Omdal, ph.d 26 Modell for de fem disipliner (etter Senge, 2006)
27 Refleksjonsspørsmål (IGP) 1. Hva kan øke sannsynligheten for å lykkes med å implementere forskningsbasert kunnskap i arbeid med selektiv mutisme? 2. Hva kan være barrierer som hindrer at teorien settes ut i live? Heidi Omdal, ph.d 27
28 Lykke til med arbeidet! Send e-post til: Heidi Omdal, ph.d 28
Innhold DEL 1 BAKGRUNN OG TEORETISK FORSTÅELSE
Innhold Forord... 11 DEL 1 BAKGRUNN OG TEORETISK FORSTÅELSE Innledning................................................. 15 Bokens oppbygning... 17 Kapittel 1 Når barnet unngår å snakke... 19 Dikt til Kari
DetaljerLast ned Når barnet unngår å snakke - Heidi Omdal. Last ned
Last ned Når barnet unngår å snakke - Heidi Omdal Last ned Forfatter: Heidi Omdal ISBN: 9788215026602 Antall sider: 169 Format: PDF Filstørrelse:34.90 Mb Hvordan bør lærere og foreldre reagere når et barn
DetaljerInnhold. Forord... 13
Innhold 5 Innhold Forord... 13 Innledning... 15 Profesjonelt samarbeid rundt barn og unge med ekstra utfordringer i barnehage og skole Heidi Omdal og Ragnar Thygesen Kapasitetsbygging og samarbeid i barnehage
DetaljerErfaringer med behandling av barn med engstelig og hemmet temperament SELEKTIV MUTISME (SM)
Erfaringer med behandling av barn med engstelig og hemmet temperament SELEKTIV MUTISME (SM) Disposisjon Hva er selektiv mutisme? Bakgrunnen for å gjøre en behandlingsstudie Beskrivelse av vår intervensjon
DetaljerTrygge voksne trygge barn.
Trygge voksne trygge barn. Relasjonens betydning for læring og utvikling i SFO. Kjetil Andreas Hansen Veiledningsteamet Karmøy kommune 26.11.2018 1 Dahl & Hansen 2011 Å komme overens med jevnaldrende;
DetaljerDelmål: Delmål: Hva Hvordan Evaluering Ansvarlig
Implementeringsplan Være sammen, Borsheim barnehage Prosjekt gruppe: Lisbeth Iversen, Monika Kyllingstad, Heidi Arnø, Evy Vigane, Kristin fosstveit Klepp og Anne Ellebye Olsen Hovedmål : I Borsheim skal
DetaljerUTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole
UTVIKLINGSPLAN for barnehage og skole 2017-2020 Vedtatt i kommunestyret 25.01.2018 Søgne kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Mål og verdigrunnlag side 3 Kjennetegn på god praksis side 4 Vurdering av måloppnåelse
DetaljerBarn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet
Barn med svake matematiske ferdigheter i barnehagealder resultater fra Stavangerprosjektet Elin Reikerås Førsteamanuensis Lesesenteret, Universitetet i Stavanger et samarbeidsprosjekt mellom Stavanger
DetaljerSTRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE
STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE ØVRE EIKER KOMMUNE KOMPETANSE FOR FRAMTIDA Barnehagene i Øvre Eiker 1 2 STRATEGI FOR ØKT KVALITET I BARNEHAGE Visjon og mål for barnehagene i Øvre Eiker: KOMPETANSE
Detaljerfinnborg.scheving@statped.no
finnborg.scheving@statped.no Tidlig innsats må forstås både som innsats på et tidlig tidspunkt i barnets liv, og tidlig inngripen når problemer oppstår eller avdekkes i førskolealder, i løpet av grunnopplæringen
DetaljerHvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu
Hvordan utforske barns tanker om funksjonsnedsettelse? Torun M. Vatne Psykolog Phd Frambu Hva legger Frambu i å snakke med barn Å finne ut hva de merker Å finne ut hva de tenker Å finne ut hva de føler
DetaljerEnkel filosofi bak kvalitetsplanen: «Jo dyktigere vi gjør våre ansatte, jo dyktigere gjør vi vårebarn og unge i barnehage og skole».
Vi vil gjøre hver dag verdifull! Felles fokus Trygghet, omsorg og varme Glede og humor Barna skal hver dag føle og oppleve... Mestring og læring Lek og vennskap Sett og hørt BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka
DetaljerRelasjoner i tverrfaglig samarbeid 15/
Relasjoner i tverrfaglig samarbeid MAY BRITT DRUGLI 15/11-2016 Samarbeid rundt barn og unge Relasjoner på mange plan må fungere Barn/ungdom foreldre Foreldre-profesjonell Foreldresamarbeid kan i seg selv
DetaljerStorteamsamling
Storteamsamling 24.-25.01.17 07.02.2017 Læringsmiljøsenteret.no 1 Litt info Nye ansatte Endringer i veilederteamene Læringsmiljøprosjektet barnehage Reiseregninger Aktivitetsplan og plan for mellomarbeid..\..\pulje
DetaljerEn forskningsbasert modell
En forskningsbasert modell LP modellen bygger på forskning om: hva som kan forklare uro og disiplinproblemer i skolen elevers sosial og skolefaglige ut bytte i skolen hva som kjennetegner gode skoler den
DetaljerHandlingsplan for Siggerud område 2013-2014
Handlingsplan for Siggerud område 2013-2014 Med utgangspunkt i intensjonen om handlingsplanen for barnehage, skole og SFO, har Siggerud gård barnehage, Siggerud barnehage og Siggerud skole og SFO valgt
DetaljerSAMARBEID FOR BARNETS HELHETLIGE UTBYTTE?
SAMARBEID FOR BARNETS HELHETLIGE UTBYTTE? Et forskningsprosjekt sett i lys av nye veiledere Koordinering Individuell plan Samarbeid Agderforskning, Universitetet i Agder, Sørlandet kompetansesenter, Kristiansand
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag
HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter
DetaljerVerdier og barnesyn Hva innebærer det å arbeide med livsmestring og helse i barnehagen
Verdier og barnesyn Hva innebærer det å arbeide med livsmestring og helse i barnehagen Hva er egentlig en rammeplan? Utleder samfunnsmandatet Stortinget har gitt barnehagen gjennom barnehageloven Forskrift
DetaljerBRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER
BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2016 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER Vi vil gjøre hver dag verdifull 2 BARNEHAGENS PLATTFORM: Lilleløkka og Brannposten naturbarnehage
DetaljerDen systemteoretiske analysemodellen
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. 21. april 2006 Torunn Tinnesand lp-modellen læringsmiljø og pedagogisk analyse Analysedel Formulering av utfordringer, tema eller problem Målformulering
DetaljerLæringsmiljøprosjektet. PPT sin rolle. Nina Grini. Læringsmiljøsenteret.no
Læringsmiljøprosjektet PPT sin rolle Nina Grini Læringsmiljøsenteret.no Forventninger til PP-tjenesten (St.meld. 18 (2010-2011) PPT skal være tilgjengelig og bidra til helhet og sammenheng i tiltak overfor
DetaljerVisjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE. Foreldre/foresattemøte Januar 2017
Visjon: Aktiv læring i samspill HORDVIK SKOLE Foreldre/foresattemøte Januar 2017 Jeg kan nevne ulike sider ved begrepet sosial kompetanse. Jeg kan gi eksempler på sammenheng og systematikk i skolens arbeid
DetaljerRelasjonskompetanse (Spurkeland 2011)
Relasjonskompetanse (Spurkeland 2011) Tillit en overordnet dimensjon Kommunikative ferdigheter, både individuelt og i gruppe Konflikthåndtering Synlig voksenledelse Relasjonsbygging Indikator for positiv
DetaljerPsykisk helse i skolen Utdanning til å mestre egne liv
Psykisk helse i skolen Utdanning til å mestre egne liv Marit Tørstad Pedagogbistand.no Hva jeg skal snakke om: Hvem er jeg? Hvorfor er elevens psykiske helse et relevant tema for skolen? Hva forstår vi
DetaljerHva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015
Hva kjennetegner en inkluderende skole? Lp-nettverk Narvik 19.februar 2015 En inkluderende skole = Et godt læringsmiljø for alle elever De gode relasjonene http://laringsmiljosenteret.uis.no/barnehage/
DetaljerHANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER
HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER Mål: styrke barns sosiale kompetanse slik at mobbing unngås (forebyggende). Fokusområde Mål for barnet For å arbeide i retning
DetaljerPsykososialt arbeid Drammensbarnehagene og skolen Bystyrekomitéen for oppvekst og utdanning
Psykososialt arbeid Drammensbarnehagene og skolen Bystyrekomitéen for oppvekst og utdanning 09.02.2016 Læringsmiljøet er på mange områder bedre i Drammen enn i landet for øvrig og holdt opp mot et knippe
DetaljerBehandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold
Behandling av tvangslidelse / OCD hos barn og unge i Østfold Madeleine von Harten psykolog, spesialist i klinisk barn- og ungdomspsykologi BUPP Fredrikstad Nasjonal implementering av behandling for OCD
DetaljerKjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
DetaljerForeldremøte Solvang barnehage
Foreldremøte Solvang barnehage Ressurssenter for styrket barnehagetilbud, lavterskel psykisk helse. Ressurspersoner for prosjektet Støtte og pådriver til prosjektet i den enkelte barnehage. Være oppdatert
DetaljerHvordan implementere visjonen om tidlig innsats?
Hvordan implementere visjonen om tidlig innsats? Trond Hansen Riise PPT Sunndal, Tingvoll og Nesset Hvordan rigger man seg slik at en lykkes? Hva gjør vi i dag for å være ajour om 5 år? Molde 11.09.14
DetaljerTiltakskomponenter. Kapittel 5-1
Tiltakskomponenter Kapittel 5-1 Skoleomfattende forventninger til positiv atferd 22.11.2011 Side 2 Sjekkliste A: Ansattes selvvurdering 22.11.2011 Side 3 Benchmark of Quality 22.11.2011 Side 4 22.11.2011
DetaljerKVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN
STADIG BEDRE KVALITETSPLAN FOR STAVANGERBARNEHAGEN Stavanger kommune har laget en kvalitetsplan, og hensikten med denne er at det skal være en felles kvalitetsplattform for alle barnehager. Planen skal
DetaljerKjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis. Thomas Nordahl
Kjennetegn på god klasseledelse, forskning og føringer for praksis Thomas Nordahl 03.04.14 Klasseledelse som en del av læringsmiljøet i skolen Med læringsmiljøet forstås miljømessige faktorer i skolen
DetaljerÅ være en betydningsfull person i felleskapet
OPPVEKST Å være en betydningsfull person i felleskapet Arbeid mot mobbing i barnehagen i Kristiansand kommune 05.09. 2016 - KS konferanse Marianne Godtfredsen Rammeplanen side 23 Barnehagen skal fremme
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre
DetaljerBEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING. Oslo 2. og 3. september Hanne Jahnsen
BEDRE LÆRINGSMILJØ VEILEDNINGSSTRATEGIER I SKOLEUTVIKLING Oslo 2. og 3. september 2013 Hanne Jahnsen Hensikt og mål (Fra oppdragsbrev og rammeverk ) Å bidra til varig endring og videreutvikling av skolen
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING I TROMSØYUNDET BARNEHAGER Bakgrunn, hvorfor: Tromsø kommune har utarbeidet en strategiplan mot mobbing i skoler og barnehager. Denne lokale handlingsplanen skal være en konkret
DetaljerImplementering av det autoritative perspektivet et eksempel
Kapittel 10 Implementering av det autoritative perspektivet et eksempel Implementering av teorier er ofte krevende og trenger gjerne stor grad av konkretisering og tydeliggjøring. Det dreier seg her om
DetaljerInnhold. Del I Det faglige grunnlaget. Del II Tilstandsbilder. Forord...
Innhold Forord... 13 Del I Det faglige grunnlaget 1 Faget barnepsykiatri... Barnepsykiatriens historie... Det teoretiske grunnlaget... Psykodynamisk teori... Evolusjonspsykologi.... 17 17 19 19 44 Del
DetaljerGemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv
Gemensama vägar, Lycksele 2015 Læring og trivsel i barnehagens og skolens fellesskap - i et spesialpedagogisk perspektiv v/gisle Johnsen Universitetet i Nordland, Bodø. http://www.nkart.no/ i barnehagens
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Sandsvær barnehage SA "DET DU TROR OM MEG, SLIK DU ER MOT MEG, HVORDAN DU SER PÅ MEG, SLIK BLIR JEG" (M. Jennes) 1 Innholdsfortegnelse 1. Hovedmål. 3 2. Delmål... 3 3. Formål...
DetaljerRelasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?
Læringsmiljøteamet ved PPT Rana ønsker å bistå skoler og klasser med å skape gode og inkluderende læringsmiljø der elevene har forsvarlig og tilfredsstillende læringsutbytte. I arbeidet legger vi vekt
DetaljerFinneidfjord barnehage -Gir barna røtter og vinger
Finneidfjord barnehage -Gir barna røtter og vinger Virksomhetsplan 2016-2019 Innledning. Finneidfjord barnehages virksomhetsplan beskriver hva barnehagen skal arbeide med de neste fire årene. Denne planen
DetaljerDisposisjon. Hva er selektiv mutisme. Hva er selektiv mutisme? Diagnosekriterier DSM-V 09.03.2015
De tause barna. Hvordan forstå og hjelpe barn med selektiv mutisme Hanne Kristensen, RBUP Disposisjon Hva er selektiv mutisme? Bakgrunnen for å gjøre en behandlingsstudie Beskrivelse av vår intervensjon
DetaljerÅ være en betydningsfull person i felleskapet
OPPVEKST Å være en betydningsfull person i felleskapet Arbeid mot mobbing i barnehagen 08.12. 2016 Bærum kommune Marianne Godtfredsen Hele barnet- hele løpet, mobbing i barnehagen Universitetet i Agder
DetaljerDe yngste barna i barnehagen
De yngste barna i barnehagen Antallet barn i barnehagen yngre enn tre år har økt betydelig de siste årene. De yngste barna har et større omsorgsbehov og vil kreve mer tid sammen med voksne enn de større
DetaljerVi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.
Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna
DetaljerVelkommen til fagprosessdag
Velkommen til fagprosessdag R K K Ve sterålen 1. N ovember 2 0 1 8 Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager Velkommen Agenda Barnehagefaglig kompetanseutvikling Lærende organisasjon Livsmestring og helse
DetaljerEpilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
DetaljerSosial angstlidelse. Heimberg/Hope 1
Sosial angstlidelse Heimberg/Hope 1 Kunnskap Terapeuten skal ha kunnskap om hvordan mennesker med sosial angstlidelse (sosial fobi) reagerer i sosiale situasjoner der de oppfatter at det er en risiko for
DetaljerUtdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater. Thomas Nordahl
Utdanning i samfunnsperspektiv Læringsmiljø og elevresultater Thomas Nordahl Innhold Utdanningens betydning for barn og unge. Hva virker og hva virker ikke på læring? Et rammeverk for forbedringsarbeid.
DetaljerÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015
ÅRSPLAN GOL BARNEHAGE AVD. ØYGARDANE 2015 Teigen: 1-2 år Skimten: 3-5 år Informasjon om Øygardane barnehage / Gol barnehage finnes på Gol kommune sine heimesider: www.gol.kommune.no PLANLEGGINGSDAGER:
DetaljerBra Br V a o! V «Bra voksne»
BraVo! «Bra voksne» Informasjon Barnehagen er en unik arena for barns danning og utvikling. Det forutsettes at det er bevisste voksne til stede. Voksne som har kompetanse om, og evnen til å møte mennesker
DetaljerPSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE
PSYKISK HELSE I SKOLE OG BARNEHAGE Professor Willy-Tore Mørch Universitetet i Tromsø Det Helsevitenskapelige fakultet RKBU Nord Fagdagene 7, 8 og 11 april 2011 Oslo, Bergen, Trondheim Risikofaktorer for
DetaljerJan-Birger Johansen. Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.
Jan-Birger Johansen Professor Faculty of Professional Studies University of Nordland No-8049 Bodø, Norway jan-birger.johansen@uin.no +47 99 69 31 85 Spesialpedagogisk veiledning en systemisk utfordring
DetaljerPEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE
01.01.2015 ULNA AS PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE Hvordan skape et positivt selvbilde hos barn? For at barnet skal utvikle et positivt selvbilde, må det møte positive holdninger fra barn og voksne.
DetaljerSkjema for egenvurdering
Skjema for egenvurdering barnehagens arbeid med språk og språkmiljø I denne delen skal du vurdere påstander om nåværende praksis i barnehagen opp mot slik du mener det bør være. Du skal altså ikke bare
DetaljerÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE Epost: Tlf:
ÅRSPLAN FOR KLARA`S FAMILIEBARNEHAGE 2018 Epost: kl.magne@online.no Tlf: 47 30 26 91 Litt om familiebarnehagen: Familiebarnehagen ble startet i 1989 og drives av Klara Magnetun Brotnow. Den ligger sentralt
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing Mål: Barna skal føle seg velkommen og trygge i barnehagen Personalet viser omsorg og får barna til å føle seg trygge gjennom gode rutiner Definisjon av mobbing: «Barn som utsettes
DetaljerOversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P
Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Ved behov for tilgang kan det sendes en mail til sigrid.nordahl@inn.no eller lars.myhr@inn.no Oppdatert: 08.10.18
DetaljerFladbyseter barnehage 2015
ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold
DetaljerSAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN. Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag
SAMARBEID MELLOM SKOLE OG BARNEVERN IMPLEMENTERING AV VEILEDER Margrethe Taule og Helen L. Bargel Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Mestring av skole og utdanning er en av de enkeltfaktorene som har størst
DetaljerHVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD. Aggresjon - Mobbing
HVORDAN HÅNDTERE UTFORDRENDE ADFERD Aggresjon - Mobbing HVORFOR HAR VI FOKUS PÅ AGGRESJON Tidlig innsats: forebygge psykisk helse forebygge kriminalitet forebygge mobbing Gi barna et godt liv: Lære barna
DetaljerSosial kompetanse. - Elever har behov for å tilhøre et fellesskap, for eksempel klassen eller vennegjengen.
Elever har behov for sosial tilhørighet. For at eleven skal kjenne seg som en del av det sosiale fellesskapet må hun/ han besitte en sosial kompetanse som sikrer innpass. - Elever har behov for å tilhøre
DetaljerBarn og unge skal ha et godt og inkluderende læringsmiljø med nulltoleranse mot mobbing, krenkende ord og handlinger.
2018 Forord Barn og elever har krav på et oppvekst- og læringsmiljø som fremmer helse, trivsel og læring. Den som mobbes blir fratatt respekt og anerkjennelse, og mobbing utgjør derfor en reell helsefare.
DetaljerHandlingsplan mot mobbing Huldraheimen Steinerbarnehage 2017
Handlingsplan mot mobbing Huldraheimen Steinerbarnehage 2017 Hovedmål. Huldraheimen Steinerbarnehage AS har nulltoleranse mot mobbing. Det vil si at alle voksne rundt barna griper inn om de hører, ser
DetaljerHei! Dette er Kåre Gjermund og Gunda Othilde.
Hei! Dette er Kåre Gjermund og Gunda Othilde. Trysil 6 500 innbyggere Fire kommunale skoler og to private Seks kommunale barnehager og fire private Passe god kommuneøkonomi Stor vinterdestinasjon Mange
DetaljerÅ VÆRE NY I BARNEHAGEN. INFORMASJONSHEFTE OM TILVENNING I AUGLENDSDALEN BARNEHAGE.
Å VÆRE NY I BARNEHAGEN. INFORMASJONSHEFTE OM TILVENNING I AUGLENDSDALEN BARNEHAGE. VENNSKAP OG MESTRING I BARNDOMMENS KLATRESTATIV GLEDE GLØD - TID FØRSTE TIDEN I BARNEHAGEN Ved oppstart er foreldrene
DetaljerVerdier og mål for Barnehage
Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og
DetaljerÅ skape gode relasjoner mellom foreldre og barn i et dialogperspektiv. Foreldremøte i Solgløtt barnehage ved Synnøve Hysing-Dahl
Å skape gode relasjoner mellom foreldre og barn i et dialogperspektiv Foreldremøte i Solgløtt barnehage 25.02.16 ved Synnøve Hysing-Dahl Presentasjon Synnøve Hysing-Dahl Mor til tre voksne barn Bestemor
DetaljerNår det abstrakte blir konkret.
Når det abstrakte blir konkret. Tilpasset veiledning gjennom utprøving av foreldreveiledningsprogrammet Parenting Young Children (PYC) i Norge. Universitetslektor Anne Thronsen SUF Konferansen 16.05.2018
DetaljerGJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune
GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for
DetaljerHvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»
Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen
DetaljerHvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen
Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen Hvorfor mobbing skjer kan ha mange grunner og bestå av flere konflikter som er sammensatte og vanskelig å avdekke. En teori tar for seg
DetaljerPlan for arbeid med elevens psykososiale miljø
Plan for arbeid med elevens psykososiale miljø jmf Opplæringsloven 9A Innledning Alle elevar har rett til eit trygt og godt skolemiljø som fremjar helse, trivsel og læring 9A-2. Med utgangspunkt i opplæringsloven
DetaljerHandlingsplan mot mobbing
Handlingsplan mot mobbing FOR RINGSAKER KOMMUNES BARNEHAGER Hovedmål for barnehagesektoren i Ringsaker er: «Kommunen skal bidra til at alle barn får et formålstjenlig og kvalitativt godt barnehagetilbud.»
DetaljerLEK I FREMTIDENS BARNEHAGE. Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU
LEK I FREMTIDENS BARNEHAGE Maria Øksnes Program for lærerutdanning, NTNU FNS BARNEKONVENSJON Barnet har rett til hvile, fritid og lek, og til å delta i kunst og kulturliv (artikkel 31). GENERELL KOMMENTAR
DetaljerOversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P
Oversikt over tilgjengelige kompetansepakker i nettressursen for Kultur for læring og L&P Ved behov for tilgang kan det sendes en mail til sigrid.nordahl@inn.no eller lars.myhr@inn.no Oppdatert: 14.03.18
DetaljerEnhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019
Enhetsavtalen Periodemål og indikatorer 2019 Barnehage Barnehage har et særlig ansvar for følgende delmål i Kommuneplanens samfunnsdel; Delmål 1.1: I 2020 har barn og unge i Trondheim kompetanse som styrker
DetaljerBarna skal oppleve trygghet og omsorg som fører. til vekst og utvikling. Et viktig moment for å nå dette målet er at vi skal
Handlingsplan mot mobbing For Egga og Tollmoen barnehage Barnehagens hovedmål: Barna skal oppleve trygghet og omsorg som fører til vekst og utvikling. Et viktig moment for å nå dette målet er at vi skal
DetaljerPROSJEKTSKISSE ET STIMULERENDE LEKE-OG LÆRINGSMILJØ- ARNATVEIT BARNEHAGE
PROSJEKTSKISSE ET STIMULERENDE LEKE-OG LÆRINGSMILJØ- ARNATVEIT BARNEHAGE 2018-2019. Bakgrunn: Lek er s satsingsområde med oppstart fra august 2017 Barnehagen har hatt fokus på det psykososiale læringsmiljøet
DetaljerHelsefremmende arbeid, danning og demokrati, barnehagen som kulturarena LOKAL RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENE I LEVANGER KOMMUNE
Helsefremmende arbeid, danning og demokrati, barnehagen som kulturarena LOKAL RAMMEPLAN FOR BARNEHAGENE I LEVANGER KOMMUNE 2015-2019 Innhold 1. Innledning og formål s. 4 2. Tidlig og tverrfaglig innsats
DetaljerSammen Barnehager. Mål og Verdier
Sammen Barnehager Mål og Verdier Kjære leser Rammeplan for barnehager legger de sentrale føringene for innholdet i alle norske barnehager. Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere
DetaljerHva kjennetegner et godt læringsmiljø?
Hva kjennetegner et godt læringsmiljø? Quality Airport Hotel, Gardermoen 10.-11. februar 2015 Svein Nergaard Læringsmiljøsenteret Betydningen av læringsmiljøet En film-snutt om skolens mål Et godt læringsmiljø
DetaljerELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat
ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar
DetaljerSkolens strategiske plan
Skolens strategiske plan Innledning Skolens strategiske plan er en langsiktig plan som bygger på Bergen kommunes Plan for kvalitetsutvikling. Skolens strategiske plan skal vise hvordan Varden skole jobber
DetaljerVirksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage
Virksomhetsplan 2015 Ramstadskogen barnehage Innholdsfortegnelse 1. Overordnede kommunale mål... 2 2. Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 3. Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål... 6
DetaljerPlanleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.
Hallingmo og Breidokk er to barnehagehus som samarbeider med felles ledelse. Dette er et prøveprosjekt for dette barnehageåret, og siden vi samarbeider lager vi felles årsplan. Barnehagene ligger sentralt
DetaljerHandlingsplan mot mobbing og krenkende atferd. Barnehagene i Lillehammer kommune
Handlingsplan mot mobbing og krenkende atferd Barnehagene i Lillehammer kommune 1 1. DEFINISJON, MÅL, SUKSESSKRITERIER OG VURDERING. Krenkende atferd defineres ulikt, men noen av trekkene i ulike definisjoner
DetaljerINNHOLD: Hva er mobbing i barnehage? Personalets arbeid for et godt psykososialt miljø.
INNHOLD: Hva er mobbing i barnehage? Personalets arbeid for et godt psykososialt miljø. Betydningen av lek, vennskap, sosial kompetanse, kommunikasjon og språk. Samarbeid mellom barnehage og hjemmet. Personalets
DetaljerTrygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme
Trygge voksne gir bedre oppvekst: foreldreveiledning i kommunene - International Child Development Programme v/ seniorrådgiver Grete Flakk Side 1 Gjøvik 05.11.14 Utfordringer i foreldrerollen foreldre
DetaljerSpråkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK
Språkmiljø og psykososialt miljø for elever med behov for ASK Et godt språkmiljø stimulerer til utvikling av språkets innhold (hva eleven uttrykker), språkets form (på hvilken måte eleven uttrykker seg),
DetaljerOnga i Trysil. tør, vil og kan. Oppvekstmodell for
Onga i Trysil tør, vil og kan Oppvekstmodell for Innledning Trysil kommune har i mange år jobbet med å legge til rette for at det skal være godt å vokse opp i Trysil. Vi har et byggende perspektiv på barne-
DetaljerÅrsplan Gimsøy barnehage
Årsplan 2018-2019 Gimsøy barnehage Barnehagens årsplan Barnehagens årsplan bygger på nasjonale og lokale føringer, som Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver og Strategisk plan for Oppvekst 2013-2023.
DetaljerPALS i barnehage. Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage
PALS i barnehage Utvikling og tilpasning av tiltaksmodellen PALS i barnehage 2012-2014 Oppstart av piloten «PALS i barnehage» Tilpasning og utprøving av PALS-modellen til barnehage 1.Tilpasse de forebyggende
DetaljerLitterasitetspraksiser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn-vilkår for deltagelse
Litterasitetspraksiser i barnehager med hørselshemmede og hørende barn-vilkår for deltagelse Statpedkonferansen 2016, 16-17 mars Ann-Elise Kristoffersen Lise.kristoffersen@statped.no Litterasitet - Early
DetaljerOnga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE
Onga i Trysil TØR, VIL OG KAN OPPVEKSTMODELL FOR TRYSIL KOMMUNE INNLEDNING Trysil kommune har i mange år jobbet med å legge til rette for at det skal være godt å vokse opp i Trysil. Vi har et byggende
DetaljerSkolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl
Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert
Detaljer