Er plan og bygningsloven egnet verktøy i Folkehelsearbeidet? Hege Hofstad, NIBR/NMBU
Fokus 1. Formell kobling mellom plan og folkehelse 2. Om folkehelse som politisk felt 3. Om kunnskapsbasert folkehelsearbeid/oversiktsarbeid 4. Om lokal kompetanse og kapasitet 5. Om planlegging og planleggingspraksis 6. Utfordringer, muligheter og suksesskriterier
Baseres på: To surveyer om lokalt folkehelsearbeid sendt rådmannen i alle norske kommuner (2011 + 2014) Løpende følgeevaluering av Helomplan, to surveyer + intervjuer i seks kommuner og to FK (2012-2013). Intervjuer med folkehelsekoordinatorer/-rådgivere i 18 kommuner and 17 fylkeskommuner (2013-2014). Evaluering av to kommuners og en FK utprøving av oversiktsarbeid (2015).
1. Formell kobling folkehelse og plan Plan- og bygningsloven: Kommuneplanleggingen skal fremme befolkningens helse og motvirke sosiale helseforskjeller, samt bidra til å forebygge kriminalitet (PBL 2008 3-1 f). Folkehelseloven: Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet som er egnet til å møte de utfordringer kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten etter 5 annet ledd. Handler om å løfte folkehelse ut av helsesektoren og inn i det generelle plan- og styringsarbeidet, grepet er «oversikten» 4
2. Om folkehelse som politisk felt
Kilde: Norske Drømmer 2011
Kompleksiteten i oppgaven Hvordan jobber vi med familier som har problemer med inaktivitet/overvekt? Mye kompetanse er nødvendig. Vi må orientere oss mot de fagmiljøene som jobber med det. Hva viser forskning? Hva er effektivt og virksomt? Vi må jobbe langsiktig med å bygge kompetanse. Virker tiltakene våre? Funker det? (intervju, fagleder helsetjenesten/skolehelsetjenesten). Norges miljø- og 7
Kjernen (helse i alt) Folkehelse er sektorovergripende og helt avhengig av samarbeid på tvers: Horisontalt på tvers av kommunens sektorer, og mellom kommunen og sivilsamfunn + private Vertikalt mellom kommune og regionale myndigheter/aktører (for eksempel KS)
3. Om kunnskapsbasert folkehelsearbeid/oversiktsarbeid
Kunnskapsbasert folkehelsearbeid Å utarbeide helseoversikt Å gi folkehelsearbeidet retning og aktualitet Mulighet for prioritering og utvikling av mål tydelig kobling folkehelse + plan
1
Krav til oversiktsarbeidet I a)innhente og gjennomgå relevant informasjon om helsetilstand og påvirkningsfaktorer b)vurdere/analysere informasjonen c)identifisere utfordringer og ressurser Jmfr. Folkehelseloven m forskrift og veileder 1
Krav til oversiktsarbeidet II Oversikten skal baseres på: Opplysninger som statlige helsemyndigheter og fylkeskommunen gjør tilgjengelig Kunnskap fra de kommunale helse- og omsorgstjenestene Kunnskap om faktorer og utviklingstrekk i miljø og lokalsamfunn so kan ha innvirkning på befolkningens helse (Folkehelseloven 2011, 5) 1
Oversiktsarbeidet består av 1. Det løpende oversiktsarbeidet - Avhengig av nær kobling til løpende folkehelsearbeid, planlegging, osv. 2. Det langsiktige oversiktsarbeidet - Gir mulighet for sammenlikning over tid
Tema Status Befolkningssammensetning Oppvekst- og levekår/sosial ulikhet i helse Miljø Skader og ulykker Helserelatert atferd Helsetilstand Governance/styring, politikk og maktforhold Risiko, sårbarhet og robusthet (resilience) Dekket i folkehelseprofilen og tradisjonelt stort fokus i kommuneplanleggingen Sterkt fokus internasjonalt og mange ressurser å hente Lite fokus i folkehelseprofilen, mer fokus i andre land Lite fokus i folkehelseprofilen. Her finnes det tilgjengelig statistikk blant annet på vold Dekket i folkehelseprofil og stort fokus i kommunene allerede Et vell av indikatorer i folkehelseprofilen Ikke dekket i folkehelseprofilen, men i fokus internasjonalt
Status for oversiktsarbeidet Kommuner med oversikt over helsetilstanden i kommunen (prosent) 2011 2014 Ja 18 38 Nei 71 11 I ferd med å utvikle 48 Vet ikke 11 3 N= 303 285
Lokale erfaringer Et mangfold av temaer og fagfelt: Når er informasjonen tilstrekkelig? Hvilken kvalitet bør informasjonen ha? I hvor stor grad kan jeg synse?
Andebu kommunes erfaringer Vanskeligere med lokale data enn sentrale data, å få de ulike lokale aktørene til å levere dokumentasjon. De har ikke så mye å komme med, men når dokumentet foreligger savner de data. I neste runde er de derfor mer villige til å delta. MEN! Det tar tid å få dette til, ikke gjort i en håndvending. Møtet mellom folkehelsepolitikken og den lokale konteksten viktig!
4. Om lokal kompetanse og kapasitet
Status, folkehelsekoordinatorer i norske kommuner (i prosent) 2008 2011 2014 Har 61 74 85 Har ikke 35 24 15 Vet ikke 4 1 0 N 255 347 284 Kilder: Hofstad og Vestby 2009, Helgesen og Hofstad 2012, Schou et al 2014
Hvor stor andel av folkehelsekoordinatorens tid er satt av til å drive folkehelsearbeid? 2011 2014 10-20 % 38 27 30-40 % 20 18 50-60 % 20 29 70-80 % 2 5 90-100 % 20 16 Annet 0 5 N 258 263
Hvem er folkehelsekoordinator? Fortsatt bruker flertallet av folkehelsekoordinatorene med kombinert stilling resten av tiden på arbeid innenfor helse (2014-tall) I de fleste kommuner er ikke folkehelsearbeidet «løftet ut av» helsesektoren
Folkehelsearbeid = arbeid på tvers Oppleves som å mase på andre avdelinger og sektorer: «Vi må komme med folkehelseklubba» (rådgiver fylkeskommune) «Det er noe med folkehelsearbeidet. Du går rundt og tråkker folk på tærne hele tida» (rådgiver fylkeskommune)
Oppsummering kapasitet og kompetanse Stadig flere kommuner har en folkehelsekoordinator Kapasiteten deres har økt noe Helsesektoren er hyppigste forankring Utfordrende å få til arbeid på tvers
5. Om planlegging og planleggingspraksis
Hvorfor planlegging? Planlegging som arena for horisontal og vertikal koordinering Planlegging som arena for interaksjon og forhandlinger Planlegging som arena for medvirkning Planlegging som forankret i det representative demokratiet Planlegging som et lokalt virkemiddel Planleggingens som virkemiddel for iverksetting
Planlegging = samordningsverktøy Sentralt virkemiddel for å fremme folkehelse på tvers - vi må bli flinkere til å skape legitimitet for de tiltakene som vi iverksetter og for utfordringene helse og omsorg står overfor. Dette gjelder på alle nivåer, fra politisk til medarbeiderne «på golvet». (fra Hofstad og Helgesen 2014) 2
Kobling mellom folkehelse og plan i praksis Fysisk aktivitet Sosiale møteplasser Boligkvalitet/bomiljø/ boligtilgjengelighet Arbeidsplasser Lokal matproduksjon (matkvalitet) Tilgang til blå-grønn struktur/rekreasjon Planlegging kan legge til rette for: Sikkerhet Likhet/rettferdighet Luftkvalitet Estetikk Vannkvalitet
Planlegging i praksis Plan = politikk Arena for lokal interesseavklaring og kamp
Aktører i planlegging Hvem har mest innflytelse i planleggingen? Private aktører forhandlingsplanlegging Kommunepolitikere Statlige myndigheter
Oppsummering Folkehelsas brede nedslagsfelt aktuelt på tvers av sektorer Planlegging er et helt sentralt verktøy for å fremme folkehelsehensyn på tvers Tre K er: Kompetanse, kapasitet og kompleksitet er en utfordring Viktig bakteppe: Stor variasjon mellom kommuner
6. Utfordringer, muligheter og suksesskriterier Folkehelse som tverrsektoriell utfordring To kjerneutfordringer: Koordinering Varighet To løsninger: politisk lederskap & administrative endringer
Helse i alt: Utfordringer og muligheter Status quo: Fragmentert håndtering Tverrsektoriell styring: Kjerneutfordringer: Løsninger: 1)Koordinering 1) pol lederskap 2) Varighet 2) adm endring 3) indir. strategier Mål: Helse i alt Basert på Greer og Lillvis 2014
1. Politisk lederskap Gi retning til lokalsamfunnsutvikling gjennom: Mål og prioriteringer Verktøy: oversikt + planlegging = det systematiske folkehelsearbeidet
a. Oversikten som strategisk verktøy Folkehelse høyere opp på agendaen folkehelseprofilene Vell av relevant informasjon frihet til å velge, men også spenning mellom forståelser Oversikten som kompromiss og læring Individuell og organisasjonsmessig utmattelse Tørre å ta beslutninger under usikkerhet
b. Forankring av oversikten Usikkerhet om hvem i kommunen som har ansvaret for oversiktsarbeidet Manglende føringer og delegering fra kommunal ledelse Manglede ressurser Den interne organiseringen og mangel på interne arbeidsgrupper
c. Planlegging som strategisk redskap To sentrale utfordringer: Å gå fra overordnede mål til konkrete prioriteringer Å gi felles retning til vellet av planer (k-samf del) Behov for eksperimentering og tydelig lederskap (meta-governance)
2. Administrative endringer Utpeke personell dedikert til folkehelse (folkehelsekoordinatoren) Endre den administrative strukturen eller handlingsmønsteret
a. Folkehelsekoord: Sentral forankring? Avdeling for nærmeste leder 2011 2014 Helsesjef/k-overlege 34 (96) 36 (85) Rådmann 25 (70) 27 (65) Annet 27 (76) 19 (44) Leder for kultur 9 (26) 9,5 (22) Plan 2 (7) 7 (16) Leder for oppvekst 3 (10) 2 (5) N 285 239
b. Kompetanse og kapasitet? De fleste kommunene har statistikk- og analysekompetanse. Men utfordringen er å få disse aktørene til å engasjere seg i oversiktsarbeidet. Når vi arrangerer møter [ ] det er bare menigheten som dukker opp, folkehelsekoordinatorene. Ikke de som kan noe om statistikk og analyse. Det er et problem. (Folkehelserådgiver, fylkesnivå). Det handler ikke bare om å ha den rette kompetansen, men å engasjere den kompetansen du har Organisasjonens totale kapasitet er viktig(st)!
c. Tverrsektoriell kompetanse Jeg bruker ofte det bildet ut mot ansatte at jeg vil at vi skal samarbeide på en sånn måte at det ser ut som et spindelvevnett. På kryss og tvers, bortover og oppover, og krysse vedtatte grenser (leder helse og omsorgstjenesten). Folkehelsearbeid handler om å utfordre vante mønstre
d. Behov for plan- og prosesskompetanse A. Kunnskap om planhierarkiet, om planverk, om strategisk planlegging og om planprosesser. B. Dermed: få sterkere innflytelse på, og å kunne bidra mer aktivt i, plan- og beslutningsprosesser I kommuneplanarbeidet (viktigst) I planlegging av helse- og omsorgstjenesten Muliggjør forankring av eget utfordringsbilde (helse og omsorg) hos andre sektorer og aktører (fra Hofstad og Helgesen 2014)
Å skape varig, koordinert innsats krever: Høy bevissthet, tydelighet og engasjement hos politisk og administrativ ledelse i kommunen: sentralt ansvar i toppen av org sentral plassering av daglig ansvarlig uttalt satsing og prioritering Innføring av en endringskultur i kommunen Åpenhet for kritikk og for inkludering av lokale krefter