KS og kommunenes rolle i kommunereformen ASU, 13. november 2014 Marit Moe, KS Nord-Trøndelag
Hvorfor reform? «R vil spre makt, begrense statlig detaljstyring og bygge samfunnet nedenfra gjennom å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner». Dagens grenser hindrer gode løsninger, uhensiktsmessige grenser. Større ansvar, flere oppgaver. Kapasitet og kompetanse, mange komplekse oppgaver Lokaldemokrati under press - Interkommunalt samarbeid - Sterk statlig detaljstyring
Målene med reformen Gode og likeverdige tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrke lokaldemokratiet og gi større kommuner flere oppgaver
Landstingets uttalelse, februar 2012 Landstinget er KS øverste styrende organ. Det avholdes hvert fjerde år, etter lokalvalgene. Neste ordinære Landsting avholdes i 2016. Består av 237 valgte delegater. KS sitt utgangspunkt er at kommunegrenser kan endres ved gode lokale prosesser, at oppgavene må være avgjørende for kommunestrukturen og at kommunene selv må ha styrende innvirkning på prosessen.
Forventninger til KS fra Regjeringen, brev av 3. juli i år Invitasjon til å delta i reformprosessen «Jeg vil med dette invitere kommunesektorens organisasjon KS til samarbeid om kommunereformen og til deltakelse i de regionale prosessene i reformen» Med hilsen Jan Tore Sanner.
Planlagt framdrift
Spørsmål en kommune kan stille seg i utredningsarbeidet Hva er de sterkeste driverne for sammenslåing nå og framover? Befolkningsvekst, transport, næringsutvikling, kompetanse/arbeidskraft, kommuneøkonomi Har sammenslåing noen gevinst for våre innbyggere? Tjenestekvalitet, tilgjengelighet, rettssikkerhet, kommuneøkonomi, lokaldemokrati Har sammenslåingen noen negative konsekvenser for våre innbyggere? Tjenestekvalitet, tilgjengelighet, kommuneøkonomi, arbeidsplasser, lokaldemokrati Hva fungerer godt i kommunen som bør være med videre? Hva med tilhørighet og lokal identitet?
Nye kommunale oppgaver: Fra stat til regionalt folkevalgt nivå, eller kommune? Høst 2014: KS: Hurtigarbeidende ressursgrupper: Innspill til regjeringens oppgavemelding : Vedtas i KS hovedstyre i desember. Barnevern, rehabilitering, NAV, Rus/psykiatri, helse/omsorg, statped, naturressurs og miljøforvaltning, klima og energi, kommunal beredskap og kultur 17. november: Utredningen om hvilke oppgaver som kan være aktuelle for et framtidig folkevalgt regionnivå. 1. desember: Sluttrapporten fra Ekspertutvalget kommer. Eks. på oppgaver til kommunene. Våren 2015: Stortingsmelding om oppgaver og tidsplan for det videre arbeidet
Viktigheten av å Involvere innbyggerne i den kommunale beslutningsprosessen
Kommunestørrelse og lokaldemokrati KS-rapport, mai 2014, www.ks.no Argumentet om at kommunene må bli mer «robuste» har fått stor oppslutning. Det er andre forhold enn kommunestørrelse som forklarer deltakelse, vurderinger av det representative demokratiet og statlig styring av kommunene. Spørsmålet om hvor store Kommunene bør være, er dermed til dels en avveining mellom ulike demokratiske kvaliteter. Innbyggerne har blitt mer positive til kommunesammenslutninger, men er enda mer positive til mer utstrakt interkommunalt samarbeid. Det finnes ikke en enkelt forklaring på hvorfor lokaldemokratiet oppleves som godt eller dårlig. Kommuner med høy grad av tillit både hos folk og folkevalgte, fungerer nesten alle måter å organisere på, godt. Åpenhet, klare og tydelige ansvarslinjer, god informasjon til innbyggerne og kanaler for deltakelse er noen tiltak som forskerne peker på. Innbyggermedvirkning Nærdemokratiordninger Folkeavstemninger
Kunnskap og erfaringer fra prosesser med kommunesammenslåing, Distriktssenteret, sept. 2014 Kunnskap og erfaringer fra 14 prosesser, 7 endte i sammenslåing og 7 endte ikke i sammenslåing Utvalget, de sammenslåtte Ramnes/Våle, 1.1.2002 Re (3 981+3 981?, i dag 8 934) Bodø/Skjerstad, 1.1.2005 Bodø (40 767+1 111) Aure/Tustna, 1.1.2006 Aure (2 731+1 056) Ølen/Vindafjord, 1.1.2006 Vindafjord (3 313+4 834) Kristiansund/Frei, 1.1.2008 Kristiansund (17 132+5 187) Inderøy/Mosvik, 1.1.2012 Inderøy (5 846+836) Harstad/Bjarkøy 1.1.2013 Harstad (23 088+574)
Forts. Kunnskap og erfaringer fra prosesser med kommunesammenslåing, Distriktssenteret, sept. 2014 De ikke sammenslåtte: Hyllestad/Askvoll/Fjaler, 2001-2002 (1 558+3 379+2 936) Skånland/Tjeldsund, 2001-2003 (3 096+1 461) Sør-Aurdal, Nord-Aurdal, Vestre Slidre, Øystre Slidre, 2002-2004 (3 352+6 538+2 269+3 061) Gamvik/Lebesby, 2003-2005 (1 205+1 500) Elverum/Engerdal/Stor-Elvdal, Trysil, Åmot, 2004-2005 (18 805+1 503+2 819+6 955+4 425) Lillehammer/Gausdal/Øyer, 2005-2008 (25 070+4 870+6 186) Ørland/Bjugn, 20012-2014 (5 119+4 584)
Forts Sammenslåing, noe fremmer og noe hemmer Hva har betydning for utfallet i prosesser som har ført fram til sammenslåing? Kunnskap om hva vi har og ha vi får. Tydelige målsettinger. Konkrete tiltak som vil komme innbyggerne til gode. Den enkelte innbygger stemmer primært det som tjener egne materialistiske interesser. Næringsutvikling, kommuneøkonomi og tjenestetilbud. Kommuneledelsen har kunnskap om hvilke fysiske, sosiale og kulturelle elementer innbyggerne i de ulike lokalsamfunnene verdsetter og som de er opptatt av å ikke miste. Innbyggerne får kunnskap om hvilke fysiske, sosiale og kulturelle elementer som blir endret ved en sammenslåing. Hva vil de miste, hva vil de beholde, hva kommer i stedet og hvil vil bli nytt?
Forts fremmende Lokalt lederskap Reelt lokalt initiativ og eierskap til prosessen. Politikere har gått ut å flagget sine synspunkter. Klare anbefalinger fra ordførere og rådmenn kan ha stor betydning for utfallet i folkeavstemminger. Kommunens elite (ordfører og rådmann) og innbyggerne la i stor grad vekt på de samme argumentene Den kommunale eliten har kommunisert godt med velgerne. Åpne inkluderende prosesser Aktiv involvering av alle grupper av innbyggere, næringsliv og kommunalt ansatte. Innbyggermedvirkning, gjøre det mulig for innb. Å gjøre seg opp en kvalifisert mening. Et godt og balansert informasjonsopplegg.
Forts fremmende Premisser bør diskuteres åpent i tidlig fase. Det må legges vekt på åpne og involverende prosesser der eierskapet til prosessen, ligger lokalt, hos de deltakende kommunene. I de 7 sammenslåtte kommunene var det avklart før folkeavstemning hvor kommunesenteret skulle ligge, hvor rådmannen og sentraladministrasjonen skulle være lokalisert, samt at ingen ansatte skulle miste jobben.
Forts hemmende, ikke sammenslåing Ikke utspring lokalt, men ofte initiert av nasjonale prosjekter Eliteprosjekt, involverte kun den politiske og administrative ledelsen, samt forskere og konsulenter Kommunene har ikke tatt i bruk faste formelle organ som ungdomsråd, eldreråd, råd for funksjonshemmede eller områdeutvalg i sammenslåingsprosessene.
Hva gjør KS framover? Høre på hva medlemmene er opptatt av. Vi har mange medlemmer og de er ulike. Små kommuner, store kommuner i areal og folketall, fylkeskommuner. Vi må operere i det grensesnittet. Sikre aktiv dialog og samarbeid med nasjonale myndigheter. Være kunnskaps- og premissleverandør. Nå: Viktigheten av lederskapet i kommunene (ordfører og rådmann), arbeidsgiverspørsmål - før og etter sammenslåing, fk/det folkevalgte regionale nivået, lokaldemokratiutfordringer og hvilke erfaringer en har gjort seg i kommuner med sammenslåing/der det ikke resulterte i sammenslåing og oppgaver for de «nye» kommunene. Fremme lokaldemokratiperspektivet og betydningen av en «statsreform». Medlemsdialog om den politiske debatten, forskningsbidrag og arbeidet i KS Bistå medlemmer ved behov. Rigge arenaer for informasjonsformidling, kunnskapsdeling og erfaringsutveksling.
Status i Nord-Trøndelag Det store bildet: Kommunene er interessert, mange kommunepolitikere ser at dagens struktur har noen utfordringer. De aller fleste har begynt arbeidet med å sondere hvem de skal utrede sammenslåing med. Noen kommuner har bestemt seg for hva de ønsker å utrede, altså med hvem. En kan få et inntrykk av at det i utgangspunktet ikke er noen stor motstand blant ansatte og innbyggere. Avventende og interessert.
Passe på at løftene holdes «Det som er viktig for oss er en reform som gir mer robuste kommuner med større lokalt selvstyre og et bedre lokalt tilbud.» Politikken skal i mindre grad overprøves av fylkesmenn og andre statlige aktører. Vi skal ha statlige lover, men skjønnet skal i større grad utføres av lokalpolitikerne». Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner Nationen fredag 18. oktober 2013