Lønnsom utvikling av regionale næringsmiljø Anne Espelien
Det er nær sammenheng mellom befolkningsutvikling og utvikling av næringslivet Høy arbeidsdeltakelse og lav arbeidsledighet innebærer at økt sysselsetting ikke kan skapes uten innflytting eller innpendling. Flyttestrømmer fra distriktene til byene, spesielt av unge mennesker i utdanningsfasen. Urbaniseringen skjer på alle nivåer; mellom landsdeler, innad i landsdeler, mellom kommuner og innad i kommuner. Overgang fra tradisjonell industri der nærhet til innsatsfaktorer som energi, råvarer og transportårer har vært avgjørende for lokalisering, til tjenester der nye lokaliseringsfaktorer, spesielt nærhet til kunnskapsmiljøer og tilgang på relevant arbeidskraft, er avgjørende Skillelinjene mellom arbeid og fritid blir stadig mer utflytende: Folk realiserer sine drømmer og ambisjoner gjennom jobbvalg, hvor livsstil og verdier blir stadig viktigere for hva man vil drive med og hvor man vil gjøre det. Samtidig stiller man stadig høyere krav til livskvalitet utenfor jobben, for eksempel i form av oppvekstmiljø, tilgang på offentlige og private servicefaktorer og kultur- og aktivitetstilbudet der man bor.
Norge urbaniseres og regionaliseres De fleste kommuner opplever befolkningsnedgang, eller vekst under landsgjennomsnittet Senterregioner blir større
Flyttestrømmene går fra nord til sør og fra øst til Flyttestrømmene bidrar i mindre grad til befolkningsvekst i innenlands kommunene der skog og tre er en viktig næring
Tunge trender i utviklingen av norsk næringsliv Økt konkurranse om å tiltrekke og beholde kunnskapsarbeidere Folk flytter til store byer og kunnskapssentre Hardere lokaliseringskonkurranse mellom land og regioner De som har de ledende kunnskapsmiljøene vinner konkurransen Regioner må differensiere seg fra andre regioner og dyrke sin unikhet Markeder og konkurranse blir stadig mer internasjonalisert Større markeder utenfor Norge Mer intens konkurranse Næringslivet blir mer kunnskapsbasert, og konkurransen mer innovasjonsdrevet Krever forskningsmiljøer og kort vei fra utvikling til kommersialisering
Distrikts Norges utfordringer Det generelle bildet av utkantsregioner i Norge er Utflytting spesielt av unge, høyt utdannede og ambisiøse personer Utpendling til andre regionssentre Lavt utdanningsnivå Lav verdiskaping (per innbygger) Lite internasjonalt næringsliv = Lav attraktivitet og manglende vekstkraft Kystkommuner har klart seg vesentlig bedre enn innlandskommuner, først og fremst fordi Norges tre ledende næringer er kystnæringer: Olje/gass, maritim og sjømat. Innlandskommunene trenger derfor nye vekstnæringer, og innovativ bruk av skogressursene kan være en slik næring.
Skog og tre næringens andel av norsk verdiskaping er fallende 2,50% Skog og tre næringens andel av total verdiskaping i norsk næringsliv 1995-2009 Kilde: Menon 2,00% 1,50% 1,00% 0,50% 0,00% 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Skog og tre næringen hadde det laveste bidraget til norsk verdiskaping i 2009 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% Norske næringers andel av total verdiskaping 1995-2009 Kilde: Menon Skog og tre Fisk og havbruk IT Reiseliv Tele og media Fornybar energi og miljø KIFT Maritim 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009
Fire attraksjonsfaktorer som påvirker næringsutvikling Bostedskvalitet Kunnskapsmiljø Arbeidsmarked Næringsliv 9
Fire strategier for å lykkes med regional næringsutvikling og attraktive bosteder K I S S Komponere: Må komponere fire faktorer : Bostedskvalitet, Arbeidsmarked, Næringsliv og Kunnskapsmiljø, slik at de spiller sammen og forsterker hverandre Integrere: Må oppnå kritisk masse i hvert av elementene i BANK-modellen for at arbeidsmarkeds-, kunnskaps- og næringsregionene skal bli større Spesialisere: Må konsentrere satsingen til et begrenset sett av produkter, markeder og/eller kompetanseområder hvor distriktskommunene har ressursmessige forutsetninger for å lykkes i å ta en nasjonalt ledende posisjon Samhandle: Kompensere for liten størrelse gjennom å utnytte synergier mellom aktørene gjennom samhandlingsprosesser. 10
Takk for oppmerksomheten og lykke til!