ÅRSPLAN FOR BJERKAKER BARNEHAGE 2014-2015



Like dokumenter
ÅRSPLAN FOR BJERKAKER BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN FOR BJERKAKER BARNEHAGE

Årsplan for Trollebo 2016

Hvordan barn opplever møte med andre, vil påvirke barns oppfatning av seg selv. (Rammeplanen s. 13)

WEIDEMANNSVEIEN BARNEHAGE en inkluderende boltreplass i et grønt miljø

FRA ORD TIL HANDLING Ringerikes kommunale barnehager

ÅRSPLAN FOR BJERKAKER BARNEHAGE

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Foreldremøte høst Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Minoritetsspråklige barn i barnehage regelverk og veiledere

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Virksomhetsplan

ÅRSPLAN GAUTESETE BARNEHAGE 2016/2017

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Fladbyseter barnehage

Handlingsplan mot mobbing

På bakgrunn av Manifest mot mobbing som er en aktiv innsats mot mobbing satt i verk av regjeringen, har Stortuva barnehage utarbeidet en mobbeplan.

Vår visjon. Ut i fra vår visjon har vi følgende HOVEDMÅL for barnehagene i Stilla Barnehage:

Virksomhetsplan 2016 Ramstadskogen barnehage

Pedagogisk plattform for Studentbarnehagene i Tromsø

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN

Høst 2013 Søndre Egge Barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage

PEDAGOGISK RAPPORT FOR BARNEHAGE

Søndre Dal gård barnehage er en privat, foreldreeid barnehage som ble startet i Barnehagen er medlem av private barnehagers landsforbund.

Årsplan 2011/2012 for Ebbestad barnehage

Innholdsfortegnelse side 1. Innledning - praktiske opplysninger side 2. Barnehagens personale - Barnegruppa side 3

Månedsrap port Kornelius Mars 2016

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

REFLEKSJONSBREV MARS TYRIHANS. Fokus: Et læringsmiljø som støtter barnas samarbeidsprosesser

PEDAGOGISK PLAN FOR ALLEN SANSEHAGE

Det alle har trodd, Alltid og overalt Har alle muligheter til å være feil! (Paul Valery)

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Forebyggende HANDLINGSPLAN MOT MOBBING BARNEHAGENE I SKAUN KOMMUNE

HALVÅRSPLAN KASPER VINTER/VÅR 2011

VELKOMMEN TIL NASSE NØFF 2013/2014

Ask barnehage. Forventninger fra foreldre til barnehage, fra barnehage til foreldre. Et barn. er laget av hundre. Barnet har.

Plan for arbeid mot mobbing. i Troens Liv barnehage.

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Vi utvikler oss i samspill med andre.

årsplan Maribakkane barnehage

PEDAGOGISK/PSYKOLOGISK TJENESTE (PPT) i Elverum For Fylkeskommunen og kommunene Elverum, Våler, Stor-Elvdal og Åmot PEDAGOGISK RAPPORT

Hvordan jobber vi med forbygging av mobbing på småbarnsavdelingen

HANDLINGSPLAN FOR ARBEID MED SOSIAL KOMPETANSE I TROMSØYSUNDET BARNEHAGER

Barnehagegården HALVÅRSPLAN VINTER/VÅR Barnehagegården Øvre Killingmo Gård 1930 Aurskog Tlf.:

SOSIAL KOMPETANSEUTVIKLING

Årsplan 2015/2016. Furumoen barnehage. Godkjent av SU i Furumoen barnehage den

Mobbeplan. Bukkspranget gårds og naturbarnehage

Årsplan Gimsøy barnehage

Fladbyseter barnehage 2015

OM ÅRSPLANEN OG KOMMUNENS MÅL FOR BARNEHAGENE OM BARNEHAGEN TILVENNING

Vestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen

Foreldremøte Velkommen «Å skape Vennskap»

ÅRSPLANEN 2015/16 VI ER BEST SAMMEN

HANDLINGSPLAN -MOT MOBBING I SKOVHEIM BARNEHAGE STOPP! IKKE MOBB!

2 åringen Øve på turtaking i å fortelle og lytte. Bruke bilder fra barnehagehverdagen til å sette ord på aktiviteter og skape samtale.

ET INKLUDERENDE LÆRINGSMILJØ SOM FORUTSETNING FOR LÆRING FOR ALLE ELEVER

Årsplan for Hol barnehage 2013

Sosial kompetanse progresjonsplan

ÅRSPLAN FOR MOSVIK BARNEHAGE 2013/2014 DET PEDAGOGISKE ÅRET : ORGANISERING ANSATTE ÅRSHJULET

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Høsten 2011

Studiedag om mobbing

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Halvtårsplan for Saltkråkan våren 2010, Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet.

Halvårsplan for Vår 2017

ÅRSPLAN FOR BARNEHAGENE I NESSET

ÅRSPLAN STÅVI BARNEHAGE

LIKE MULIGHETER BERGER BARNEHAGE

Vi skal konsentrere oss om bondegårdsdyr. Grisen, hesten og musa spesielt)

Hovedmål for Lønneberget:

VELKOMMEN TIL FORELDREMØTE SAMARBEID BARNEHAGE-SKOLE

Plan for sosial kompetanse ved Nyplass skole

Kvalitet i barnehagen

Månedsbrev for november & desember. O` jul med din glede

Lov om barnehager 2 Barnehagens innhold: Mål utelek:

Handlingsplan mot mobbing

ÅRSPLAN FOR KREKLING

Sosial plan. Bolga oppvekstsenter-barnehage

VIRKSOMHETSPLAN

De yngste barna i barnehagen

Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017

Årsplan 2018 for Bekkelaget Kirkes barnehage. Versjonsnummer 6 - Fastsatt av Samarbeidsutvalget

HANDLINGSPLAN MOT MOBBING FOR THYRA BARNEHAGER

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu Våren 2012

Å rsplan for Hol barnehage

Årsplan for. Tollmoen barnehage 2016

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR GENERATOREN

Brumlemann høsten 2015

PERIODEPLAN FOR AVDELING MAUREN VINTER 2016

Årsplan 2014/15. for. Amigos barnehage. Montessori Småvenner

Søknadsskjema: id=834&ouref=1825

Progresjonsplaner. Antall, rom og form og Natur, miljø og teknikk

Tilknytning som forståelse for barns behov. Kjersti Sandnes, psykologspesialist/universitetslektor.

ÅRSPLAN Trygghet og glede hver dag!

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Transkript:

ÅRSPLAN FOR BJERKAKER BARNEHAGE 2014-2015 Barns trivsel voksnes ansvar

Bjerkaker barnehage er en privat, foreldreeid barnehage. Dette barnehageåret har vi 23 barn i barnehagen. Storavdelinga har 17 barn og lilleavdelinga har 6 barn. De ansatte i Bjerkaker barnehage: Daglig leder: Kristin Hille Storavdelinga: Lilleavdelinga: Vikarer: Heidi K.Hansen, pedagogisk leder Harrieth Hansen, assistent Fatima Gabbour, assistent Stine Larssen, 20% ressurs stilling Torgunn Gamst, pedagogisk leder Renate Pettersen, assistent Tine Alice Adolfsen, 10% ressurs stilling Tine Adolfsen og Amal Qadi-El Idrissi Slik kontakter du oss: Kontoret: 776 55788 eller 926 22113 Storavdelinga: 776 55788 eller 926 77933 Lilleavdelinga: 776 55788 eller 926 22112 E-post adressen vår er: post@bjerkakerbarnehage.no Hjemmeside: www.bjerkakerbarnehage.no Vi legger jevnlig ut nye bilder, månedsplaner og annen nyttig informasjon på hjemmesiden. Barnehagen har også en lukket gruppe på Facebook der kun foreldre kan bli medlemmer. Vårt satsningsområde er «Barns trivsel voksnes ansvar» «Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig forebygging på dette området.» Rammeplanen kapittel 2.4 Rammeplanen peker på at sosial kompetanse ikke er medfødt, og dermed ikke utvikles av seg selv. Den oppstår ikke gjennom modning, heller ikke sikres den gjennom tilfeldig læring. Det kreves et målrettet og tålmodig arbeid fra de voksnes side for å få en barnegruppe til å fungere positivt for alle barn. Jevnaldrende har stor betydning for barnas samspillferdigheter, og barnehagen er en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Sosial kompetanse handler om mer enn høflighet og folkeskikk, det dreier seg om å lykkes i omgang med andre. Om å kunne hevde seg selv, sine egne meninger og kunne stå for noe samtidig som man tar hensyn til andre i et fellesskap.

Sosial kompetanse består av et sett ferdigheter som naturlig inngår i en helhet i barnas samspill: Selvfølelse å oppleve egenverd, akseptere seg selv, kjenne seg akseptert, oppleve indre styrke og ha en positiv holdning til seg selv. Empati å ha forståelse for andres perspektiver, tanker og følelser, kunne leve seg inn i andres situasjon, vise medfølelse og ta hensyn, og kunne tolke andres følelsesuttrykk Prososial atferd å ha positive, sosiale holdninger, og å kunne utføre handlinger som å oppmuntre, bry seg om, vise omsorg, hjelpe til og dele med andre. Selvhevdelse å kunne hevde seg selv og egne meninger på en god måte, våge å stå imot gruppepress, ta initiativ og bli med på lek og samtaler som allerede er i gang, delta uoppfordret og invitere andre. Selvkontroll å kunne tilpasse seg ulike situasjoner, takle konflikter og utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser Avdelingene vil vinkle arbeidet på forskjellig måte, tilpasset barnas alder og forutsetninger. Lilleavdelinga: grunnleggende sosial kompetanse og «Den lille larven Aldrimett» Storavdelinga: voksenrollen i lek og «Tarkus» (trafikkopplæring i barnehagen) De voksne skal bidra til å utvikle barnas sosiale kompetanse ved å: Skape et trygt og inkluderende miljø Være positive tilstedeværende voksne (rollemodeller), slik at alle barna kjenner seg hørt, sett, møtt og forstått varme og grensesettende voksne Legge til rette slik at alle barna har lekevenner Legge til rette for gode fellesopplevelser for å fremme en fellesskapsfølelse (et godt psykososialt miljø) Legge til rette for barns medvirkning Hjelpe barna med å sette ord på det de opplever Sette grenser på en trygg og omsorgsfull måte Hjelpe barna med å bygge relasjoner til hverandre Støtte og sette ord på handling når barna deler og venter på tur, og knytte det til en positiv opplevelse Støtte og lære barna å si ifra lære å si stopp Hjelpe barna med å sette ord på både positive og negative følelser, bekrefte at det er lov å være lei seg, men at det ikke er lov til å la det går ut over andre Fremme positive handlinger som motvirker avvisning, mobbing og vold Vise glede og engasjement i arbeidet sitt med barna

Omsorg: Barn har rett til omsorg og skal møtes med omsorg. Barnehagens personale har en yrkesetisk forpliktelse til å handle omsorgsfullt overfor alle barn i barnehagen. Rammeplanen kapittel 2.1 Gjennom god omsorg styrker vi barns forutsetninger for å utvikle tillit til seg selv og andre og å få gode relasjoner. Barna blir da gradvis i stand til å ta større ansvar for seg selv og fellesskapet. Her er det viktig at voksne tar lederskap og viser sosial og personlig ansvarlighet i samspill med barna. De ansatte er oppriktig interesserte i og ser etter det unike i hvert barn. Hva er deres interesser og ressurser? Hva liker de å holde på med? Hvem er de egentlig? Personalet respekterer at barn har ulike behov og møter dem der de er. En omsorgsfull relasjon er preget av lydhørhet, nærhet, innlevelse og evne og vilje til samspill. Omsorg skal prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, måltider og påkledning. Omsorg har verdi i seg selv. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet og er samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling og læring. Lek: Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Rammeplanen kapittel 2.2 Lek representerer en sentral del av barnets sosiale liv. Deltakelse i lek krever at barna har god evne til å omgås andre, og bidrar samtidig til at denne evnen styrkes. Ulike inntrykk som barna opplever kommer gjerne til uttrykk i leken. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Voksnes tilrettelegging av og deltakelse i lek er viktig for å gi inspirasjon og videreutvikle leken. Personalet må være tilgjengelige for barna ved å støtte, inspirere og oppmuntre barna i deres lek. I barnehagen skal barna få gode opplevelser med lek både inne og ute. Uteleken er viktig siden den gir naturlige fysiske utfordringer, ulike lekematerialer og stimulerer barnas sanser på en annen måte enn innendørs. Gjennom lek med andre barn lærer barna sosiale spilleregler og koder til godt samspill med andre. Lek er viktig fordi dette er en aktivitet som er en kilde i barnet selv. Den har en fremtredende plass i barns liv, er grunnlag for trivsel og er deres viktigste læringsarena. God lek og felles opplevelser styrker vennskap og fellesskapsfølelsen.

Læring: Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst og bidra til et godt grunnlag for livslang læring. Læring forgår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, oppdragelse og omsorg. Rammeplanen kapittel 2.3 Barn kan lære gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Den viktigste læringen forgår ofte i de uformelle hverdagslige situasjonene som ved måltidet og påkledninga. I barnehagen ønsker vi at barna skal oppleve vennskap. De lærer om seg selv og andre mennesker gjennom sosialt samspill og lek. Vi vil også ha en del mer formelle læringssituasjoner som blant annet samlingsstunda. Vi ønsker å gi barna varierte erfaringer og utfordringer de kan mestre. De voksne i barnehagen skal undre seg sammen med barna og stimulere barnas utforskertrang. Vi ønsker å ha en læringskultur basert på deltakelse, refleksjon, glede og undring. Vi ser på læring som noe som skjer i samspill med andre. Barn og voksne inspirerer hverandre og lærer av hverandre. Barns medvirkning: Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barnehageloven 3 I Bjerkaker barnehage skal barn motiveres og stimuleres til å gi uttrykk for sine meninger og tanker, samtidig som man skal lære å lytte og ta hensyn til andres meninger og synspunkter, lære å forhandle og finne løsninger til det beste for fellesskapet. På denne måten får barna erfaringer i demokratiske prinsipper og blir en aktiv del av et demokratisk samfunn. Når barna får innflytelse blir deres kompetanse synlig, og når vi ser på barn som kompetente så preger det vår måte å samhandle med dem på. I et likeverdig samspill blir barna aktive deltakere i sin egen læring, og ikke passive mottagere av voksnes kunnskap. Det handler hele tiden om lyttende, tilstedeværende og anerkjennende voksne som handler reflektert ut fra det de ser og hører. Å ta barns medvirkning på alvor forutsetter god kommunikasjon mellom personalet og foreldrene. Det er viktig at erfaringer fra hjemmet formidles til barnehagen, og omvendt.

Språkutvikling: Småbarnsperioden er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Barnehagen må sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språket som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for egne tanker og følelser. Alle barn må få et rikt og variert språkmiljø i barnehagen. Rammeplanen kapittel 2.5 I Bjerkaker barnehage vil vi: Skape et språkstimulerende miljø for alle barn og oppmuntre til å lytte, samtale og leke med lyd, rim, rytme og sang. Støtte barn som har ulike kommunikasjonsvansker, som er lite språklig aktiv eller har sen språkutvikling. Etablere språkgrupper, benytte Snakkepakken/Språkleker. Å være seg bevisst sin forbildefunksjon for hvordan en lytter, gir konstruktiv respons og bruker kroppsspråk, talespråk og tekst Legge tilrette for et fysisk miljø som ivaretar rolleleken, ha lesekroker og materiell/ utstyr som inviterer til dialog barn-barn og barn-voksne. Legge til rette slik at barna kan utforske skriftspråket Ha ett variert og godt utvalg av litteratur Lese/fortelle historier for alle barn daglig Ivareta hverdagssamtalen Oppmuntre barn til å sette ord på tanker, følelser og meninger Kjennetegn: Barn og voksne som er fabulerende og lekende og som sammen lager og forteller sine egne historier. Barn som viser glede ved å se og lytte til billedbøker/pekebøker, rim, regler og sang Barn som etterspør bøker og å bli lest for Barn som forteller fra opplevelser, turer, aktiviteter og fra bøker og eventyr vi jobber. Voksne som ivaretar «hverdagssamtalen» med barna i ulike rutinesituasjoner, som viser interesse for og oppmuntrer barns fortellerevne og fortellerglede Voksne som er forberedt til samtale og lesestunder og som leser/forteller med innlevelse og interesse Voksne som følger opp barns initiativ, stiller åpne spørsmål undrer seg sammen Voksne som dokumenterer, reflekterer og gjenkaller sammen med barna Voksne som er gode språkmodeller

DOKUMENTASJON PEDAGOGISK DOKUMENTASJON I arbeidet med å lære mer om barn og barnas liv i barnehagen, om voksnes væremåte, er dokumentasjon et viktig redskap for oss. Dokumentasjon kan for eksempel være barnas arbeid, utsagn og fortellinger, fotografier, ansattes observasjoner og praksisfortellinger. Dokumentasjon synliggjør vår praksis og barnehagens indre liv, mens pedagogisk dokumentasjon skal utvikle den. Pedagogisk dokumentasjon er et prosessorientert arbeid som består av ulike deler: Observasjon Dokumentasjon Refleksjon Tolking/valg Nye tanker/nye handlingsmønstre Hovedfokuset i vår dokumentasjon vil være barns og voksnes egne læringsprosesser - hva de erfarer, hva de tenker og lærer underveis i sin forskning og undring, sier og gjør i samhandling med hverandre. Gjennom dokumentasjonen ønsker vi i samarbeid med barna å synliggjøre deres prosjekter, temaarbeid og uttrykk, samtidig som voksenrollen blir gjenstand for felles refleksjon i personalgruppa. FOR HVEM DOKUMENTERER VI OG HVORFOR: Barna Ansatte Foreldre o Øke barnets selvbilde og identitet o Vise at det de uttrykker er betydningsfullt og nyttig o Barnet får være midtpunktet o Barnet opplever at voksne ser og hører dem og møter dem på en god måte o Barnet opplever likeverd i møte med den voksne o Barnet opplever å bli tatt på alvor o Gjenkalling av historien sette ord på føre til videreutvikling av leken o Synliggjøre barnets erfaring og læring i hverdagen og rundt prosesser i et tema arbeid o Barna får mulighet til å reflektere over egne læringsprosesser o Refleksjon rundt egen praksis o Lære mer om og reflektere rundt barns læringsprosesser, tanker, meninger og relasjoner utvikle vår evne til å SE o Fungere som et vurderingsverktøy, grunnlag for videre planer o Synliggjøre hva barna er opptatt av i hverdagen og rundt tema vi arbeider med o Jobbe med barns medvirkning gjennom dokumentasjon, observasjon, tilstedeværende og lydhøre voksne o Synliggjøre barna sin hverdag og opplevelser o Vise barnehagens innhold og arbeidsmåter o Utgangspunkt for videre samtaler mellom barn og foreldre