Strategiplan for videregående opplæring

Strategiplan for videregående opplæring Høsten 2013 Komité for opplæring og kompetanse

2 Innhold Forord 1.0 Bakgrunn og mandat... 4 1.2 Skoleeiers ansvar... 4 1.3 Nasjonale føringer... 5 Elevtall skoleåret 2011/2012, per 12.12.2012... 7 Søkere til læreplass per 8.10.2013... 7 Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2012... 7 Fullføringsgrad alle skoler alle utdanningsprogram... 7 2.0 Utfordringer for videregående opplæring... 8 2.1 Gjennomføring av videregående opplæring... 9 2.2 Antall elever som søker påbygging Vg3 til generell studiekompetanse... 10 2.3 Reduksjon i elevtallet... 11 2.4 Befolkningsutvikling... 11 2.5 Kunnskap og kompetansebehov... 12 2.6 Samarbeid mellom skole og lokalt næringsliv... 14 2.7 Dimensjonering og tilbudsstruktur for framtidens kompetansebehov... 15 2.8 Prioriterte politiske satsingsområder:... 15 3.0 Mål og kvalitet i opplæringen... 16 3.1 Ledelse... 18 3.2 Kvalitet på opplæringen i skole... 19 3.3 Kvalitet på opplæringen i bedrift... 20 3.4 Prioriterte politiske satsingsområder:... 20 4.0 Viktige roller og funksjoner... 22 4.1 Kompetanse i pedagogisk arbeid... 22 4.2 Elevtjenesten... 22 4.3 Pedagogisk og psykologisk tjeneste... 23 4.4 Digital satsing... 24 4.5 Internasjonal strategi... 25 4.6 Bibliotektjenesten... 25 4.7 Prioriterte politiske satsingsområder:... 25 5.0 Voksnes læring... 26 5.1 Prioriterte politiske satsingsområder... 27 6.0 Strukturelle grep tilpasset finansieringssystemer... 27 6.1 Strukturelle grep for fremtidens utdanningsbehov... 28 6.2 Finansieringssystem for videregående skoler... 28 6.3 Prioriterte politiske satsingsområder... 29

3 Forord For å utvikle opplandssamfunnet framover er det av avgjørende betydning å forvalte de menneskelige ressursene på en best mulig måte. Det er viktig at alle får tatt i bruk sine evner og utvikle sitt talent, enten det er i arbeidsliv, i opplæring eller i frivillig arbeid. Videregående opplæring er et viktig fundament for studier og arbeid og læring gjennom hele livet. Med en strategiplan for videregående opplæring, vil fylkestinget, peke ut retningen for viktige veivalg i den videregående opplæringen i Oppland. I arbeidet med økt kvalitet på opplæringen vil hovedfokuset være på økt gjennomføring, økt læringsutbytte og økt samarbeid mellom skole og arbeidsliv. Strukturen i videregående opplæring skal være robust og kostnadseffektiv slik at tilbudene som gis til elevene holder høy kvalitet med fokus på gode læreprosesser. Det vil bli satt fokus på kompetanseutvikling for skoleledere og lærere, og bidrag for å skape gode prosesser for kvalitetsutvikling på skolene. Kommunesektorens organisasjon (KS), har fått støtte fra Kunnskapsdepartementet for at de skal drive et kvalitetsnettverk i samarbeid med fylkeskommunene. Kvalitetsnettverket skal bidra til bedre gjennomføring og økt kvalitet i grunnopplæringen. Det vil i oppstarten bli satt fokus på følgende områder: Profesjonell skoleledelse Profesjonell undervisning (inkludert klasseledelse og læringsledelse) Fag- og yrkesopplæringen. Dette er helt i tråd med Oppland fylkeskommune sine fokusområder. Gjennom godt skoleeierskap skal politikere og administrasjon legge til rette for økt kvalitet på opplæringen i skole og lærebedrift.

4 1.0 Bakgrunn og mandat Å gi alle gode muligheter til å ta utdanning er en hovedstrategi for å utvikle det norske velferdssamfunnet. Flere må fullfører videregående opplæring, for å komme i lønnet arbeid, og få et trygt ståsted i arbeidslivet. Utdanning skal stimulere den enkeltes selvfølelse og identitet, demokratisk deltakelse og kulturell utvikling. Vi trenger mer kunnskap og kompetanse, både for å møte utfordringer i samfunnet og for å få gode liv. Kvalitet og kvalitetsutvikling i videregående opplæring er begreper som brukes i sammenheng med økt gjennomføring og økt læringsutbytte. Oppmerksomheten må rettes tydeligere mot hvilke arbeidsformer og prosedyrer som kan anvendes for å håndtere kvalitetskompleksitet, og for å kunne fatte beslutninger om kvalitet. Dette vil måtte innebære et skjerpet blikk på hvordan vi kommuniserer om kvalitet, i skolen og mellom skolene og omgivelsene. Kunnskapsløftet som skolereform har fokus på; innhold, struktur og organisering. Erfaringene viser at vi i fremtiden bør rette enda mer oppmerksomhet på læreprosessen og selve innholdet i opplæringen. Fylkesutvalget i Oppland vedtok i møtet 13. november 2012 at Komité for opplæring og kompetanse skal legge fram en strategiplan for videregående opplæring høsten 2013. Strategiplanen skal synliggjøre verdigrunnlag, rammer og retning for utvikling av videregående opplæring. Strategiplanen skal også synliggjøre videregående opplæring si rolle i samfunnsutviklingen lokalt og regionalt. Mandat for arbeidet: Komité for opplæring og kompetanse skal utarbeide en helhetlig strategiplan for videregående opplæring. Mål og strategier for videregående opplæring skal inneholde en oversikt over aktiviteten og organisering av videregående opplæring og gi føringer for prioriterte politiske satsingsområder. 1.2 Skoleeiers ansvar Oppland fylkeskommune har ansvar for å løse viktige samfunnsoppgaver. Det krever en organisasjon med høy kompetanse og gjennomføringsevne. Organisasjonen skal være løsningsorientert, kompetent og fleksibel for å kunne tilpasse seg arbeids- og næringslivets behov. Oppland fylkeskommune som skoleeier plikter å tilby alle utdanningsprogram innen videregående opplæring, enten i egne skoler eller ved kjøp av elevplasser i andre fylkeskommuner eller hos andre. tilbydere. Eleven har rett til inntak på et av tre prioriterte ønsker. Retten gjelder utdanningsprogram, ikke skolested. Kompetanse er en avgjørende faktor for velferdsutviklingen i Opplandsamfunnet. Dette gjelder for den enkeltes personlig utvikling og evne til å møte arbeidslivet. Oppland har et variert næringsliv med ulike regionale fortrinn- industri, landbruk og besøksnæring. Det er overordnet viktig at bedrifter og virksomheter får rekruttert kompetent arbeidskraft, og alle får mulighet til å videreutvikle kompetansen gjennom opplæring og studier. En viktig del av fylkeskommunens samfunnsoppdrag er ansvaret som regional utviklingsaktør. Fylkeskommunen skal arbeide for å sikre næringene og skape grunnlag for nye arbeidsplasser og verdiskapning. Videreutvikling av levedyktig regioner er viktig for å opprettholde bosetning. For å ivareta fylkeskommunens rolle som regional utviklingsaktør, er det viktig å sette mål og utarbeide strategier i tett samarbeid mellom skole og arbeidsliv, både i kommunene og regionene.

5 Skolens rolle som regional utviklingsaktør skal ikke prioriteres så høye at de går utover kvaliteten og tilbudet til elevene. 1.3 Nasjonale føringer Opplæringslova og forskrift er styringsdokumenter for videregående opplæring. Videre er forskningsbasert kunnskap nødvendig for å øke kvaliteten i videregående opplæring. St. Meld.nr. 20 (2012-2013) På rett vei, bygger på forskningsresultatene fra ti forskningsprosjekter som ble igangsatt ved innføringen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet i 2006.

6 Studieforberedende utdanningsprogram: Idrettsfag, Musikk, dans og drama Studiespesialisering, og studiespesialisering med formgivningsfag Yrkesfaglige utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk Teknikk og industriell produksjon Elektrofag Helse- og oppvekstfag Naturbruk Service- og samferdsel Design og håndverk Medier og kommunikasjon Restaurant og matfag

7 Elevtall skoleåret 2011/2012, per 12.12.2012 1 13 videregående skoler Antall elever Studieforbedrende utdanningsprogram Yrkesfaglige utdanningsprogram 6824 3585 3539 Søkere til læreplass per 8.10.2013 Antall søkere Antall som fikk læreplass Andel som fikk læreplass 746 lærekontrakter 615 82 % 30 opplæringskontrakter 2 28 93 % Vg3 påbygging til generell studiekompetanse 2012 Antall elever Antall skoler med Vg3 påbygg Andel bestått 427 7 56 % Fullføringsgrad alle skoler alle utdanningsprogram Skoleår Bestått 2010 2011 77 % 2011 2012 79 % Totalt 1500 ansatte ved de videregående skolene i Oppland, derav 1000 ansatte i pedagogisk stillinger (inkl. Fagskolen i Gjøvik). Viser til opplæringslova 13-3 Plikt for fylkeskommunen til og sørgje for vidaregåande opplæring. All ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til minst tre år videregående opplæring. Fylkeskommunen skal planlegge å bygge ut det vidaregåande opplæringstilbudet i samsvar med blant annet nasjonale mål, ønska til søkerne, og det behovet samfunnet har for videregående opplæring i alle utdanningsretninger og for ulike aldersgrupper. Opplæringslova 1-3 Tilpassa opplæring og tidlig innsats. Opplæringa skal tilpasses evnene og forutsetningene til den enkelte og føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse. Opplæringslova 13-10. Skoleeier skal i følge opplæringslova ha et forsvarlig system som sikrer at elevenes retter blir innfridd. Opplæringslova 4-7 Internkontroll i den enkelte lærebedrift. Lærebedriften skal ha intern kvalitetssikring, slik at lærlingen eller lærekandidaten får opplæring i samsvar med lova og forskrifte. Forskriften til opplæringslova 2-1 Skolebasert vurdering. Vurdering av forhold som har betydning for læringsarbeidet. Begrepet lærling omfatter også lærekandidat i strategiplanen 1 Søkemønster til utdanningsprogram og skoler oppdateres årlig i Melding om kavitet og aktivitet i videregående opplæring 2 Opplæringslova 4-1 Lærekandidat er den som har skrevet en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve.

8 2.0 Utfordringer for videregående opplæring Høy kvalitet i grunnskole og videregående opplæring er avgjørende for at ungdom skal ha et godt utgangspunkt for arbeid og høyere utdanning. Opplæringen skal gi mestringsopplevelser, arbeidsglede og grunnleggende ferdigheter som skal gi en solid plattform i et livslangt læringsløp. Generelle utfordringer vil være: Sikre at ungdom fullfører videregående opplæring. Sikre at resultatene bedres og viser en konstant stigende kurve over tid. Styrke den formelle kompetansen i befolkningen i Oppland. Bidra til å etablere og utvikle kunnskapsintensive bedrifter i Oppland. I videregående opplæring er det yrkesfagene som har de største utfordringene. Bare 55 3 prosent av det totale elevkullet (2006) har fullført med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse. Det at så få av elevene som starter på yrkesfaglige utdanningsprogrammer ender med yrkeskompetanse er en utfordring for både eleven, utdanningssystemet og samfunnet. Elevene får ikke den opplæringen de ønsket seg, utdanningssystemet får ekstra kostnader og samfunnet får ikke den yrkeskompetansen det er behov for. Prognosene viser at i fremtiden vil det være behov for at om lag halvdelen av arbeidsstyrken har yrkeskompetanse på videregående nivå 4. Foreløpig dekkes dette behovet i mange bransjer med arbeidskraft fra andre land, mens 16,7 prosent av norsk ungdom i alderen 16 25 år hverken har fullført eller er i gang med videregående opplæring. Tallet for Oppland er 17,6 prosent hvorav 7 prosent heller ikke er i noen form for arbeid. Jf. Gjennomføringsbarometeret, punkt 6.1. og 6.2. Den andel av hvert enkelt årskull (7 prosent i Oppland), som hverken har yrkeskompetanse, er under utdanning eller i annen form for arbeid, ender i stor grad som unge uføre, jf. Nasjonalt folkehelseinstitutt. Dette er alvorlig for de det gjelder og for samfunnsutviklingen. Oppland fylkeskommune skal bistå og støtte de attføringsbedrifter og andre bedrifter, lag og foreninger som ønsker å starte ungdomsprosjektet for å få ungdom tilbake til ordinær skole eller ut i arbeidslivet. Andelen av elever som starter på studiespesialisering og som fullfører er tilfredsstillende, men det er lite forskningsresultater som viser hva elevene har gjort i etterkant av tre år i videregående opplæring. Kompetansesamfunnet krever mer enn å ha gjennomført tre år med studiespesialisering. Fremtidens arbeids- og næringsliv vil kreve enda flere med yrkesfaglige kompetanse. Disens: H: Fremtidens kompetansesamfunn krever at resultatene til de som gjennomfører studiespesialiserende utdanningsprogram blir så gode at de er konkurransedyktige i det internasjonale studie- og arbeidsmarkedet. Offentlig tjenesteyting og konkurranseutsatt privat næringsliv vil kreve flere med yrkesfaglig kompetanse og gode kvalifikasjoner. Gjennomføring i seg selv er ikke nok. 3 Gjennomføringsbarometret 2013:1, side20 4 St.meld. nr.44, (2008-2009)

9 2.1 Gjennomføring av videregående opplæring Både på nasjonalt nivå og fra skoleeier i Oppland har det i de siste årene vært stort fokus på gjennomføring av videregående opplæring. På nasjonalt nivå vises dette gjennom satsingen i NyGIV. Tabellen viser at andelen av elever som gjennomfører og består er lavere på yrkesfag enn i studiespesialiserende utdanningsprogrammer. Forskjellen kan forklares ved at elever som starter på yrkesfaglige utdanningsprogram har lavere grunnskolepoengsum enn elever som starter på studiespesialiserende. Nasjonale tallfestet mål er 75 prosent som fullfører og består videregående opplæring etter 5 år innen 2015. I Oppland er gjennomføringsprosenten per i dag 69 prosent etter 5 år. Med tanke på de samfunnsmessige negative konsekvensene av manglende gjennomføring, er dette en for høy andel uansett hvordan situasjonen er i resten av landet. Målet for Oppland er at andelen som gjennomfører øker og viser en konstant stigende kurve. På sikt er målet å nå 90 prosent gjennomføring i Oppland. Hovedfunn i Gjennomføringsbarometret 5 a) Andelen elever innen studieforberedende utdanningsprogrammer som slutter i løpet av skoleåret er for alle trinn lavere i Oppland enn det nasjonale gjennomsnittet. b) Andelen elever innen yrkesfaglige utdanningsprogrammer som slutter i løpet av skoleåret er for alle trinn lavere i Oppland enn det nasjonale gjennomsnittet. c) Andelen som ikke fullfører og består videregående opplæring innen fem år varierer mellom kommunene i Oppland - fra 11 prosent til 35 prosent. d) Oppfølgingstjenesten i Oppland har svært god oversikt over ungdommene sine og har de siste fire årene ikke hatt noen «ukjente» ungdommer ved utgangen av skoleåret. 5 Gjennomføringsbarometret, 2013:1, Utdanningsdirektoratet 15.mars 2013

10 Ikke fullført og bestått etter fem år- gjennomsnitt for 2009 til 2011(2004-2006 kullene)etter kommuner Hvilke faktorer påvirker sannsynligheten for å fullføre og bestå Grunnskolepoeng har størst betydning for gjennomføring. Det er en klar sammenheng mellom den enkelte elevs grunnskolepoeng og fullføring av videregående opplæring. Det er elever med høy grunnskolepoengsum som i høyest grad oppnår studie- eller yrkeskompetanse i løpet av fem år. Nasjonal forskning viser en klar sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og andelen som fullfører og består videregående opplæring. Videre viser statistikk fra SSB at de med innvandrerbakgrunn ligger noe under gjennomsnittet i å fullføre og bestå i løpet av fem år. Arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet GNIST 6 har som målsetting å være til hjelp og støtte for lærere, skoleledere og skoleeiere til beste for elevenes læring og motivasjon. De mest sentrale tiltakene er skolebasert kompetanseutvikling, utvikling av pedagogiske ressurser og etablering av nettverk for erfaringsutveksling og profesjonsfellesskap. For å styrke overgangen fra grunnskolen og til videregående opplæring vil erfaringene fra GNIST konkretiseres i ny inntaks- og formidlingsforskrift til videregående opplæring. 2.2 Antall elever som søker påbygging Vg3 til generell studiekompetanse Statesikk fra SSB viser at andelen elever som går fra Vg2 til Vg3 påbygging til generell studiekompetanse har økt. Fra 2009 til 2011 har andelen elever som starter på påbygging økt med 25 prosent, mens andelen bestått er reduser med ca. 5 prosent. Økningen er en utfordring både nasjonalt og på fylkesnivå. Forskning viser også at overgangen fra yrkesfag til Vg3 studiekompetanse er svært krevende. I 2012 var det i Oppland 427 elever på Vg3, men bare 56 prosent besto. 6 Skolebasert kompetanseutvikling for ungdomstrinnet, nasjonal satsing 2013-2017, Udir. 2013

11 De som tar påbygging etter gjennomført læretid, har adskillig bedre resultat selv om opplæringen da bare er seks måneder. I Oppland er etterspørselen etter lærlinger større enn antall søkere i flere lærefag. Derfor er det ønskelig at flere gjennomfører fag-/svenneprøven før de tar Vg3 påbygging til generell studiekompetanse. 2.3 Reduksjon i elevtallet Det er en utfordring at elevtallet i noen regioner i Oppland går ned, mens det øker i andre. Videre viser prognoser at Oppland får en økt arbeidsinnvandring i løpet av få år. Dette gjelder Hadeland, Gjøvik og Lillehammer regionene. Viser til fremskrevet elevtall fra SSB. Figur 1. Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel Middels nasjonal vekst, SSB 2013. Oppland 2014 2015 2016 2017 2018 16 år 2374 2424 2402 2399 2288 17 år 2423 2384 2434 2413 2410 18 år 2457 2432 2394 2437 2421 19 år 2437 2470 2449 2412 2449 Sum 9691 9710 9679 9661 9568 2.4 Befolkningsutvikling Befolkningsutviklingen i Oppland får betydning for tilbudsstrukturen. Når noen regioner og kommuner i Oppland har en nedgang i folketallet, mens andre har økning, så betyr det at dimensjonering av tilbudsstrukturen i regionene kontinuerlig skal vurderes. Innlandsoffensiven, som en fylkeskommunal helhetlig strategi, skal skape felles forståelse for utfordringer og mulighetene i innlandet. Det krever målrettet engasjement og tiltak som er avgjørende for næringsutvikling og bosetning. Det er viktig å synliggjøre innlandets muligheter og vilje til satsing på utviklingsområder hvor innlandet har fortrinn og som kan gi positive ringvirkninger for de ulike regionene. Ledelse ved videregående skoler skal delta i møter og drøfte regionenes ulike utviklingsområder. Disens: H: Ønsker å stryke avsnittet over i sin helhet.

12 Figur 2. Større forventet vekst fremover enn i fortid Middelsforutsetninger om fertilitet, levealder, mobilitet og innvandring Kilde: Østlandsforskning, 2013 Figur 2 viser en positiv befolkningsutviklingen gjennom innvandring. Mest positiv for Hadeland, Gjøvik og Lillehammer regionene. Arbeidsinnvandring tilfører det norske samfunnet viktig kompetanse og bidrar til å dekke arbeidskraftsmangler i flere sektorer. Norge har gjennom flere år vært en del av et felles nordisk arbeidsmarked. Med EØS- avtalen og EFTA- konvensjonen er Norge med i et felles europeisk arbeidsmarked. Arbeidsledigheten i EU vil bidra til at Oppland får en høy arbeidsinnvandring, jfr. figur 3. Dette viser at arbeidsinnvandring spiller en viktig rolle som rekrutteringsform, noe som også kan påvirke interessen for inntak av lærlinger i bedriftene. Dette vil øke behovet for språkopplæring på tvers av utdanningsnivåer. Figur 3 Fortsetter den høye innvandringen vil Oppland nå 220.000 i MMMM, men ikke før i 2040 Kilde: Østlandsforskning, 2013 2.5 Kunnskap og kompetansebehov I Kunnskapsløftet er kompetanse forstått som evnen til å løse oppgaver og mestre komplekse utfordringer. Elevene og lærlingene viser kompetanse i konkrete situasjoner ved å bruke kunnskaper og ferdigheter til å løse oppgaver. Kompetanse er en avgjørende faktor i velferdsutviklingen i Oppland. Oppland har regioner med et næringsliv med et høyt utdanningsnivå.

13 Et næringsliv som anvender ny kunnskap i produksjon av varer og tjenester, er pådriver i forskningsog utviklingsarbeid. Produktutvikling og ny teknologi gir positive ringvirkninger både for opplandssamfunnet og på nasjonalt nivå. Det bør etableres et samarbeid mellom videregående opplæring og ulike fagmiljøer, kompetansesentra, forskningsmiljøer knyttet til høyskoler og Fagskolen Innlandet. På den måten kan engasjert og kreativ ungdom bli utfordret på ideer, kompetanse gjennom nytekning og utvikling i et fremtidsrettet arbeids- og næringsliv. Gjennom økt fokus på kvalitet og en forbedret grunnopplæring, er det et nasjonalt politisk mål at elever og lærlinger skal få økt læringsutbytte og et læringsmiljø som er tilpasset kunnskapssamfunnets mange utfordringer For sysselsettingen og verdiskapingen i Oppland er det en forutsetning at videregående opplæring til enhver tid tilpasser dimensjonering av utdanningstilbudene slik at dette er i samsvar med arbeidslivets behov for kvalifisert arbeidskraft. Videre å legge til rette for endring og oppgradering av kompetansenivået i et livslangt perspektiv. Oppland fylke har regioner med et næringsliv som er konkurranseutsatt. Konkurranseutsatte næringer deltar i et internasjonalt bytte av varer og tjenester, og selger sine produkter i konkurranse med produsenter i andre land. Skjermede næringer produserer varer og tjenester som verken importeres eller eksporteres. Kunnskapen og kompetansen til ansatte er nøkkelen til bedriftenes produksjon og verdiskapning. Lokalt næringsliv er avhengig av rekruttering fra videregående skoler. Elever/lærlinger får arbeid i et næringsliv i stadig endring og utvikling. Liksom det private næringslivet kontinuerlig må tilpasse seg det internasjonale markedet, må den videregående opplæringen tilpasse seg det lokale og nasjonale arbeidsmarkedet. Flere hender i arbeid Med bakgrunn i regionale forskjeller er kompetansenivået hos innbyggerne i Oppland lavere enn hva som er ønskelig. For å heve konkurranseevnen, og for å møte økte utfordringer i et fremtidig arbeidsliv, er det viktig å styrke den formelle kompetansen, både på videregående- og høgskolenivå. Det er blir derfor viktig å inkludere enda flere i samfunnsfellesskapet gjennom opplæring og arbeid. I 2030 vil ca. 100 kommuner i Hedmark og Oppland ha en befolkning hvor pensjonistene utgjør mer enn 50 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder 7. Det vil si færre enn to i arbeid for hver pensjonist. Nærings- og arbeidsliv i Oppland har her store rekrutteringsutfordringer. Størst utfordring er det innen sektorene: Helse, industri, reiseliv, landbruk og skogbruk. Kartlegging fra Helsedepartementet over antall personer eldre enn 55 år og antall ufaglærte innen helsetjenesten i kommunal og offentlig sektor, viser at det i Oppland er behov for ca. 270 nye helsefagarbeidere hvert år fram til 2030 8. Som figur 4 viser, øker sysselsettingen i offentlig sektor. 7 Statistisk Sentralbyrå, Statistikkbanken 2013 8 Prosjektet Bli helsefagarbeider.

14 Figur 4. Sysselsettingen i Hedmark og Oppland, vekst i tjenesteytende næringer og off. sektor 2.6 Samarbeid mellom skole og lokalt næringsliv Norsk arbeidsliv er i stor grad kunnskapsbasert og stiller store krav til omstillingsevne og innovasjon. Videregående skoler og lokalt arbeids- og næringsliv lever i sameksistens, og påvirkes av konjunkturer og lokale forhold. Innovasjon og verdiskapning avhenger av kompetente og produktive arbeidstakere, enten det er i skole og eller i lærebedrift. I et kunnskapsbasert samfunn og arbeidsliv er det de med lavest utdanning som står i fare for å falle utenfor arbeidsmarkedet og samfunnet for øvrig. Det innebærer at den enkelte arbeidstaker stilles overfor høye krav til kompetanse og evne til å tilegne seg og ta i bruk ny kunnskap og nye metoder gjennom hele sitt yrkesaktive liv. Læreplanverket for Kunnskapsløftet forsterket behovet for samarbeid mellom skoler og lokalt næringsliv, særlig ved innføring av faget prosjekt til fordypning. Samarbeidet er formalisert gjennom flere formelle samarbeidsnettverk, bla. Lærings- og utviklingsteam. 9 Skoler og lærebedrifter samarbeider om både planlegging, gjennomføring, vurdering og dokumentasjon av opplæringen. Fokus på struktur, prosess- og resultatkvalitet er viktig å lære i skolen, som forberedelse til læretid og for arbeidslivet. 10 Det er en vedvarende utfordring å få utlysning av skoletilbudet i videregående opplæring til å samsvare med bedriftenes behov og elevenes ønsker. I flere bransjer er misforholdet stort. Selv med usikkerheter i konjunkturer og næringslivsutvikling er det nødvendig med langsiktig strategi for å utvikle Oppland til et godt sted å bo og leve. Det har også vært en utfordring at elever av ulike årsaker ikke vil flytte, og at noen skoler ønsker å opprettholde elevtallet for å beholde kvalifisert pedagogisk personell. Skoleeier skal ha langsiktige planer for hvordan opplæringstilbudet dimensjoneres og organiseres. Skolene skal være robuste nok til å evne omstilling etter hvert som arbeids- og næringslivets behov endres. Robuste nok til å takle nye krav som nasjonale styringsdokumenter stiller til skoleeier og skolen som opplæringsarena og lokal samfunnsaktør. 9 Fylkestingsvedtak 19. juni 2007. 10 NOU 2003: 16 (Kap.7)

15 2.7 Dimensjonering og tilbudsstruktur for framtidens kompetansebehov Dimensjonering av videregående opplæring er en balanse mellom elevenes ønsker og behovene for kompetanse i arbeidslivet og høyere utdanning. Dette krever et godt kunnskapsgrunnlag om behovene i et fremtidig samfunns- og arbeidsliv. Som regional utviklingsaktør har skolen som oppgave å videreutvikle samarbeidet med lokale bedrifter med tilknytning til skolen gjennom felles læringsarena og felles opplæringsansvar. Videregående skoler bør i større grad brukes som naturlige kunnskapssentre i samhandling med lag og foreninger. Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av arbeidstakere med gjennomført og bestått videregående opplæring. Innen yrkesfaglige utdanningsprogram skal opplæringen i skole gjøre elevene kvalifisert til å gå ut i lære. Målet om at flere gjennomfører videregående opplæring skal gi et trygt ståsted i arbeidslivet og et godt grunnlag for senere samfunnsdeltakelse. Gjennom dimensjoneringsprosessen fastsetter fylkeskommunen hvilke typer utdanning som tilbys, og antallet elevplasser som opprettes innenfor hvert utdanningsprogram. Fylkeskommunen skal dimensjonere, planlegge og bygge ut opplæringstilbud med hensyn til blant annet nasjonale mål, elevenes valg og samfunnets behov for kompetanse. 11 Strukturen i videregående opplæring skal bidra til et kvalitativt godt skoletilbud, slik at alle elever får et likeverdig tilbud, uavhengig av bosted. Et godt opplæringstilbud i alle regioner er også viktig med tanke på næringsliv og tjenesteyting i hele Oppland. Videregående skoler i Oppland skal oppleves som fyrtårn og som kunnskapssentre i sine regioner og i sitt lokalmiljø. De videregående skolene skal være et arnested for vekst og utvikling for den enkelte elev og ansatte, men også for vekst og utvikling i lokalsamfunnet. Til dette trengs robuste skoler med kompetente og oppdaterte fagmiljøer, som har evne til omstilling og utvikling i tråd med samfunnsansvaret. Begrepet fritt skolevalg og elevens førsteønske har vært førende for inntak på videregående skoler i Oppland. Ut fra framtidens behov for kompetanse er det viktig med robuste skoler som tåler ulike svingninger i elevtallet, og er store nok til å være et attraktivt kompetansesenter i regionen. En strategiplan for videregående opplæring krever langsiktig tenkning. Komité for opplæring og kompetanse vil derfor foreslå at dimensjoneringen av utlysningstilbud ses i sammenheng med samfunnets behov og langsiktige behov for kompetanse. Disens: H: Begrepet fritt skolevalg og elevens førsteønske er førende for inntak på videregående skoler i Oppland. Utdanningsprogram bør lokaliseres og samles i regioner hvor arbeids- og næringslivet kan tilby praksis i faget prosjekt til fordypning og læreplasser. På den måten kan spisskompetanse i fag samles i robuste fagmiljøer. 2.8 Prioriterte politiske satsingsområder: Videregående opplæring skal være det viktigste verktøyet i regional utvikling i Oppland. 11 Samfunnskontrakten, avtale mellom arbeidslivets parter og nasjonale myndigheter 2012

16 Arbeids- og næringsliv skal være aktive deltakere i prosessen om dimensjonering og kvaliteten i opplæringstilbudet. Antall elevplasser i utdanningsprogram styres ut fra samfunnets og næringslivets behov og tilgang på læreplasser. Sikre internasjonal standard på utdanning og kompetanse. Med utgangspunkt i elevtallsutviklingen skal antall utdanningsprogram reduseres for å sikre robuste skoler for fremtidens behov. Fremtidens investeringer i skolebygg skal vurderes utfra reell elevtallsutvikling. Vurdere konkurrerende utdanningstilbud i regionen sett i sammenheng med fylket for øvrig. Tilbudet om påbygging Vg3 skal reduseres for søkere fra Vg2 yrkesfag, men økes for de som har gjennomført fag-/svenneprøve. Skoleledelsen i den enkelte region skal ha dialogmøter med regionrådene. Det skal etableres systematisk samarbeid og nettverk med andre fylker. Delegasjonsreglementet skal endres for å løfte flere beslutningspunkter tilbake til fylkestinget. Disens: H: Med utgangspunkt i elevtallsutviklingen skal antall skolesteder reduseres for å sikre robuste skoler for fremtidens behov. Elever i Oppland skal fritt kunne velge skole, også på tvers av fylkesgrensene. Praksisbrevordningen skal utvides. Det skal etableres praksisnære utdanningsprogrammer i bedrift. Vekslingsmodellen skal utvikles og styrkes. Det skal tilbys utdanning etter TAF-modellen også innen andre fag, helsefag prioriteres høyest. Vurdere konkurrerende utdanningstilbud i regionen sett i sammenheng med fylke og landet for øvrig. 3.0 Mål og kvalitet i opplæringen Formålsparagrafen for grunnopplæringen ble fornyet og vedtatt i Stortinget i 2008. Formålsparagrafen legger vekt på enkeltmenneskets rett til en likeverdige og inkluderende opplæring, og viktigheten av at elever og lærlinger utvikler kompetanse som kan legge et godt grunnlag for aktiv deltakelse i samfunnet og arbeidslivet. Kvalitet i skolen angår alle i en eller annen forstand. Erkjennelsen om at kompetansenivået i Oppland er lavere enn ønsket krever en aktiv handling. Et kunnskapssamfunn i rask endring krever endringskompetanse, evne til refleksjon og kritisk tenkning. Opplæringen skal være bredt og variert lagt opp slik at alle elevene kan få utbytte av den. Elevenes ulikheter i forutsetninger og utviklingsrytme må møtes på en inkluderende måte, slik at elevene opplever trygghet og annerkjennelse. 12 Høy kvalitet på videregående opplæring i Oppland vil si at alle gjennomfører og at den enkelte oppnår så høy faglig og sosial kompetanse som mulig. Målet for Oppland er at andelen som gjennomfører øker og viser en konstant stigende kurve. På sikt er målet å nå 90 prosent gjennomføring i Oppland.. 12 St.meld.nr. 20 På rett vei 2012-2013

17 Resultatene på sentralgitt eksamen skal ligge over landsgjennomsnittet Kunnskapsdepartementet, sammen med arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjonene, har inngått en Samfunnskontrakt for å skaffe flere læreplasser. Antallet godkjente lærekontrakter skal økes med 20 prosent fra utgangen av 2011 og fram til 2015. Kvalitet på opplæringen Høy kvalitet på videregående opplæring er avhengig av kvalitet i alle ledd, og fordrer kontinuerlig refleksjon og evaluering av praksis på alle nivå. Dette skal skje i takt med endringer i lov, forskrift, vedtatte rutiner og nasjonale krav til omstilling og endring. Økt kvalitet på opplæringen krever formell kompetanse for alle som har en rolle og et ansvar i opplæringen. De viktigste suksessfaktorene i arbeidet for å øke kvaliteten og gjennomføringen er: Kvalifiserte ansvarspersoner, god statistikk, samarbeid om helhet og sammenheng i grunnopplæringen, systematikk og forankring på ulike nivå. Videregående opplæring skal videre implementere forskningsresultater og bidra til å gjennomføre utviklingsarbeider som nasjonale myndigheter ønsker gjennomført. Arbeidet på begge opplæringsarenaene (skole og lærebedrift) skal ha fokus på kultur for læring 13, inkludert en vurderingskultur og vurderingspraksis som fremmer refleksjon i eget læringsarbeid. I opplæringslova 13-3c er fylkeskommunen pålagt et ansvar for å følge opp grunnopplæringen. Fylkeskommunen skal etter oppdrag frå departementet rettleie om og medverke til kvalitetsutviklingstiltak som m.a. kan gi god samanhang mellom grunnskole og vidaregåande opplæring. Departementet kan gi nærmare forskrift om desse oppgåvene. Det er skoleeiers ansvar å sikre at kravene i opplæringslova med forskrifter oppfylles, jf. 13-10. Det er et overordnet mål at all ungdom gjennomfører en 13- årig grunnopplæring. En gjennomført grunnopplæring blir sett på både som en viktig forutsetning for veien videre, som grunnlag for sosial utjevning og som forutsetning for et aktivt og meningsfylt liv. Kvalitetssikring av videregående opplæring innen yrkesfagene ivaretas av prøvenemnder i de ulike lærefagene. 14 Medlemmer av prøvenemnder blir oppnevnt av fylkeskommunen og oppnevningsperioden følger fylkestingsperioden. Fylkeskommunen innhenter forslag til medlemmer i prøvenemndene fra partene i arbeidslivet. Prøvenemndene frikjøpes av fylkeskommunen de dagene de gjennomfører fag-/svenneprøver og kompetanseprøver. Medlemmer av prøvenemndene deltar også i Læringsog utviklingsteam, i samarbeid og samhandling med skoler og lokalt Antall prøvenemnder 92 Antall prøvenemnds medlemmer 321 næringsliv. Målsetning er å øke kvaliteten på opplæringen, øke antallet som går ut i lære og å øke antallet som gjennomfører. 13 St.meld.nr. 30 (2005-2006) 14 Opplæringslova 12-7 og forskrift 3-56

18 Styringsdialog for økt kvalitet Fylkesopplæringssjefen har en aktiv styringsdialog med videregående skoler og med godkjente lærebedrifter. Rutiner for styringsdialogen ligger i kvalitetssystemet i videregående opplæring, og er forankret i opplæringslova. 15 Den enkelte videregående skole utarbeider på bakgrunn av utvalgte resultatmål handlingsplaner, som det rapporteres på i september hvert år. Målet er økt kvalitet på opplæringen gjennom et systematisk og forutsigbart arbeid. I tillegg til dette definerer skolene egne utviklingsbehov i planperioden. Gjennom kunnskapsgrunnlaget og styringsdialogen utarbeides mål i regionalt handlingsprogram. 3.1 Ledelse Kvalitet i opplæringen forutsetter ledelseskompetanse på alle nivå. Samspillet mellom elev og lærer skiller seg fra samspill og samarbeid mellom lærere og mellom lærere og skoleledelse. Ledelse i klasserommet, ledelse i skolen skal støtte opp om den enkelte elevs læring og realisere målene for grunnopplæringen. Grunnleggende for all ledelse i skolen er kunnskap om skolen som organisasjon, dens samfunnsmandat, elevenes rettigheter og betingelser for læring, faglig og sosial utvikling. Kunnskapen og innsikten skal gi grunnlaget for pedagogiske og didaktiske beslutninger på alle nivå. Profesjonell skoleledelse Profesjonell skoleledelse innebærer å ta ansvaret for politiske beslutninger, som igjen krever helhetstenkning innenfor fylkeskommunes totale forvaltningsansvar. I tillegg ansvar for elevenes læringsmiljø og læringsresultater. Rektorer ved utviklingsorienterte skoler holder seg informert om og viser interesse for lærernes arbeid. Dette krever kompetanse i ledelse og organisasjonsbygging. God skoleledelse kjennetegnes ved et inkluderende arbeidsmiljø som bidrar til vekst og utvikling for alle. Videre god kommunikasjon, vektlegging av relasjonsbygging i kollegiet og en bevisst holdning til hvordan forholdene skal legges til rette for elevens opplæring og lærernes undervisning. Profesjonell skoleledelse fordrere samhandling med skoleeier om skolens kjernevirksomhet. I en lærende organisasjon skal ikke bare elevene lære å lære og å ha bevissthet om egen læreprosess, men alle medarbeiderne og hele skoleorganisasjonen skal ha en «bevissthet» om sitt kollektive ansvar for læringsmiljøet. Profesjonell undervisningsledelse Utfordringene i skolen kan ikke møtes av dyktige enkeltpersoner alene. Det kreves felles innsats fra hele skolen forankret i skolens ledelse for å lykkes. 16 Når starten er god. 17 Lærerstudenter og nyutdannede lærere trenger veiledning og oppfølging i utøvelsen av sitt arbeid. Kompetanseutvikling og læring er i stor grad knyttet til fellesskap og samhandling. Veiledningen skal hjelpe lærerstudentene og nyutdannede lærere til å mestre de utfordringene yrket byr på. Det er derfor viktig at de har kompetente mentorer tilgjengelig i starten av sin karriere. Refleksjon over egne erfaringer er sentralt i en profesjonell utvikling. Utviklingsarbeid i eget praksisfelt bør være en integrert del av læreryrket. 15 Opplæringslova 13-10 Ansvarsomfang 16 (St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen) 17 Når starten er god, Udir 2007

19 Klasseledelse og læringsmiljø Klasseledelse er å styre organiseringen av klassen som system, gjennom strategier som skaper oversikt og gir strukturer for elevene og for læreren selv. Forskning viser at lærer- elev-relasjonen har betydning for elevenes læringsresultat og atferd. En positiv relasjon bygger på lærerens vilje til å bry seg om alle elevene, vise interesse for den enkelte og hans eller hennes situasjon og ha forventninger om utvikling. Dette er viktig for alle elever, og særlig viktig for elever som av ulike grunner strever på skolen. Et godt læringsmiljø kjennetegnes ved at elever opplever realistiske forventinger med tydelige mål for faglig og sosial utvikling og læring. Det er lærerens ansvar å etablere en god relasjon til alle elever og sørge for et godt læringsmiljø. Videre skal lærere gir klare mål med kjennetegn på måloppnåelse og konstruktive framovermeldinger, slik at eleven vet hva han/hun må gjøre for å oppnå bedre måloppnåelse. Det er en forutsetning for god læring at også det fysiske skolemiljøet er forsvarlig og i samsvar med regelverket både i henhold til opplæringsloven og folkehelseloven. 3.2 Kvalitet på opplæringen i skole Alle elever i norsk skole har en individuell rett til et fysisk og psykososialt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring. 18 Alle elever i videregående opplæring skal få målrettet og tilpasset opplæring av profesjonelle lærer. Skolekulturen, relasjonen mellom elevene og mellom lærer og elev, samt det pedagogiske arbeidet er avgjørende for læringsutbyttet. Lærerens arbeid, som leder, er den enkeltfaktoren som har størst betydning for læringsmiljøet 19. Det er derfor vesentlig at skolen bruker opplæringen som arena for utvikling av sosiale ferdigheter, både fordi det har en verdi i seg selv, og fordi det gir bedre læring for alle. Innen pedagogisk forskning har det kommet en rekke studier som klart dokumenterer den betydning ulike rammeforhold og betingelser i læringsmiljøet har for elevenes/lærlingenes faglige og sosiale læring. 20 De viktigste faktorene knyttet til sosial og faglig læring er: God ledelse, organisasjon og kultur for læring på skolen. Lærerens faglige kompetanse og evne til å lede klasser og undervisningsforløp. Relasjon mellom elev og lærer. Positive relasjoner og kultur for læring blant elevene. Samarbeid mellom hjem og skole. Det er de samme faktorene som har betydning i læretiden. Videregående skoler er en viktig arena for å fremme god folkehelse. Forebyggende arbeid skal være en del av skolens kjerneoppgaver. 21 En helsefremmende skole bidrar til utvikling av elevenes helse både fysisk og psykisk. Det er behov for å styrke kompetansen i videregående skole, som en helsefremmende og forebyggende arena. Psykisk sykdom eller psykososiale problemer er en viktig grunn til at elever slutter i videregående opplæring. Det er urovekkende økt antall unge som blir uføretrygdet på bakgrunn av psykiske lidelser. 22 18 Opplæringslova 9a Elevene sitt skolemiljø 19 Hatti (2009) Visible Learning, London 20 Nordahl, T (2007) Kvaliteter i skoleledelse som fremmer læringsmiljøet 21 St.meld.nr.16 (2010-2011) Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) 22 Nasjonalt folkehelseinstitutt

20 Utvikling av vurderingssystemer i skolen skal skje slik at det ikke bare er kontrollaspektet som ivaretas, men at også skolen skal kunne lære av det. I retningslinjer knyttet til sentrale krav til skolens og skoleeiers kvalitetssystem går det fram at kvalitetssystemet primært skal bidra til kvalitetssikring, men at skolene og skoleeier samtidig oppfordres til å nyttiggjøre seg kvalitetssystemet også til kvalitetsutvikling 23 Kvalitetsarbeid internt i skolen Kvalitet i opplæringen skal ses i sammenheng med styringsdialogen og kompetanseutvikling i praksisfeltet. For å rette enda mer fokus på kvalitet i opplæringen og refleksjon over egen praksis og skolens kvalitetsarbeid 24, ønsker skoleeier at det etableres et kvalitetsnettverk på hver videregående skole. Kvalitetsnettverket skal ha deltakere fra alle nivå og eget mandat for arbeidet. Dette vurderes som et godt tiltak for å ivareta skolen som en lærende organisasjon. En organisasjon som forvalter, utvikler og bruker sine kunnskapsressurser slik at virksomheten totalt sett blir i stand til å mestre daglige utfordringer og etablere ny praksis når det er nødvendig. 3.3 Kvalitet på opplæringen i bedrift Skoleeier skal ha system for årlig rapportering fra lærebedrifter, jf. opplæringslova 4-7. Skoleeier skal bidra til oppfølging og rettledning av opplæringen i lærebedriften. God kvalitet på opplæringen i lærebedrift er viktig for den enkelte elev og lærling. Arbeids- og næringslivet i fylkeskommunen er avhengig av høyt kvalifisert faglært arbeidskraft. Antall godkjent lærebedrifter: 400 Antall løpende lærekontrakter: 1200 Antall opplæringskontor godkjent i Oppland: 30 Antall opplæringskontor lokalisert i Oppland: 25 Andel av lærekontrakter i opplæringskontor i Oppland: 70 % Elevens opplæring i skole skal være forberedelse til læretid. Gjennom prosjekt til fordypning skal eleven bli kjent med forventninger og rutiner i arbeidslivet, kort og godt det å være en arbeidstaker. Tilsvarende vil bedriftene kunne få realistiske forventinger om hvilke kunnskaper og ferdigheter elevene har tilegnet seg gjennom Vg1 og Vg2 i skole. Dette skal skje gjennom nært og formalisert samarbeid mellom videregående skoler og lokalt arbeids- og næringsliv. Overgangen i opplæringen fra Vg2 til Vg3 er kritisk i forhold til gjennomføring. Det mest avgjørende er om eleven får læreplass eller ikke. Videre er det avgjørende hvordan lærebedriften organiserer opplæringen. Et godt arbeidsmiljø er også avgjørende for om lærlingen gjennomfører, og blir i lærefaget etter endt opplæring. Det er først da oppnådd kompetanse kan måles gjennom verdiskaping. 3.4 Prioriterte politiske satsingsområder: Føringene gjelder fra punkt 3.0-3.3 Legge til rette for kontinuerlig kompetanseutvikling med utgangspunkt i organisasjonenes og skoleeiers behov. Skoleledelse på alle nivå et særskilt satsingsområde for kompetanseutvikling. Alle rektorer skal ha relevant lederutdanning. Styrke samarbeidet med lokalt næringsliv, for å øke kvaliteten i opplæringen gjennom fleksibilitet og med ulike opplæringsmodeller i fag- og yrkesopplæringen. 23 Utdanningsdirektoratet 2008 24 Forskrift til opplæringslova 2-1 Skolebasert vurdering