Bruk av LP-modellen for å utvikle læringsmiljøet og den kollektive læringskulturen Prosjektplan 2014-2017
Sammendrag Dønna kommune utarbeidet i 2013 en tilstandsrapport for grunnskolen som pekte på de utfordringene kommunen står overfor. Kommunen sliter med: Et økende frafall i videregående opplæring. Siste registrerte tall sier at vi ligger på 43 %. Dette tallet har steget urovekkende fra og med år 2010. Vi ligger prosentvis over alle våre sammenlignbare nabokommuner, over fylkesnivå og godt over landsgjennomsnittet på 25 %. Denne negative utviklingen må sees sammen med at befolkningen i Dønna har lavere utdanningsnivå fra før av og flere folk som blir uføretrygdede i ung alder enn landet for øvrig. Karakternivået i grunnskolen ligger på et akseptabelt nivå, men vi ser at jentene presterer bedre enn guttene. Eksamenskarakterene er gode i språkfagene, men de høye andelene av karakterene 1, 2 og 3 i matematikkfaget, fryktes å få negative konsekvenser for hvordan elevene vil klare seg faglig i den videregående skole. I forbindelse med utvikling av handlingsplan for Vårres unga vårres fremtid og området God omsorg har Dønna kommune vedtatt en målformulering som skal øke fokus på omsorgs-/ oppdragerrollen. Både barnehagen og skolen må trekke foreldrene mer inn i arbeidet med å utvikle gode samhandlingsarenaer for å skape et bedre læringsmiljø. I den samme handlingsplanen under området God utdanning har kommunen problematisert frafall i videregående opplæring, hybeltilværelse og fravær i grunnskolen. Det er politisk enighet om at dette har betydning for Dønna som framtidig samfunn, og at det krever et langsiktig holdnings- og kvalitetsutviklingsarbeid i våre skoler og barnehage, et godt regionalt samarbeid mellom kommuner og videregående skoler. Under behandlingen av tilstandsrapporten 2013 ble det fra politisk hold gitt entydige signaler om at kommunen burde ta i bruk LP-modellen i alle sine skole- og barnehageenheter. Prosjektet har som målgruppe: Kommunenivå, rektorer, barnehagestyrer, lærere, førskolelærere, assistenter og veiledere. I tillegg retter målene seg mot alle barnene/elevene i skolene og barnehagene og foreldregruppen. Hovedmål: Elevene i Dønna skal ha like høy eller høyere gjennomføringsprosent i videregående opplæring som kommunen hadde frem til 2010, det vil si bedre enn landsgjennomsnittet. Delmål: Utvikle den kollektive læringskulturen i barnehage og skole gjennom aktivt bruk av verktøy som har fokus på læringsresultater, relasjoner og motivasjon. Bruke LP-modellen som analyseverktøy i vurderingsarbeidet for å få innsikt i årsakssammenhengene bak læringsresultatene. Involvere foreldrene i vurderingsarbeidet, slik at de får anledning til å medvirke i sine barns læringsprosesser. Tidsplan: Oppstart august 2014 og avslutning juni 2017
Innhold 1. Innledning... 5 2. Bakgrunn... 6 2.1 Frafall... 6 2.2 Spesialundervisning... 7 2.3 Læringsresultater... 8 2.4 LP-modellen... 10 3. Mål og rammer... 10 3.1 Prosjektmål... 10 3.2 Hva en ønsker å oppnå... 11 3.3. Rammer... 11 4. Organisering... 11 5. Beslutningspunkter, oppfølging og milepæler... 12 5.1 Beslutningspunkter... 12 5.2. Oppfølging... 12 6. Risikoanalyse og kvalitetssikring... 12 6.1 Kritiske suksessfaktorer... 12 6.2 Kvalitetssikring... 12 7. Gjennomføring og tidsplan... 12 8. Økonomi... 13
1. Innledning «Tilstandsrapporten Grunnskolen Dønna 2013» ble presentert for politikerne i kommunestyremøte den 17.12.2013 i egen sak 87/13. Kommunestyret sluttet seg til den framlagte tilstandsrapporten og foreslåtte anbefalinger: For å skape gode skoler i kommunen er det nødvendig at det er samsvar mellom nasjonale og lokale mål, og det som skjer i klasserommet. Det er også viktig at det er en felles forståelse mellom kommunenivå og skolene om mål og prioriteringer. Det bør utarbeides klare standarder for hva vi ønsker å oppnå, som må følges opp. I Dønna kommune deltar Løkta oppvekstsenter sammen med skole og barnehage i Herøy kommune i satsingen for å ta i bruk av LP-modellen i skole og barnehage. For de to offentlige skolene i Dønna burde felles satsing på et utviklingsarbeid/utviklingsområde i samarbeid med kommunenivået og andre kommuner kunne bidra til gode resultater over tid. Tilstandsrapporten konkluderte med følgende mål: Dønna kommune skal ha en bemanning i skolen med god kompetanse. Dønna kommune skal gjennom sin tilslutning til Manifest mot mobbing arbeide for nulltoleranse av mobbing i skolen. Dønna kommune skal ha som mål at læringsresultatene i skolen skal være over landsgjennomsnittet. Dønna kommune skal ha som mål at forskjellene i læringsresultater mellom kjønnene skal være mindre enn landsgjennomsnittet. Dønna kommune skal jobbe langsiktig for å redusere frafallet i videregående skole. Dønna kommune skal legge til rette for at ansatte i skolen kan delta i kompetansetiltak jamfør Kunnskapsdepartementets strategi for 2012-2015, "Kompetanse for kvalitet". Målet er at alle lærere som underviser i norsk og matematikk på barnetrinnet skal ha minst 30 studiepoeng i faget, og at lærere på ungdomstrinnet skal ha minst 60 studiepoeng i norsk, matematikk eller engelsk hvis de underviser i faget. Dette ga kommuneadministrasjonen mandat til å innarbeide følgende tiltak i henhold til målene i kommunens planverk for skoleområdet: Alle skolene i Dønna skal ha en kompetanseplan. Dønna kommune i samarbeid med skolene skal utarbeide en tiltaksplan mot mobbing jamfør Manifest mot mobbing. Skolene i Dønna skal gjennom sitt arbeid med vurdering for læring, etablere rutiner og arenaer for å få innsikt i årsakssammenhengene bak læringsresultatene. Dønna kommune skal bidra til å støtte skolene aktivt i sitt utviklingsarbeid ved å iverksette ett systematisk, langsiktig utviklingsarbeid der skolene skal ta i bruk egnet verktøy i utviklingsarbeidet for å styrke læringsmiljøet og skolekulturen.
2. Bakgrunn Prosjektet er tuftet på «Tilstandsrapport for grunnskolen i Dønna 2013» og «Handlingsplan for Vårres unge vårres framtid, Dønna kommune». Tilstandsrapporten i Dønna er laget på grunnlag av bestemmelser i opplæringsloven og privatskoleloven. Rapporten om tilstanden omhandler læringsresultater, frafall og læringsmiljø. Det er hovedsakelig data fra Skoleporten som er benyttet for å dokumentere tilstanden. Rapporten gir et grundig og godt dokumentert innsyn i dønnaskolenes arbeid. Handlingsplanen Vårres unga vårres framtid ble vedtatt i Dønna kommunestyre 25.6.13. Planen er et resultat av arbeidet med å kartlegge kommunens utfordringer i forbindelse med barnekonvensjonen etter initiativ fra Fylkesmannen i Nordland. Kartleggingsarbeidet i Dønna kommune var en tverrfaglig innsats og representerer et solid stykke arbeid. Det er spesielt tre områder som avdekkes i forbindelse med utarbeidelsen av ovenstående dokumenter. De tre områdene er: urovekkende økning av frafall i videregående opplæring siden 2010 utilfredsstillende økning av andel elever med spesialundervisning de siste fem årene på 5 % (fra 11 % til 16,5 %) utilfredsstillende læringsresultater i matematikk og markant skjev fordeling av læringsresultater mellom gutter og jenter utfra resultater på nasjonale prøver 2.1 Frafall Kommunen sliter med et økende frafall i videregående opplæring. Siste registrerte tall sier at vi ligger på 43 %. Dette tallet har steget urovekkende fra og med år 2010. Vi ligger prosentvis over alle våre sammenlignbare nabokommuner, over fylkesnivå og godt over landsgjennomsnittet (25 %). Denne negative utviklingen må sees sammen med at befolkningen i Dønna har lavere utdanningsnivå og flere folk som blir uføretrygdede i ung alder enn landet for øvrig. I handlingsplanen til Vårres unga vårres fremtid i Dønna under området God utdanning har kommunen problematisert frafall i videregående opplæring, hybeltilværelse og fravær i grunnskolen. Det sistnevnte gir en indikasjon på hvorvidt eleven vil klare å gjennomføre videregående opplæring. Størstedelen av elevene ved videregående opplæring i Sandnessjøen bor hjemme. At frafallet har økt betraktelig de siste årene, kan ikke tilbakeføres på en ev. hybeltilværelse. Det betyr at vi må ha et større fokus på å utvikle kultur for læring i hele løpet fra barnehage til skole. I Dønna har vi vært vant med å ha en høg gjennomføringsprosent på elever i videregående skole. Dette har de seinere år endret seg. For årskullene som begynte på videregående skole i perioden 2005 2007 har situasjonen med frafall blitt verre. Vi er på vei til å innta plassen som den kommunen som har størst frafall i videregående opplæring i vår region. Dette er en utvikling vi ikke ønsker. Vi må derfor vurdere hva som vil være fornuftige tiltak for å bremse opp og snu denne utviklingen. Dette kan være et sammensatt utfordringsområde som omfatter holdninger hos foreldre og barn til skole og utdanning, utdanningsnivået generelt i kommunen - som tidligere lå høyt, og også det grunnlag vi gir barna gjennom grunnskolen. Og sist men ikke minst, undervisningen og kvaliteten i de videregående skolene.
Dette er et område som har betydning for Dønna som framtidig samfunn, og som krever et langsiktig holdnings- og kvalitetsutviklingsarbeid i våre skoler, et godt regionalt samarbeid mellom kommuner og videregående skoler. Data er hentet fra Folkehelseinstituttets statistikk. Vi ser av diagrammet at det var færre elever fra Dønna kommune som droppet ut av videregående opplæring enn nasjonalt fram til 2010. Dette har endret seg på få år til en markert økning i frafallet fram til 2009-2011. 40 35 30 25 20 15 Nasjonalt Dønna 10 5 0 2005-2007 2006-2008 2007-2009 2008-2010 2009-2011 2.2 Spesialundervisning På landsbasis er det generelt økning i andelen elever som mottar spesialundervisning. I Dønna kommune ser vi at økningen de siste fem år er fra 11% til 16,5 %. Andel elever i grunnskolen i Dønna som får spesialundervisning: Kilde: Statistisk sentralbyrå 1827 Dønna kommune 2008 2009 2010 2011 2012 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 11,0 12,4 13,3 15,2 16,5 Diagrammet nedenfor viser den prosentvise andelen av elever som får spesialundervisning i Herøy, Alstahaug, Leirfjord og Dønna. Dønna kommune har alle fem årene høyest prosentvis andel elever som mottar spesialundervisning av de kommunene vi sammenligner med og andelen er stigende.
2.3 Læringsresultater Formålet med nasjonale prøver er å vurdere i hvilken grad skolen lykkes med å utvikle elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Nasjonale prøver skal primært gi styringsinformasjon til skolene og kommunene. Det er også forutsatt at prøvene skal komme til nytte for den enkelte elevs pedagogiske utvikling i samarbeid mellom lærer, elev og foresatte. Nasjonale prøver er ikke prøver i fag, men grunnleggende ferdigheter i alle fag. Prøvene i lesing og regning tar derfor ikke bare utgangspunkt i kompetansemålene i norsk og matematikk, men også i andre fag der mål for lesing og regning er integrert. Prøvene i engelsk skiller seg ut fra de to andre prøvene ved at de tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag. Elevtallet i Dønna er så lite at resultatene vil være svært avhengige av resultatene til den enkelte elev, og vil føre til at resultatene i stor grad vil variere fra år til år. For å få et noe større utvalg blir resultatene presentert som gjennomsnittet av de tre siste årene. Gjennomsnittlig resultat på nasjonale prøver for 5.trinn de siste tre årene sett samlet for alle fagene viser at jentene presterer likt med nasjonalt nivå, mens guttene presterer noe lavere.
Gjennomsnittlig resultat på nasjonale prøver for 8.trinn de tre siste årene sett under ett viser at guttene presterer gjennomsnittlig litt lavere enn nasjonalt, mens jentene presterer bedre enn nasjonalt nivå. For 9.trinn har vi bare resultater for lesing og regning. Guttene presterer omtrent likt med nasjonalt nivå, jentene presterer bedre enn nasjonalt nivå. Gjennomsnittlig resultat av en samlet vurdering av standpunktkarakterene viser at Dønna-elevene får tilnærmet like karakterer med nasjonalt nivå. En kan her også se at jentene får bedre karakterer enn guttene både lokalt og nasjonalt. Eksamenskarakterene i Dønna er gode for språkfagene, men det er de høye andelene med 1, 2 og delvis 3 i matematikk skriftlig som sannsynligvis får mest betydning for framtidig frafall i videregående skole. Eksamenskarakterer - matematikk skriftlig Gjennomsnittskarakter og prosentvis karakterfordeling 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Gutter: 2,6 Jenter: 2,7 Gutter: 3,0 Jenter: 3,2 Dønna siste 5 år Norge 2011-12 6 0 0 2 2 5 6 11 12 12 4 6 0 22 25 3 38 44 28 30 2 38 33 25 22 1 13 11 12 9 Matematikk er det faget som skiller elever mest i karakternivå. 51 % av guttene og 44 % jentene i Dønna har fått 1 eller 2 på eksamen i matematikk i løpet av de tre siste år. Ingen av elevene har fått 6. Gjennomsnittlig ligger eksamenskarakterene i matematikk godt under landsgjennomsnittet for både gutter og jenter. Sammenligner vi matematikk standpunkt med matematikk skriftlig eksamen, ser vi et mønster som ikke nødvendigvis er bra. Spriket mellom standpunkt og eksamen er mye større for Dønna enn for Norge når vi ser på andelen med de laveste karakterene. I forbindelse med utvikling av handlingsplan for Vårres unga vårres fremtid og området God omsorg har Dønna kommune vedtatt en målformulering som skal øke fokus på omsorgs-/oppdragerrollen. Både barnehagen og skolen må trekke foreldrene mer inn i arbeidet med å utvikle gode samhandlingsarenaer, for i neste omgang å kunne skape et bedre læringsmiljø. Den norske skole generelt er preget av at det over tid er en klar forskjell på prestasjonene til gutter og jenter i avgangstrinnet både i forhold til nivået på standpunktkarakterer og i særlig grad for
eksamen. Grovt sagt ligger jenter i Dønna på samme nivå som landsgjennomsnittet eller bedre for jenter, mens guttene har et dårligere resultat enn landsgjennomsnittet for gutter. Kjønnsforskjellene i norsk skole er også en landsomfattende utfordring. Skolene må se på måter å redusere disse forskjellene på gjennom å se på både organiseringen og gjennomføringen av undervisningen i skolen. 2.4 LP-modellen LP står for Læringsmiljø og Pedagogisk analyse. Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger er hovedansvarlig for implementeringen, med PPT som viktig samarbeidspartner. LP-modellen har som mål å utvikle gode læringsmiljø for alle. Lærerne samarbeider i LPgrupper og alle lærerne ved skolen deltar. Over 300 skoler over hele landet har siden 2002 arbeidet systematisk med læringsmiljøet gjennom LP-modellen. I det siste har Læringsmiljøsenteret inkludert også barnehager i sitt arbeid. Herøy kommune med skole og barnehage sammen med Løkta oppvekstsenter ble med i LP-arbeidet skoleåret 2013/14. Erfaringene fra disse er utelukkende positive. Modellen omfattar analyse og refleksjon i et systemperspektiv, tiltaksutvikling og evaluering. Hensikten er å skape læring- og utviklingssmiljø som gir gode vilkår for sosial og faglig læring uavhengig av barnas forutsetninger. Kommunene inngår en treårig kontrakt på vegne av minst 3 enheter (skoler og/eller barnehager). 3. Mål og rammer 3.1 Prosjektmål Elevene i Dønna skal ha like høy eller høyere gjennomføringsprosent i videregående opplæring som kommunen hadde frem til 2010, det vil si bedre enn landsgjennomsnittet. For å nå hovedmålet har Dønna kommune satt følgende delmål for barnehage og skole: Utvikle den kollektive læringskulturen i barnehage og skole gjennom aktivt bruk av verktøy som har fokus på læringsresultater, relasjoner og motivasjon. Bruke LP-modellen som analyseverktøy i vurderingsarbeidet for å få innsikt i årsakssammenhengene bak læringsresultatene. Involvere foreldrene i vurderingsarbeidet, slik at de får anledning til å medvirke i sine barns læringsprosesser.
3.2 Hva en ønsker å oppnå Kommunen har deltatt i Ny Giv og ønsker å dra denne kompetansen videre til satsingen i forhold til GNIST. For å kunne videreføre denne kompetansen er det tvingende nødvendig å utvikle den kollektive læringskulturen i personalet både i barnehage og skole. Det er politisk enighet om at dette har betydning for Dønna som framtidig samfunn, og at dette krever et langsiktig holdnings- og kvalitetsutviklingsarbeid i våre skoler og barnehage og et godt regionalt samarbeid mellom kommuner og videregående skoler. Under behandlingen av tilstandsrapporten 2013 ble det fra politisk hold gitt entydige signaler om at kommunen burde ta i bruk LP-modellen i alle sine enheter. Løkta oppvekstsenter er allerede i gang med LP-modellen og gir gode tilbakemeldinger fra sitt arbeid med modellen. Fra høsten 2014 skal Dønna barne- og ungdomsskole og Dønna barnehage også i gang med modellen. I Herøy kommune foregår en tilsvarende implementering av LP-modellen. At Dønna nå velger å gå samme vei, styrker det interkommunale samarbeidet om barns oppvekst- og læringsvilkår. 3.3. Rammer Prosjektet igangsettes høsten 2014 for alle enhetene innen skole og barnehage i kommunen. Prosjektet har en varighet på tre år. I oppstartsfasen vil Løkta oppvekstsenter kunne bidra med sine erfaringer, siden de startet i 2013. Prosjektet har en målgruppe på totalt 52 deltakere. Det er kommunenivå, rektorer, barnehagestyrer, lærere, førskolelærere, assistenter og veiledere. I tillegg retter målene seg mot alle barnene/elevene i skolene og barnehagene og foreldregruppen. Læringsmiljøsenteret (LMS) har i sin LP-modell laget til en egen struktur, som forventes bli fulgt helt nøyaktig. Det vil være jevnlig oppfølging fra LMS overfor kommunenivået, skole-/ barnehage ledere, gruppeledere og veiledere. PP-tjenesten skal ha den lokale oppfølgingen av LP-modellen i skoler og barnehager. 4. Organisering Prosjekteier Dønna kommune Styringsgruppe Styringsgruppen består av formannskapet i Dønna kommune. Prosjektgruppe Prosjektgruppen består av rektorene, styrer, barne- og grunnskoleansvarlig i kommunen, repr. fra fagorganisasjonen, rådmannen/rådmannens stab. Prosjektleder/kommunekoordinator Ped. konsulent i Dønna kommune
5. Beslutningspunkter, oppfølging og milepæler 5.1 Beslutningspunkter i. Vedtak om mål og tiltak fattet i kommunestyret 17.12.13. ii. Kontrakt mellom Læringsmiljøsenteret og Dønna kommune om bistand ved innføring av LP-modellen iii. Kommunestyrets godkjenning av sluttrapport 1.8.17 5.2. Oppfølging Prosjektgruppen rapporterer til styringsgruppen en gang i halvåret. Det utarbeides en sluttrapport som leveres styringsgruppen til godkjenning. LP-modellen har et innebygget system som sikrer prosjektoppfølging fra Læringsmiljøsenteret (flere ganger pr semester) og kontinuerlig faglig veiledning fra PPT (2-3 ganger i halvåret i hver LP-gruppe). 6. Risikoanalyse og kvalitetssikring 6.1 Kritiske suksessfaktorer Manglende engasjement hos ledelsen og lærere Manglende ressurser til samarbeid og drift av prosjektet Konkurrerende prosjekter som stjeler tid og oppmerksomhet 6.2 Kvalitetssikring For å motvirke ovenstående skal prosjektet: Forankre prosjektet politisk hos skoleeierne Sørge for god nok informasjon om prosjektet i initieringsfasen og i driftfasen Budsjettere med tilstrekkelig økonomiske ressurser Sørge for at skolene har realistiske handlingsplaner i treårs perioden 7. Gjennomføring og tidsplan Prosjektets varighet er tre år med oppstart skoleåret 2014/15. Høsten 2014 Initiering av LP-metoden i skolene og barnehagen gjennom kompetanseheving av ledere, pedagoger og assistenter. Våren 2015 høsten 2016 Implementering av LP-modellen og utvikling av gode samhandlingsarenaer for foreldremedvirkning. Våren 2017 Videreføring/institusjonalisering av LP-modellen.
Parallelt med arbeidet med LP-modellen vil skolens deltakelse i GNIST (videreutdanning for lærere), SKU (ungdomsskolesatsingen) og videreføring av erfaringene fra Ny Giv foregå. 8. Økonomi a. Budsjett: Enhet Antall deltakere LP- Koordinatorer Gruppeledere Timer Ressurs 2014-15 Ressurs 2015-16 Ressurs 2016-17 Løkta oppvekstsenter 5 1 1 2 t 60.000 60.000 60.000 Dønna barnehage 16 1 3 5 t 150.000 150.000 150.000 Dønna barne- og ungdomsskole 29 1 5 7 t 210.000 210.000 210.000 Prosjektledelse/ Kommunekoordinator 1 3 t 90.000 90.000 90.000 Møter, kurs, vikar, reise, opphold 120.000 120.000 120.000 Læringsmiljøsenteret- Tre enheter a 25.000 75.000 75.000 75.000 Veiledningsressurs 1 80.000 80.000 80.000 Merverdiavgift 30.000 30.000 30.000 SUM 52 3 9 17 815.000 815.000 815.000 Det er beregnet 30.000 kr per årstime. b. Finansieringsplan: Ressurs 2014-15 Ressurs 2015-16 Ressurs 2016-17 Kommunal egenandel 150.000 150.000 150.000 Skjønnsmidler fra fylkesmannen 665.000 665.000 665.000 SUM 815.000 815.000 815.000 I kommunens budsjett er det svært lite midler til etterutdanning av personale i barnehagene og skolene. Denne satsningen vil gi et stort og etterlengtet kompetanseløft for disse enhetene.