Høringsuttalelser til Planprogram for Ås sentralområde

Høringsuttalelser til Planprogram for Ås sentralområde Oversikt 1. Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2. Akershus Fylkeskommune 3. Statens Vegvesen 4. Jernbaneverket 5. Rom eiendom 6. NMBU 7. Follo Ren AS 8. Norsk Ornitologisk Forening 9. Ås IL Friidrett 10. Ås Rotaryklubb 11. Ås Eldreråd 12. Ås KrF 13. Ås senterparti 14. Samtalegruppa ved Ås seniorsenter 15. Brekkeveien 16 og 18 AS 16. Trygve Roll Hansen 17. William J Koren 18. Yngve Asheim 19. Linda Rønning 20. Åge Michelsen 21. Oddvar Haveraaen 22. Fredrik Ystehede 23. Turid Hafstad 24. Kjell Ivar Brynhildsen 25. Solveig Schytz 26. Kajajordet I Borettslag 27. Jan Fr. Holmqvist 28. Egil Ørbeck 29. Aase Ottesen 1

Offentlige etater og foreninger 1. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Formålet med planen er å legge til rette for utviklingen av Ås sentrum som et sentralt knutepunkt i regionen. Sentrumsområdet skal knyttes tettere sammen med universitetsmiljøet på NMBU, og Ås sentrum skal utvikles som et kompakt og bærekraftig tettsted. Fylkesmannens rolle i planprosessen er å formidle overordnede føringer innenfor våre fagområder og se til at nasjonale og regionale mål og retningslinjer blir ivaretatt i planarbeidet. Aktuelle overordnede føringer for kommunal planlegging som for øvrig skal vurderes og ivaretas i planen, er listet opp i Fylkesmannens forventningsbrev til kommunene av 10. april 2014 (www.fmoa.no, under plan og bygg, arealforvaltning ) samt Nasjonale forventninger til kommunal og regional planlegging av 24.6.2011 (www.planlegging.no). Fylkesmannens innspill Areal og transport Fylkesmannen er positiv til fortetting og gjenbruk av arealer i Ås sentrum for å oppnå en mer konsentrert bolig- og tettstedsutvikling. En slik fortetting vil bidra til at man unngår nedbygging av verdifulle naturområder og jordressurser, reduserer transportbehovet og kan sikre et mer effektivt kollektivtilbud. Vi anbefaler at føringer for fortetting og transformasjon innarbeides i områdeplanen gjennom bestemmelser, avgrensning på arealkart og hensynssoner. Dette også for å unngå uønsket og uforutsigbar villahagefortetting. I regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus er Ås definert som en av de regionale byene som skal ta en høy andel av veksten. I kommuneplan for Ås (2011-23) legger kommunen opp til at 75 % av nye boligområder skal kanaliseres til sentralområdet Ås tettsted. Fylkesmannen mener at dette er en for lav andel, og forventer at kommunen konsentrerer 80-90 % av boligveksten til Ås sentrum, og at dette dokumenteres i områdeplanen. Ås sentralområde er lett tilgjengelig med tog og har gode gang- og sykkelveiforbindelser. Behovet for boliger i vår region er stort og antallet innbyggere er ventet å vokse kraftig i årene som kommer. For å kunne nå nasjonale mål om å ta den fremtidige trafikkveksten i storbyregionene med kollektivtransport, sykkel og gange samt å redusere klimagassutslippene, er det viktig at befolkningsveksten kommer i områder med god tilgang til overordnet infrastruktur. Fylkesmannen anbefaler at det etterstrebes høy arealutnyttelse samtidig som det legges vekt på uteområder av god kvalitet som skaper attraktive møtesteder for befolkningen. Flerfunksjonalitet og grønne lunger er viktige forutsetninger for en attraktiv bydel med liv på dag- og kveldstid. Videre anbefaler Fylkesmannen at det utvikles sammenhengende gang- og sykkelveier for å gjøre det attraktivt for beboerne å dekke sine hverdagsgjøremål på en miljøvennlig måte basert gange, sykkel og kollektivtransport. Parkeringsbestemmelser Fylkesmannen forutsetter at det utarbeides strenge maksimumsnormer for bilparkering i planområdet. Parkeringsbestemmelser er et viktig virkemiddel for å oppnå større kollektivandel og nedgang i biltrafikken. Dette gjelder fremfor alt i forbindelse med arbeidsplasser der en reduksjon av parkeringsplasser er et viktig tiltak for å få ned antall jobbreiser med privatbil. Flateparkering bør unngås. 2

Innfartsparkering Fylkesmannen viser til Strategi for innfartsparkering i Oslo og Akershus, og anbefaler kommunen å gjøre en grundig vurdering av behovet for innfartsparkering i lys av undersøkelsene som er gjort i forbindelse med utarbeidelse av strategien. Et av funnene er blant annet at på flere innfartsparkeringer i Akershus er over halvparten av brukerne bosatt mindre enn én kilometer fra stasjonen. Bedre tilrettelegging for syklende og gode sykkelparkeringsmuligheter vil i slike tilfeller være et viktig bidrag for å redusere bilparkeringsbehovet. Fylkesmannen mener at det er viktig å vektlegge tilrettelegging for konsentrert utbygging rundt Ås stasjon som kollektivknutepunkt, og ber kommunen vurdere om det er riktig at arealene nærmest stasjonen skal benyttes til parkeringsplasser. I følge strategien for innfartsparkering kan en P-plass på 10 dekar (ca. 400 P- plasser) isolert sett gi rom for 150 boliger eller rundt 1000 kontorarbeidsplasser. Det er grunn til å tro at man vil oppnå en større reduksjon i det totale transportarbeidet ved å utnytte disse arealene på en bedre måte. Store parkeringsflater så sentralt vil også begrense mulighetene for å utvikle en funksjonell og estetisk bystruktur. Næringsutvikling Fylkesmannen er positiv til kommunens ønske om å legge til rette for kunnskapsbasert næringsutvikling. Fylkesmannen anbefaler at de mest arbeidsplassintensive virksomhetene lokaliseres i gangavstand til Ås stasjon, og forventer at det fastsettes strenge maksimale parkeringsnormer for slike virksomheter. Jordvern og kulturlandskap Hovedgrepet i planprogrammet er å angi fire vekstkorridorer for utviklingen i Ås sentrum. Vest og østkorridorene berører hvert sitt sammenhengende jordbruks- og kulturlandskap med dyrket jord av nasjonal verdi. Den dyrkede jorden i og omkring Ås sentrum (planområdet) er blant landets mest produktive. I følge planprogrammet skal planarbeidet redegjøre for en utbygging som opprettholder dagens potensiale for matproduksjon. Det skal ikke foreslås nye utbyggingsområder, og det legges opp til at Dysterjordet øst for Ås stasjon/ås videregående bevares som jordbruksareal i overskuelig framtid. Samtidig poengteres det at områdereguleringen ikke vil gi tilstrekkelig svar på utfordringene vekstprognosene signaliserer, og at nye framtidige utbyggingsområder vil måtte gå på bekostning av sentralt beliggende dyrket jord eller mer perifere skogområder. Fylkesmannen støtter intensjonen om å bevare den dyrkede jorda i planområdet i overskuelig framtid, og mener det bør være en ambisjon å unngå omdisponering av dyrka jord også på lang sikt. Det bør derfor utredes alternativer som viser hva som skal til for å nå en slik ambisjon, blant annet ved å utrede konsekvensene av ulike fortettings- og transformasjonsstrategier. Overvann Økte nedbørmengder og -intensitet og stadig fortettinger av utbyggingsområder, med sterk økning av tette flater, endrer avrenningsmønsteret for overvann dramatisk. Lokal håndtering av overvann må være et hovedprinsipp for overvannshåndtering i planforslaget og bør inngå i alle reguleringsplaner. Arbeidet med å sikre flomveier må ses i sammenheng med dette. Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid er en avgjørende faktor for å få dette til på en god måte. I fortettingsområder blir utnyttelse av grøntområdenes potensial for infiltrasjon, fordrøyning m.m. viktig. 3

2. Akershus fylkeskommune Det vises til oversendelse datert 05.08.2014 av varsel om igangsatt reguleringsarbeid i henhold til plan- og bygningsloven 12-8 samt forslag til planprogram, jf. plan- og bygningsloven 4-1. Formålet med planen er å lage en «områdeplan som blir retningsgivende for den fremtidige veksten i Ås tettsted, ved å gjennomføre et tydelig hovedgrep som vil være instrumentell for den videre utvikling av tettstedet. Målet er å skape gode rammer for et voksende tettsted som vil være et sentralt knutepunkt i regionen, ved å knytte tettstedet tettere sammen med universitetsmiljøet på NMBU, og sørge for at Ås utvikles i retning av et bærekraftig og kompakt tettsted med både urbane og rurale kvaliteter, og som nytter seg av gode forbindelser til den øvrige regionen gjennom et effektivt transportnettverk. Planen har som formål å styrke kommunal planlegging av helhetlige utbyggingsmønstre og sammenhengende strukturer, og sørge for forutsigbarhet for grunneiere og eiendomsutviklere.» Tiltaket er vurdert ut fra fylkeskommunens rolle som regional planmyndighet og som fagmyndighet for kulturminnevern. Fylkesrådmannen har følgende merknader til varselet: Planprosessen Generelt Planprogrammet legger opp til en god planprosess med utredninger og drøftinger som i all hovedsak ivaretar de mest aktuelle utfordringene knyttet til utviklingen av Ås sentrum som et attraktivt sentrum for handel, service og kulturtilbud. Medvirkning Plan- og bygningsloven legger vekt på medvirkning. Spesielt gjelder det grupper som ofte faller utenfor planprosessen. Fylkesrådmannen oppfordrer kommunen til å ta et særlig ansvar for å sikre aktiv medvirkning fra grupper som krever spesiell tilrettelegging, herunder barn og unge. For å sikre reell medvirkning er det viktig at disse gruppene blir involvert tidligst mulig i planprosessen. Samordnet areal- og transportplanlegging Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus er under arbeid. Planarbeidet har som mål å bidra til et bærekraftig utbyggingsmønster og transportsystem. Planprogrammet, som ble vedtatt juni 2012, fastsetter at hovedutfordringen knyttet til areal- og transportplanlegging er å redusere det totale reisebehovet gjennom et mer areal- og transporteffektivt utbyggingsmønster, og øke andel reiser som skjer med gang-, sykkel- eller kollektivtransport. Ås er et tettsted og kollektivknutepunkt som prioriteres i plansamarbeidet for areal og transport i Oslo og Akershus, og det er viktig å legge til rette for høy vekst i sentralområdet i Ås. Vi viser til Miljøverndepartementets avgjørelse, ved siste rullering av kommuneplanen i brev datert 25.januar 2012, om å avvise de foreslåtte byggeområdene B 2 Askehaug gård og B 10 Rustadporten. Miljøverndepartementet la i sin vurdering vekt på behovet for å styrke Ås sentrum som kollektivt knutepunkt. I brevet heter det bl.a.: «--- Plansamarbeidet mellom Oslo kommune Akershus fylkeskommune og kommunene i Akershus legger til grunn at befolkningen i regionen vil vokse sterkt de nærmeste 20-30 årene. Denne veksten kan ikke skje bare innenfor Oslo kommunes grenser, men blir delt relativt likt mellom Oslo og Akershus. Det betyr at også Ås kommune vil oppleve en sterk befolkningsvekst i de kommende årene. I tillegg vil Ås få en ekstra vekstimpuls gjennom flyttingen av Norges veterinærhøgskole til Universitetet for miljø og biovitenskap. 4

I plansamarbeidet konkluderes det med at kollektivtrafikken inn til Oslo må styrkes. Det gjelder både den skinnegående transporten og busstransporten. Dette må skje for at ikke Oslos infrastruktur skal få nedsatt funksjonsevne og miljøet bli vesentlig forringet. En styrking av kollektivtjenesten inn til Oslo betyr at kollektivknutepunktene i Akershus må styrkes i framtiden. Dette gjelder også Ås. Ås sentrum er lite i utstrekning og er utsatt for sterk konkurranse av eksterne handelsområder også med hensyn til arbeid og fritid. I tillegg er det bare 28 % av befolkningen i kommunen som bor innenfor 1 km gange fra sentrum. Dersom bosettingen i kommunen skjer utenfor akseptabel gangavstand til sentrum, og kollektivtransporten til sentrum er svak, vil befolkningen velge bil til arbeidsreiser, handlereiser og fritidsreiser. Bilbruken vil derfor kunne svekke sentrum framfor å styrke det. Departementet mener derfor at det er viktig at kommunen satser sterkt på å styrke sentrum både gjennom lokalisering av funksjoner og bosetting. Det finnes i dag store ubebygde arealer innenfor både 5 og 10 minutters gange fra sentrum. En rapport kommunen har fått utarbeidet sammen med Ruter og Miljøverndepartementet viser at en satsing på konsentrert utbygging med høy tetthet og noe nedbygging av dyrka jord, vil bidra til lavest CO2 utslipp. Departementet viser til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging og de føringer dette gir for planlegging i tilknytning til kommunikasjonsknutepunkter. Kommunen må vurdere fortettingsmulighetene i og nær bebygde arealer i tilknytning til sentrum og arbeide for å fastsette en langsiktig grense mot dyrka mark. Utarbeidelsen av en slik grense må skje i nært samarbeid med landbruksmyndighetene.--» Samferdsel For forhold som gjelder fylkesvei viser fylkesrådmannen til uttalelse fra Statens vegvesen Region øst. Parkering Fylkesrådmannen mener begrensning i parkeringsdekning er et egnet virkemiddel for å stimulere til bruk av gange-, sykkel- og kollektivtransport fremfor bilbruk. Dette er særlig viktig for arbeids- og kundeintensive virksomheter, som genererer et stort transportbehov. Fylkesrådmannen vil også anbefale at det i bestemmelsene stilles krav om anlegg for sykkelparkering (sykkelparkeringsplassene bør fortrinnsvis være under tak nær inngangspartiet). Økt satsing på utvikling av næringslivet Det er positivt at kommunen legger vekt på å tilrettelegge for kunnskapsbedrifter knyttet til universitetsmiljøet. Vi viser også til samarbeidsavtalen om næringsutvikling i Follo, som er inngått mellom på Akershus fylkeskommune, Follorådet, Ås kommune og NMBU, se vedlagte saksprotokoll fra fylkesutvalget FU-sak 147/14. Samarbeidsavtalen skal tilrettelegge for å styrke innovasjonen i Ås-miljøet og for at forskningsmiljøet i større grad skal bli en drivkraft for utvikling av næringslivet i regionen. Det er behov for å tilrettelegge for utvikling av bedriftsmiljøer som har tilknytning til det biologiske forskningsmiljøet, for å styrke forskningsmiljøet og samtidig bidra til sentrumsutviklingen i Ås. Etableringen av en forskningspark for bedrifter som er basert på biologisk kompetanse vil kreve arealmessig tilrettelegging og forutsetter at kommunen er villig til å vurdere disponeringen av arealer i tilknytning til Campus Ås og Ås sentrum. Handel, service og senterstruktur Vi viser til rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre som trådte i kraft 1. juli 2008. Bestemmelsen skal sikre bedre oppfølging av fylkenes retningslinjer for handel. Det er i samsvar med føringer i fylkesdelplan for handelsvirksomhet, service og senterstruktur å legge til rette for et godt handels og tjenestetilbud innen rimelig avstand fra der folk bor. For å bygge opp under målsetningene om redusert bilbruk er det samtidig svært viktig at tilbudet tilpasses det naturlige handelsomlandet. 5

Nyere tids kulturminner Stasjonsbyen Ås En viktig forutsetning for framveksten av Ås sentrum var byggingen av Smålensbanen. Åpningen av Ås stasjon i 1879 ble starten på et nytt tettsted. Men allerede i 1859 ble «Den høiere Landbrugsskole i Aas» etablert, og flere eldre ferdselsårer gikk gjennom det området som i dag er sentrum av Ås. Stasjonsstedet utviklet en annen struktur enn det tradisjonelle bygdelandskapet da tettbebyggelsen omkring Ås stasjon vokste fram fra slutten av 1800-tallet og utover på 1900-tallet. Kulturlandskapet som omgir Ås sentrum bærer fortsatt sterkt preg av et rikt jordbruksområde med eldre gårdstun. Kulturminner i planprogrammet Målet med planarbeidet er blant annet at Ås skal utvikle seg som et bærekraftig og kompakt tettsted med både urbane og rurale kvaliteter, tett knyttet til universitetsmiljøet på NMBU. Kommuneplanen legger opp til at utbygging i hovedsak skal skje innenfor eksisterende byggeområder, og ha høy utnyttelse. Kapittel 5.4 i planprogrammet definerer kulturminner som objekter «eldre enn reformasjonen i 1536, og erklærte stående byggverk med opprinnelse fra perioden 1537-1649». Slike kulturminner er automatisk fredet, men kulturminnebegrepet er langt videre. Vi minner om kulturminnelovens definisjon: «Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til.» Kulturminner begrenser seg altså ikke til det som er eldre enn 1650, men kan like godt omfatte bygninger og miljøer fra 1900-tallet. Det er også viktig å huske på at i lokalsamfunnet kan lokale kulturminner være like betydningsfulle som kulturminner av regional eller nasjonal verdi. Bevaring og utvikling av 1900-tallets tettsteder «Tettsteder med kvalitet» er et av ni temaer med tiltak som er vedtatt i Handlingsprogram for kulturminner i Akershus 2013-2018. I handlingsprogrammet har fylkestinget vedtatt at vi skal arbeide for å tilrettelegge for at kulturminner skal spille en rolle i utviklingen av fylkets tettsteder. Kulturminner kan bidra til å styrke innbyggernes tilhørighet til stedet de bor, både for nye og etablerte innbyggere. De kulturhistoriske avtrykkene, det være seg for eksempel bygninger, veifar, bebyggelsesstruktur eller parker og hager, er med på å gi hvert sted et særpreg. Ås vokste fram som et av Akershus stasjonstettsteder, med tett bebyggelse omkring stasjonen. Etter andre verdenskrig har boligområdene omkring sentrum satt et tydelig preg på tettstedet, mens mye av den eldre bebyggelsen har måttet vike til fordel for større sentrumsgårder. I møte med befolkningsveksten i Akershus vil strukturer og særpreg i mange tettsteder gjennomgå store forandringer. Vi vil understreke betydningen av historisk forankring når endringer skjer raskt. Handlingsprogrammet formulerer problemstillingen slik: Utfordringen blir å legge til rette for en god utvikling, samtidig som stedenes etablerte kvaliteter ivaretas og videreutvikles. Dette innebærer blant annet at historiske strukturer integreres og at bevaringsverdige bygningsmiljøer og enkeltbygninger tas aktivt i bruk. Ved å bygge på stedenes identitet kan de utvikle seg som særpregede, spennende og individuelle steder. Dette vil inspirere næringsliv og utbyggere, innbyggere og besøkende. Et tiltak som løftes fram under temaet tettsteder med kvalitet, er at kulturhistoriske bygninger, plasser og gater kan utvikles til gode og attraktive møteplasser og byrom. Som sitatet ovenfor antyder, kan kulturhistoriske verdier i et urbant miljø bidra til å heve områdets attraktivitet og økonomiske verdi. 6

Hva som er kulturhistoriske verdier i Ås sentralområde må kartlegges og vurderes i den videre planprosessen. Vi vil understreke at perspektivet må være mye bredere enn å se på SEFRAKregistreringer. SEFRAK er kun en oversikt over bygninger oppført før et visst årstall, for Ås sin del før 1900. Ås er et sted som hovedsakelig vokste og utviklet seg på 1900-tallet, og det er derfor denne perioden som har gitt stedet sitt særpreg. 1900-tallet er også trukket fram som et av de utvalgte temaene i det nevnte handlingsprogrammet for kulturminner i Akershus. Stasjonssteder, biltrafikk, offentlige institusjoner og etterkrigstidens boligområder er aspekter ved fylkets utvikling gjennom forrige århundre som har satt preg på våre fysiske omgivelser. Handlingsprogrammet slår fast at det 20. århundrets kulturminner bør gis større oppmerksomhet gjennom registrering, kunnskapsoppbygging, vern og formidling. Vi vil sterkt oppfordre Ås kommune til å fokusere på 1900-tallets kulturminner i forbindelse med arbeidet med områdeplanen. Slik kan den bli et bidrag til større kunnskap om og bedre vern av kulturminner fra forrige århundre. Planen bør vise at eksisterende kvaliteter og kulturhistorisk verdi kan være en integrert del av videre planlegging. I det følgende trekker vi fram noen miljøer og problemstillinger som vi mener Ås kommune bør være spesielt oppmerksom på i det videre planarbeidet. Veifar og strukturer Ferdselsårer og bebyggelsesstruktur kan si mye om framveksten til et sted. I Ås sentrum finner vi fortsatt spor etter veifar fra tiden før jernbanen. Gamleveien i delområde 3, Ås sentrum øst, er den gamle Kroerveien som fortsatte vestover i traseen til Raveien og Skogveien til Ås kirke. Sentralveien og Drøbakveien kan betegnes som neste generasjon vei mellom øst og vest, anlagt i 1870-årene. Den opprinnelige traseen gjennom sentrum gikk mellom Ås rådhus og det nye kjøpesenteret (Rådhusplassen), fram til slutten av 1980-tallet, da hovedveien ble lagt utenom sentrum. Moerveien ble etablert omkring 1880 som en av de første gatene i stasjonsbyen. Det var langs Raveien og Drøbakveien/Sentralveien at den første forretnings- og boligbebyggelsen ved stasjonen ble oppført. Langs den gamle traseen til Drøbakveien/Sentralveien finner vi fortsatt noen bygninger fra før 1900 bevart. Fra tidlig på 1900-tallet finner vi bebyggelse blant annet langs Raveien, Gamleveien, Moerveien, Sagaveien og Skoleveien. Etterkrigstidens boligområder er også et viktig trekk ved den sentrale bebyggelsen i Ås. I 1960- og 1970-årene ble boligområder ofte planlagt samlet, og fikk derfor et helhetlig uttrykk med tanke på utforming av bebyggelse, hager, grøntområder og tomte- og veistruktur. Atriumshusene i Kajaområdet (delområde 5) er et slikt eksempel. Det samme er delområde 6, Søråsteigen. Miljøer med særpreg Vestre del av Kajaområdet består av boliger oppført i løpet av de første tiårene av 1900-tallet, for ansatte ved Norges landbrukshøgskole. Villaenes formspråk er preget av nyklassisisme og funksjonalisme, to viktige stilretninger i mellomkrigstida, men også sveitserstilen er representert. Hageanleggene er en del av miljøet, som er regulert til spesialområde bevaring i gjeldende reguleringsplan. Herredshuset Åsgård, som også inneholdt bank, ble innviet i 1914 samtidig med Åsgård skole. Det ble også oppført en lærerbolig. Miljøet er karakteristisk der det ligger på en høyde i Ås sentrum. Arkitektonisk skiller det seg ut fra resten av sentrum, med murstein som fasadeuttrykk og en utforming inspirert av bygningsmiljøet på NMBU (tidligere landbrukshøgskolen). Bygningsmiljøet er regulert til bevaring. 7

Gamleveien, som går gjennom delområde 3, har beholdt en tradisjonell veiføring mer preget av svinger og bakker enn de nyere veiene gjennom Ås. Her er det stor variasjon både i byggeskikk og bebyggelsesstruktur. Fra 1880-årene og utover på 1900-tallet ble det oppført bolig- og forretningsbygninger langs Gamleveien. Noen av bygningene er bevart, men flere er oppført kort tid etter 1900 og er derfor ikke SEFRAK-registrert. I Ås kommunes Plan for kulturminner fra 1999 er området beskrevet og foreslått regulert til bevaring. I Gamleveien 3 skal det ha vært støperi, smie, hjulmaker og sykkelverksted i tillegg til leiligheter. Aas Arbeiderforening bygde møtelokalet «Samhold» i Gamleveien 5 i 1904, og bolighuset i Gamleveien 9 ble oppført av ordfører og forretningsmann Johan Skancke i 1911. Bolighuset Nordkapp i Gamleveien 15 ble bygd i 1879. I Vardeveien 4 ligger den tidligere husmannsplassen Stokholm (seinere kalt Solstua). Bolighuset er oppført i 1912, men sidebygningen og uthuset kan stamme fra det gamle tunet. Også langs Sentralveien er det bevart flere bygninger fra slutten av 1800- og begynnelsen av 1900-tallet, deriblant menighetshuset som sto ferdig i 1899. I Ås sentrum er sporene fra før andre verdenskrig lite framtredende. Mye av den eldre bebyggelsen har blitt revet, og det er først og fremst bygninger fra etterkrigstida som preger tettstedet. Rådhuset fra 1970 har høy arkitektonisk verdi, og er en god representant for offentlig bebyggelse fra tiårene etter andre verdenskrig. Arkitekten var Bjart Mohr, som også tegnet Åstorget (Rådhusplassen 9), Ås hotell og bankbygningen (Moerveien 4 og 6). Sammenheng med NMBU Lengst vest i planområdet finner vi den fredete bygningen AUD MAX med omgivelser, og Studentsamfunnet. AUD MAX ble oppført i 1970 og er tegnet av Leif Olav Moen, som tegnet flere bygninger på landbrukshøgskolen. Bygningen med utomhusområder er fredet ved forskrift etter kulturminnelovens 22 a, som del av prosjektet Statens kulturhistoriske eiendommer (SKE). Alle endringer skal behandles som dispensasjoner etter 15 a. Riksantikvaren er rette myndighet i slike saker. Det fredete området må markeres med hensynssone d) på plankartet. I tilfeller der regulering ikke stemmer overens med fredningen og dens formål gjelder kulturminneloven foran reguleringsplan. Studentsamfunnet i Ås er tegnet av Thorleif Jensen og er oppført i 1934. Riksantikvaren vurderer at bygningen er av nasjonal verdi og har derfor i mange år behandlet bygningen som fredet. Siden studentsamfunnet ikke er eid av Kunnskapsdepartementet var det ikke del av SKE-prosjektet, og dette er årsaken til at bare Aud Max er fredet per i dag. Studentsamfunnet bør reguleres til hensynssone bevaring. Storebrand stadion og Lillebrand (grusbanen) bør også anses som en del av miljøet, og vurderes innlemmet i en hensynssone for bevaring av kulturmiljø. Fra et kulturhistorisk perspektiv er også Søråsjordet et historiefortellende element som illustrerer koblingen mellom den tidligere landbrukshøgskolen og landbruksområdene som ble brukt i forsknings- og undervisningssammenheng. Fylkeskommunens anbefalinger nyere tids kulturminner I forbindelse med det videre planarbeidet bør hele området kartlegges med tanke på kulturminner og kulturmiljøer. En form for kulturhistorisk stedsanalyse, for eksempel DIVE, vil være et godt hjelpemiddel i videre arbeid med områdeplanen. Vi anser det som svært viktig at kommunen har oversikt over områdets kulturminneverdier når tettstedets framtid skal planlegges. Fylkeskommunen forventer at bygninger og miljøer som per dags dato er regulert med hensynssone eller til spesialområde bevaring markeres med hensynssone for bevaring i den nye planen. Delområdene som er beskrevet i planprogrammet har svært ulik karakter. Flere av områdene har kulturhistoriske kvaliteter som gir Ås variasjon og mangfold, og som illustrerer sentrale trekk ved norsk tettstedshistorie. Vi har her trukket fram større kulturmiljøer, men gjør oppmerksom på at planområdet har flere enkeltbygninger med høy arkitektonisk og lokalhistorisk verdi, også 8

representanter fra senmodernismen. Vi oppfordrer til dialog i det videre planarbeidet, slik at vi kan drøfte hvordan kvalitetene kan ivaretas for framtida. Generelt anbefaler vi at mulighetene for fortetting og transformasjon først vurderes for sentrum og i sentrale ubebygde områder. Dersom kulturminneverdiene ikke blir tilstrekkelig ivaretatt i planforslaget som legges fram til offentlig ettersyn, vil fylkesrådmannen vurdere å legge planen fram for politisk behandling med forslag om innsigelse. Automatisk fredete kulturminner Ås kommune er rik på kulturminner tilbake til eldre steinalder. Innenfor områdereguleringsplanen er det kjent gravminner fra jernalderen, veianlegg og spor etter eldre jordbruk samt andre bosetningsspor som er fredete i henhold til kulturminneloven. Arkeologiske undersøkelser i forbindelse med etablering av nye enheter på NMBU har gjennom et stort antall nye funn de senere år gitt mye ny kunnskap om bruken av landskapet og bosetningshistorien i området. De topografiske forhold tilsier at deler av planområdet har potensiale for fornminner uten synlig markering. Fylkeskommunen vil således kreve arkeologisk registrering i disse områdene i henhold til kulturminneloven 9. Fylkeskommunen vil i samarbeid med kommunen avklare hvilke områder det er aktuelt å gjennomføre registrering, og hvilke kulturminner som må gis et varig vern. Beregninger av kostnader og omfang av registreringsarbeidet vil bli foretatt når arealbruken er mer avklart. Forholdet til automatisk fredete kulturminner må være avklart før områdereguleringsplanen kan vedtas. 3. Statens Vegvesen Vi viser til oversendelse mottatt 5. august 2014 med varsel om oppstart av områdereguleringsplan for As sentrum. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for en fremtidsrettet og tydelig arealstrategi for de mest sentrale områdene i Ås tettsted. Områdereguleringsplanen skal være i tråd med rikspolitiske retningslinjer og ny kommuneplan for Ås kommune. Planen skal gi føringer for fremtidig utbyggingsmønster og næringsstruktur, utviklingen av Ås sentrum og de sentrumsnæreområdene, og den fremtidige koplingen mellom sentrumsområdet og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Planprogrammet Vi synes planprogrammet er godt utformet og legger gode føringer for planarbeidet. Planprogrammet beskriver relevante nasjonale, regionale og kommunale føringer. Planarbeidet legger til rette for konsentrert vekst i Ås tettsted, samtidig som sentrum skal styrkes som møteplass, med gode uterom/møteplasser, som skal være tilgjengelige og trygge for alle grupper i befolkningen. Utbyggingsmønster og næringsstruktur Statens vegvesen støtter opp om utbyggingsstrategien som legger opp til at hovedtyngden av boligveksten skal skje i Ås tettsted. Med utgangspunkt i nærhetsbyer i legges det opp til en utvikling som sikrer korte avstander mellom boliger og handels- og Servicetilbud, skoler, arbeidsplasser, rekreasjonsarealer og kollektivtransport. Områdereguleringsplanen skal legge til rette for at kontorbedrifter/arbeidsplassintensive virksomheter kan etableres i kort avstand til jernbanen og universitetet. Vi mener at denne typen flerfunksjonalitet knyttet til sentrumsområdet er viktig både for økt aktivitet i sentrumsområdet og for å redusere veksten i biltrafikken. Vi anbefaler at det gjøres grundige analyser av 9

bevegelsesmønsteret fra boligområdene og til/mellom sentrale målpunkter, og at kommunen i den forbindelse ser på mulighet for snarveier og «smett», som korter ned gangavstandene. Veg og trafikk Som forvalter av fylkesvegnettet for Akershus fylkeskommune skal Statens vegvesen ivareta trafikksikkerheten, fremkommeligheten og miljøet langs fv. 152. For Statens vegvesen vil de trafikale konsekvensene av den foreslåtte utviklingen være av betydning når vi skal vurdere fremtidig behov for trafikksikkerhetstiltak eller fremkommelighetstiltak på hovedvegnettet. Det er derfor viktig at de trafikale konsekvensene som følge av de ulike tiltakene utredes og behov for avbøtende tiltak vurderes. Vi vil understreke behovet for at virkningen for fv. 152 av den fremtidige utviklingen må utredes og tiltakene må fremkomme av planen. Dette gjelder både trafikkgenerering av nye tiltak og virkning for kryss. Det er også viktig at temaet trafikksikkerhet belyses grundig i utredningene. Vi diskuterer gjerne forslag til løsninger underveis i prosessen. Kollektiv, gående og syklende Ved en sterk vekst i Ås sentrum og med utvidelsen av NMBU, blir det særlig viktig å tilrettelegge for bruk av kollektive reisemidler og gange/sykkel. Et av hovedmålene i gjeldende NTP er at veksten i persontransport i byregionene skal tas med kollektivtransport, sykkel og gange. Et godt tilbud for gående og syklende i Ås er viktig både for å fremme disse transportformene lokalt og bygge opp under jernbanesatsingen Follobanen. Kommunen bør legge Statens vegvesens regionale sykkelstrategi og nasjonal gåstrategi til grunn for planarbeidet. Dette er hjelpemidler for å planlegge gode løsninger for gående og syklende i sentrum. Områdereguleringsplanen skal prioritere fotgjengere i løsninger som berører veg og gatestruktur. Vi anbefaler at kommunen gjør en tydelig prioritering av satsing på trafikantgrupper. En slik prioritering kan eksempelvis være: l fotgjengere, 2 syklister, 3 buss/kollektiv, 4 næringstransport/varelevering, 5 privatbiler. Statens vegvesen jobber med et forprosjekt som skal anbefale fremtidige løsninger og rekkefølge for tiltak for å sikre et helhetlig tilbud for gående og syklende gjennom Ås tettsted. God dialog mellom Ås kommune og Statens vegvesen rundt utformingen av sentrale deler av Ås sentrum, som dette arbeidet berører, vil være av betydning i det videre arbeidet med gang og sykkelvegløsninger. Det er særlig viktig at virkningen for fv. 152 ikke gir ulemper for fremkommelighet for busstrafikken. Eventuelle behov for tiltak må fremgå av planen. Statens vegvesen arbeider med et forprosjekt som skal anbefale tiltak for effektiv bussbetjening og god fremkommelighet for buss til Ås sentrum og stasjonen på kort sikt og i et lengre tidsperspektiv. Det vil være viktig med nær dialog/samarbeid mellom Ås kommune og Statens vegvesen, slik at vurderingene som gjøres i prosjektet drøftes inn mot kommunens planarbeid. Parkering Vi anbefaler at kommunen utarbeider en tydelig parkeringsstrategi innenfor planområdet. Vi forutsetter at det legges opp til strenge maksimumsnormer for bilparkering, jfr. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Policy for parkeringsnormer - det biltrafikkdempende virkemiddelet (FMOA Miljøvernavdelingen 1.7.2014) Erfaringsmessig er begrensning i parkeringsdekning et effektivt virkemiddel for å stimulere til mindre bruk av privatbil og overgang til miljøvennlige transportformer, som kollektiv, sykkel og gange. Prioritering av et begrenset antall korttidsparkeringsplasser i sentrum kan bidra til tilgjengelighet for brukerne i sentrum, samtidig som tidligere parkeringsareal kan frigjøres til møteplasser/sosiale arenaer, bygningsmasse, mv. En reduksjon i antall parkeringsplasser knyttet til arbeidsplasser i sentrum vil også være et viktig tiltak for å redusere antallet jobbreiser med bil. 10

Innfartsparkering Innfartsparkering er et av flere virkemidler for å øke andelen som reiser kollektivt. Vi viser til Akershus fylkeskommunes Strategi for innfartsparkering i Oslo og Akershus (Høringsutkast 2013), hvor det står at parkering for bil ikke skal utvikles i by, men være et supplement. Vi mener at andelen innfartsparkeringsplasser og lokaliseringen av disse må sees i sammenheng med kollektivbetjeningen og tilretteleggingen for sykkel og gange. Innfartsparkering beliggende sentralt i sentrum kan bidra til at biltrafikken til og fra parkeringsplassen kan virke belastende på et tett befolket område. Statens vegvesen mener at det er viktig å unngå at innfartsparkering konkurrerer med annen kollektivtrafikk, sykling og gange. Det er derfor viktig at innfartsparkeringer ikke hindrer utvikling av annen arealbruk, som bolig og kontor med høy utnyttelse, i de verdifulle områdene rundt stasjonen. Det er viktig at kommunen i det videre planarbeidet avdekker det reelle behovet for innfartsparkeringsplasser. Undersøkelser viser at innfartsparkeringsplasser i tett befolkede områder ofte fylles opp av biler tilhørende reisende som bor i nærheten av parkeringen (0-2 km). Det må legges til rette for at reisende som bor i kort avstand til stasjonen kan benytte seg av sykkel og gange for å nå stasjonen. Gode ganglinjer, høy kvalitet på sykkelparkeringsplasser i tilknytning til stasjonsområdet og hensiktsmessig prising av eventuelle parkeringsplasser kan bidra til dette. Sykkelparkering For å øke andelen som sykler er det svært viktig at det satses på gode parkeringstilbud for sykkel, med fasiliteter som gjør sykling til en hensiktsmessig og attraktiv måte å foreta en reise/del av reise på. Som en del av en parkeringsstrategi og som virkemiddel for å øke andelen som sykler bør planen inneholde en minimumsnorm for sykkelparkering. Trenden med dyrere sykler og el - sykler gjør det viktig med bedre tyverisikring i form av økt kvalitet på sykkelparkeringsplassene, særlig ved kollektivknutepunkt. 4. Jernbaneverket Jernbaneverket er tilfreds med planens hovedmål. Jernbaneverket har som mål å øke togtrafikken på Østfoldbanen i fremtiden. Intercityutbyggingen vil øke antallet persontog, mens offentlige mål om overføring av godstransport fra vei til bane, terminalstruktur samt markedsforhold, kan gi flere passerende godstog. Østfoldbanen antas dermed å bli en viktigere godsbane i fremtiden. For å ivareta kapasitet og hastighet på banen kan infrastrukturtiltak bli nødvendige. Hvordan og hvorvidt dette påvirker Ås er foreløpig usikkert, men vi kan ikke utelukke tiltak på eller ved stasjonen. Vi minner også om at Jernbaneverket har utarbeidet konseptvalgutredning for ny innføring av Østfoldbanens Østre linje til Ski. Denne har et alternativ som kan påvirke Ås, og kan gi tiltak på eller ved Ås stasjon. Fortetting og utvikling av Ås kan gi behov for flere eller bedre muligheter for å krysse banen. Jernbaneverket er opptatt av at dette skjer på en sikker måte. Vi anmoder dermed om at gangakser legges til steder der kryssing kan skje på en sikker måte. En utfordring planen bør omtale er forbindelsen til universitetet. En videre utvikling av Ås bør imidlertid ses i en større sammenheng, og det bør som ledd i planen utarbeides en stedsanalyse for å avdekke hvilke forhold kommunen ønsker beholde for å ivareta stedets kvaliteter. Jernbaneverket mener at adkomst for gående/syklende må vektlegges i henhold til prinsipper for god tilgjengelighet. Plangrepet må etter vår oppfatning utformes med god lesbarhet slik at stasjonen kan oppfattes på en enkel og rask måte. Dette inkluderer siktlinjer fra aktuelle adkomster til plattformer 11

og tog ved plattformen. Planen bør vurdere hvilke siktlinjer som er interessante å ivareta og hvilke reguleringsmessige tiltak som kan iverksettes for å oppnå det. Vi ber om at planen har et bevisst forhold til disponering av utadvendte funksjoner og at slike vendes mot aktuelle gangforbindelser og mot forplassen ved stasjonsbygningen for å ivareta sosial kontroll og attraktivitet. Jernbaneverket minner om jernbanelovens 10. Vi anmoder om at byggegrense innarbeides i henhold til dette. 5. Rom eiendom Vi viser til deres mail av 5. august 2014 med svarfrist 30. september og vil gi følgende uttalelse til planprogrammet for Ås sentralområde: Planens bakgrunn og formål Det er forventet en særlig sterk befolkningsøkning i Ås fra 18.000 innbyggere i dag til 31.000 innbyggere i 2040 (SSBs mildere befolkningsprognose). Gjeldende kommuneplan har som mål å styre minst 75 % av veksten til Ås tettsted. Plansamarbeidet ATP Oslo-Akershus har gjennomført en boligutredning som tilsier et behov på 4500 nye boliger i Ås tettstedet innen 2030, i all hovedsak i form av leiligheter. Med dette som bakgrunn er formålet med områdeplanen i følge planprogrammets punkt 2.1 å: Gjennomføre et tydelig hovedgrep som et retningsgivende redskap for tettstedets videre utvikling Knytte tettstedet tettere sammen med NMBU Skape et bærekraftig og kompakt tettsted med både urbane og rurale kvaliteter Ivareta gode forbindelser mellom tettstedet og regionen gjennom et effektivt transportnettverk Styrke kommunal planlegging av helhetlige utbyggingsmønstre og sammenhengende strukturer Gi forutsigbarhet for grunneiere og eiendomsutviklere Dagens utfordringer i byplanarbeidet er særlig knyttet til byens offentlige rom. Disse skal derfor vies en særlig oppmerksomhet i planarbeidet. Rom Eiendom støtter intensjonene både om et styrket Ås sentrum og om satsings på flere attraktive, kompetansebaserte arbeidsplasser. Den kommende Follobanen vil redusere kjøretiden fra Ås til Oslo fra ca. 30 til ca. 20 minutter. Det tilsvarer en vanlig T-banereise. Faren for arbeidslekkasje til hovedstaden vil øke. Avgrensning av planområdet Utviklingen i Ås sentralområde skal støtte opp under kollektivtransporten. Rom Eiendom er da noen forundret over avgrensningen av det foreliggende planområdet (pkt. 3.3 i planprogrammet ). Grensen er trukket like øst for jernbanelinja forbi stasjonen. Således er Ås videregående utenfor planområdet. Rom eiendom mener dette samsvarer dårlig med planens fokus på kompetanse og kompetansearbeidsplasser. I forbindelsen mellom NMBU og Ås videregående skole (fortsettelse av kulturaksen) ligger et spennende potensiale for interaksjon. Forbindelsen mellom universitetet og videregående skole (og gjerne videre til grunnskolene i Ås sentrum Øst) burde vært vektlagt og fysisk styrket, for eksempel gjennom høy kvalitet på sykkelvei, belysning, grønnstruktur, kunst, osv., og bevisst valg av funksjoner langs aksen. 12

Ungdommen er i tillegg en viktig brukergruppe av Ås sentrum Dessuten ligger fotgjengerundergangen under sporet på dette stedet. Undergangen forbinder Ås sentrum Øst og skole- og idrettsområdet med hovedtyngden av Ås sentralområde vest for sporet. Det er også et spørsmål om tilliggende ubebygd mark i øst bør innlemmes i planområdet som en langsiktig byutvidelsesreserve, på grunn av nærheten til kollektivknutepunktet. Her vi ser vi til de statlige føringene om å avveie jordvern mot andre samfunnshensyn nær stasjon/knutepunkt. Rom Eiendom vil derfor anbefale at planområdet utvides østover til minst å omfatte Ås videregående skole med idrettsområdet. Valgt plantype og detaljeringsnivå Det er valgt områderegulering som plantype. I planprogrammets kapittel 3 om planverktøy poengteres at planen er svært langsiktig. Rom Eiendom vil da fremholde at områdeplanen må være passe grovmasket og fleksibel slik at svingninger i markedet kan tas opp, nettopp av hensyn til grunneiere og utbyggere som er nevnt over. Som hovedregel mener Rom eiendom at detaljeringsgraden på områdeplannivå må holdes lav. Dette gjelder særlig der hvor det vil bli stilt krav om detaljregulering, og særlig selve utbyggingsfeltene, ikke bare hva gjelder utforming og skalering av bygningsmasse, men også arealformål. Knutepunktsutvikling Planprogrammet tar til orde for et arealeffektivt og kompakt tettsted i tilknytning til kollektivknutepunktet ved Ås stasjon. Prinsippet detaljeres (punkt 7.1) i begrepet nærhetsbyen. Det er ikke vanskelig å støtte at nærhetsbyen legges til grunn for ønsket utvikling i Ås. Ås stasjon har togstopp hver time i hver retning. Rom eiendom eier store arealer der. Disse disponeres av Jernbaneverket hovedsakelig til innfartsparkering. I stasjonsbygningene er det galleri og kafé med uteservering. Stasjonen ligger sentralt til i tettstedet og har potensiale til å fungere som et midtpunkt for reisende og brukere av Ås sentrum. Den utbyggingen som har skjedd sørover langs Raveien og Brekkeveien støtter opp under kollektivknutepunktet. Vi tror imidlertid at Brekkeveien vil kunne fremstå enda mer trivelig som gate dersom den fikk bebyggelsen også på østsiden mot bussterminalarealet. Også Europankvartalet må nyttes til en utbygging som støtter opp under kollektivtransporten. Bussterminal Liv og aktivitet rundt stasjonen er viktig for attraktiviteten. Rom Eiendom påpeker at bussterminalens store grå asfaltflater tilfører lite når det gjelder et trivelig bymiljø. Prinsipielt mener vi at terminerings- og reguleringsplasser for buss bør legges noe lengre fra selve sentrum. Ved jernbanestasjonen bør det heller anlegges en arealbesparende gateterminal av gjennomstrømmingstypen. Denne må betjenes av flest mulig bussruter for å gi god kollektiv tilgjengelighet til knutepunktet fra hele omlandet. Sykkel Sykling styrker folkehelsen, er miljøvennlig og er en smidig og rask transportform mellom reisemål som ikke er altfor langt fra hverandre. I Ås kommune ligger forholdene særlig godt til rette, med et relativt flatt terreng og ikke minst mange studenter og andre unge. Vi støtter satsingen på sykkelparkering og sykkelutleie som er nevnt i planprogrammet. Stasjonen vil være ett av flere naturlige steder for dette. Rom Eiendom mener at planprogrammet, som et styrende dokument også for kommende detaljreguleringer innenfor planområdet, enda klarere bør signalisere at gående og syklende skal gis første prioritert som trafikantgruppe i planleggingen. (Dernest kollektivtransporten, så varelevering og til sist bør kjøring i egen privatbil komme). 13

Parkering Ås sentrum bør tilstrebe urbane kvaliteter. Rom Eiendom støtter at nye parkeringsløsninger vurderes, også for innfartsparkering, blant annet av hensyn til bymiljø og estetikk, jf. over. Helst bør parkering integreres i bygningsmassen på en slik måte at bygningens gulvareal mot gatefasade forbeholdes forretninger og annen publikumsrettet virksomhet som beriker bymiljøet. Utpekte vekst-akser Planprogrammet beskriver i punkt 7.5 et hovedgrep som svarer ut planarbeidets mål om helhetlige utbyggingsmønstre og sammenhengende strukturer (jf. pkt. 2.1). Det etableres et aksekors med origo nær dagens fotgjengerundergang under jernbanesporet. Herfra strekker tre hovedakser seg ut, mot sør, vest og nord. Disse kan representere både vekstretninger og fysiske byplanakser med hver sin rolle i byplanen og hvert sitt særpreg og potensiale for formmessig bearbeiding og artikulering. Vi tror at dette grepet absolutt kan fungere som en basis for en spennende byutvikling i Ås tettsted. Mot Ås videregående skole i øst er også angitt en akse. Men denne korridoren er kun beskrevet som å kunne «inngå i planen som en illustrasjon på mulig fremtidig utvikling,». Det vises til uavklarte jordbruksinteresser. Utvikling langs sør- og vestaksene kommer åpenbart først i tid. Men med referanse til argumenter i avsnittene over mener Rom Eiendom at satsing på øst-aksen ikke bør utsettes så lenge. For eksempel mener vi at øst-aksen bør utviklings før nord-aksen når fortettings- og transformasjonspotensialet i byen begynner å bli oppbrukt. Jordvern-diskusjonen må man likevel ta. Forbindelsen til Ås vgs. Til sentrum og stasjon, og videre langs kulturaksen (vest-aksen) til universitetsområdet mener vi kan gi mye positivt og vi kan ikke se noen grunn til å «vente med» denne. Utredningsbehov Under trafikkløsninger (pkt. 8) bør det tas med konsekvenser for fordeling på de ulike transportmidler (gange, sykkel, buss, tog, privatbil) ved ulike valg av rekkefølge for byggeområder og valg av ulike utnyttelsesgrader og fortettingsprinsipper. 6. Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet Bakgrunn Kommunestyret i Ås kommune vedtok i møte 18. juni oppstart av oppstart av områdereguleringsplan for Ås sentralområde. Samtidig ble forslag til planprogram for Ås sentralområde sendt på høring. Planavgrensningen omfatter Ås sentrum og de mest sentrumsnære områdene. To områder der NMBU er grunneier inngår i planavgrensningen: 1) Åsmåsan og 2) Samfunnet / Aud max / GG-hallen (inkl. parkering, park og idrettsanlegg og del av Søråsjordet avsatt til utbygging i kommuneplanens arealdel). Utarbeidelsen av områdereguleringsplan for Ås sentralområde er koordinert med rulleringen av kommuneplanen for Ås kommune, inkl. arealdel. Planprosessen skal kobles med arbeid med rullering av kommuneplanen, og vedtak av planene skal sammenfalle i tid. Formålet med områdeplan for Ås sentralområde Ås er i vekst, med en antatt nær dobling av befolkningen innen 2040. Ihht. dagens kommuneplan skal 75 % av veksten kanaliseres til Ås tettsted. Områdereguleringsplanen for Ås sentralområde skal gi et tydelig hovedgrep som for å styre videre utvikling av tettstedet. Det forutsettes at et voksende tettsted vil utgjøre et sentralt knutepunkt i regionen, og at tettstedet skal knyttes tettere sammen 14

med universitetsmiljøet på NMBU. Med denne bakgrunn ønsker man at planen skal bidra til at Ås utvikles som et bærekraftig og kompakt tettsted med både urbane og rurale kvaliteter. Det er videre et mål at planen skal styrke den kommunale planleggingen av helhetlige utbyggingsmønstre og sammenhengende strukturer, og gi forutsigbarhet for grunneiere og eiendomsutviklere Overordnet grep Høringsutkast til planprogram viser et overordnet plangrep gjennom tydelige akser/korridorer nord, syd, vest (og øst), med utgangspunkt i sentrum definert som krysset mellom Rådhusplassen og Raveien, med det såkalte Europankvartalet som et nøkkelområde. Hver akse er tenkt utviklet ut fra distinkt forskjellige premisser / hensyn. Aksene / korridorene er ment som et overordnet grep for å styrke tettstedets kapasitet til å absorbere forventet vekst, bl.a. ved å tilrettelegge for nye utbyggingsområder og sikre behovet for ny infrastruktur og sammenhengende grønnstruktur. Samtidig tenker man at korridorene kan fremheve ulike identitetsskapende trekk ved tettstedet. Europankvartalet ses på som et samlende møtepunkt som kan binde sammen alle disse delaspektene som utgjør tettstedet, og skal ihht. planprogrammet utvikles med offentlig og publikumsrettet karakter, samt boliger og næringsformål. Kvartalets rolle som nytt sentralt møtested for tettstedets befolkning synliggjøres. NMBU er en av flere grunneiere i dette området. Studentsamfunnet i Ås eier Samfunnsbygningen sammen med NMBU, og er med dette også en rettighetshaver i planområdet. Vi ber om at deres interesser, på linje med universitetets, blir ivaretatt i det videre planarbeidet. Planens hovedtemaer Gitt det overordnede plangrepet med akser / korridorer, peker planprogrammet ut noen hovedtemaer som skal besvares: Bærekraftig byutvikling Sikrer tilgang til kollektivtransport, butikk og nærservice, barnehager og skoler, møteplasser og attraktive grøntområder i gangavstand fra boligen Sentrum byens viktigste møteplass attraktiv etableringsarena for butikkeiere og næringsdrivende Naturen rundt byene skal kunne brukes til rekreasjon Grønne tak, åpne bekker og grønne områder skal tas i bruk for å håndtere overvann og flom Fortetting og konsentrerte bosettingsmønstre Fremkommelighet for gående og syklende, sykkelparkering, sykkelutleie Miljøvennlige løsninger Næringsutvikling Kunnskapsøkonomisk knutepunkt i Ås tettsted Kontorbedrifter lokalisert i tett tilknytning til både jernbanen og universitetet Avklare hvilke øvrige tjenestetilbud som er nødvendig for å oppnå ønsket utvikling Sikre nødvendige arealer til næringsutvikling i sentralområdet - Åsmåsan, del av Søråsjordet og det eksisterende industriområdet ved Langbakken skal vurderes som alternativer Grøntstruktur Sikre sammenheng mellom og fremkommelighet til omkringliggende friområder utenfor tettstedet Helhetlig grønnstruktur i sentralområdet forsterke parkdrag i sentrum 15

Områdereguleringens kapasitet Utvikling av nye bolig- og næringsområder langs nord- og sydaksene, med relativt høy tetthet og et diversifisert boligtilbud, samt arealer til næringsformål «Fortetting» foreslås som strategi for utvikling i sydvestre kvadrant (Søråsteigen), med åpning for mer bymessig bebyggelse mot nord og øst «Bevaring» foreslås som strategi for utvikling i nordvestre kvadrant (Kaja) «Transformasjon» foreslås som strategi for utvikling i nordøstre kvadrant (Sentrum øst / Langbakken) Områdereguleringens avgrensning gir ikke i seg selv tilstrekkelige rammer for å håndtere den antatte befolkningsveksten, planprogrammet viser derfor antatte sentrale utviklingsområder i de fire kvadrantene som aksene/korridorene etablerer. Områdereguleringen må vise kapasitet for å håndtere en ev. slik vekst Utredningsbehov Utkastet til planprogram identifiserer følgende temaer som vil kreve særlig oppmerksomhet i planarbeidet: Trafikkløsninger Parkering Gang- og sykkelveinett Fortettingsstrategier Utnyttelsesgrad og boligtyper Biologisk mangfold Landbruk og kulturlandskap Næringsliv Kulturminner NMBUs vurderinger av utkast til planprogram NMBU er av den oppfatning at utkastet til planprogram er et godt grunnlag for det videre planarbeidet. Formålet med planen synes å være godt gjennomtenkt, og en områdereguleringsplan synes å være et egnet redskap. Analysen av Ås sentralområde / tettsted, som ligger til grunn for planprogrammet synes å være gjennomtenkt. Det foreslåtte overordnede plangrep med akser/korridorer og kvadranter med ulik kapasitet for utvikling, synes å være et egnet grep for å styre utviklingen, samt gi forutsigbare rammer for grunneiere og utviklere. Det er likevel, slik vi ser det, behov for enkelte justeringer og konkretiseringer i planprogrammet: Selv om formålet med planen er gjennomtenkt, tror vi man med fordel kunne inkludere et overordnet verdigrep i planprogrammet, dvs. hvilke overordnede verdier man skal basere utredninger og planarbeid på. Som det også fremgår av NMBUs høringssvar til rulleringen av kommuneplanen, mener universitetet at utviklingen av Ås bidrar til å gi tettstedet og kommunen et tydelig særpreg gjennom miljøvennlige løsninger, nærhet mellom universitetet og lokalsamfunnet og et mangfoldig og internasjonalt miljø basert på de samme verdiene som universitetets samfunnsoppdrag. De foreslåtte hovedtemaer og utredningsbehov synes å være gjennomtenkte. Det mangler likevel etter NMBUs vurdering en tydeligere vektlegging av og prioritering mellom utredningsbehovene. Særlig tror vi at behovet for boligbygging og forholdet mellom boliger, næring og sentrumsfunksjoner bør understrekes og vektlegges tydeligere som utredningstema. 16

Forholdet og arbeidsdelingen mellom den samtidige og koordinerte rulleringen av kommuneplanen og områdereguleringen kunne med fordel vært tydeligere beskrevet. Inndelingen av planområdet i delområder bør antakelig gjennomgås og justeres, særlig avgrensningen mellom Kaja (delområde 5) og Åsmåsan (delområde 4), der store potensielle fortettingsområder er lagt sammen med et område med erklært bevaringsstrategi. Vestkorridoren i planprogrammet for områdereguleringen og delområde 5, Kaja, grenser opp mot campus. I planprogrammet for rullering av kommuneplanen beskrives ønskene om en tettere fysisk kontakt mellom campus og tettstedet. Vi mener at dette bør være et tema også i områdereguleringen, og følgelig beskrives i kap. 6.3.5 og kap. 7.5 i planprogrammet for områdereguleringen. Planprogrammet nevner NMBUs forskning på miljøvennlige løsninger, men gir ikke føringer for f.eks. materialbruk, eller andre valg av miljøløsninger slike krav bør etter NMBUs vurdering tydeliggjøres i planprogrammet. Planprogrammet legger vekt på at det skal legges inn tilstrekkelig med arealer til næringsutvikling, men kunne med fordel vært mer eksplisitt på dette punktet, jf. også utredning for plansamarbeidet i Oslo og Akershus. Arealer for næringsutvikling er slik NMBU vurderer det viktig dersom man ønsker å utvikle lokale arbeidsplasser i takt med befolkningsveksten. I forhold til fortetting og kravene om knutepunktnær boligutvikling, «konkurrerer» arealer til næring med arealer til boliger. Føringer for hvordan disse behovene skal vurderes opp mot hverandre bør derfor ligge i planprogrammet. Planprogrammet beskriver den antatte befolkningsveksten og behovene for fortetting, transformasjon, m.v. som nødvendig grep for å håndtere en knutepunktnær befolkningsvekst. Planprogrammet gir likevel relativt få og lite konkrete føringer for hvilke tettheter, boligtypologier, osv. man ønsker i de ulike delområdene. NMBU mener at man med fordel kunne gi tydeligere signaler om dette, som styrende for den utredningen av dette som det legges opp til i planprogrammet. Behov for å utvikle mer «generøse utearealer» nevnes flere steder i planprogrammet, samtidig som fortetting og høyere utnyttelse er et hovedtema forholdet mellom disse er ikke uproblematisk og man kunne med fordel være tydeligere på prioriteringer mellom disse, f.eks. i ulike delområder. Planprogrammet bør etter NMBUs mening være tydeligere på hvordan man skal håndtere kapasitet for en videre utvikling av tettstedet i de fire kvadrantene ut over planavgrensningen, herunder spesielt forskjellige typer kommunalteknisk infrastruktur (veier, VA, osv.). Planprogrammet inneholder enkelte utrykk som med fordel kan konkretiseres, f.eks. «generøst byrom», «kunnskapsøkonomisk knutepunkt», «inkluderende sentrum». I kap. 7.5 redegjøres for muligheter for å utvikle lavere klassetrinn i forbindelse med Ås videregående skole. I tråd med tilsvarende samarbeider mellom videregående skoler og kunnskapsklynger / universitetet i Oslo kommune, mener NMBU at man i like stor grad bør vurdere dette også i Ås. Skolekapasitet og barnehagekapasitet er ikke nevnt som utredningstema i utkastet til planprogram, selv om kommunestyret nylig har behandlet dette (51/14). Selv om dette nok i større grad hører hjemme i den samtidige rulleringen av kommuneplanen, kan det tenkes at arealbehovene i hvert fall delvis bør dekkes innenfor områdeplanens avgrensning. 17

7. Follo Ren AS Vi ber om at avfall og renovasjon tas inn i planprosessen så tidlig som mulig og at renovasjonstjenesten beskrives i alle kommunale planer tilpasset plannivået slik Follo Rens eierkommuner har vedtatt denne kommunale tjenesten. Veinett I et overordnet planprogram som dette, med fokus på utfordringer i sentrum med utbedring av veinettet er det vesentlig at adkomstforholdene ivaretas ved at alle veier utformes for lastbil (L) både for husholdningsrenovasjon (Follo Rens ansvarsområde) og for renovasjon av næringseiendommer. Nedgravde løsninger For kommunal renovasjon ber vi om å bli involvert i alle planer slik at abonnenter og renovatører får gode løsninger. Vi anbefaler nedgravde systemer for både restavfall og papir da disse er arealbesparende, effektive, estetisk pene og tilfredsstiller universell utforming. Follo Ren ønsker også at større boligprosjekter har avfallstypene glass-/metallemballasje og klær/sko som lokale nedgravde løsninger på samme sted som restavfall og papir. Vi ber kommune ha dette som et krav ved noen strategiske utbygginger slik at disse «returpunktene» kan serve totalt ca. 200 boenheter. Returpunkter I henhold til vedtatt planer skal avfallstyper som glass-/metallemballasje og klær/sko/tekstiler samles inn i returpunkter. Arealer for returpunkter bør tas inn i arealbehovene på flere steder i Ås sentrum. Returpunktene bør være som nedgravde løsninger og være lokalisert til innfartsparkeringer, dagligvarebutikker, Ås jernbane-/busstasjon og større boligprosjekter. 8. Norsk Ornitologisk Forening NOF OA (Norsk Ornitologisk Forening, avd. Oslo og Akershus) viser til ovennevnte plan, som vi har mottatt på høring. Vi vil knytte noen kommentarer til konsekvensene planforslaget har for fuglelivet. Det dreier seg om åtte områder i eller i nærheten av Ås sentrum. Kort omtale av de ulike områdene Område 1, 3, 5, 6 og 8 er enten store boligfelter eller rene tettstedssentrumsområder, og de fugleartene som finnes der er arter som også har tilhold på tilsvarende lokaliteter ellers i kommunen. Område 2 og 7 består av dyrka mark, og i begge områdene har vi observert spillende åkerrikse (kategori CR, kritisk truet, i Norsk rødliste for arter 2010) i hekkesesongen i løpet av de siste 7 8 årene. Det er derfor viktig at disse to områdene forblir dyrka mark, og ikke bygges ut til bolig- eller næringsformål. Vi vil spesielt kommentere område nr 4, Åsmåsan/Åsmyra. Så vidt vi vet er det aldri gjort systematiske fugleregistreringer her, men vi kjenner til at flere interessante arter er observert. Her kan nevnes gulsanger samt hekkende flaggspett, vendehals, nattergal og kattugle. Vi ber derfor om at det gjennomføres en grundig kartlegging av biologisk mangfold i dette området, herunder fuglefaunaen. Området er under sterkt press og er truet av forslag om boligbygging og ny rv. 152. Vi vil understreke at det er særs viktig å beholde dette artsrike området intakt, og at potensialet for å finne flere sjeldne og trua arter er stort. 18

9. Ås IL Friidrett Friidrettsgruppa ber om at det settes av et område i reguleringsplanen for bygging av en friidrettshall som en del av en flerbrukshall i Ås sentralområde. All aktivitet i friidrettsgruppa i Ås er drevet på frivillig basis. Vi benytter foreldretrenere og andre ubetalte trenere, og vi har foreldredrevet styre. Vi har ikke økonomi til å benytte ansatte trenerkrefter. Men vi ønsker oss veldig en idrettshall. Da trenger vi finansiering og organisering., men først og fremst at det settes av et område i den nye reguleringsplanen for Ås sentralområde. En slik bygning som har så mange brukere må ligge sentralt til i forhold til potensielle brukere og i forhold til offentlig kommunikasjon. Dette for å redusere bilbruk maksimalt. Friidrett er en helårsidrett, med konkurranser både sommer og vinter. Det finnes ingen friidrettshaller i Ås, ei heller i Follo. Vi må til Askim, Oslo eller Bærum for å få trent friidrett når utesesongen er over. Det er ikke lett å få til tilfredsstillende trening av for eksempel sprint og kast inne i en liten gymsal. Til nå har vi valgt å trene i Oslo, men så mye kjøring gir stor slitasje i gruppen, og ekskluderer nok kanskje noen barn - der foreldrene ikke orker innsatsen/har ressurser. Vi ønsker oss en flerbrukshall i Ås. Vi tenker oss at en plassering f.eks. rett bak Esso'n i Ås sentrum måtte vært ideelt, fremfor boliger på denne delen av Åsmåsan. Ved å regulere et område til offentlig formål som en idrettshall har mange fordeler. Det vil være kort vei fra dagens stadion. Det er videre kort vei fra ungdomsskolen som kan benytte brua over jernbanen. Ungdomsskolen trenger mer treningsplass. Det er kort vei fra Ås VGS - som definitivt trenger mer kapasitet enn Ås-hallen kan tilby! Vi tenker derfor at fylkeskommunen kan være med å betale en slik investering gjennom å leie hallen på dagtid til VGS. Det er kort vei fra barneskole. Videre er det svært sentralt i forhold til tog og buss fra både Drøbak og Ski/Langhus. Området er sentralt for stor del av innbyggerne i tettstedet Åsdvs at det blir lite behov for bilbruk. Åsmåsan tilbyr fine turstier i umiddelbar nærhet for oppvarming etc. Siden det ikke finnes friidrettshaller i Ski, Vestby, Drøbak el Nesodden- vil mange være interessert i bruk. Ta gjerne en ekskursjon til den nye flerbrukshallen på Rud i Bærum (ved Sandvika). Se hvilke flotte forhold hallen tilbyr for fotball på kunstgresset, for håndball, badminton, volleyball og basket i den delen med vanlig dekke, og se på den flotte friidrettshallen. Alt under samme tak. Der kan man løpe 100 m innendørs når tribunen tas vekk! Man kan kaste spyd, diskos innendørs mot spesialvegg, støte kule, hoppe og løpe langdistanse. Så flott anlegg! Og i midten av det hele cafe. Med en ansatt der, vil dette kunne bli et treffsted for både organisert og uorganisert ungdom i Ås. Et sted å være i omgivelser der trening kan være med på å trekke miljøet i positiv retning og der voksne alltid vil være tilstede. Det kan godt settes av areal for anlegg av skate-park på utsiden av hallen, også. Et areal her vil ikke være så utsatt for støyklager på den siden som vender mot jernbanen. Dersom Åsmåsan viser seg å være uegnet til bygningsformål av geologiske grunner, vil et område langs jernbanen mellom sentrum og Moer være å foretrekke. Det er viktig at arealet som reguleres til dette er stort nok - slik at man kan utvikle et helt område med både hall og tilhørende uteareal. Ungdom og barn i Ås mangler et større samlingssted. Gi dem det på denne måten! Planlegg for en flerbrukshall i Ås sentralområde ved å regulere areal til dette formålet nå. 10. Ås Rotaryklubb En gruppe i Ås Rotaryklubb har som oppgave å arbeide med planer for å lage en «Odd Tandbergs Plass» i sentrum av Ås. Planen er at vi opparbeider en rund plass i krysset der Rådhusplassen møter Moerveien helt i nærheten av Tandbergs hus og med Mestergull på andre siden av gaten. Plassen ligger der allerede med benker og noen store betongkummer med barplanter. Dessuten er der noen busker og trær. Som de to vedlagte skissene viser, foreslår gruppen å opparbeide en sirkelrund steinlagt plass, og i midten skal plasseres en skulptur laget av Odd Tandberg. Så blir der benker og en 19

lav skjerm mot øst bak benkene. Kunstneren Odd Tandberg er svært begeistret for planene, og han har sagt seg villig til å lage en skulptur mot at han får dekket sine direkte utgifter. Planen er lagt fram muntlig den 21. august 2014 for mellom andre ordfører Alnes og utviklingssjef Løkhaug. Vi er oppmerksom på at dette stedet går inn i planprogrammet for Ås sentrumsområde, men vi mener at området vil egne seg svært godt for en slik plass med skulptur. Den vil bli synlig fra hele Rådhusplassen, fra langt sør i Moerveien, for de som kommer opp jernbaneundergangen, og for de som kommer Raveien. Dersom denne plasseringen vil kollidere med andre planer for Ås sentralområde, vil den likevel være til pynt i noen år fram til kommunen iverksetter planene for sentralområdet, og da kunne den eventuelt flyttes med relativt enkle midler. Gruppa i Ås Rotaryklubb vil arbeide videre med planene utover høsten og vinteren. Særlig vil vi arbeide med måter for å finansiere en «Odd Tandbergs Plass» i sentrum av Ås. 11. Ås Eldreråd Ås eldreråds vedtak 23.09.2014 Plandokumentet er en blanding av prosedyre og overordnete målsettinger og Eldrerådet har på nåværende tidspunkt følgende innspill til planforslaget: Sykehjem og Demenssenter må sees i sammenheng med andre tilbud knyttet til folkehelse og trivsel naturlig lagt til sentrum. Blant annet gjelder dette viktigheten av å finne plass for et flerbrukshus som foreslått av Enhet for folkehelse og frivillighet og av NAV ungdomsteam. En overordnet målsetting må være et godt boligområde for folk i alle aldre, med god fremkommelighet for alle. Når det gjelder referansegrupper er det viktig at forskjellige aldersgrupper deltar samtidig for å fremme dialog mellom disse om utviklingen i sentrum, for eksempel ungdomsråd og eldreråd. Områdeplanen har vært annonsert i flere år, og i møtet 27.08.2012 uttalte Ås eldreråd følgende i forbindelse med innspill til plan- og budsjettbehandlingen: En forpliktende plan for et levende Ås sentrum - Tilhørighet og fellesskap gir grunnlag for trivsel. - Tilhørighet og innsats i frivillig arbeid henger sammen. - Trivsel og helse henger sammen. Tilhørighet og trivsel blir dermed avgjørende for hvor store omsorgstjenester som vil kreves av Ås kommune. Det vil da også være avgjørende for med hvilken kvalitet Ås kommune makter å gjennomføre sine omsorgstjenester. For å styrke og beholde trivsel og tilhørighet må vi ha et sentrum i kommunen med et godt samspill mellom kommunale og private tjenester og frivillighet. De største mulighetene for å skape fellesskap som inkluderer alle innbyggerne i kommunen, er et sentrum som levendegjør en felles identitet og som det gir en positiv opplevelse å oppsøke. Avgjørende for å ha et slikt sentrum er at det finnes nødvendig mangfold i servicetilbud og kulturell aktivitet. Ås sentrum har et stort kulturtilbud og med nyoppusset kulturhus en mulighet til å utvikle dette videre. Det vi mangler er et bredt servicetilbud som gjør Ås sentrum konkurransedyktig som et uformelt og allsidig møtested for alle, der alle aldre treffer hverandre. I vår tid er dette handelshuset / handelssenteret. Uten handelssenteret med butikker for det mangfold av varer som dagens samfunn krever mikset sammen med kafeer og gangarealer, vil kommunesenteret mangle det 20