Hvorfor klimatilpasning?



Like dokumenter
En nasjonal satsing for tilpasning til klimaendringer. Klima og transport, 6. Mars 2008 Cathrine Andersen, DSB

Tilpasning til klimaendringer

Klimatilpasning Norge

Klimatilpasning og planlegging

Regjeringens arbeid med risiko, sårbarhet og klimautfordringer

:Om den nasjonale satsingen på klimatilpasning. :Norges tilpasning til et endret klima kapasitet og utfordringer. : Webportalen klimatilpasning.

Klimatilpasning Norge

Forvaltningens utfordringer

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Samfunnsplanlegging for rådmenn. Solastrand hotell 14.januar Guro Andersen Seniorrådgiver DSB

Klimaprosjekt Troms: Lokal tilpasning til et klima i endring gjennom planlegging

Klimatilpasning Norge

: Den globale gjennomsnittstemperaturen på jorden kan øke med mellom 2 til 6 grader fram mot år 2100 avhengig av hvor stort klimagassutslippet blir.

Nye statlige planretningslinjer om klima- og energiplanlegging og klimatilpasning

Ambisjoner for lokal og regional beredskap

Kommuneplanens arealdel Risiko- og sårbarhet

Dato: 18. februar 2011

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

Planlegge for klimaendringer

SAMHANDLING FYLKE OG KOMMUNER FOR Å OPPNÅ UU

Kommunens ansvar Fagsamling NVE november Geir Henning Hollup Fylkesmannen i Østfold

Samfunnssikkerhet og klimatilpasning i kommunal planlegging

Regionalt beredskapsutvalg ønsker velkommen til beredskapsseminar

Miljøfylket Nordland i et endret klima

Fagforum beredskap 2015

Klimatilpasning praktisk oppfølging i kommune-norge Erfaringer fra arbeid i kommunene

Veiledere og prosjekter

Kartlegging og verdisetting av friluftsområder i Vest-Agder. Bård Andreas Lassen Vest-Agder fylkeskommune

Klimatilpasning. : Byomforming 2009 Utfordringer for fremtidens byer : januar 2009

Plankompetanse i kommunene. May-Britt Nordli, KS Samfunnsutvikling

Hva er kravene til kommunenes klimaog energiplanlegging og hva er suksessfaktorene?

Administrativt møte 6/12-12 FØLGEEVALUERING AV FRAMTIDENS BYER

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Kommunens ansvar for forebygging av skader

Kommunal beredskapsplikt - forskriftsarbeidet

Kommunenes ansvar. NVE Fagsamling på Scandic Hell september Jan-Åge Sneve Gundersen Kommunal- og justisavdelingen

Fysisk klimarisiko: Arbeid med klimasårbarhet og med havstigning i Trøndelag

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Tilskuddsordninger Kommunalt rusarbeid 2010

Helhetlig risikoog. sårbarhetsanalyse

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Er det mulig å forberede seg på neste flom?

Videreføring av samordningsforsøket

ROS i kommunal plan den røde tråden i det kommunale plansystemet

Risiko- og sårbarhetsanalyser i lys av kommunal beredskapsplikt Avdelingsleder Elisabeth Longva, enhet for regional og kommunal sikkerhet/dsb

Ny pbl og samfunnssikkerhet

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo,

Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier eller hvordan gjøre strategiarbeidet politisk interessant?

Sårbarhet og forebygging

Rådmannens rolle i ledelsesforankring og utvikling av en helhetlig boligpolitikk - «Slik gjør vi det i Bodø»

Hvordan jobber kommuner og fylker med universell utforming. Tiltak K1 Nasjonalt utviklingsprossjekt for universell utforming fylker og kommuner

Fylkesberedskapsrådet i Østfold Møte 27. mars 2014

Cogic).0t( J3/ 1--/ k")l-)gcl L2 n-om. I nnholdsfortegnelse. Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Sikkerhet i hverdagen i et samfunn med naturlig usikkerhet

SJEKKLISTE klimatilpasningsmeldingen. Oversikten baserer seg på KS uttalelser til NOU 2010:10 «Tilpasning til eit klima i endring» - styresak 22/11

Evaluering av regionalt planforum. Nettverk for regional og kommunal planlegging 2. desember 2014 Hotel Bristol, Oslo

Forebygge naturskader - et kommunalt ansvar

Hvordan planlegge for noe som kanskje skjer i morgen? Erling Kvernevik Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB)

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Der regionale planprosessene

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning i kommunene

Klimatilpasning i arealplanlegging. Videreutdanningstilbud ved HSF. Klimatilpassing i arealplanlegging

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset I Vestfold helseforetak (SiV HF). Lov om helsemessig og sosial beredskap av 23.

Planlegging og gode eksempler fra plan til gjennomføring

Robuste byer i fremtidens klima. Elisabeth Longva, avdelingsleder Enhet for regional og lokal sikkerhet, DSB

Nils Ivar Larsen Underdirektør Hotel Norge Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar

«Hvordan jobber kommunene med klimatilpasning?»

Store programmer nytt klimaprogram. NRØA, 9. januar 2013, Jon Holm og Eivind Hoff-Elimari

r4,9* bodø Tjenesteavtale nr. 6 NORDLANDSSYKEHUSET NORDLANDA SKIHPPIJVIESSO mellom

1. Visualisering av klimaendringer. 2. Kartlegging av sårbarhet for klimaendringer. 3. Regionale nettverk. 4. Klimaprojeksjoner

Kommunens ansvar for forebygging av naturskader. NVE fagsamling, Kongsberg 27. mars Jan W. Jensen Ruud

PLANKONFERANSE

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, Brannvesenet Sør-Rogaland IKS, Sola kommune. Risavika kartlegging, forebygging og beredskap

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Tjenesteavtale for omforente beredskapsplaner mellom kommune X og St. Olavs hospital HF.

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid.

Tjenesteavtale 11 Omforente beredskapsplaner og den akuttmedisinske kjeden

Tjenesteavtale 11. Omforente beredskapsplaner og planer for den akuttmedisinske kjeden

Hvordan møte et mer krevende klima Anleggsdagene 2014

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf

Vassdrag, flom og skred i arealplaner

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Brukarperspektiv på planutdanning 18.november Marit Rødseth, Hordaland fylkeskommune

Møte Med koordinatorer og Barnehageforum Tromsø

DEN NORDNORSKE KULTURAVTALEN

Hvordan arbeider vi med ROS og klimautfordringer i hverdagen? Hvilke konsekvenser har dette arbeidet for planlegging og forebygging?

Et grunnlag for klimatilpasning - fokus flom og skred

Hvordan kan forsikringsdata hjelpe kommunene til å forebygge vann- og naturskade?

Rapport. Befolkningsundersøkelse om klimatilpasning

Kartlegging og verdsetting av områder for friluftsliv i Oppland - invitasjon til deltagelse i landsomfattende prosjekt.

foto: silje bergum kinsten Arktisk samarbejdsprogram

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

CHALLENGE KLIMATILPASNING

Nytt prosjekt. Det helsefremmende arbeidet må starte tidlig. «Helhetlig psykisk helsearbeid 0 19 år»

Strategisk plan

Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. Forum for friluftsliv i skolen, 12.november Elisabeth Sæthre

Transkript:

Hvorfor klimatilpasning? : Viktigste tilpasning til klimaendringer er utslippsreduksjoner : MEN, klimaendringene er i gang og berører alle : Samfunnet må tilpasse seg både gradvise endringer og ekstreme hendelser

Klimatilpasning for å redusere sårbarhet : Den evnen et system har til å tilpasse seg klimaendringer (inkl.klimavariasjoner og ekstremer) for å begrense potensielle skader, dra fordeler av mulighetene, eller håndtere konsekvensene. (IPCC, 2007) Klimasårbarhet er sammensatt: : Naturlig sårbarhet : Samfunnsøkonomisk sårbarhet : Institusjonell sårbarhet Kilde: Vestlandsforskning

Hvem har ansvaret for tilpasning? : De enkelte sektorer og forvaltningsnivå har ansvaret for å redusere konsekvenser av klimaendringer innen eget forvaltnings- og ansvarsområde : Kartlegge klimasårbarhet : Planlegge for å møte klimaendringer : Iverksette og gjennomføre tiltak : Ansvaret er uendret tilpasning må være en integrert del av samfunnsplanleggingen

Utfordringer for klimatilpasning i Norge : Berører nær sagt alle samfunnssektorer, på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå samfunnsplanlegging : Stiller særlige krav til samordning : Nytt og ukjent for beslutningstakere tilpasning til hva? : Mangler relevant og tilrettelagt informasjon : Komplisert, usikkert og uforutsigbart : Utfordring for ansvarsprinsippet : Mangel på tydelige retningslinjer : Kapasitetsbegrensning : Personell og kompetanse er ikke tilstrekkelig i mange fylker og kommuner

En satsing for å styrke samfunnets kapasitet til å møte klimaendringene : Målsettingen er å legge til rette for at ansvarlige myndigheter og virksomheter skal være i stand til å ivareta sitt ansvar og sine oppgaver : Skal ivareta nasjonal koordinering av politikk og nasjonale tiltak på området : Det praktiske samordningsarbeidet ivaretas av et sekretariat som er lagt til DSB

Sentrale oppgaver : Nasjonal handlingsplan for klimatilpasning 2008-2012 : Helhetlig oversikt over status for klimatilpasning : Legge til rette for informasjonsutveksling mellom ulike sektorer og forvaltningsnivå : Råd og veiledning til ulike sektorer og forvaltningsinstanser : Sammenhenger nasjonalt - internasjonalt

Frembringe helhetlig oversikt over status for klimatilpasning : Årlige undersøkelser - grunnlag for tiltak og viktig indikator Kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn Befolkningens kunnskap, holdninger og forventninger : Øke kunnskapsgrunnlaget og utvikling av metoder for planlegging Bruke forskningsresultater Bestille utredninger og analyser

Estimater - havnivåstigning : Havnivåstigning og stormflonivå : For alle kystkommuner : For 2050 og 2100 : Hvordan kommunisere usikkerhet? : Hvordan håndtere usikkerhet? : Fleksibilitet og forankring i lokal kunnskap - hvor mange cm havnivåstigning kan du tåle? (kilde: DSB/Bjerknessenteret)

Informasjonsutveksling - Nasjonal nettportal for klimatilpasning : Gjøre kunnskap om klimatilpasning tilgjengelig på en helhetlig, presis og relevant måte : Arena for erfaringsutveksling : Målgrupper: Planleggere i kommunene og fylkeskommunene, Fylkesmannen og beslutningstagere : regjeringen.no : Samarbeidsbasert informasjons-nav : Etater : Forskningen Fylkesmann Situasjon : Fått tildelingsbrev fra FAD (Fornyings og admin dept). : Alle kommuner skal ila. 2009 ha gjennomført en analyse, en markeringssak for fylkesmannen. : Lage oversikt over at alle kommuner som gjør dette. : Skal skrive brev til kommunene : Har dårlig tid Berit Molstad, 38 Bor i Tromsø Rådgiver i miljøvernavd. hos Fylkesmannen i Troms Hovedfag i Sosiolog Gift og 4 barn MAKING WAVES Behov : Vite hva hun skal be om /kreve av kommunene : Finne punkter som skal med i brevet : Oversikt på fylkesnivå over kommunenes status. : Kunnskap om sitt fylke : Finne detaljinfo dersom kommunene trenger dette Oppgaver : Henvise til siden : Finne kart med havnivå. : Kart for oversikt på fylkesnivå : Best case - kartlegging av kommunene (annonymisert) : Abonnere på nyhetsbrev : Abonner på Klima 21.11.2007 SIDE 3

Kompetanseutvikling : knytte relevante aktører sammen gjennom nettverksgrupper, kurs, seminarer etc. : fylkesmannsseminarer embetsoppdraget : fylkesmannsgruppe : effektiv ressursutnyttelse ved å jobbe integrert med relevante initiativer samarbeid med eksisterende nettverk eks. KS Kurs for alle kommuner og FK innen utgangen av 2008 : utarbeide verktøy i samarbeid med forvaltningen og forskningsmiljøene : ny veileder for arealplanlegging klimaendringer integreres

ROS oversiktsnivå oversiktsanalyse: Hvilke farer har vi? Betydning for arealbruk? Kommuneplanens arealdel/kommunedelplan, Potensielle fareområder? Krav til sikkerhet? Krav til vurdering? (i detaljplan) Planbestemmelser/-retningslinjer Reguleringsplan/bebyggelsesplan: Vurdering av reell fare Krav til sikkerhet? Krav til vurdering? (detaljanalyser) Reguleringsbestemmelser Utbygging/byggesak, jf PBL 68 Valg av lokalisering? (lokalisering utenfor fareområde) dokumentere sikkerhet Utforming av areal og bygg (skadereduserende tiltak og sikringstiltak som flomvoller, skredsikring, drenering/grøfting, m.m.) Utrustning (deteksjon, aggregat m.m.)

Takk for oppmerksomheten