Trysil kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskapet Møtested: Fjernmøte - på Whereby Dato: Tidspunkt: 09:00

Trysil kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Fjernmøte - på Whereby Dato: 21.04.2020 Tidspunkt: 09:00 Forfall med begrunnelse meldes snarest på tlf. 62 45 77 00 eller til servicetorg@trysil.kommune.no. Varamedlemmer møter bare når de blir innkalt. Program: Orientering om koronasituasjonen ved rådmann, kommuneoverlege, næringssjef og ordfører Økonomisk rapportering ved rådmann, økonomisjef og kommunalsjefer 6. april 2020 Erik Sletten Ordfører Møteinnkallingen er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur. 1

Saksliste: Utvalgssaksnr. Tittel PS 2020/14 Økonomiske avklaringer i forbindelse med koronaviruset covid-19 PS 2020/15 Nasjonal transportplan 2022-2033 - innspill fra Regionrådet for Sør-Østerdal PS 2020/16 Høring - regional planstrategi for Innlandet 2020-2024 PS 2020/17 Søknader om tilskudd fra Trysil kommunes bokfond PS 2020/18 Referatsaker RS 2020/3 Protokoll fra møte i formannskapet 17.03.2020 2

Trysil kommune Rådmannen Arkivsak: 2020/3058 Saksbehandler: Jan Sævig Økonomiske avklaringer i forbindelse med koronaviruset covid-19 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 2020/14 21.04.2020 Kommunestyret Vedlegg: 1 Jordbrukssjefens notat om landbruksfondet 2 Kultursjefens notat om idrettsfondet 3 Idrettsrådet om idrettsfondets betydning for idrett og fysisk aktivitet i Trysil Andre relevante saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Det kan foretas utbetalinger fra idrettsfond og landbruksfond, i henhold til fondenes retningslinjer, med henholdsvis kr 815 577 og kr 2 234 295 som er i tråd med innestående beløp på fondene. Resten av saken tas til orientering. Bakgrunn Rådmannen skriver denne saken, både for at formannskap og kommunestyre skal få en løpende informasjon om hvordan kommuneøkonomien kommer til å bli påvirket av Covid 19, samt at det legges opp til et par beslutningspunkter, slik at administrasjonen får en avklaring på hva som skal gjøres. Trysil kommune har fra før av en ganske anstrengt økonomisk situasjon. Dette i seg selv er et dårlig utgangspunkt, når vi nå har havnet opp i en situasjon med Covid 19, noe som vi forstår vil få store økonomiske konsekvenser for enkeltpersoner, bedrifter, stat og kommune. Norges Bank har satt ned styringsrenta, slik at bankene igjen kan senke lånerenter til privatpersoner, bedrifter og kommuner. Og regjeringa har jobbet med ulike tiltakspakker med formål å hjelpe enkeltpersoner og bedrifter, men også kommuner gjennom denne situasjonen. Trysil kommune har gjennom de siste ukene prøvd å ta en proaktiv rolle med å beskrive de utfordringene Trysilsamfunnet har fått gjennom Covid 19 med å sende inn fakta, vurderinger og forslag til konkrete tiltak. Det vil fremover komme nye pakker hele tiden, og det er positivt, men hva som eksakt gjelder når formannskap og kommunestyre får denne saken til behandling 21.april og 5.mai vites ikke i skrivende stund. 3

Tirsdag 31.mars vedtok Stortinget følgende som en del av tiltakspakke nr.3 når det gjelder kommuner og fylkeskommuner: Flertallet vil understreke at kommunene og fylkeskommunene skal kompenseres for virkningene av skattesvikt, inntektsbortfall, herunder kompensasjon for bortfall av foreldrebetaling, og merutgifter i forbindelse med koronapandemien. Flertallet har forståelse for at det foreløpig ikke er mulig å gjøre et realistisk anslag på hva som er behovet i kommunesektoren nå. Komiteen viser til Prop 67 (2019-2020) og at regjeringen varsler at den i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2020 vil komme tilbake til Stortinget med en samlet vurdering av de økonomiske konsekvensene for kommunesektoren av virusutbruddet, og da fremme forslag til ytterligere tiltak for kommunene. Flertallet mener imidlertid at det kan være formålstjenlig å bevilge en del av dette allerede nå for å sikre kommunene den forutsigbarhet som er nødvendig for at krisetiltak i minst mulig grad går på bekostning av de ordinære tjenestene til innbyggerne.» Flertallet viser til Innst. 197 S (2019 2020) og at det ble vedtatt å øke skjønnsmidlene til kommunene med 250 mill. kr i 2020, for å avhjelpe kommuner som har hatt større merutgifter i forbindelse med virusutbruddet. Formålet med skjønnsmidler er blant annet å bidra til dekning av kommunenes utgifter til uforutsette hendelser knyttet til virusutbruddet og til kommuner som har blitt rammet særskilt hardt av de samfunnsmessige konsekvensene av virusutbruddet. Stortinget foreslår ytterligere 150 mill. kroner for å dekke denne typen merutgifter i denne omgang. Flertallet foreslår videre at den generelle kommunerammen økes med 3,75 mrd. kroner, fordelt etter den kommunale inntektsnøkkelen. Komiteen foreslår at bevilgningen til fylkeskommunene økes med 1000 mill. kroner for å kompensere for tapte billettinntekter. Flertallet vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag: Stortinget øker kommunerammen med 3,75 milliarder kroner Stortinget øker den fylkeskommunale rammen med 1 milliard kroner, med henblikk på å kompensere kollektivselskapene for tapte billettinntekter. Stortinget øker skjønnsmidler til fylkesmannen med 150 millioner kroner for å avhjelpe kommuner som har hatt større merutgifter i forbindelse med virusutbruddet. Flertallet peker på at kommunene og fylkene kan spille en viktig rolle som aktivitetsdriver for å bidra til å øke etterspørselen i kjølvannet av virusutbruddet. Komiteen ber regjeringen vurdere kommunenes rolle i fase 3 av tiltakspakkene, og komme tilbake til dette senest i revidert nasjonalbudsjett. Stortinget ber regjeringen i samråd med KS komme tilbake til Stortinget med en endelig modell for hvordan tiltakspakken for aktivitetsfremmende tiltak fordeles. I 2009 var et av de mest effektive tiltakene for å sikre arbeidsplasser at kommune kjøpte vedlikeholds- og anleggstjenester, og gjennom dette sikret oppdrag for håndverkere, anleggsbransjen og andre yrkesgrupper. I 2009 ble det bevilget 4 milliarder kroner til dette, og flertallet mener at hvis utviklingen på arbeidsmarkedet tilsier det bør det minst bevilges 4

tilsvarende beløp til kommunene og fylkene i den kommende tiltakspakken for aktivitetsfremmende tiltak, tilpasset dagens situasjon. Presisjonsnivået for det enkelte tiltaket og hva dette i praksis vil bety for Trysil kommune vil det kommer det nærmere beskrivelser etter hvert. I møte mellom Fylkesmannen og økonomisjefene i kommunene i Innlandet ble det den 2.april gitt følgende informasjon. Rådmannen presenterer her hele referatet fra møtet. Presisjonsnivået på hva tiltakene vil innebære øker litt i forhold til Stortingets vedtak: 1. Innledning og informasjon v/kommunalsjef Anne Kathrine Fossum Korona-pandemien medfører økonomiske kostnader for kommunene på mange områder. En del av kostnadene er en direkte følge av økning i sykefravær pga smitte, karantene og sykdom, men en stor del er knyttet til tiltakene som er satt i verk for å begrense smittespredningen, testing og forberedelse til å ta imot flere sengeliggende pasienter. Det kan i tillegg være en del kostnader som påløper i andre tjenester som følge av «forskubbing». Det er viktig også at de kostnadene er med. Regjeringen og Stortinget har vært tydelig på at kommunene skal kompenseres for merutgifter og inntektstap, men foreløpig er det vanskelig å anslå en sum. Stortinget har nå bevilget 3, 75 mrd. kroner til å øke kommunerammen. Midlene skal fordeles gjennom inntektssystemet. Vi har foreløpig ikke mottatt fordelingen av midlene, men et foreløpig anslag basert på inntektsfordelingen allerede i 2020 tilsier at totalt 270-280 mill. kroner vil gå til kommunene i Innlandet. I tillegg er det nå bevilget totalt 400 mill. kroner i ekstra skjønnsmidler for å kompensere kommuner som har hatt større merutgifter i forbindelse med virusutbruddet. Kommer nærmere tilbake til dette. 13,8 mill. kroner er allerede tildelt Innlandet. Vi antar at den siste tilleggsbevilgningen vil kunne gi ytterligere 10 mill. kroner til Innlandet. Med forbehold da vi ikke har informasjon om fordelingen. Fylkesmannen er bekymret for den økonomiske situasjonen i mange av kommunene i Innlandet. Etter vår ROS-analyse av kommuneøkonomien i 2019, var totalt 7 kommuner satt med høy risiko. Disse kommunene hadde da planlagt for negativt eller lave resultater i planperioden, i tillegg til at de var sårbare med høy lånegjeld, lav likviditet og liten økonomisk buffer til å håndtere uforutsette utgifter. I tillegg hadde vi flere kommuner på OBS-liste med mål om å tettere dialog på bakgrunn av regnskap og dialog i 2019. Fylkesmannen oppfordrer til å ta kontakt med oss dersom dere har likviditetsutfordringer. Kommunene ble i sin situasjonsrapport 30.3 bedt om å gi tilbakemelding på Økonomisk situasjon (p.t. inkl. utgifter) og Likviditet i kommunen. Her er det 8 kommuner som har svart at likviditeten er presset eller at den økonomiske situasjonen er svært anstrengt/utfordrende. Det var 19 kommuner som ikke ga tilbakemelding på dette punktet i rapporteringen. 2. Nærmere informasjon om nasjonale tiltak v/marte Kari Huse og Christen Ness Kompensasjon for tapte foreldrebetaling barnehager og SFO o Regjeringen har varslet at staten vil kompensere for bortfall av inntekter fra foreldrebetaling i barnehager og SFO. Forslag til kompensasjonsordning og bevilgning legges frem i proposisjon i morgen, 3. april. Merutgifter kompensasjon for utsettelse av skatteoppkreverordning 5

o Det er vedtatt å utsette overføringen av skatteoppkrevingen fra kommunene til skatteetaten fra 1. juni til 1. november o Regjeringen kommer tilbake til Stortinget i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2020 med de budsjettmessige konsekvensene av tidsforskyvningen o Som følge av utsettelsen vil uttrekket fra kommunerammen for 2020 bli endret Lovforslag om midlertidige unntak fra kommuneloven frister for årsberetning, årsregnskap o KMD hadde et lovforslag på høring mandag denne uka. o Forslag om å endre fristen for å avlegge revisjonsberetningen for årsregnskap og årsberetning for 2019 utsettes med to måneder til 15. juni 2020. o Forslag om å endre fristen for å vedta årsregnskapet og årsregnskapet for 2019 utsettes til 15. september 2020. o Kan anta at regjeringen legger frem lovforslaget innen kort tid Økt bevilgning til Kommunalbanken o Mange kommuner har kortsiktige lån med lav rente, disse lånene er vanskelig å fornye med den usikkerheten som råder i finansmarkedet. Regjeringen har derfor foreslått å øke egenkapitalen i Kommunalbanken med 750 mill. kr. Det vil gjøre Kommunalbanken i stand til å refinansiere en betydelig del av kommunegjelden som forfaller mot sommeren. o 13 kommuner har sertifikatlån, disse kan være utfordrende å rullere da finansmarkedene nå er svært usikre. Bør ha en plan b om rullering ikke lar seg gjøre o Husbanken- kommuner som har fått tilsagn om lån til byggeprosjekter kan søke om forhåndsutbetaling av beløp som kommunene har lagt ut. Stortinget har vedtatt følgende anmodninger som regjeringen bes følge opp: "Stortinget ber regjeringen om å kompensere kommuner og fylkeskommuner for urimelige virkninger av skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter i forbindelse med håndtering av smittesituasjonen og endret økonomisk utvikling siden vedtatt statsbudsjett". Regjeringen skal den 12. mai legge frem sitt reviderte statsbudsjett for 2020. Her vil regjeringen gi en samlet vurdering av de økonomiske konsekvensene virusutbruddet har for kommunesektoren, og det vil kunne fremmes forslag til ytterligere tiltak for kommunene. "Stortinget ber regjeringen redusere arbeidsgiveravgiften med 4 prosentpoeng i 2. termin". (KMD har anslått at for kommunene vil dette midlertidig redusere utgiftene med om lag 1,6 mrd. kroner og for fylkeskommunene om lag 0,4 mrd. kroner). For tiltakssonen hvor det er nullsats gis det en kompensasjon for tilsvarende periode på 250 mill. kroner. "Stortinget ber regjeringen i samråd med KS komme tilbake til Stortinget med en endelig modell for hvordan tiltakspakken for aktivitetsfremmende tiltak fordeles." Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag til oppfølging av anmodningsvedtakene. Skjønnsmidler 6

o Signalene fra regjering og Stortinget er at ekstra skjønnsmidler skal bidra til dekning av kommunenes utgifter til uforutsette hendelser knyttet til virusutbruddet og til kommuner som har blitt rammet særskilt hardt av de samfunnsmessige konsekvensene av virusutbruddet. o Det vil ikke komme mer detaljerte retningslinjer for fordelingen fra departementet o Tildelingen skal skje i dialog med kommunene o Fylkesmannen i Innlandet har foreløpig valgt å holde midlene tilbake for å kunne gjøre en fordeling når vi har mer oversikt over konsekvenser og belastning for de ulike kommunene. o For å kompensere kommunene noe la Fylkesmannen i møtet frem forslag om å fordele ekstra skjønnsmidler på 13,8 mill. kroner nå etter en enkel fordeling: Det tildeles et fastbeløp på 100 000 kroner per kommune og resterende fordeles etter folketall. o Tildelingen er da tenkt å dekke deler av merutgiftene som kommunene er påført knyttet til virusutbruddet. o Det holdes igjen en pott til senere skjønnsfordeling og ev. nødvendige tildelinger. o Det ble ikke fremstilt motforestillinger i møtet. o Fylkesmannen oppfatter at forslaget støttes av kommunene og vil komme snarlig tilbake til kommunene med endelig første fordeling. 3. Informasjon om bestilling fra Fylkesmannen om oversikt over merutgifter v/christen Ness Kommunal og moderniseringsdepartementet har bedt Fylkesmannen om å gi grove anslag for kommunenes direkte merutgifter knyttet til koronautbruddet. Fylkesmannen vil sende ut en bestilling til alle kommunene i Innlandet der vi ber om tilbakemelding på allerede påløpte merkostnader og forventede merkostnader fremover, med frist 16. april. Vi ber i utgangspunktet her om bruttoutgiftene knyttet til virusutbruddet, men mer opplysninger om ev. inndekning og tilrettelegging innenfor kommunerammen der det er aktuelt. Det er imidlertid som alle skjønner en uoversiktlig situasjon vi er oppe i, men det er rådmannens mål med denne saken å systematisere litt, slik at vi gjør økonomisk riktige valg. Erfaringsmessig er det lett, når ekstraordinære hendelser inntreffer, at det ene kan dra det andre med seg, slik at kostnadskontroll blir en utfordring. Trysil kommune har en anstrengt likviditets situasjon, og dette vil nødvendigvis også være avgrensende i forhold til muligheter akkurat nå, samt måtte prege noen av våre valg. Vurdering Rådmannen lister her opp noen momenter til informasjon, men også noen tiltak der avklaringer er ønskelig: Vann, avløp og eiendomsskatt: Når det gjelder kommunale avgifter som vann, avløp, eiendomsskatt så gikk fakturaer ut i slutten av mars. Vi har fått anbefalinger fra sentralt hold om å sende ut disse som normalt. Trysil kommune vil få likviditetsmessige utfordringer dersom vi ikke sender ut regninger og får 7

inn mesteparten av utestående beløp. Dersom enkeltpersoner vil få problemer med å betale sine regninger, får de søke om utsettelser. Barnehager og SFO: Det har blitt sendt ut regninger for barnehage og SFO i mars. Signalene fra sentralt hold er at foreldre ikke skal betale for en tjeneste de ikke får. Trysil kommune vil ikke sende ut barnehage- og SFO-regninger for april. I etterkant av Koronastening vil vi etter regne slik at foreldre får en eksakt regning i forhold til det tilbudet de har fått. Rådmannens anbefaling: regninger gikk ut som normalt i mars. Det sendes ikke ut regninger i april, men eksakte summer for foreldrebetaling justeres når kommunen har fullstendig oversikt. Bevillingsgebyr og tobakksavgift. Rådmannen har gått ut med at vi utsetter innbetaling til 20.10.2020. Dette dreier seg hovedsakelig om beskjedne summer. Kommer det søknad om reduksjon i gebyr og avgift må dette vurderes nå den eventuelt kommer. Bryggeriene får i tillegg utsatt frist for innbetaling. Rådmannens anbefaling: vi utsetter innbetalingsfrist for gebyr og avgift til 20. oktober 2020. Kommunale investeringer: Det er rådmannens syn at disse bør gå som planlagt. At det offentlige investerer og er med å holde hjulene i gang er en kjent og velfungerende motkonjunktur tiltak. Det er fra administrasjonens side forsøkt å forsere oppstart for mindre prosjekter på investeringsbudsjettet, slik at lokale bedrifter kan ha noe å regne på. Disse prosjektene er alle innenfor det vedtatte investeringsbudsjett for 2020. Det viktigste og største av de kommunale byggeprosjektene i 2020 er bygging av ny barnehage. Det er rådmannens håp at denne kan vedtas i kommunestyremøte i juni, selv om det vil henge igjen noen spørsmål fram til sentrumsplanen kommer til endelig behandling. Rådmannens anbefaling: innvesteringer i 2020 budsjettet gjennomføres så raskt som mulig. «Gryteklare tiltak»: Det har fra Kommunens Sentralforbund kommet et skriv der det blir bedt om at kommunene, innen 15.april, melder inn inntil 10 tiltak som ikke allerede er på kommunens investeringsbudsjett for 2020 og som kan være med å gi arbeid til lokalt næringsliv. Rådmannens anbefaling: Trysil kommune sender inn ei slik liste innen 15.april. Så kan vi håpe å få «noe», slik vi gjorde under finanskrisa i 2008. Kommunale disposisjonsfond: De frie disposisjonsfondene er nesten tømt. Det ligger også et vedtak fra kommunestyret i juni 2019 og at det ikke skal utbetales noe fra landbruksfondet og idrettsfondet før årsresultat for Trysil kommune 2019 er kjent. Selv om dette ble dårlig, er det nå kjent. Det er rådmannens syn at det nå burde kunne utbetales midler fra landbruksfond og idrettsfond, selv om alle frie disposisjonsfond er med og fungerer som buffer og for at likviditetssituasjonen er under 8

kontroll. På landbruksfondet er nå innestående kr. 2 234 295. Det ligger også inne et vedtak i budsjett 2020 at fondet tilføres 1 MNOK. Dette skjer i praksis først i 2021, i forbindelse med regnskapsavslutning og det forutsetter et positivt regnskapsresultat. På idrettsfondet er innestående kr. 815 577. Her er det også satt av kr. 400 000 i budsjett 2020 og det gjelder samme avsetningsregler som for landbruksfondet. Begge disse fondene er med og genererer aktivitet og rådmannen mener derfor at det bør kunne utbetales fra disse noe som bør være et positivt bidrag i den alvorlige Covid 19 situasjonen vi er oppe i. Se for øvrig andre saksdokumenter. Rådmannen har bedt landbrukssjef og kultursjef om å gjøre noen vurderinger rundt de to fondene og disse, sammen med et innspill fra idrettsrådet, er vedlagt saken. Rådmannens anbefaling: de midlene som allerede er avsatt på idrettsfond (kr. 815 577) og landbruksfond (kr. 2 234 295) kan utbetales i henhold til de to fondenes retningslinjer. Annet rundt fond: Det er videre rådmannens syn at vi bør være svært forsiktig med å bruke noe av de øvrige bundne eller ubundne fond. Fondsbeholdningene er lave, det må fortrinnsvis være en prioritert oppgave å få øke beholdningen, og økonomisjefen fortsetter med ryddejobben med å få omgjort noen gamle bundne fond slik at de kan overføres til ubundne som er mer fleksible når de gjelder bruksområde. Ofte, i kjølvannet av større økonomiske svingninger som bankkrisen på tidlig 90-tall og finanskrisen i 2008, kommer det noen «pakker» der kommunen kan bli utfordret til å bli med i ulike «spleiselag» for å få iverksatt noen målrettede tiltak. Selv om det er lite på våre fond nå, kan de kronene vi har være med å bidra til at vi, sammen med andre aktører, kan få til noe. Et alternativ rådmannen mener FS og KS kan vurdere, er å la de første utbetalingene som skal skje i forbindelse med bredbåndutbygging bli dekket av de øremerkede midlene som står i kommuneskogen, før det brukes midler fra kommunens disposisjonsfond. På den måten har vi en mulig buffer, som eventuelt kan benyttes til nevnte type tiltak. Rådmannens anbefaling: utover de fond som rådmannen har anbefalt at «åpnes opp» er Trysil kommune forsiktig med fondsbruk på nåværende tidspunkt. Dersom det kommer opp tiltakspakker, eller «spleiselag» som kan generere andre bidrag dersom kommunen stiller opp, bør Trysil kommune vurdere å betale de første bidrag til bredbåndutbyggingen med midler fra kommuneskogen. Inntektsskatt: Med mange permitterte og etterhvert arbeidsledige vil skatteinntektene til Trysil kommune kunne gå kraftig ned. Grovt stipulert kan skatteinntekter/utjevningsinntekter for Trysil kommune bli redusert med 10 13 MNOK for 2020. I tiltakspakke nr.3 blir det antydet at kommunene vil få en viss kompensasjon for dette, men det gjenstår å se om kommunene får dekket alt. Om ikke staten kompenserer dette fult ut, vil vi som en konsekvens av dette mest sannsynlig få et minusresultat også i 2020. Dette vil være dramatisk for oss. Vi må derfor jobbe for å få en full kompensasjon, samtidig som vi må ha full fokus på kostnadskontroll slik at vi reduserer kostnader der det er mulig. Rentekostnader: I og med at sentralbanken har senket styringsrenta, og bankene til en viss grad følger opp, vil vi få noe mindre i rentekostnader i 2020 enn budsjettert. 9

Lønnsoppgjør: Dette er utsatt til høsten. I forhold til hva som skjer rundt oss med Covid 19, kan vi håpe på et svært moderat oppgjør i 2020. Staten bidrar nå med store summer, som både kommer bedrifter og arbeidstakere til gode. Bare den reduksjonen som har kommet i forhold til lånerenter vil for mange ha like stor virkning som et godt lønnsoppgjør. Et moderat lønnsoppgjør vil ha stor betydning for mange kommuner sin mulighet for å lande et regnskap i null på i 2020. Andre kostnader: Det kan være andre kostnader, som reiser, kurs, kjøring osv., blir lavere i 2020 enn et vanlig år, men det kan også komme andre kostnader som blir høyere, som ekstrahjelp, overtid osv. Økonomiske konsekvenser: Covid 19 situasjonen vil få konsekvenser for Norge og for Trysil. Det er satt inn en rekke tiltak for å begrense smittespredning og vi ser den 6.april at det kan virke som om det hjelper eller utsetter. Men Covid 19 fører også til store økonomiske utfordringer, for Norge og for lokalsamfunn. Heldigvis har Norge midler til å takle dette på en god måte og tiltakspakker settes inn. Hva dette betyr for enkeltpersoner, bedrifter og kommuners situasjon er foreløpig for tidlig å si. Administrative konsekvenser Får konsekvenser Konsekvenser for folkehelsen Får konsekvenser Konklusjon Saken legges fra til formannskap og kommunestyre til orientering. Det kan foretas utbetaling fra idrettsfond og landbruksfond. 10

Trysil kommunes landbruksfond Notat utarbeidet i forbindelse med Koronautbruddet våren 2020 Dato 25.03.20 Oppdrag Vil en tilføring av kapital til kommunens landbruksfond generere økt aktivitet innenfor jordbruksnæringa? Notatet skal være basert på faktisk kunnskap om konkrete prosjekter så langt det lar seg gjøre. Bakgrunn Jordbruket og særlig husdyrholdet bidrar til en betydelig verdiskaping. Styrking av lønnsomheten i husdyrholdet er viktig for å opprettholde og øke lønnsomheten i jordbruket. Aksjonsplan for jordbruket og betydelig satsing på 1970 og -80 tallet førte til stor oppsving i jordbruket. Fra midten av 1990 tallet og fram til 2010 slo imidlertid en økende negativ trend inn i næringa i kommunen. Mange solgte mjølkekvotene sine, det var mulig fra 1997, og rovdyr gjorde sauehold på utmarksbeite vanskelig. Aktive driftsenheter ble lagt ned. Kommunens Kontaktutvalg for jordbruket ønsket å gjøre noe med dette. Det initierte et jordbruksprosjekt, der målsettinga var å bremse/ stoppe den negative trenden og skape ny entusiasme i næringa. Regionrådet i Sør-Østerdal uttrykte bekymring for situasjonen for jordbruket også i resten av regionen. I 2009 ble derfor Jordbruksprosjektet i Sør-Østerdal etablert. Prosjektet gikk over 4,5 år i perioden 2009 2014. For jordbruket i Trysil ble prosjektet en skikkelig vitamininnsprøyting. Mye av den utbyggingen vi har sett de siste årene har sitt utspring herifra. Omtrent samtidig, i 2008, ble det rovdyravvisende gjerdet i Flendalen ferdigstilt. Dette var initiert av Fylkesmannen i Hedmark. Gjerdet er 23 385 meter langt og dekker et areal på 22 591 dekar. Det har vært sauebesetninger på beite i Flendalen alle sesonger etter 2008. Det har vært angrep av både bjørn, jerv, gaupe og ulv innafor gjerde, men dette er likevel det eneste stedet i vår kommune der det fortsatt går sau «fritt» på utmarksbeite. I etterkant av jordbruksprosjektet har det vært flere prosjektsatsinger i kommunen retta mot jordbruket: Treårig prosjekt med målsetting økt kjøttproduksjon på storfe. Satsingen var initiert av Fylkesmannen i Hedmark og gjaldt hele fylket. Trysil, Elverum, Grue, Åsnes og Våler kommuner har gjennomført et toårig prosjekt rettet mot sau på innmarksbeite. Prosjekt med fokus på lokal mat i Trysil, Trysilkost Smaker fra en barsk natur. Prosjektene synliggjorde på hver sin måte behov for virkemidler knytta til investeringer på den enkelte eiendom, spesielt i driftsbygninger. Dette førte i sin tur til etablering av Trysil kommunes Landbruksfond. Kommunestyret fastsatte vedtekter for fondet i mai 2013. Det gis tilskudd til grøfting, nydyrking og landbruksbygg. Fondet har hatt stor betydning for utviklinga i næringa. Over halvparten av produsentene har fått midler fra fondet. Mer enn hver tredje 11

husdyrprodusent har fått midler til landbruksbygg, som representerer de virkelig store og tunge investeringene. For å synliggjøre landbrukets betydning er sektoren integrert i kommunes næringsplan, som ble vedtatt i 2015. Som en følge av det som er nevnt foran har det vært stor aktivitet og optimisme i næringa de siste åra og det er gjennomført mange generasjonsskifter. Mange unge jordbrukere i etableringsfasen har behov for en egen arena og fortjener tettere oppfølging. Trysil kommune fikk den 02.12.19 tilsagn om inntil kr 195 000 i tilskudd fra Hedmark Fylkeskommune til prosjektet Nye/ unge bønder. Prosjektet skal strekke seg over to år og er samlingsbasert. Prosjektet er tuftet på et samarbeid mellom Trysil kommune, NLR-Innlandet, TINE, Trysil Sau- og geit, Trysil Bondelag og Landbrukstjenester Øst. Målsettingen er å bidra med påfyll av kunnskap og å være en arena for nettverksbygging. Oppslutningen fra målgruppa har vært meget god på de tre samlingene som er gjennomført hittil. Dette er et superviktig bidrag inn mot neste generasjon. Det er mange påtroppende brukere og mange av disse har byggeplaner. Landbruksfond Landbruksfondet ble etablert med vedtekter og kom i drift i 2013. Vedtektene ble revidert i 2014 ved at bruksområdet ble utvida. Fondet fikk tilført en kapital på 3 mill. kr i 2014. Totalt avsatte midler til fondet er pr. 2019 på 8 millioner kroner, sist med en tilføring av 2 millioner i 2018 og 1 million kroner for 2019. Det er for 2020 også avsatt 1 million kroner til fondet. Vedtektene er revidert flere ganger etter 2014, senest i 2018 og 2019. Landbruksfondet har blitt meget godt mottatt av brukerne, og har bidratt til å gi næringa et betydelig løft. Responsen på alle tilskuddstypene har vært god. Det største antallet søknader til fondet gjelder drenering, mens den største delen av omsøkte og innvilgede beløp gjelder landbruksbygg. Vi ser at fondet har vært/ er av avgjørende betydning i forhold til de tunge investeringene som ofte må tas i forbindelse med f.eks. eiendomsoverdragelser. Det er behandlet totalt 76 søknader til fondet. Siden 2013 innbefatter dette investeringer i 23 driftsbygninger (nybygg/påbygg/ombygging). Det er hittil bevilget nærmere 7 millioner kroner. Statistikk viser at rundt halvparten av de foretakene som søker produksjonstilskudd i jordbruket i Trysil har omsøkt fondet til ett eller flere prosjekt, det være seg nydyrking, drenering og/eller bygningsprosjekter. Dagens situasjon Som nevnt over er det hittil bevilget nærmere 7 millioner kroner fra landbruksfondet. Dersom man legger til grunn at det i snitt for alle saker er gitt 15 % tilskudd innebærer dette investeringer i jordbruket i Trysil tilsvarende ca 50 millioner kroner. Landbruksfondet hadde ved inngangen til 2019 en kapital på ca. 1,2 millioner kroner. I tillegg ble det bevilget en million kroner for 2019. Grunnet kommunens økonomi og vilkår knyttet til avsetningen av midlene for 2019 var disse 2,2 millioner kroner ikke tilgjengelig for utdeling. Fondet har således vært «låst» for bruk siden 01.01.19. 12

Det ble i desember 2019 bevilget ytterligere 1 million kroner til landbruksfondet, Disse midlene er så langt man skjønner «frie» og foreløpig ikke betinget av et positivt regnskapsresultat for 2020. Landbruksfondet har blitt meget godt mottatt i næringa, og er uten tvil det enkelttiltaket som har størst betydning for generering av aktivitet og vekst i jordbruksnæringa i vår kommune akkurat nå. Når det gjelder landbruksbygg, som er meget kapitalkrevende, går søknad om finansiering fra landbruksfondet omtrent alltid parallelt med søknad om tilskudd og/eller lån hos Innovasjon Norge. Samfinansiering er i mange saker helt avgjørende. Landbruksavdelingen i kommunen har god dialog med Innovasjon Norge rundt utbyggingssakene. Også for søknader som omhandler grøfting og nydyrking er det snakk om samfinansiering med statlige midler. 22 byggesaker er behandlet i perioden frem til 01.01.19 (ett prosjekt er lagt på vent grunnet stopp i fondsbruken). Dette omfatter; - Gjødsellager - Oppgradering av husdyrrom - Påbygg - Nybygg 6 nybygg av driftsbygninger til ammeku/ melkeku er omsøkt siden 2014(ett ikke behandlet). For å fortsette den positive trenden jordbruket er inne i med mange generasjonsskifter, unge bønder med fremtidstro på næringa og vilje/mulighet for opprusting av driftsapparatet er forutsigbarhet et helt avgjørende stikkord. I så måte var det meget uheldig for næringa at landbruksfondet ble «låst» for bruk i 2019. Den kapitalen som lå der (tilsvarende ca. 1,2 millioner kroner) og den som ble bevilget for 2019 (1 million) er trukket tilbake og er ikke lenger tilgjengelig for nye prosjekter. I juni 2019 ble det gjennomført befaringsdager med Innovasjon Norge i Trysil. Da var til sammen 7 prosjekt på trappene for realisering innenfor 1-2 år. Planlegging av noen av disse har dessverre blitt satt på vent blant annet grunnet usikkerheten rundt fondet. Konklusjon Landbruksfondet har blitt meget godt mottatt av brukerne. Det har representert et betydelig løft til næringa. De andre prosjektene som løper (f.eks Nye/ unge bønder) er med og bygger opp under god og riktig bruk av virkemidlene. Flere prosjekter sto på trappende i 2019, men ble dessverre satt på vent. Investeringer i landbruket krever god og omfattende planlegging, de er langsiktige og forutsigbarhet er et viktig stikkord. Dersom fondet får påfyll vites det i skrivende stund at prosjekter tilsvarende ca. 10 millioner i totalkostnad vil bli omsøkt i løpet av 2020. 13

Samtidig er det viktig at det til enhver tid står noe midler tilgjengelig på fondet. Dette for å gi søkerne noe forutsigbarhet i sin planlegging. Det er skapt en usikkerhet i troen på tilgjengelig fondskapital som det vil ta tid å reparere. Det bes om at de 2,2 millioner kroner som ble inndratt i 2019 igjen blir gjort tilgjengelig. Sammen med 1 million kroner for 2020 vil dette gi landbruksfondet det handlingsrom og den forutsigbarhet det trenger for å genere fortsatt aktivitet. Elverum den 25.03.20 Marianne Olsen jordbrukssjef 14

Notat om Trysil kommunale idrettsfond 01.04.20 Anne N. Sætre, kultursjef Bakgrunn: Idrettsfondet ble opprettet i 2007 hvor det ble bevilget kr. 250 000 til idrettsformål. -2010 ble beløpet redusert til kr. 200 000. -2014 ble beløpet økt til kr. 400 000. -2016 ble beløpet redusert til kr. 200 000. -2017 ble beløpet økt til kr. 400 000-2018 årsramme til fordeling kr. 400 000. I tillegg til restbeløp på kr 80.000,- fra tidligere år. -2019 ble beløpet økt til kr 800 000. Utbetaling fra Idrettsfondet ble stoppet av kommunestyre i påvente av resultat for årsregnskapet. Ingen midler er utdelt til søkere. -2020 ble beløpet redusert til 400 000, men tilføres Idrettsfondet først ved et positivt årsresultat Idrettsfond I vedtektene for idrettsfondet står det: 1. Det kan søkes om midler fra Trysil kommunale idrettsfond til større utbyggings-/ rehabiliteringsprosjekter av idrettsanlegg og investeringer i utstyr. 2. Idrettslag, skytterlag og andre ideelle organisasjoner som driver fysiske aktiviteter, kan søke om tilskudd. Idrettsfondets vedtekter omfatter støtte til idrettsanlegg, skytterbaner, turstier, nærmiljøanlegg, fritidsparker og andre aktivitetsanlegg. Dette er viktige anlegg for både spesialidretter, men også for den generelle folkehelsen og tilrettelegger for fysisk aktivitet i befolkningen. Siden fondet ble etablert og fram til og med 2018 er det bevilget kr 3.429.900,- til ulike tiltak. Bevilgningen fordeler seg på følgende idretter / aktiviteter; Ski Fotball Skytterlag Friidrett Motor- / Andre SUM flysport 980.200 951.000 564.800 492.400 32.000 409.500 3.429.900 I 2018 kom det inn 16 søknader som omfattet 25 ulike prosjekter. Samlet søknadssum var på nær kr 1,6 mill. Totalkostnadene på prosjektene var på ca 4,9 mill. I 2019 kom det inn 17 søknader til en samlet søknadssum på over 2 millioner. Totalkostnadene på investeringene var på over 13 millioner som idrettslag og skytterlag ønsket å iverksette. Dagens situasjon På grunn av usikker økonomi ble alle utbetalinger fra fond stoppet av kommunestyret i møtet 20.06.2019. Vedtaket var: 15

«Med bakgrunn i den økonomiske prognosen for 2019 og reglene om at ubundne fond automatisk trekkes inn ved et regnskapsmessig underskudd vil det være uansvarlig å fortsette å gi bevilgninger og tilsagn fra de ubundne fondene før vi kjenner driftsresultatet for 2019. Det innføres derfor umiddelbart bevilgningsstopp fra de ubundne fondene landbruksfondet og idrettsfondet inntil driftsresultatet for 2019 er kjent.» Idrettsfondet var da allerede utlyst med søknadsfrist 1.september 2019 og denne ble ikke endret. Det kom inn 17 søknader, men disse ble dermed ikke behandlet. Søkerne fikk beskjed om at prosessen ble satt på vent inntil resultatet av årsregnskapet 2019 var kjent. Alle søkerne venter nå på svar og avklaring på hva som skjer med søknadene og bevilgningene fra idrettsfondet. Vurdering Trysil kommune bruker generelt lite midler på idrett sammenlignet med andre kommuner. KOSTRA-tall viser at Trysil kommune i 2018 brukte 0,2 % av de totale netto driftsutgiftene til å støtte idretten i kommunen. I Kostragruppe 11 er gjennomsnittlig støtte 0,9 %. På landsbasis er den 1,3 %. Trysil kommune støtter idretten ellers kun med utdeling av driftsmidler over det ordinære kulturbudsjettet, de nærmeste årene på kr 110 000 årlig. Pr. 15. august 2019 var det registrert 19 idrettslag tilsluttet Norges idrettsforbund i Trysil kommune. Disse idrettslagene hadde 2.483 aktive medlemmer. Det finnes 9 skytterlag med drøyt 1.250 medlemmer i Trysil. Bevilgninger fra Idrettsfondet kommer mange til gode. Trysil kommune eier ikke idrettsanlegg, med unntak av hoppbakken i Borg, svømmehallen på Sønsthagen og på vinterstid er det skøytebane på Flathagenparken. Likevel er det registrert så mange som 185 idrettsanlegg i kommunen i Kulturdepartementets register over idrettsanlegg og anlegg for fysisk aktivitet. Disse anleggene er stort sett eid av frivillige lag og foreninger. Idrettsfondet er det viktigste virkemiddelet kommunen har for å støtte idretten og den frivillige sektoren med anlegg til fysisk aktivitet. Når utbetalingen av Idrettsfondet stoppet i 2019, har noen av prosjektene blitt satt på vent, andre har blitt gjennomført likevel i påvente av tilskudd. Dette gjør at lagene har færre likvide midler som ellers kunne blitt brukt til ordinær drift og aktivitet. Når idrettslagene/skytterlagene ikke får kommunale idrettsfondsmidler, men i stedet må bruke lagets egne midler på investeringer, vil dette føre til dårligere økonomi i lagene, gi høyere medlemskontingenter/treningsavgifter eller mindre aktivitet. Styrer og medlemmer må bruke mer tid på inntektsbringende dugnadsjobber, i stedet for å kunne bruke sin tid og innsats til lagets kjernevirksomhet, altså idrett og fysisk aktivitet. Det er veldig synd hvis et bortfall av støtte fra Idrettsfondet går ut over aktivitetstilbudet til særlig barn og unge, og at høyere avgifter vil ramme særlig lavinntektsfamilier. Det har i forbindelse med dette notatet blitt gjort en henvendelse til Trysil Idrettsråd som har fått uttale seg om viktigheten av Idrettsfondet for sine medlemslag. Trysil Idrettsråd representer alle idrettslagene og skytterlagene i Trysil. Se eget vedlegg. 16

Konklusjon Idrettsfondet er det viktigste virkemidlet kommunen har for å støtte idretts- og skytterlag og den frivillige sektor i investeringer til anlegg. Siden kommunen ellers bruker få midler til idrett og nesten ikke har egne anlegg, trengs det en forutsigbar tilskuddsordning som monner. Det bes om at de 800 000 kroner som ble inndratt i 2019 igjen blir gjort tilgjengelig. Sammen med 400 000 kroner for 2020 vil dette gi idretten midler og handlingsrom til investeringer i anlegg for å kunne fortsette med sin aktivitet. 17

TRYSIL IDRETTSRÅD Org.nr: 996 042 669 Til kultursjef Anne N. Sætre Trysil den 31. mars 2020 IDRETTSFONDETS BETYDNING FOR IDRETT OG FYSISK AKTIVITET I TRYSIL Du har bedt om en kommentar på dette tema fra meg som leder i Trysil idrettsråd. Jeg vil starte med et utdrag fra kapitlet om idrettsfondet, hentet fra det pågående arbeidet med revideringen av "Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet". 7.4.4. KOMMUNAL STØTTE TIL IDRETTSANLEGG Idrettsfond I 2007 ble Trysil kommunale idrettsfond opprettet. Ifølge vedtektene skulle fondet primært brukes til større utbyggings- og rehabiliteringsprosjekter av idrettsanlegg, og til større investeringer i utstyr. (kostnader over kr 100.000). I 2014 ble vedtektene endret slik at også andre ikke-kommersielle lag og foreninger kunne søke om tilskudd. Hovedutvalg for oppvekst og kultur vedtar fordelingen etter innstilling fra idrettsrådet. Bevilgningen til fondet fastsettes hvert år i forbindelse med budsjettbehandlingen i kommunen. Første året var bevilgningen på kr. 250.000 pr. år. Siden har den variert fra år til år. For 2019 var bevilgningen opprinnelig på kr 800.000,-. Den 20. juni samme år vedtar kommunestyret å stanse denne bevilgningen p.g.a. forventet underskudd i driften for dette året. Så skal saken tas opp igjen i forbindelse med behandlingen av regnskapet for 2019. Dette skjer våren 2020. Dette skaper stor usikkerhet hos søkerne. Her må det arbeides videre med å sikre at idretten forutsigbare bevilgninger. Fondet har vært til stor nytte for mange organisasjoner. I 2018 kom det inn 16 søknader som omfattet 25 ulike prosjekter. Godkjent søknadssum (50 % av kostnaden, etter at mva, gaver, rabatter og dugnad er fratrukket) var på nær kr 1,6 mill. Dette er med på å bekrefte etterslepet på idrettsanleggene i vår kommune. Siden fondet ble etablert og fram til og med 2018 er det bevilget kr 3.429.900,- til ulike tiltak. Bevilgningen fordeler seg på følgende idretter / aktiviteter; Ski Fotball Skytterlag Friidrett Motor- / Andre SUM flysport 980.200 951.000 564.800 492.400 32.000 409.500 3.429.900 18

Annen kommunal støtte til anlegg I tillegg til disse beløpene fra idrettsfondet har kommunen i noen tilfeller også bevilget støtte til andre anlegg som kommer lokalbefolkningen og idretten til gode. Her kan nevnes: Bevilgning fra næringsfondene til noen utvalgte prioriterte anlegg. Bl.a. anlegg av kunstgrasbane i Nybergsund og N Trysil og fast dekke på friidrettsanlegget til IL Trysilgutten. Bevilgninger gjennom næringsfondene til aktivitetsanlegg knyttet opp mot reiselivsnæringen. Dette er også anlegg som kommer lokalbefolkningen til gode. Idrettsfondet har vært en meget god støtte for utvikling av anlegg for idrett og fysisk aktivitet i vår kommune. Jeg synes det er viktig å understreke at fondet i dag ikke bare benyttes til tradisjonelle idrettsanlegg. Kommunen har i ovennevnte kommunedelplan understreket viktigheten av bredden i aktivitetstilbudet. Idrett og fysisk aktivitet er og skal være et viktig element i vårt helseperspektiv. Dette var også en begrunnelse for de endringer som ble foretatt i 2014. I dag er det derfor åpnet for støtte fra idrettsfondet til turstier, nærmiljøanlegg, fritidsparker og andre aktivitetsanlegg. Samtidig ser vi at lokale organisasjoner tar ansvar og samarbeider om tilrettelegging av aktiviteter i grendene. Men det er fortsatt idretten og skyttervesenet som drar med den største andelen av fondet. Idretten har en sterk posisjon blant tryslingene. Pr. 15. august 2019 var det registrert 19 idrettslag tilsluttet Norges idrettsforbund i vår kommune. Disse idrettslagene hadde 2.483 aktive medlemmer. Vi har i dag 9 skytterlag med drøyt 1.250 medlemmer. Dette er høye tall for en kommune med drøye 6.600 innbyggere. Anleggssituasjonen i kommunen. Kulturdepartementets register over idrettsanlegg og anlegg for fysisk aktivitet viser at det pr. 1. februar 2020 er registrert 185 anleggsenheter i Trysil kommune. Et anlegg består ofte av flere enheter, f.eks. fotballbane, friidrettsanlegg, garderober o.l. Denne registreringen bekrefter den store utbredelsen av anlegg i vår kommune. Men samtidig er grunnlaget for å opprettholde denne anleggsstatusen under endring. En befaringsrunde rundt i kommunen viser at flere idrettsanlegg bærer preg av liten aktivitet og forfall. Særlig gjelder dette en del store anlegg som hoppbakker og fotballbaner. Noe av årsaken til dette kan være; Endring i bosetting og befolkningsstruktur raderer ut grunnlaget for anlegg. Større sentralisering og sterkere samarbeid mellom idrettslag både når det gjelder sportslig satsing og utvikling av anlegg. Høyere tekniske krav og økte driftskostnader til anlegg. Nye idretter kommer inn og skaper nye arenaer. De gamle idrettene forsvinner. Man forventer følgende utvikling av idrettsanlegg i Trysil: Tettere og bedre samarbeid mellom idrettslagene og mellom idrettslagene og reiselivsnæringen når det gjelder utvikling av anlegg og gjennomføring av arrangement. Vi vil få færre store anlegg, men til gjengjeld anlegg med høyere standard. Anleggene som blir avviklet / nedlagt, bør enten bygges om, eller erstattes av nærmiljøanlegg. Dette kan være et godt alternativ ute i de mindre grendene. For eksempel kan fotballbaner fortsatt nyttes til mye sosial fysisk aktivitet selv om fotballaget er lagt ned. 19

Det er idrettslagene og skytterlagene som står som eiere og drivere av anleggene. Dette gjelder også de største anleggene, bortsett fra deler av skianleggene i Trysilfjellet. I mange kommuner har kommunen tatt ansvaret for utbygging og drift av større anlegg. Selv om idrettslagene i disse kommunene betaler leie, er det kommunene som sitter med ansvaret for utviklingen av anleggene. Slik er det ikke i Trysil. Her er dette idrettslagenes ansvar. Her kommer idrettsfondet inn som en meget viktig bidragsyter, til stor glede for lagene. I 2018 kom det inn 16 søknader som omfattet 25 ulike prosjekter. Godkjent søknadssum (50 % av kostnaden, etter at mva, gaver, rabatter og dugnad er fratrukket) var på nær kr 1,6 mill. Dette er med på å bekrefte etterslepet på idrettsanleggene i vår kommune. Men den situasjonen vi har opplevd rundt idrettsfondet i 2019 er ikke bra. I budsjettet var det bevilget kr 800.000,- til fondet. Sommeren 2019 vedtar kommunestyret å stanse denne bevilgningen p.g.a. forventet underskudd i driftbudsjettet for dette året. Samtidig sier man at saken skal tas opp igjen våren 2020 i forbindelse med behandlingen av regnskapet for 2019. Parallelt med dette mottar kommunen 17 søknader med en totalkostnad på drøyt 13 mill, hvor ca 2,0 mill. gjelder støtte fra idrettsfondet. Slik vil ikke idretten ha det. De arbeider seriøst med sine anleggsplaner og finansiering av disse. Det kan dreie seg om alt fra investeringer til mindre utstyr og anleggskomponenter til millionprosjekter knyttet opp mot spillemiddelsøknader. Idretten må derfor sikres forutsigbare bevilgninger. Er det fondsbegrepet som er problemet, så kall gjerne budsjettposten noe annet. Jeg vil i denne sammenheng også vise til valgkampen foran kommunevalget 2019. Da var det ikke måte på politisk vilje til å styrke idrettsfondet. Her skulle det "blas opp" penger. Idretts- Trysil venter. Samtidig vil jeg også henvise til dagens "Korunasituasjon" og de problemer den skaper for hele samfunnet. Kultur og idrett er hardt rammet. Arrangement og aktiviteter er avlyst, og forventete inntekter fra slike tiltak forsvinner. Dette rammer også idretten i Trysil. Et eksempel er "Trysiliaden", hvor kommunen er arrangør, med støtte fra lokale foreninger. I år måtte dette arrangementet avlyses. En konsekvens av dette var at alpingruppa i IL Trysilgutten gikk glipp av kr 40.000,- i støtte som medarrangør. Jeg ber derfor om at vi nå får en rask avklaring på hvilket beløp vi skal forholde oss til for idrettsfondet for både 2019 og 2020. Det er idrettsrådet som fremmer innstilling i saker som gjelder tilskudd fra idrettsfondet. Straks vi får klarert hvilke beløp vi disponerer vil vi bli enige med kulturkontoret om hvordan vi behandler søknadene for 2019 og eventuelle nye søknader for 2020. Vennlig hilsen Terje Hagen leder Trysil Idrettsråd. 20

Trysil kommune Veg-, vann- og avløpsavdelingen Arkivsak: 2020/3059 Saksbehandler: Hans Martin Aas Nasjonal transportplan 2022-2033 - innspill fra Regionrådet for Sør- Østerdal Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 2020/15 21.04.2020 Vedlegg: 1 Uttalelse om prioriteringer i NTP 2022-2033 fra Regionrådet i Sør-Østerdal Andre relevante saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Trysil kommune slutter seg til Regionrådet for Sør-Østerdal sin uttalelse om prioriteringer til Nasjonal transportplan 2022-2033. Bakgrunn Samferdselsdepartementet vil utforme neste Nasjonal transportplan (NTP) slik at den møter utfordringene og omstillingene en står overfor fremover. Det er viktig med et godt transportsystem for å skape gode bo- og arbeidsmarkedsregioner, og for å knytte produksjon av varer og tjenester til markedene. Omstillingen til et fremtidig lavutslippssamfunn krever at dette skjer innenfor rammene av en forsvarlig klima- og miljøpolitikk, samtidig som det stilles høye krav til transportsikkerhet. Regionrådet for Sør-Østerdal er via fylkeskommunen bedt om å komme med innspill og forsøker å lage en felles uttalelse fra vår region. Trysil kommune skal på et senere tidspunkt behandle innspill til Handlingsprogram for fylkesveger 2022 2025 (2027) Vurdering For Trysil sitt vedkommende er det viktig å påpeke riksveg 25 sin betydning som den hovedinfartsåren den er. Dette gjelder både strekningen fra Elverum til Trysil (Nybergsund og videre til Støa) men også trafikkavviklingen gjennom Elverum. Trysil kommune har kommet med innspill til regionrådet, før behandling av saken, og de mener rådmannen er godt ivaretatt i høringsinnspillet. Økonomiske konsekvenser 21

Innspillet til NTP medføre ingen kostnader for Trysil kommune. En utbedring av riksveg 25, i form av en omkjøringsveg rundt Elverum og en utbedring av riksveg 25 fra Elverum til riksgrensen, vil kunne gi positive ringvirkninger for næringsliv og bosetting. Administrative konsekvenser Innspillet eller gjennomføring av tiltakene har ingen kjente administrative konsekvenser. Konsekvenser for folkehelsen Innspillet eller gjennomføring av tiltakene har ingen konsekvenser for folkehelsen. Konklusjon Regionrådet for Sør-Østerdal har laget et utkast til innspill til NTP som er dekkende for Trysil sitt behov. 22

Postmottak Inbnlandet fylkeskommune Postboks 4404, Bedriftssenteret 2325 HAMAR Deres ref: Vår ref: 2020/33950-1 Dato: 31.03.2020 Ikke fordelt til saksbehandler Uttalelse om prioriteringer i NTP 2022-2033 fra Regionrådet i Sør- Østerdal NTP 2022 2033: Sør-Østerdalregionens innspill til Innlandet fylkeskommunes prioriteringer. Med bakgrunn i samferdselsdepartementets invitasjon til fylkeskommunale innspill, og fylkeskommunenes ønske om å innhente kommunenes/regionenes prioriteringer i forbindelse med ny NTP 2022-2033, prioriterer Sør-Østerdalsregionen følgende: Vei Regionrådet for Sør-Østerdal ber om at planlagte prosjekter/tiltak i inneværende NTP 2018 2029 finansieres og gjennomføres. I Østerdalene innbefatter dette at planlagte utbedringsprosjekter Riksvei 3 (Ramme A) blir prioritert. Dette gjelder: Motrøa Lonåsen inkludert Tunna bru Fjell Opphus Evenstad Imsroa Rendalen grense Alvdal Steimoen Motrøa Riksvei 25 fra Hamar til Trysil/riksgrensen til Sverige er en viktig utenlandskorridor (Korridor 2 B) med størst ÅDT øst/vest i Innlandet. Veien er viktig for fortsatt utvikling i Innlandet og for næringslivet og innbyggerne i regionen. Reiselivsnæringen er i vekst og andel overnattinger i Trysil/Engerdal/Sälen/Idre/Elvdalen er nå passert 7 millioner på årsbasis. Det er flere kommersielle senger i Trysil enn i Oslo by. Regionrådet for Sør-Østerdal BESØK: Storgata 20, Elverum POST: pb. 4404, Bedriftssenteret, 2325 Hamar 23

Kapasiteten på rv. 25 Hamar Løten er i dag et hinder for å bygge sammen et helhetlig bo- og arbeidsmarked for Mjøsregionen i aksen Elverum Raufoss, og spesielt for området Elverum Hamar Løten Stange. Sammen med andre veiutbygginger som er under utførelse, vil utbedring av strekningen bidra til å betjene et område med til sammen ca. 200 000 innbyggere. Strekningen har høy ÅDT i dag på mellom 10 000 og 12 000 med høyest ÅDT ved Hamar. Det er også noe godstransport, med en andel tunge kjøretøy på 12 prosent. Strekningen er en del av et større bo og arbeidsmarked med over 50 000 innbyggere, samtidig som den bidrar til et mer effektivt veisystem på indre Østlandet. Ved en utbygging vil reisetiden på strekningen reduseres med nesten 40 prosent. Hovedutfordringen på strekningen er lav kapasitet og fart, som reduserer fremkommeligheten i området og gir betydelige køutfordringer. Strekningen har lav standard i forhold til trafikkmengden, med mange kryss og avkjørsler og en fartsgrense på 70 eller 80 km/t. Det vises for denne strekningen til «Nye Veiers prioriteringer og marginalvurderinger 2022-2041. NTP-oppdrag 9 og oppdrag om marginalvurderinger. 17.3.2020» Utbygging av RV 25 fra Hamar til Trysil/riksgrensen prioriteres. Etablering av omkjøringsveg på RV 25 nord for Elverum, som omtalt i inneværende NTP videreføres, slik at gjennomgangstrafikken kan gå utenom sentrum. Utbygging av RV 25 mellom Løten og Hamar til fire felts vei. Vei og bane er viktig for å knytte Innlandet sammen i et helhetlig og effektivt transportnettverk for gods og persontrafikk. For å støtte opp under en videre utvikling av bo- og arbeidsmarkedsregionene nord i Innlandet må utvikling av veinettet øst - vest prioriteres. Landets desidert største turistdestinasjoner er lokalisert i denne delen av Innlandet. Jernbane Nitti prosent av godstransporten nord sør i landet går på riksvei 3. Dette fører til at Innlandet som transittfylke har et høyere antall trafikkulykker enn befolkningsgrunnlaget skulle tilsi. Ved å overføre en større andel av transporten fra vei til bane vil antall trafikkulykker reduseres. Elektrifisering av Rørosbanen må derfor gjennomføres for å redusere miljøulempene, øke kapasiteten og sikre en fullverdig godskorridor på jernbane gjennom Østerdalen. Elektrifisering av Rørosbanen og Solørbanen, og flere avganger på Rørosbanen Valg av østlig trase på Hamar med stasjon ved Vikingskipet, og rask utbygging av Inter- City på strekningen Hamar-Moelv En god påkobling mellom Rørosbanen og Dovrebanen og etablering av direktetog mellom Elverum/Rena og Oslo 24 Side 2 av 2

Avsluttende kommentar: Fylkesveiene i Østerdalene er viktige transportårer for gods og persontrafikk, og noen av disse fungerer i praksis som riksveier. Innlandet fylke må intensivere arbeidet med å få økt statlig finansiering for å ta igjen forsømt vedlikehold av fylkesveiene i Innlandet. Det igangsatte arbeidet med digital infrastruktur må finansieres og fullføres så raskt som mulig i inneværende periode NTP 2018-2029. Dette innspillet er utformet etter tilbakemeldinger fra Elverum, Trysil og Stor-Elvdal kommuner. Med vennlig hilsen Terje Røe Regionrådgiver Ikke fordelt til saksbehandler Ufordelt/sendt tilbake til arkiv Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Kopi til: Magne Flø 25 Side 3 av 3

Trysil kommune Rådmannens stab Arkivsak: 2020/2256 Saksbehandler: Irene Runningen Høring - regional planstrategi for Innlandet 2020-2024 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 2020/16 21.04.2020 Kommunestyret Vedlegg: 1 Høringsfrist 30.4.2020 - Innlandsstrategien 2020-2024 2 Innlandsstrategien - Regional planstrategi for Innlandet 2020-2024 Rådmannens innstilling: Trysil kommune slutter seg til forslaget til regional planstrategi; Innlandsstrategien, og avgir høringsuttalelse slik det fremgår av saksframlegget. Bakgrunn Innlandet fylkeskommune har vedtatt å sende Innlandsstrategien 2020-2024 (regional planstrategi) ut på høring, med høringsfrist 30.april 2020. Hva er regional planstrategi Regional planstrategi er et verktøy for langsiktig planlegging på fylkesnivå. Fylkeskommunene skal, ifølge plan- og bygningsloven (pbl.) utarbeide ny regional planstrategi innen ett år etter at nytt fylkesting har tiltrådt (pbl. 7-1). Formålet med regional planstrategi er å avklare behovet for, og foreslå, hvilke regionale planer som skal utarbeides i perioden. Med utgangspunkt i fylkets utfordringer og muligheter vurderes og tas det stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som skal prioriteres gjennom videre regional planlegging. Planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp. Den skal beskrive hvilke planformer som bør benyttes, om det skal utarbeides en plan for hele fylket eller planer for bestemte områder eller formål. Prosessen Fellesnemnda for sammenslåing av Innlandet fylkeskommune, vedtok 19. juni 2019 kunnskapsgrunnlaget «Vi bygger Innlandet» for den regionale planstrategien. Kunnskapsgrunnlaget er utgangspunktet for å se hvilke utfordringer og muligheter Innlandet har når det gjelder fremtidig utvikling. Fellesnemnda vedtok samtidig en visjon for Innlandet: 26

Innlandet eventyrlige muligheter. Et fylke med sterke røtter og store drømmer, med en ledende posisjon innen teknologi, industri, landbruk og reiseliv. Fellesnemnda vedtok også å legge tverrfaglighet og helhetlig politikkutvikling til grunn for det videre planarbeidet, gjennom følgende fire satsingsområder: Innbyggere - Innovasjon - Infrastruktur Inkludering Videre ble det vedtatt at FNs bærekraftsmål skal legges til grunn for arbeidet med videre utvikling av Innlandet. I prosessen med utarbeidelsen av Innlandsstrategien har kunnskapsgrunnlaget og utviklingsmulighetene for Innlandet blitt drøftet med kommunene, regionale aktører og andre berørte parter. Trysil kommune v/ordfører, rådmann og samfunnsplanlegger deltok på innspillsverksted på Elverum i januar 2020. Hovedtrekk i Innlandsstrategien Gjennom Innlandsstrategien prioriterer fylkestinget de største, mest komplekse og viktigste utfordringene, som må løses med regionale planer som virkemiddel. Innlandsstrategien redegjør for de viktigste utfordringene og mulighetene, samt trender som legger premisser for utviklingen. Innlandsstrategien presenterer visjonen, satsingsområder og fremtidige utviklingsmål for Innlandet, og forslag til hvilke planer som foreslås utarbeidet i perioden. I planstrategien ligger også en oversikt over gjeldende planer for tidligere Hedmark og Oppland fylker, og en vurdering av hvilke planer som bør sammenslås, utgå eller videreføres. Innlandsstrategien presenterer tre langsiktige utviklingsmål Innlandet skal jobbe for: Bærekraftig ressursforvaltning som gir utvikling og nye arbeidsplasser Levende lokalsamfunn med bærekraftige byer, tettsteder og bygder At aktører i fylket vårt får større nasjonal betydning og synlighet Videre gås det nærmere inn på de fire satsingsområdene Innbyggere - Innovasjon - Infrastruktur Inkludering. Det presenteres en visjon for hvert satsingsområde, og redegjøres for de viktigste utfordringene og mulighetene innenfor satsingsområdet. Visjon for innbyggere: Det skal være godt å bo, leve, jobbe og utdanne seg i Innlandet. Vi ønsker at flere skal flytte hit og tilbringe tid i fylket vårt. Visjon for innovasjon: Vi skal ha vilje til utvikling, og skal alltid lete etter bedre løsninger. Innovasjon, både i offentlig og privat sektor, skaper nye arbeidsplasser. Visjon for inkludering: Vi skal bygge det inkluderende Innlandet og feire mangfoldet. Alle skal kjenne tilhørighet og trygghet. Visjon for infrastruktur: Vi må sikre grønn mobilitet, nye møteplasser og tilgjengelighet i et vidstrakt fylke. Derfor investerer vi i veg, kollektivtrafikk og digital infrastruktur. Det presenteres videre en rekke punkter som angir ønsket langsiktig utvikling: et innland med levende byer, tettsteder og bygder. 27

et innland med mindre ulikhet og mindre utenforskap. et innland hvor kulturarven og -landskapet ivaretas for å bygge felles identitet og tilhørighet. et innland med en befolkning med kompetanse tilpasset næringslivets behov. et innland med nye arbeidsplasser. et innland med innovative og relevante samarbeidsarenaer. et innland som legger til rette for møter mellom mennesker. et innland som er attraktivt for deltidsinnbyggere og turister. et grønt innland som leter etter løsninger for en bærekraftig framtid. et innland med en grønn og robust infrastruktur som møter befolkningens og næringslivets behov. et innland hvor alle våre innbyggere har god og bærekraftig tilgang til natur og friluftsliv. Planstrategi Basert på de fire satsingsområdene som er gjengitt ovenfor, foreslås det utarbeidet fire nye regionale planer: Regional plan for samfunnssikkerhet, klimatilpasning og robust infrastruktur. Regional plan for det inkluderende Innlandet. Regional plan for klima, miljø og arealbruk. Regional plan for innovasjon, verdiskaping og kompetanse. Vurdering Trysil kommune kan i det vesentlige slutte seg til Innlandsstrategien, men bør i høringsuttalelsen fremheve noen momenter som anses særlig viktige ut i fra vårt ståsted. Det er også bedt om at det særlig gis tilbakemelding på følgende: Forslag til langsiktige utviklingsmål Foreslåtte planer: Er dette de planene Innlandet trenger nå, og hvilke er viktigst? Tematikk og omfang i den enkelte plan? Er det temaer som kan nedprioriteres? Behov for oppfølging eller revisjon av eksisterende regionale planer Forslag til høringsuttalelse: Innlandsstrategien med tilhørende kunnskapsgrunnlag gir en grundig gjennomgang av utfordringer og muligheter i arbeidet med å utvikle Innlandet fra regionalt nivå. Satsingsområdene begrunnes å være valgt ut fra et ønske og tverrfaglig og helhetlig politikk. En grunntanke bak FNs bærekraftsmål er at sektorer og politikkområder i større grad må sees i sammenheng, og vi mener de valgte satsingsområdene gir et godt utgangspunkt for dette. Trysil kommune slutter seg til Innlandsstrategien, men har noen innspill og merknader til dokumentet slik det foreligger. 28

Langsiktige utviklingsmål Når det gjelder de tre langsiktige utviklingsmålene som angis på s. 4 så er dette relevante og gode mål for utvikling og vekst. Samtidig bør det også has fokus på en bedre samordning av eksisterende tjenester, og samarbeid mellom ulike aktører for å gi bedre og/eller mer ressurseffektive tjenester. Utviklingsmålene bør reflektere dette. Satsingsområder med tilhørende visjoner Visjon for innovasjon Det bør også fokuseres på å utvikle Innlandets styrker, og legge til rette for innovasjon og utvikling innenfor eksisterende næringsliv. Samarbeid mellom offentlig og privat sektor gir økt «utviklingskapasitet», og det bør stimuleres til dette. Det er også viktig å sikre tett dialog mellom næringsliv og utdanningsinstitusjonene for at man sikrer næringslivet tilgang til kompetanse det er behov for, og at utdanningsinstitusjonene tilbyr relevante utdanninger som gjør at vi beholder unge med utdanning i regionen. Tilrettelegging for fleksible utdanningsmuligheter er også et ledd i dette. Visjon for inkludering Universell utforming er en relevant faktor for inkludering, og bør omtales her. Visjon for infrastruktur Det manglende kollektivtilbudet bør tydeliggjøres, og at dette er relevant både for befolkning og besøkende. Det samme gjelder vedlikehold og oppgradering av fylkesvegnettet. Ønsket langsiktig utvikling Når det gjelder forslag til de angitte punktene som angir ønsket langsiktig utvikling på s. 14, vil Trysil kommune fremheve fem av disse som vi mener er avgjørende for å få til ønsket utvikling og vekst i Innlandet: et innland med en befolkning med kompetanse tilpasset næringslivets behov. et innland med nye arbeidsplasser. et innland som er attraktivt for deltidsinnbyggere og turister. et grønt innland som leter etter løsninger for en bærekraftig framtid. et innland med en grønn og robust infrastruktur som møter befolkningens og næringslivets behov. Det siste kulepunktet bør utvides til også omfatte besøkende. 29

Med en aldrende befolkning og negativ folketallsvekst i store deler av fylket, blir det svært viktig å fremover ha fokus på å være attraktive både for innbyggere (både eksisterende, potensielle, og deltidsinnbyggere), besøkende og næringsliv. Foreslåtte planer: Av de foreslåtte planene bør Regional plan for samfunnssikkerhet, klimatilpasning og robust infrastruktur og Regional plan for innovasjon, verdiskaping og kompetanse prioriteres. Regional plan for samfunnssikkerhet, klimatilpasning og robust infrastruktur Her bør det tydeliggjøres at beredskap omfattes av planen. Dette er særlig aktualisert under den pågående situasjonen med koronapandemien. Når det gjelder robust infrastruktur nevnes digital infrastruktur spesielt, men det bør presiseres at «basal» infrastruktur som gode veger/vegvedlikehold og sikker og stabil strømforsyning også omfattes av begrepet robust infrastruktur. Å sikre befolkningen og besøkende nødvendige og livsviktige tjenester er viktig for alle kommuner. En strategi for et mer integrert helsevesen er en viktig del av dette. Selv om Fylkeskommunen ikke har noe direkte ansvar for helse- og omsorgsektoren i Innlandet (bortsett fra fylkestannlegetjenesten og en folkehelseoppgaver), så bør det være interessant å se på dette som eget planområde: Hvordan en av de største arbeidstagerområdene (kommunal helse- og omsorgstjeneste/førstelinjen) og målbildene til et stor samfunnsendrende område som Sykehuset Innlandet (andrelinjen) påvirker Innlandets strategier. Med andre ord bør man ha en strategi for et integrert, populasjon-basert helse- og omsorgsvesen. Pandemien vi nå opplever eksponerer flere av manglene her, også innenfor beredskapsområdet. En ytterligere integrering, som bør diskuteres her, dreier seg om relasjonen og rolle-fordelingen mellom Fylkeskommunen og Fylkesmannen. Ny nasjonal helse- og sykehusplan (Meld.St.7 (2019-2020) vil legge grunnlaget for utvikling av sykehusene framover som også vil påvirke helse- og omsorgstjenestene i kommunene med tanke på ansvar og ressurser. Forslaget om de nye helsefelleskapene er også en faktor her. Det gjenstår en hel del for å oppnå et integrert helse-, omsorgs- og sosialvesen hvor tjenestemottaker mottar helhetlige og koordinerte tjenester. På flere områder fremstår tjenestene som fragmenterte, både profesjonelt, ressursmessig og forvaltningsmessig. Fylkeskommunen kan være en katalysator for en plan for et integrert pasientens helsevesen. Regional plan for innovasjon, verdiskaping og kompetanse. Som det pekes på under satsingsområde Innovasjon så har Innlandet utfordringer blant annet i forhold til næringsstruktur og kompetansebehov knyttet til å ha attraktive arbeidsplasser som er relevante for den kompetansen som unge tilegner seg. Å ha attraktive arbeidsplasser i Innlandet, både i de sentrale og mer desentrale kommunene, er helt sentralt for å tiltrekke seg tilflyttere og få til ønsket folketallsutvikling. Innovasjon er også relevant for offentlig forvaltning. For eksempel har en sterkt økende bruk av digitale møteplasser de siste ukene vist at det er et stort potensiale i å effektivisere mye av møtevirksomheten i offentlig sektor her. Men mange av kommunene trenger støtte, i form av kompetanse og plattformer, til dette, og her kan det regionale nivået spille en viktig rolle. 30

Behov for oppfølging eller revisjon av eksisterende regionale planer Vi vil knytte en kommentar til Vannbruksplan for Femund- / Trysilvassdraget, som vurderes revidert. En del av planen bærer preg av å være utdatert, og delvis også mangelfult, blant annet i forhold til arbeide med Vänernlaksen i Trysilelva, men samtidig er de store linjene i hovedsak fortsatt gjeldende. Flere av temaene som berøres av planen er imidlertid ivaretatt gjennom andre planer i dag. Driftsplanen for Femund Trysilvassdraget, utarbeidet av Trysil fellesforening for jakt og fiske og Engerdal fjellstyre, ivaretar fiske og fiskeforvaltning, og ny driftsplan ble vedtatt så sent som i desember 2019. De vassdragsvise vannområdeplanene ivaretar oppfølging av miljøstatus, vannkvalitet etc. En del hensyn er også ivaretatt gjennom kommuneplanens arealdel, bla. hensyn til nærliggende areal til utvalgte vassdrag (for eksempel 100-meterssonen langs elva). Derfor anser Trysil kommune det ikke som avgjørende at planen blir revidert på det nåværende tidspunkt. Konklusjon Trysil kommune avgir høringsuttalelse slik det fremgår av saksframlegget. 31

Trysil kommune Postboks 200 2421 TRYSIL Deres ref: Vår ref: 2020/22636-4 Dato: 05.03.2020 Bjarne Højsgaard Christiansen INNLANDSSTRATEGIEN 2020-2024 - HØRING Fylkesutvalget i Innlandet fylkeskommune har vedtatt å sende Innlandsstrategien 2020-2024 ut på høring, med høringsfrist 30. april 2020. Planforslaget følger som eget vedlegg. Det bes om at det i høringen gis særlig tilbakemelding på: Forslag til langsiktige utviklingsmål Foreslåtte planer: -Er dette de planene Innlandet trenger nå, og hvilke er viktigst? -Tematikk og omfang i den enkelte plan? -Er det temaer som kan nedprioriteres? Behov for oppfølging eller revisjon av eksisterende regionale planer Bakgrunn: I henhold til plan- og bygningsloven 7-1, skal fylkeskommunene utarbeide ny regional planstrategi innen ett år etter at nytt fylkesting har tiltrådt. Regional planstrategi er et verktøy for langsiktig planlegging og er det eneste lovpålagte plandokumentet som skal utarbeides på regionalt nivå. Den skal være førende for hvilke planer som skal utarbeides i perioden for å bidra til god samfunnsutvikling i fylket. Med utgangspunkt i fylkets utviklingstrekk, utfordringer og muligheter, skal det tas stilling til hvilke langsiktige utviklingsmål som skal prioriteres gjennom videre regional planlegging. Planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp og hvordan det skal sikres medvirkning i det videre arbeidet. Forslag til nye regionale planer ligger inne som en del av høringen. Ytterligere strategier, utredninger, prosjekter og annet planarbeid, vil komme som følge av hvilke regionale planer som endelig blir vedtatt. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: +47 62 00 08 80 Postboks 4404 Innlandet fylkeskommune E-post: post@innlandetfylke.no Bedriftssenteret Parkgata 64 Internett: www.innlandetfylke.no 2325 Hamar Hamar Org.nr.: 920717152 32

Kunnskapsgrunnlaget Fellesnemnda for sammenslåing av Innlandet fylkeskommune, vedtok 19. juni 2019 kunnskapsgrunnlaget «Vi bygger Innlandet». Dette grunnlaget er utgangspunktet for å se hvilke utfordringer og muligheter Innlandet har når det gjelder fremtidig utvikling. I prosessen med utarbeidelsen av Innlandsstrategien har det vært god kontakt med kommunene, regionale aktører og andre berørte parter, hvor en har drøftet både kunnskapsgrunnlaget og utviklingsmuligheter for fylket. Det har vært gjennomført tre større innspillverksteder, møter med regionråd og brukerråd med flere. Fellesnemnda vedtok også å legge tverrfaglighet og helhetlig politikkutvikling til grunn for det videre planarbeidet. Følgende fire satsingsområder ble vedtatt for innlandssamfunnet: - Innbyggere - Innovasjon - Infrastruktur Inkludering Muligheter og utfordringer Vårt fylke har et rikt mulighetsrom, blant annet knyttet til videreutvikling av ressursgrunnlag og kompetanse. Økende ulikheter mellom regionene gjør imidlertid at det må utvikles ulike strategier for bo- og arbeidsmarkedsregionene i fylket. Innlandets viktigste utfordringer er, etter vår vurdering, knyttet til demografi, levekår, kompetanse og næringsutvikling. I tillegg vil klimaendringer og konsekvenser av disse, trolig gi innlandssamfunnet betydelige utfordringer i tiden som kommer. Høring Det er kommet inn mange gode og viktige innspill i prosessen som har vært frem til nå. På bakgrunn av kunnskapsgrunnlaget, innspillene og de politiske føringene, er det utviklet et høringsforslag, som inneholder forslag til fire regionale planer. Det må her påpekes at det allerede foreligger en rekke regionale planer fra tidligere Hedmark og Oppland fylkeskommuner, og disse gjennomgås for å vurdere hvilke som skal videreføres, og hvilke det er naturlig å innlemme i de nye regionale planene. Vi ber derfor om innspill på behov for oppfølging eller revisjon av eksisterende planer, jf. punktene om tilbakemelding innledningsvis i brevet. Høringsutkastet er ved utsendelse et tekstdokument med stor mulighet for påvirkning og korrigering. I høringsperioden vil det bli avholdt en høringskonferanse 11. mars ved Scandic Hafjell, Øyer. Invitasjon til dette er også kunngjort tidligere. Høringsdokumentet følger vedlagt. Forslaget er også tilgjengelig på fylkeskommunens nettsider: https://innlandetfylke.no/politikk/du-kan-pavirke/horinger/ 33 Side 2 av 2

Kortversjonen av Kunnskapsgrunnlaget og langversjonen av dokumentet med ytterligere informasjon og statistikk se: Kortversjonen: https://innlandetfylke.no/_f/p1/ib30aaf98-513a-4edb-bf02-304a310e59e3/kunnskapsgrunnlag_201219-kortversjon.pdf Langversjonen: https://innlandetfylke.no/_f/p1/if435d888-6623-4d03-90e9- c068a021a63c/vi-bygger-innlandet-kunnskapsgrunnlag-til-innlandsstrategienlangversjon.pdf Høringsuttalelser sendes til: post@innlandetfylke.no For ytterligere informasjon vennligst ta kontakt med: Anne Marie Sveipe anne.marie.sveipe@innlandetfylke.no Med vennlig hilsen Tron Ole Bamrud fylkesrådmann Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur. Vedlegg 1 Innlandsstrategien 2020-2024 - HØRING 34 Side 3 av 3

HØRING frist 30. april 2020 Innlandsstrategien Regional planstrategi for Innlandet 2020-2024 1 Innlandsstrategien HØRING 2020-2024 35

Innhold 1. Forord ved fylkesordfører Even Aleksander Hagen... 3 2. Innlandet- eventyrlige muligheter... 4 Langsiktige utviklingsmål... 4 3. Regional planstrategi... 5 Nasjonale forventninger... FNs bærekraftsmål... 4. Satsingsområder... 8 Visjon for innbyggere... Visjon for innovasjon... Visjon for inkludering... Visjon for infrastruktur... Globale trender... 10 5. Politikkutvikling for by og bygd- Innlandets muligheter... 13 Ønsket langsiktig utvikling... 13 6. Forslag til nye regionale planer... 15 Samordning av eksisterende planer / strategier... 16 2 Innlandsstrategien HØRING 2020-2024 36

1. Forord Ved fylkesordfører Even Aleksander Hagen (Tekst kommer i endelig plandokument, juni 2020) 3 Innlandsstrategien HØRING 2020-2024 37

2. Innlandet- eventyrlige muligheter Vi har høye ambisjoner for Innlandet. Sammen skal vi utvikle hele fylket gjennom tiltak som passer godt for både by og bygd. Et mangfoldig fylke krever ulike løsninger, og vi må derfor sikre en tilstedeværelse og utvikling i hele Innlandet. Det framtidige Innlandet formes i dag, av oss som bor og virker her. Til grunn for arbeidet legger vi FNs bærekraftmål. Gjennom Innlandsstrategien prioriterer fylkestinget de største, mest komplekse og viktigste utfordringene, som må løses med regionale planer som virkemiddel. Dette er forankret gjennom en bred involvering av innlandssamfunnet. Visjonen for Innlandet bærer i seg vår felles historie, og peker samtidig på mulighetene som det nye fylket har: Innlandet eventyrlige muligheter Et fylke med sterke røtter og store drømmer, med en ledende posisjon innen teknologi, industri, landbruk og reiseliv Sammen med denne visjonen ble det vedtatt fire satsingsområder. Disse beskriver hvordan vi skal realisere de eventyrlige mulighetene og ta nye posisjoner. Satsingsområdene skal danne et godt grunnlag for mer tverrfaglig samarbeid og helhetlig politikkutforming: Innbyggere Innovasjon Inkludering Infrastruktur Innlandet fylkeskommune skal ha hendene på rattet og foten på gasspedalen. Nå skal vi gjennom samarbeid jobbe for å realisere de eventyrlige mulighetene vi har sammen. Langsiktige utviklingsmål Innlandsstrategien skal peke retning for framtida. Det er helt avgjørende at vi i det nye Innlandet forstår våre utfordringer og at vi evner å realisere mulighetene våre. Vårt felles prosjekt er å bygge Innlandet, og da må vi starte med å legge en strategi for hvor vi skal og hvordan vi kommer dit. Enighet om langsiktige utviklingsmål og målrettet arbeid er viktige forutsetninger for å lykkes. Vi i Innlandet vil jobbe for: Bærekraftig ressursforvaltning som gir utvikling og nye arbeidsplasser Levende lokalsamfunn med bærekraftige byer, tettsteder og bygder At aktører i fylket vårt får større nasjonal betydning og synlighet 4 Innlandsstrategien HØRING 2020-2024 38

3. Regional planstrategi Fylkeskommunene skal, ifølge plan- og bygningsloven (pbl.) utarbeide ny regional planstrategi innen ett år etter at nytt fylkesting har tiltrådt (pbl. 7-1). Formålet med regional planstrategi er å avklare behovet for, og foreslå, regionale planer. Med utgangspunkt i fylkets utfordringer og muligheter vurderes og tas det stilling til langsiktige utviklingsmål og hvilke spørsmål som skal prioriteres gjennom videre regional planlegging. Regional planstrategi gir mulighet for å se utfordringer og muligheter på tvers av kommunegrenser, forvaltningsnivåer og sektorer. En god prosess er vesentlig, og det må skapes arenaer hvor mange aktører kan møtes for å drøfte hovedutfordringene i regionen, og sammen komme frem til hva som bør prioriteres. Regional planstrategi er et verktøy for langsiktig planlegging på fylkesnivå. Planstrategien skal inneholde en oversikt over hvordan de prioriterte planoppgavene skal følges opp. Den skal beskrive hvilke planformer som bør benyttes, om det skal utarbeides en plan for hele fylket eller planer for bestemte områder eller formål. 5 Innlandsstrategien HØRING 2020-2024 39

Nasjonale forventninger Regjeringen legger hvert fjerde år fram nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging for å fremme en bærekraftig utvikling i hele landet. De nasjonale forventningene skal følges opp i fylkeskommunenes og kommunenes arbeid med planstrategier og planer, og legges til grunn for statlige myndigheters medvirkning i planleggingen. Forventningene synliggjør mål, oppgaver og interesser som regjeringen forventer at fylkeskommunene og kommunene legger vekt på for å bidra til nasjonal politikk. Disse avveies videre gjennom regionalpolitiske vurderinger og videreføres til helhetsløsninger Våren 2019 kom det nye nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. I dokumentet synliggjør regjeringen fire store utfordringer: Å skape et bærekraftig velferdssamfunn Å skape et økologisk bærekraftig samfunn gjennom blant annet en offensiv klimapolitikk og en forsvarlig ressursforvaltning Å skape et sosialt bærekraftig samfunn Å skape et trygt samfunn for alle Regjeringen har bestemt at FNs bærekraftamål skal være det politiske hovedsporet for å ta tak i vår tids største utfordringer og denne gangen legges det vekt på: Planlegging som verktøy for helhetlig og bærekraftig utvikling Vekstkraftige regioner og lokalsamfunn i hele landet Bærekraftig areal- og transportutvikling Byer og tettsteder der det er godt å bo og leve 6 Innlandsstrategien HØRING 2020-2024 40

Vi bygger Innlandet utfordringer og muligheter FNs bærekraftsmål Fylkestinget for Innlandet vedtok at FNs bærekraftsmål legges til grunn for utarbeidelse av Innlandsstrategien. Dette er i samsvar med signaler i de nasjonale forventingene. FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Det er utarbeidet globale mål som gjelder for alle medlemsland i FN. Bærekraftmålene ser miljø, økonomi og sosial utvikling i sammenheng og det blir viktig å finne en god balanse mellom mennesker, miljø og økonomi. De tre bærekraftperspektivene henger sammen og er avhengig av hverandre. Figuren synliggjør at klima og miljø er grunnleggende for både økonomi og mennesker. Å arbeide med bærekraftig utvikling er et stort og sammensatt tema, som skal implementeres i ulike planer og strategier. Arbeidet må ha et tydelig politisk eierskap og en god forankring og samarbeidsklima med innlandssamfunnet Flere av bærekraftmålene fanges allerede opp i mange av fylkeskommunens planer og strategier. 7 Innlandsstrategien HØRING 2020-2024 41

4. Satsingsområder Satsingsområdene skal danne et godt grunnlag for mer tverrfaglig samarbeid og helhetlig politikkutforming: Innbyggere Innovasjon Inkludering Infrastruktur Derfor har både den tematiske inndelingen i kunnskapsgrunnlaget, og arbeidet med Innlandsstrategien, tverrfaglighet som utgangspunkt. Med denne oppbyggingen ønsker vi å invitere til å se utfordringer og muligheter på tvers, på nye måter og åpne opp for bredere og mer inkluderende deltagelse. Visjon for innbyggere Det skal være godt å bo, leve, jobbe og utdanne seg i Innlandet. Vi ønsker at flere skal flytte hit og tilbringe tid i fylket vårt. De viktigste utfordringene og mulighetene for innbyggere i Innlandet: Innlandet har 371 000 innbyggere. Selv om Innlandet har befolkningsvekst, så har det gjennom de siste ti årene vært fødselsunderskudd. Det er altså færre fødte enn antall døde personer gjennom perioden. I tillegg har store deler av regionen betydelig netto fraflytting. Uten innvandring er det en betydelig befolkningsnedgang. Innlandet er også den regionen i Norge med størst andel eldre, og lavest andel yngre i sin befolkning. Befolkningsframskrivinger tyder på at disse effektene vil forsterke seg kraftig i årene framover. Disse endringene i befolkningssammensetning gir viktige perspektiver når det gjelder framtidig planlegging, finansiering og utvikling av ny politikk for Innlandet. Innlandet som bo- og arbeidsmarkedsregion, kan videreutvikles. Utbygging av infrastruktur, etablering av universitet, og ikke minst ny sykehusstruktur, er viktige prosjekt med stor betydning for innbyggerne i Innlandet. Innlandet byr på mange kvaliteter, med både bymiljøer og naturopplevelser lett tilgjengelig. Dersom en på en bærekraftig måte tar ressursene i bruk, vil dette være fortrinn for Innlandets befolkning i årene fremover, og bidra til at regionen blir et attraktivt sted både å bo og besøke. For å få til en utvikling i hele Innlandet og en balansering av folketallsutviklingen, må vi se på nye løsninger og virkemidler for næringsutvikling som bygger på regionale fortrinn, og som styrker verdikjedene. 8 Innlandsstrategien HØRING 2020-2024 42

Visjon for innovasjon Vi skal ha vilje til utvikling, og skal alltid lete etter bedre løsninger. Innovasjon, både i offentlig og privat sektor, skaper nye arbeidsplasser De viktigste utfordringene og mulighetene for innovasjon i Innlandet: Utvikling og nyskaping er avgjørende for framtidig vekst og velferd. Det gjelder både for å møte globale, nasjonale og regionale utfordringer. Våre forpliktelser knyttet til en bærekraftig utvikling medfører behov for nytenking knyttet til produkter og tjenester. Nytenking og utvikling sikres best gjennom grenseløs samhandling mellom ulike aktører både gjennom eksisterende nettverk, men ikke minst gjennom nye koblinger og samarbeid. Arbeidstakere i Innlandet har i snitt betydelig lavere lønn enn det som er gjennomsnittslønn i Norge. Dette er i stor grad knyttet til dagens næringsstruktur. Det er ikke nok samsvar mellom den kompetansen som unge tilegner seg, og de eksisterende arbeidsplassene som finnes i Innlandet. Dette er en viktig årsak til fraflytting og vi må prioritere gjennom de regionale planene for å snu denne utviklingen. Verdiskapning gjennom bearbeiding av råvarer enten det er fra luft, vann, jord og skog, krever kraftfulle virkemidler for å unngå at man kun blir en råvareøkonomi. Det er avgjørende viktig å forstå at Innlandet på mange områder er en råvareøkonomi, og at dette byr på store muligheter og betydelige utfordringer. Hvilke politiske valg som tas og ikke tas, avgjør om Innlandet mestrer omstilling og utvikling av den grønne økonomien. Visjon for inkludering Vi skal bygge det inkluderende Innlandet og feire mangfoldet. Alle skal kjenne tilhørighet og trygghet De viktigste utfordringene og mulighetene for inkludering i Innlandet: Et velutviklet arbeids-, utdannings-, kultur- og aktivitetstilbud og tilgang til gode møtesteder, er forutsetninger for inkludering. Endringene i alderssammensetningen betyr at en stadig mindre andel av befolkningen vil være inkludert i utdannings- og arbeidslivet. Innlandet har i tillegg en høyere andel uføre enn landssnittet. Vel 30 000 personer, eller om lag 13,5 prosent av hele befolkningen i Innlandet, er uføre. De står dermed også utenfor arbeidslivet. 9 Innlandsstrategien HØRING 2020-2024 43

Innlandet er avhengig av den enkeltes innsats og deltakelse for å skape tilhørighet og sosiale nettverk. Det må tilrettelegges for et godt samarbeid med offentlige myndigheter, næringsliv, frivilligheten og andre grupper i samfunnet og sørge for at flere opplever økt tilhørighet og deltakelse i samfunnslivet. En svært stor andel av innbyggerne i Innlandet trives godt. Dette er et godt utgangspunkt for å bygge det inkluderende Innlandet. Det er viktig å redusere ulikheter knyttet til grunnleggende sosiale forhold som utdanning og økonomi, og som også kan oppstå på grunn av store geografiske avstander. I tillegg har miljøfaktorer, næringsstruktur, folkehelse, levevaner og helsetjenester, stor påvirkning både på befolkningens livskvalitet og på graden av inkludering. Visjon for infrastruktur Vi må sikre grønn mobilitet, nye møteplasser og tilgjengelighet i et vidstrakt fylke. Derfor investerer vi i veg, kollektivtrafikk og digital infrastruktur. De viktigste utfordringene og mulighetene for infrastruktur i Innlandet Innlandet er stort i utstrekning og befolkningen bor spredt. Dette skaper en rekke utfordringer når det gjelder infrastrukturen i regionen, herunder det å etablere gode møtepunkt. Det meste av samferdselen i regionen er transportruter inn og ut av regionen, og i mindre grad mellom regionene og innad i Innlandet. Befolkningen i Innlandet har mindre tilgang til, og bruker vesentlig mindre, kollektivtransport enn landsgjennomsnittet. Det mangler i dag kollektive satsinger som binder Innlandet sammen. En forutsetning for å sikre vekst og utvikling i hele Innlandet, er en godt utbygd digital infrastruktur. Bredbåndsutbyggingen må organiseres på en annen måte for å få til utbygging for innbyggerne i hele fylket. Innlandet fylkeskommune er Norges største fylkesvegeier med nesten 7 000 km med veg. Det er et betydelig vedlikeholdsbehov på dette fylkesvegnettet. I tillegg er vegtrafikk Innlandets største kilde til klimagassutslipp. Klimaendringer skaper utfordringer for infrastrukturen i fylket der særlig flom og skred påvirker drift, vedlikehold og beredskap. Med et stort antall tilreisende personer, særlig i høytider og ferier, befolkningsnedgang og endret befolkningssammensetning blant fastboende, har Innlandet viktige utfordringer tilknyttet infrastrukturens kapasitet og kostnader. Dette skyldes at infrastruktur er orientert mot enkeltpersontrafikk, og i liten grad mot kollektive løsninger. Dette gjelder spesielt jernbane. 10 Innlandsstrategien HØRING 2020-2024 44

11 Innlandsstrategien HØRING 2020-2024 45

Globale trender Innlandet legger mange av premissene for egen utvikling. Samtidig er også verden rundt en drivkraft for endringene som skjer i Innlandet. Derfor er det viktig å være bevisst på de store strømningene, og at Innlandet også må bidra med løsninger på mange av verdens utfordringer. Klimaendringer Klimaendringene utgjør en viktig utfordring i tida framover med høyere temperaturer, endret naturlandskap, smeltende isbreer, press på truede økosystem og arter, mer ekstremvær og mer naturskade på infrastruktur. Globalisering Verden blir stadig mindre med digitalisering og internett. Kunnskap og idéer deles raskt over hele verden. Det gir et bredere tilbud av varer, tjenester og opplevelser, og gjør at næringslivet har et større marked. Samtidig åpner det for konkurranse som stiller krav til det å være innovativ og produktive. Teknologiutvikling Innovasjonstakten er stadig økende. Vi beveger oss i en retning hvor den digitale og fysiske verden smelter sammen i større grad. En større del av menneskenes tid tilbringes i digital interaksjon. Dette gir muligheter for å være i sentrum for utviklingen selv om man fysisk er i utkanten. Urbanisering Utviklingen de siste tiårene tyder på økt mobilitet og økt urbanisering. Flere vil søke seg mot byer og tettsteder for arbeid og bosetting. Dette ser ut til å gjelde både regionalt, nasjonalt og globalt. Aldrende befolkning I Norge som i store deler av verden vokser andelen eldre i samfunnet, og Innlandet er av de første fylkene i landet som dette vil gi tydelige utslag. Med en lavere andel i arbeidsstyrken så vil det kreve økt produktivitet. Samtidig er det muligheter for at eldre i framtida kan, og vil, jobbe lengre enn før. Ressursknapphet Mange steder i verden er det knapphet på viktige ressurser som rent vann, trygg mat, ren luft, energi, arealer og mineraler. Det betyr at det må utvikles løsninger for å bruke ressursene mer effektivt. Innlandet har god tilgang på mange av disse ressursene. 12 Innlandsstrategien HØRING 2020-2024 46

5. Politikkutvikling for by og bygd- Innlandets muligheter Menneskene er, sammen med naturgitte fortrinn, de viktigste ressursene Innlandet har. Innlandet er både by og bygd, og vi skal bidra til at hele fylket utvikles på en god måte. For å få dette til er det viktig med godt samspill. Regionene skal gis redskaper til å dyrke sine fortrinn. De kommende årene vil det være sentrale satsinger og utviklingsprosjekter som blir viktige bidrag for å bygge Innlandet, og knytte by og bygd tettere sammen. Næringsutvikling er kjernen i å bygge Innlandet, og det er viktig å oppmuntre og støtte bedrifter og gründere som vil investere i nye arbeidsplasser. Naturressursene og bioøkonomien gir enorme muligheter for verdiskaping og økt sysselsetting. Innlandet er Norges grønne lunger og matfat, og fylket vårt har derfor forutsetninger for å ta en nasjonal lederrolle innen det grønne skiftet. Innlandet må sammen bidra til at det skapes nye arbeidsplasser i fylket. Like viktig som antallet arbeidsplasser, er type arbeidsplasser. Mange små næringsaktører med høy omstillingsevne og kunnskap om produksjon og teknologi, gir store fremtidige muligheter. Det skal føres en aktiv og desentralisert næringspolitikk, og det krever en større grad av fysisk tilstedeværelse av virkemiddelapparat og nye arbeidsformer med digitale løsninger. En må i større grad se virkemidlene i sammenheng, være tverrfaglige og være en pådriver for at alle som jobber for og med næringslivet skal dra i samme retning til det beste for hele Innlandet fylke. FNs bærekraftmål skal legges til grunn, og økt produksjon av fornybare råvarer basert på lokale ressurser er en viktig del av løsningen på klimautfordringene. Offentlige aktører skal bruke sin innkjøpsmakt både til å nå klimamål, og samtidig sikre et anstendig arbeidsliv og motvirke sosial dumping. 13 Innlandsstrategien HØRING 2020-2024 47

Ønsket langsiktig utvikling et innland med levende byer, tettsteder og bygder. Innbyggerne trives og har høy livskvalitet. I nabolaget bor det folk i alle aldersgrupper, og med forskjellig bakgrunn. Service-, velferds- og fritidstilbudet i nærmiljøet er godt. Aktive eldre bidrar som frivillige inn i lag og foreninger. Alle engasjerer seg og kjenner seg inkludert i samfunnet. et innland med mindre ulikhet og mindre utenforskap. Alle barn skal ha like muligheter og møte et inkluderende samfunn. et innland hvor kulturarven og -landskapet ivaretas for å bygge felles identitet og tilhørighet. Alle kjenner til historien og verner om felles goder og verdier. et innland med en befolkning med kompetanse tilpasset næringslivets behov. Grunnopplæringsløpet holder høy kvalitet, og de aller fleste fullfører videregående opplæring. Det er arbeids- og utdanningsmuligheter for alle. For voksne er det etablert fleksible og tilpasset opplæringstilbud i alle deler av fylket. Utdanningsløpet bidrar til at arbeids- og næringslivet får dekket sine behov for kompetent arbeidskraft. et innland med nye arbeidsplasser. Det satses på å etablere bærekraftige, innovative og konkurransedyktige arbeidsplasser i hele fylket, særlig innen bioøkonomi, industri, reiseliv, håndverksfag, helseteknologi, informasjonssikkerhet, spill og underholdning. Privat og offentlig næringsliv gir grunnlag for meningsfylt arbeid og verdiskaping. Tilgang på tilrettelagte arbeidsplasser muliggjør et inkluderende arbeidsliv. Kompetansearbeidsplasser er skapt ved å være attraktiv for nasjonale og internasjonale talenter, bedrifter og kapital. Det bidrar med økt tilflytting. et innland med innovative og relevante samarbeidsarenaer. Samarbeid etablerer sterke koblinger mellom nærings-, lærings-, kunnskaps- og kompetansemiljøer. Virkemiddelbruken er målrettet, samordnet og forutsigbar. et innland som legger til rette for møter mellom mennesker. Et levende og mangfoldig kultur- og organisasjonsliv er arenaer for entreprenørskap og kreativ kompetanse. Innlandet har sterke kunst- og kulturinstitusjoner, historiske miljøer og aktive nærmiljøer for idrett og friluftsliv. Frivilligheten stimulerer til deltakelse, ansvar og mangfold. et innland som er attraktivt for deltidsinnbyggere og turister. Innlandet forvalter tilbudet av natur, kultur og opplevelser med økonomisk, sosial og økologisk bærekraft til det beste for alle som oppholder seg i området. et grønt innland som leter etter løsninger for en bærekraftig framtid. Innlandssamfunnet reduserer sine utslipp av klimagasser. Skogen er Innlandets grønne gull, som forvaltes på naturens premisser. Naturen ivaretas og har god vann- og luftkvalitet. Byer og tettsteder er planlagt og bygget slik at de største konsekvensene av klimaendringene unngås. Det er etablert god samfunnssikkerhet og beredskap. Innlandet forsyner Norges matbord gjennom et moderne og bærekraftig landbruk. et innland med en grønn og robust infrastruktur som møter befolkningens og næringslivets behov. Det er god mobilitet og sømløse reiser. I større lokalsamfunn har innbyggerne tilgang til et godt kollektivtilbud. I bygdesamfunnene er det mulig å kjøre bil til knutepunkt for videre transport. Innbyggene har et godt utbygd bredbånd og god mobiltelefondekning. et innland hvor alle våre innbyggere har god og bærekraftig tilgang til natur og friluftsliv. Befolkningen er mer fysisk aktive enn tidligere. Det drives et aktivt folkehelsearbeid som sikrer god livskvalitet. 14 Innlandsstrategien HØRING 2020-2024 48

6. Forslag til nye regionale planer Til grunn for planforslagene ligger det en forutsetning om en tverrfaglig tilnærming og deltagelse, basert på de fire satsingsområdene Innbygger, Infrastruktur, Innovasjon og Inkludering. Regional plan for samfunnssikkerhet, klimatilpasning og robust infrastruktur Formål: Innlandet står over for store samfunnsendringer der både befolkningssammensetning, klimaendringer, næringsstruktur og kommunikasjon gir store konsekvenser for samfunnssikkerheten. I dette bildet er det nødvendig å tenke samfunnssikkerhet der Innlandets risikobilde må ses i et bredt perspektiv. Digital infrastruktur, bredbånd, er en viktig forutsetning for å kunne ivareta samfunnssikkerheten. Effektiv organisering, koordinering og en velfungerende infrastruktur er avgjørende for å sikre innbyggerne nødvendige og livsviktige tjenester. Det økende antallet deltidsinnbyggerne og turister i Innlandet er viktig å ivareta for mange kommuner. Planen skal ivareta et komplekst felt der mange aktører fra offentlig, privat og frivillig sektor må samarbeide for å sikre Innlandet i ei framtid med skiftende trusselbilder, store klimaendringer og en befolkning i stor mobilitet. Regional plan for samfunnssikkerhet, klimatilpasning og robust infrastruktur skal blant annet bygge på regionale planer for samfunnssikkerhet og beredskap i Hedmark og Oppland. Regional plan for det inkluderende Innlandet Formål: Samarbeid om videreutvikling av aktive lokalsamfunn, bred samfunnsdeltakelse og gode møteplasser skal legge grunnlaget for god livskvalitet, innovasjon og verdiskaping i Innlandet. Det skal bidra til å løse utfordringer innen økende sosiale ulikheter og utenforskap knyttet både til folkehelse og arbeidsliv. Samtidig er det behov for i en fornyet samordnet bolig-, areal og transportpolitikk for hele Innlandet i tråd med nasjonale føringer. Arbeidet bør ha et todelt fokus som tar opp i seg Innlandets geografiske og demografiske ulikheter. Innlandets kommuner har ulike utfordringer, og dette krever ulike prosesser og planlegging. Planen må ha et mulighetsfokus, og bidra til å løse viktige utfordringer i tett samarbeid med kommunene, staten og andre relevante aktører. Regional plan for det inkluderende Innlandet kan blant annet bygge på Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland, Areal og transportstrategi for Mjøsbyen, Regional plan for folkehelse, Regional plan for det flerkulturelle Hedmark. 15 Innlandsstrategien HØRING 2020-2024 49

Regional plan for klima, miljø og arealbruk Formål: Legge til rette for mer helhetlig og bærekraftig arealbruk i Innlandet, og en mer helhetlig vurdering av arealgrunnlagets samlede verdi, kapasitetsutnyttelse og behov. Formålet er å sikre en bedre styring som gir bærekraft på lang sikt. Klimaendringer medfører endringer for Innlandet. Målet er å utvikle tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser, der det også tas hensyn til effektiv ressursbruk for samfunnet. Sentrale perspektiv vil være effektiv energibruk og miljøvennlig transport, samt økt kunnskap om risikoområder og behov for klimatilpasning. I tillegg er det nødvendig med et helhetlig blikk for å sikre bærekraftig bruk av arealressurser, variert næringsstruktur og vern av sårbare naturressurser på samme tid. Som landets største hyttefylke med store ambisjoner om å oppnå høyere verdiskaping innen reiseliv og opplevelsesnæringene, må bruk av disse ressursene gjøres på en måte som ivaretar den langsiktige samfunnsutviklingen. I arbeidet med en slik plan bør det også foretas en kartlegging av hvilke verdier ressurser Innlandet har. Innlandet som råvareleverandør trenger tydelige prioriteringer og offensiv satsing for å realisere verdiskapingspotensialet. Regional plan for klima, miljø og arealbruk kan blant annet bygge på Regional plan for klima og energi i Oppland og Energi- og klimaplan for Hedmark. Regional plan for innovasjon, verdiskaping og kompetanse Formål: Legge til rette for innovasjon og sikre at Innlandet er bedre rustet til å for fremtidens behov for rask omstilling og kompetansebehov. Verdiskaping og innovasjon som et viktig tema som er fremhevet i prosessen. Innlandet bør ha ambisjoner for å videreutvikle satsingsområdene som blant annet Innlandsutvalget løftet frem i sin rapport i 2015. Dette må sees i sammenheng med kompetansebehov i framtida og behov for omstilling. Både Oppland og Hedmark har fulgt opp disse områdene og dette bør Innlandet videreføre i et langsiktig perspektiv. Det eksisterer mange planer og strategier innen verdiskaping, FoU og innovasjon. Det bør vurderes å se disse i sammenheng og løfte frem dette området slik at verdiskapingsperspektivet får en sentral plass og oppmerksomhet i Innlandet. Samordning av eksisterende planer / strategier Som en del av arbeidet med å utarbeide den nye planstrategien må det gjøres det en evaluering av de mange regionale planer og strategier som allerede finnes. Det må tas stilling til hvilke planer og strategier som må revideres, sammenslåes eller utgå, med dette er det krevende arbeid som vil pågå utover i planperioden. Det vises til en egen planoversikt (Vedlegg A) som presenterer dette i detalj. 16 Innlandsstrategien HØRING 2020-2024 50

VEDLEGG A REGIONALE PLANER som trenger avklaring Regionale planer i Hedmark Tidsperiode Regionale planer i Oppland Tidsperiode Regional plan for kompetanse og arbeidskraft i Hedmark 2019-2030 Regional plan for kompetanse 2018-2030 Regional plan for opplevelsesnæringer 2012-2019 Regional plan for verdiskaping 2018-2030 Regional samferdselsplan 2012-2021 Regional plan for samferdsel 2018-2030 Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Regional plan for samfunnssikkerhet og beredskap Regional plan for klima og energi Regional plan for klima og energi 2013-2024 Regional plan for framtidas flerkulturelle Hedmark 2009-2012(20) Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland 2016- Fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer 2005- Regional plan for folkehelse 2018-2022 Fylkesdelplan for samordnet miljø- areal- og transportutvikling for 2009-2030 Regional plan for Hadeland 2015-2021 Hamarregionen (SMAT) Regional plan for Røros bergstad og Circumferensen 2011-2021 Regionale planer som videreføres, men revisjon må vurderes Regionale planer i Hedmark Tidsperiode Regionale planer i Oppland Tidsperiode Vannbruksplan for Glomma (fylkesdelplan) 2001-2010 Vannbruksplan for Femund-/Trysilvassdraget (fylkesdelplan) 1996-2000 Regionale planer som videreføres i perioden: Regionale planer i Hedmark Tidsperiode Regionale planer i Oppland Tidsperiode Regional plan for Dovrefjellområdet (felles Hedmark og Oppland) 2016-2026 Regional plan for Dovrefjellområdet (felles Hedmark og 2016-2026 Oppland) Regional plan for Rondane Sølnkletten felles Hedmark og Oppland) 2013- Regional plan for Rondane - Sølnkletten 2013- Regional plan for Vestmarka 2012- Regional plan for Ottadalsområdet 2016-2026 Regional plan for Forollhogna villreinområde 2013-2025 Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag 2018- Regional plan for vannforvaltning i vannregion Trøndelag 2016-2021 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken (Forvaltningsplan for norsk del av grensevannområdene Ångermanälven, Indalsälven og Dalälven (vedlegg)) Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion 2016-2021 Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane 2016-2021* Västerhavet (Grensevassdragene) vassregion Regional plan for vassforvaltning i Vassregion Møre og 2016-2021* Romsdal *gjelder i små områder 17 Innlandsstrategien HØRING 2020-2024 51

INNSPILL Sendes til post@innlandetfylke.no Høringsfrist: 30. april 2020 Ytterligere informasjon: www.innlandetfylke.no https://innlandetfylke.no/tjenester/plan-statistikk-og-folkehelse/innlandsstrategien/ 18 Innlandsstrategien HØRING 2020-2024 52

19 Innlandsstrategien HØRING 2020-2024 53

Hovedutvalg for oppvekst og kulturs behandling i møte 31.03.2020: Votering: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Innstilling i hovedutvalg for oppvekst og kultur 31.03.2020: Fra Trysil kommunes bokfond (konto: 25699105) gis det tilskudd til følgende bokprosjekt: Bok om den skogfinske kulturen i Trysil (Søre Trysil Historielag og Tørberget Historielag) kr 20 000 Bok i forbindelse med minneutstilling for Bjarne Rundfloen (Trysil kunstforening) kr 30 000 Bok om industriutvikling i Trysil; Trybo og Trysilhus (Kulturprosjektet TRY-SKOG) kr 40 000 54

Trysil kommune Kulturavdelingen Arkivsak: 2020/1616 Saksbehandler: Anne Norderhaug Sætre Søknader om tilskudd fra Trysil kommunes bokfond Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur 2020/10 31.03.2020 Formannskapet 2020/17 21.04.2020 Kommunestyret Vedlegg: 1 Søknad og budsjett for tilskudd til bokprosjekt om industriutvikling i Trysil; Trybo og Trysilhus 2 Søknad om tilskudd til bokprosjekt i forbindelse med minneutstilling for Bjarne Rundfloen 3 Prosjektplan for minneutstilling og bokprosjekt om Bjarne Rundfloen 4 Søknad om tilskudd til dokumentasjon av den skogfinske kulturen i Trysil 5 Budsjett til bokutgivelsen om den skogfinske kulturen i Trysil Andre relevante saksdokumenter: Rådmannens innstilling: Det tildeles fra Trysil kommunes bokfond (konto: 25699105) følgende tilskudd til bokprosjekter: Kr 20 000 til bokutgivelsen om den skogfinske kulturen i Trysil (Søre Trysil Historielag og Tørberget Historielag) Kr 30 000 til bokprosjekt i forbindelse med minneutstilling for Bjarne Rundfloen (Trysil kunstforening) Kr 40 000 til bokprosjekt om industriutvikling i Trysil; Trybo og Trysilhus (Kulturprosjektet TRY- SKOG) Bakgrunn Trysil kommune har mottatt 3 søknader om støtte til bokprosjekter som alle kan relateres til Trysils historie og kulturarv. De 3 søknadene er: 55

- Trysil kunstforening søker om støtte til et bokprosjekt i forbindelse med minneutstillingen for kunstneren Bjarne Rundfloen. I år er det 100 år siden kunstnerens fødsel. Toaltbudsjett er 210 000, søker om kr 30 000,- - Søre Trysil Historielag og Tørberget Historielag søker om støtte til dokumentasjon av den skogfinske kulturen i Trysil. Grendene i Søre og Vestre Trysil ble bosatt av skogfinske innvandrere fra siste del av 1600-tallet og frem til midten av 1700-tallet. Totalbudsjett er: kr 205 500, søker om kr 20 000,- - Kulturprosjektet TRY-SKOG søker om støtte til bokprosjekt om historien om industriutviklingen på 60-tallet i Trysil. En ny industri med hus- og hytteproduksjon ble etablert med bedriftene Trysil systemhus AS og Trybo AS. Totalbudsjett er kr 636 250,- Vedlagt ligger søknadene om støtte til bokprosjektene. Vurdering De tre bokprosjektene er alle å anse som viktige utgivelser for å dokumentere, bevare og formidle Trysils historie og kulturarv. Bokprosjektene tar for seg forskjellige deler av vår kulturog næringshistorie, hhv trysilkunstneren Bjarne Rundfloens liv og virke, den skogfinske kulturen i Trysil fra 1600-tallet og skog- og industrihistorien fra 1960-tallet i kommunen. Trysil kommune setter pris på initiativene fra lag og foreninger som vil samle, skrive ned og utgi Trysilhistorie i bokform. Innsatsen med dugnadstimer i prosjektene er av stor verdi for lokalsamfunnet. For at bokprosjektene skal realiseres ønsker Trysil kommune å innvilge støtte fra Trysil kommunes bokfond. Trysil kommunes bokfond er på ca kr 390 000,- og er midler som har blitt avsatt fra overskudd av salg av Trysilboka og andre kommunale bokutgivelser gjennom mange år. Trysil kommunes bokfond skal brukes til å utgi bøker av høy viktighet og verdi for Trysilsamfunnet, noe alle disse bøkene kan sies å ha. Økonomiske konsekvenser Ved å innvilge midler fra Trysil kommunes bokfond vil bokfondet reduseres tilsvarende. Kommunestyret må i den økonomiske situasjonen Trysil kommune er oppe i nå se all bruk av disposisjonsfond opp mot den totale fondsbeholdningen, og også opp mot den totale drift der fondene er en buffer. Administrative konsekvenser Ordne med overføringer av tilskudd. Konklusjon Det tildeles fra Trysil kommunes bokfond (konto: 25699105) følgende tilskudd til bokprosjekter: 56

Kr 20 000 til bokutgivelsen om den skogfinske kulturen i Trysil (Søre Trysil Historielag og Tørberget Historielag) Kr 30 000 til bokprosjekt i forbindelse med minneutstilling for Bjarne Rundfloen (Trysil kunstforening) Kr 40 000 til bokprosjekt om industriutvikling i Trysil; Trybo og Trysilhus (Kulturprosjektet TRY- SKOG) 57

58

59

60

61

62

Trysil kommune 2420 Trysil (Sende som filvedlegg) Trysil, 3. februar 2020 Søknad om bidrag til bokprosjektet i forbindelse med minneutstillingen for kunstneren Bjarne Rundfloen under Skjæraasendagene 2020. Som kjent planlegger Trysil Kunstforening minneutstilling m.m. i anledning av at det er 100 år siden kunstnerens fødsel høsten 2020. Vi takker for kr. 20 000.- bevilget til dette arrangementet fra fjorårets budsjett. Som vi ga til kjenne i fjor høst, ønsket vi å komme tilbake med en søknad om bokprosjektet der vi ønsker vi å dokumentere kunstneren og kunsten i en bok tilsvarende boka «Målaren frå Trysil», som ble utgitt i forbindelse med Torleif Moren-utstillingen 100 år fra hans fødsel. Dette er en stor oppgave for Trysil Kunstforening og vi er helt avheng av økonomiske bidrag for å kunne gjennomføre prosjektet. Bokprosjektets tentative budsjett er kr. 185 000.- og vi trenger tilskudd for å kunne gjennomføre prosjektet og på det grunnlag få refundert produksjonskostnadene. Frivillig innsats i forbindelse med arangementet er minimum 350 timer. Vi er kjent med at Trysil kommune disponerer et særskilt «Bokfond», som det er bevilget penger fra til lokal bokproduksjon. Ser vi til de søknadene som tidligere er prioritert som bidragsberettigete fra Bokfondet, mener vi at denne produksjonen er absolutt relevant, og fortjener å komme i betraktning. Vi tillater oss å søke om kr. 30 000.- fra Bokfondet og viser til vedlagte prosjektplan med budsjett og alle nødvendig opplysninger. Om Kunstneren Bjarne Rundfloen (1920-1975), Trysil Utdannelse ved Statens håndverk- og kunstindustriskole, reklamelinjen 1940-43, og Statens kunstakademi 1945-47. Elev av professorene Jean Heiberg, Axel Revold og senere Aage Storstein. Trysil Kunstforening gerd.buflod@kommunekompetanse.no Organisasjonsnummer Vestsideveien 24, 2420 Trysil 996241424 63

Rundfloen arbeidet mest med oljemaling, men etterlater seg også arbeider i linosnitt, akvarell og tusjtegning. Han bodde hele sitt liv i Trysil hvor han hadde sitt eget atelier. I hans arbeider går landskapene, skogsinteriørene og skildringene fra liv i fjell og skogsdrift igjen. Videre finner vi motiver fra Lom, Vingelen Røros og Hitra. Bymotiver forekommer fra studiereiser i Italia og Frankrike. Bjarne Rundfloen hadde en rekke separatutstillinger i Hedmark/Oppland og Sverige (1961). Statens Høstutstilling i 1948. Av offentlige arbeider nevnes: Plassen kapell (glassmalerier, altertavle), Søre Osen kirke (maleri), Skogbrukets Hus, Trysil (sandblåst glass), Fagertun skole, Rendalen (metallrelieff). Han er representert på Glomdalsmuseet, Fylkeshuset Hamar, Trysil Kunstforening m.fl. Illustrasjoner bl.fl. Trysilboka 1943-46. (Informasjonen er hentet fra udatert utstillingsprogram fra «Festspillutstilling» (Festspillene i Elverum). Vi håper Trysil kommune finner vårt prosjekt interessant for Bokfondets midler og vil støtte oss økonomisk i gjennomføringen. Med vennlig hilsen Trysil Kunstforening Gerd Buflod styreleder (sign) Trysil Kunstforening gerd.buflod@kommunekompetanse.no Organisasjonsnummer Vestsideveien 24, 2420 Trysil 996241424 64

Vedlegg 2 VV PROSJEKTPLAN I 2020 er det 100 år siden Bjarne Rundfloen ble født. Trysil Kunstforening vil hedre ham og aktualisere skogen som kunstnerisk uttrykk, natur og betydning for mennesket nå og i alle tider. BJARNE RUNDFLOEN SKOG 65

Prosjektplan Minneutstilling - kunstneren Bjarne Rundfloen SKOG Redaksjonsutvalg: Buflod, Gerd, prosjektleder Henriksen, May-Britt Bjørlo, innsamling dokumentasjon og forfatter Nyhuus, Anders, fotograf Odden, Tone, biblioteksjef Rundfloen, Per Anders, rettighetshaver for familien Aasen, Jens Theodor, kommunearkivar Sted, dato Trysil, 15. november 2019 Prosjektansvarlig: Trysil Kunstforening Org.nr. 996 241 424 Prosjektleder: Gerd Buflod, leder i Trysil Kunstforening Prosjektplan 1 66

1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Oppdraget ble avtalt i 2017 mellom Trysil Kunstforening og familien til Bjarne Rundfloen for gjennomføring under «Skjæraasendagene», høsten 2020. Tidspunktet markerer 100 år siden kunstnerens fødsel. Det skal gjennomføres en kunstutstilling i regi av Trysil Kunstforening med utvalgte verk og det skal lages en dokumentasjon av kunstneren og hans og verk i bokformat. I prosjekt inngår: 1. Innsamling av dokumentasjon om kunstneren 2. Innsamling av foto av kunstverk 3. Utvelgelse av kunstverk som skal være med i bok og/eller utstilling 4. Profesjonell fotografering av aktuelle verk 5. Trykkeklart manus (skriving, korrektur, layout, design, foto mv.) 6. Trykking og klargjøring av boken 7. Dokumentasjon som skal brukes til formidlingsaktivitet senere. 8. Gjennomføring av Kunstutstilling i Trysil høsten 2020 Det skal søkes økonomisk støtte og åpnes for evt. samarbeid med bidragsytere som kan sikre at prosjektet blir gjennomført. 1.2 Effektmål (Hvorfor) Trysil Kunstforening har som mål å styrke interessen for visuell kunst og kultur hos kommunens folkevalgte og innbyggerne. Ved å presentere en av bygdas egne kunstnere gjennom en bred dokumentasjon (bok), utstilling og invitasjon til å se Bjarne Rundfloens offentlige kunstverk i kirker, skoler m.v. ønsker vi å få frem det kollektive eierskapet til den lokale kunsten og kunst generelt. Vi vil synliggjøre denne verdien som noe som er verd å ta frem i møtet med de gjester som besøker vinterdestinasjonen og inspirere til samarbeid mellom kunstnere/kunstformidlere og næringsliv på like vilkår. Trysil mangler et fast kunstgalleri. Dette prosjektet vil mobilisere politikere og innbyggerne med studier av egen kunst og med felles oppgaver i gjennomføringen. Det vil styrke oppmerksomheten om visuell kunst og Kunstforeningens arbeid. Vi ønsker å aktualisere kunstnerens perspektiv til dagens dialog om natur og spesielt skogen som er så viktig for Trysil, menneskene som bor her og alt liv på jorden. 1.3 Resultatmål for hovedprosjekt (Hva) Prosjektplan 2 67

Det skal foreligge en dokumentasjon om kunstneren Bjarne Rundfloens liv og verk som også skal foreligge i bokform. Det skal gjennomføres en Kunstutstilling i tråd med Trysil Kunstforenings tradisjonelle kunstutstilling under Skjæraasendagene høsten 2020 (tentativt 10-12 dager). Utstillingen skal være åpen for alle. Bildene skal lånes inn fra offentlige og private eiere. Vi åpner for at noen verk kan selges under utstillingen. Vi vil samarbeide med aktuelle om å gjøre offentlige kunstverk (faste installasjoner) tilgjengelige for publikum i utstillingsperioden. Boken vil foreligge for salg på utstillingen. På bakgrunn av dokumentasjon (bilder og tekst) skal det utarbeides et foredragsopplegg for senere bruk. 1.4 Rammer og avgrensning Uttalte forutsetninger og rammer gitt av oppdragsgiver finnes for prosjektet og er nedfelt i avtaler med forfatter og fotograf. Trykkeklart manus skal være klart 15. juni 2020. Boken og formidlingsmaterialet skal være klart til utstillingen høsten 2020. 2. PROSJEKTORGANISASJON Redaksjonen utgjør prosjektorganisasjonen. Forfatter og fotograf er medlem og rapporterer direkte til denne. Prosjektleder er ansvarlig for økonomistyringen. Fremdrift/økonomi styres av avtaleforhold til forfatter/fotograf. Medlemmer, se over. 3. PROSJEKTOPPFØLGING (Behandles når prosjektet starter) 3.1 Beslutningspunkt Er det behov for beslutningspunkter ut over de to obligatoriske? Hva skal i så fall vurderes og hvilken dokumentasjon/informasjon må være tilgjengelig. Sett opp liste over beslutningspunktmøter med dato og hvilket beslutningsgrunnlag (dokumentasjon) som må være tilstede. 3.2 Statusrapportering Er det behov for/krav til faste statusmøter i prosjektet? Hvilke krav til rapportering til og fra statusmøte foreligger? 3.3 Milepæler List opp viktige milepæler med dato og navn på oppgaver/resultater som skal være utført/oppnådd. Nr Dato Tilstand/Hendelse 01 02 03 04 05 06 07 Prosjektplan 3 68

4. MÅLGRUPPER, INTERESSENTER OG KOMMUNIKASJONSSTRATEGI En enkel interessentanalyse med eventuell kommunikasjonsplan. Prosjektansvarlig er ansvarlig for ekstern kommunikasjon (kan delegeres i konkrete tilfelle) mens prosjektleder er ansvarlig for intern kommunikasjon i prosjektorganisasjonen. 4.1 Interessenter/målgrupper (her kan det komme inn bidragsytere, samarbeidspartnere) En interessent er en aktør som kan påvirke eller blir påvirket av prosjektet. Hvis det er fare for at interessenter kan påvirke gjennomføringen av prosjektet bør en interessentanalyse gjennomføres. Aktiviteter som skal bidra til å håndtere interessenter, bør inngå i prosjektplanen. Aktør Aktørens interesse av prosjektet Grad av påvirkning på prosjektet Prosjekttiltak/ aktiviteter 4.2 Kommunikasjonsstrategi Beskriv hvordan prosjektet skal kommunisere med de viktigste interessentene. Beskriv målet med kommunikasjonen det mest sentrale budskapet, egnet kommunikasjonsform og hvem som er ansvarlig for å gjennomføre tiltaket. Aktør Mål Budskap Kommunikasjonsform Ansvarlig Frivillige/medlemmer Hva Hvordan/når epost Gerd Buflod Red.utvalg Oppdatering Innspill møte Gerd Buflod Trysil Kunstforenings Oppdatering Status Epost/møter. Gerd Buflod styre 5. RISIKOVURDERING Risiko er knyttet til at ingen vil bidra med økonomi til prosjektet eller at det tar veldig lang tid å få avklart søknadene slik at det forsinker prosjektet. ( Det sittende styret i Kunstforeningen, fikk dette oppdraget fra Årsmøtet i juni og frist høsten 2020 som er 100 år siden kunstnerens fødsel). Dette er altså tiden vi har hatt til disposisjon. 5.2 Risikohåndtering Det er lagt et godt planarbeid for gjennomføringen. Det søkes om bidrag både lokalt og sentralt. For å starte opp arbeidet straks er det tilført risikokapital på kr. 75 000.- som rentefritt lån. Det er i avtale med forfatter og fotograf tatt høyde for at prosjektet midlertidig kan stoppes dersom den finansielle situasjon tilsier det, og forskyve ferdigstillelse til 2021. Da er faren selvfølgelig tilstede for å tape den energien vi er avhengig av i det frivillige arbeidet. Prosjektplan 4 69

6. GJENNOMFØRING 6.1 Hovedaktiviteter Beskriv prosjektets hovedaktiviteter med hensikt, viktige oppgaver og resultat. Hovedaktivitet Hensikt Viktige deloppgaver Resultat Bokmanus Dokumentasjon Innhenting av Bok informasjon Kartlegging av Velge ut aktuelle Registrering Bok/Utstilling/foiler bilder Kunstfoto Dokumentasjon Innlån av bilder Bok/foiler Innlån av bilder Tilgjengeliggjøring Transport/kuratering Utstilling Kunstutstilling Visning av kunst Vakthold Minnemarkering Finansiering Gjennomføring Søknader 210.000.- 7. ØKONOMI Stipuler kostnadstyper og størrelser. Sett opp ett budsjett og en finansieringsplan. Kostnader Finansiering Kostnadsart/Kostn pr hovedakt Beløp Finansieringstype og kilde Beløp Honorar forfatter/fotograf 100000 Kulturrådet, Fylkeskommunen 70000 Produksjonskostnader 85000 Kommunen 50000 Utstillingskost 25000 Private 35000 Salg av bøker 30000 Kunstforeningen 25000 Sum 210000 Sum 210000 Det er beregnet 350 dugnadstimer i prosjektet. Norges kunstforeningers sats er kr. 250/t): Det representerer en verdi på kr. 87 500.-. 8. KONTRAKTER OG AVTALER 8.1 Det er inngått avtale med forfatter om levering av trykkeklart manus 8.2 Det er inngått avtale med fotograf for levering av bilder til boken og til trykksaker til utstillingen. Prosjektplan 5 70

8.3 Det forhandles nærmere med trykkeri for trykking og klargjøring av boken 8.4 Det er inngått intensjonsavtale om samarbeid med Kulturavdelingen, Trysil kommune. 8.5 Redaksjonsutvalget har bekreftet sin deltakelse 8.6 Trysil Kunstforening er eier av prosjektet og organiserer Dugnadsarbeidet stipulert til ca 350 timer. Prosjektet forutsettes fullfinansiert innenfor den økonomiske rammen. Det søkes bidrag fra offentlige og private bidragsytere lokalt og sentralt. 8.7 Trysil Kunstforening, som er medlem av Norges Kunstforeninger, har ca. 70 medlemmer og drives på frivillig basis med 2 hovedkunstutstillinger i året og ca 750 besøkende. Prosjektplan 6 71

Organisasjonsnummer 917 237 158 Kontonummer 1890 10 01908 Søre Trysil Historielag Tørberget Historielag Skjærbergsvegen 814 Nordholtvegen 34 2427 Plassen 2429 Tørberget Tlf. 478 49 911 Tlf. 906 31 384 Epost: jonarbye@gmail.com Epost: gunilla.tangen@accountor.no Konto: 1890 10 01908. Trysil kommune 2420 TRYSIL Åpne Kulturmidler - Søknad om økonomisk støtte til dokumentasjon av den skogfinske kulturen i Trysil Grendene i Søre og Vestre Trysil ble bosatt av skogfinske innvandrere fra siste del av 1600 tallet og frem til midten av 1700 tallet. Kontakten til svenske og norske Finnskogene handlet om familie og slektskap, men det viser seg også at Skogfinnene i Trysil raskt lot seg integrere med Tryslingene og de svenske oppsitterne i Klarälvdalen. Grendene som i dag utgjør Søre og Vestre Trysil ble derfor et flerkulturelt samfunn av nordmenn, svensker og skogfinner på begynnelsen av 1700 tallet. I en rask integrering mistet Skogfinnene i Trysil mange av de særegne kulturelle kjennetegnene, som språk, byggeskikk, osv. Når lokalhistorien gås etter i sømmende så finnes det likevel mange elementer som har opphav i like gjerne skogfinske og svenske tradisjoner, som norske. Historien til folket på Finnskogen handler ofte om nød, fattigdom og om husmanns- og leilendingsvilkår. Skogfinnene i Trysil var i en ganske annerledes situasjon. De hadde store avlinger og buskaper fullt ut på høyde med «Trysil -bonden». Skogfinnene bygslet sine eiendommer tidlig og fikk i begynnelsen av 1700 tallet kjøpekontrakter på eiendommene. Dette ga grunnlag for velstand hos de skogfinske oppsitterne og deres etterkommere i Trysil. Den gang arbeidet med Trysilboka ble påbegynt på 1930/40- tallet, så hadde man ikke dagens kunnskapsperspektiv på de skogfinske innvandrerne slik man har i dag. Dette gjør at datagrunnlag er tolket innen andre kulturelle kontekster og gir litt snevre beskrivelser av trysilfinnenes kultur. Etter at arbeidet med Trysilboka ble påbegynt har også kirkebøker, tingbøker, domsprotokoller og andre offentlige dokumenter blitt tilgjengeliggjort digitalt. Dette gjør at det er lettere å søke etter dokumentasjon i et mye større kildemateriell. Data kan lett sammenstilles og antakelser kan i større grad verifiseres eller forkastes. Det har også vokst frem organisasjoner som har den skogfinske kulturen som interesseområde, hvor det er solid faglig tyngde. Likeledes foreligger det nye grunnlagsmateriell fra ulike forsknings studier, som f.eks. det skogfinske DNA prosjektet. Slektregistrene i Trysilboka, bind 1 og bind 3 er mangelfulle og innehar en del feilopplysninger når det gjelder den skogfinske regionen. Da Trysilboka, bind 5 ble skrevet, ble det heller ikke gjort fullstendige oppdateringer av slektregistrene Søre Trysil. Dermot ble slekts historikken korrigert og supplert i bind 8 da den nye Trysilbok for vestre Trysil ble skrevet. 72

Organisasjonsnummer 917 237 158 Kontonummer 1890 10 01908 Historielagene har nå samlet mange nye opplysninger om skogfinnene i Trysil og mener at tiden er inne for å formidle en mer fullstendig fremstilling av skogfinnenes historie i Trysil. Slektregistrene må oppdateres og korrigeres for feil og mangler. Samtidig er det viktig å vie den skogfinske kulturen i Trysilgrendene en mer nyansert fremstilling, Historielagene i denne regionen har derfor inngått et samarbeid for å mobilisere til en bokutgivelse sommeren 2020. Intensjonen er ikke å gjenskrive den skogfinske kulturen som er godt beskrevet i andre deler av de skogfinske områdene i Norge. Boka skal heller ikke være en gjentakelse av Trysilboka. Intensjonen er at denne boka skal være et supplement og omtale det som er konkret og spesielt for Søre og Vestre Trysil. Bokutgivelsen sette bl.a. fokus på: - Synliggjøre den økonomiske veksten som skjedde i Trysilsamfunnet igjennom den skogfinske integrasjonen - Synliggjøre de skogfinske tradisjonene i Søre og Vestre Trysil gjennom materielle og immaterielle kulturminner innen disse grendene - Synliggjøre flerkulturen og integrasjonen i den skogfinske etableringsperioden istedenfor å ha fokus på konflikter som det i realiteten var et fåtall av. - Skaffe til veie korrekte og mer fullstendige slektregistre Det er selvsagt en forutsetning at de historiske opplysninger er fremlagt på en troverdig måte med etterprøvbar dokumentasjon. Boken utgis 15.August 2020. Økonomi En bokutgivelse vil ikke være økonomisk bærekraftig for historielagene og vi søker derfor økonomisk bistand til vårt bokprosjekt. Det søkes om kr 20.000,- Søre og Vestre Trysil 21.01.20 Søre Trysil Historielag v/jon Arne Bye Tørberget Historielag v/gunilla Tangen Vedlegg: Budsjett 73