Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed Frank M. Ingilæ Ordfører

2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 10/09 PS 11/09 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 12/09 Godkjenning av protokoll fra PS 13/09 Regjeringens tiltakspakke 2009/222 PS 14/09 Referatsaker/Orienteringer 2009/76

4 PS 10/09 Godkjenning av innkalling

5 PS 11/09 Godkjenning av saksliste

6 PS 12/09 Godkjenning av protokoll fra

7 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 100 Arkivsaksnr: 2009/222-1 Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 13/ Kommunestyret Regjeringens tiltakspakke Rådmannens innstilling Regjeringens ekstrabevilgning til Tana kommune fremlagt 26. januar med kr ,- til vedlikeholdstiltak og kr ,- i frie inntekter skal brukes etter følgende prinsipper: Vedlikehold: Vegvedlikehold, gang og sykkelstier kr ,- Vedlikehold kommunale bygg kr ,- Vedlikehold av idrettsanlegg kr ,- Sum kr ,- Formannskap får myndighet til å fordele avsatte midler til enkeltprosjekter innenfor dette fordelingsprinsippet. Midlene skal brukes i henhold til regjeringens føringer på området. Frie midler: Bevilgning til andre trossamfunn kr ,- Til formannskapets frie disposisjon kr ,- Sum kr ,- Midler til formannskapets disposisjon skal brukes etter de føringer som er fastsatt i regjeringens tiltakspakke. Andre tiltak: Andre nye tiltak skal prioriteres og søkes gjennom egne finansieringsordninger. Det gjelder f.eks. ENØK-tiltak. Formannskapet får myndighet til å godkjenne og prioritere prosjekter som kan relateres til tiltakspakken av , herunder bruk av frie midler som egenandel i prosjekter.

8 SAKSOPPLYSNINGER Regjeringen fremmet 26. januar en krisepakke med tiltak for arbeid. Forslagene fra regjeringen er i stor grad rettet mot kommunesektoren. Det viktigste enkelttiltaket er satsingen på vedlikehold rehabilitering og oppgradering av kommunal infrastruktur, herunder bygg. Nedgangen i økonomien generelt vil trolig gi kommunesektoren rundt 2 mrd kroner i lavere skatteinngang i 2009 enn det som er forutsatt i nasjonalbudsjettet. Anslaget for kostnadsveksten i kommunal sektor (deflatoren) justeres ned fra 4,5 pst til 4,1 pst. Netto virkningen på de frie inntektene av redusert skatt og reduserte kostnader er beregnet til 1,2 mrd koner. Dette foreslås kompensert gjennom økt rammetilskudd. Det foreslås også en hel del andre endringer i kommuneopplegget, som innebærer at kommunesektoren samlet får over 6,4 mrd kroner i økte inntekter i Regjeringen har vært opptatt av å få på plass tiltak som virker raskt og venter rask effekt. Nye ordninger er derfor gjort enkle og ubyråkratiske. Endringene i inntekter innenfor kommuneopplegget (beløp i 1000 kr): Rammetilskudd kommuner Rammetilskudd fylkeskommuner Tilskudd til vedlikehold og rehabilitering Rentekompensasjon skole og svømmebasseng Rentekompensasjon kirker Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser Tilskudd til digital fornying i kommunene Kompensasjon for merverdiavgift Økte bevilgninger innenfor kommuneopplegget Virkning av lavere skatteinngang og kostnader i Netto virkning kommuneopplegget Rammetilskudd for kommuner foreslås økt med 1,97 mrd. kroner, hvorav 1,01 mrd kroner er kompensasjon for netto virkning av forventet skattesvikt og redusert kostnadsvekst og 960 mill kroner er generell styrking som bl.a. legger til rette for økte investeringer. Økninger i rammetilskuddene til kommuner og fylkeskommunene er fordelt etter kostnadsnøkkelsen i inntektssystemet: Kommune Vedlikeholdstilskudd fordelt etter innb.tall (1000 kr) Frie inntekter etter kostnadsnøkkelen (1000 kr) Sum av kolonne 1-2 (1000 kr) Skattekomp. fordelt etter Kostnadsnøkkelen (1000 kr) Tana

9 Vedlikeholdstilskudd (1): Et midlertidig tilskudd til vedlikehold og rehabilitering av infrastruktur i kommuner og fylkeskommuner på 4 milliarder kroner. Tilskuddet fordeles med et likt beløp per innbygger og gis til alle kommuner og fylkeskommuner uten forutgående søknadsbehandling. Tiltakene som finansieres under ordningen skal komme i tillegg til vedtatte prosjekter i kommunenes budsjetter for Tilskuddet er et engangstilskudd for 2009, som skal fullfinansiere kommunale vedlikeholdsprosjekter som kommer i tillegg til vedtatt budsjett for Tilskuddet gis uten forutgående søknadsbehandling, men kommunen skal rapportere om anvendelsen av midlene til fylkesmannen (revisorattest for anvendelsen inngår i rapporteringen). Midler som eventuelt står ubrukt ved utgangen av 2009 må tilbakebetales. Rentekompensasjon: Kommunene har vist stor interesse for rentekompensasjonsordningen for skole- og svømmeanlegg og har allerede planlagt mange prosjekter. Rentekompensasjonsordningene for skolebygg og kirker foreslås økt med til sammen 42 mill. kroner ved at rammen for investeringer er utvidet med henholdsvis 1 mrd. kroner for skoler og 0,4 mrd kroner for kirker. Investeringstilskudd: Investeringstilskuddet til omsorgsboliger og sykehjemsplasser skal stimulere kommunene til å fornye og øke tilbudet av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Bevilgningen til bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger økes med 156,6 millioner kroner, tilsvarende ytterligere 1500 plasser i tillegg til de 1000 som allerede ligger i statsbudsjettet for Den økte satsingen på vedlikehold og investeringer forusettes i hovedsak å være rettet mot eksterne leverandører. Denne ekstra satsingen er anslått å gi kommunesektoren 800 mill. kroner i økt kompensasjon for merverdiavgift Frie inntekter (2): Kommunesektorens frie inntekter økes med 1,2 milliarder kroner. I tillegg kommer økte frie inntekter fra merverdikompensasjon på 0,8 milliarder kroner knyttet til økt kjøp av varer og tjenester som følge av tiltakspakken. Som regjeringen varslet før jul, vil kommunesektoren kompenseres for det reelle inntektsbortfallet knyttet til lavere anslåtte skatteinntekter i Det reelle inntektsbortfallet er på usikkert grunnlag anslått til rundt 1,2 milliarder kroner, når det også tas hensyn til lavere anslag for lønns- og kostnadsveksten i kommunesektoren. Dette kompenseres i en tilsvarende økning i rammeoverføringene. Læreplasser: For å bidra til å opprettholde antall læreplasser, økes fylkeskommunenes lærlingtilskudd til bedrifter i 2009 med 185 millioner kroner. Tilskuddsordning: En midlertidig, søknadsbasert tilskuddsordning for digital fornying i kommunene med sikte på effektivisering av de kommunale tjenestene. Bevilgningen skal dekke tilskudd til prosjekter med utviklingskarakter og læringseffekt for andre kommuner, fylkeskommuner og statlige virksomheter. Tilskudd gis til prosjekter som starter opp innen utgangen av Det forutsettes en egnefinansiering på 80 pst fra kommuner/fylkeskommuner som mottar tilskuddet. Rammen for tilskuddet er 60 mill kroner.

10 Tiltak utenfor kommuneopplegget: Energitiltak: Enova får 1,2 milliarder kroner ekstra til ordninger for energitiltak (energiøkonomiseringstiltak). Dette er ordninger kommuner og fylkeskommuner kan søke på. Utleieboliger: Regjeringen bevilger 250 millioner kroner til 1500 nye utleieboliger for vanskeligstilte grupper og øker lånerammen i Husbanken med to milliarder kroner. Dette kommer i tillegg til pakken på 6,4 milliarder til kommunene. Dette gir mulighet for større bruk av disse virkemidlene i kommunenes boligsosiale innsats. Betingelsene knyttet til ordningene er ikke endret. Husbankens rammer for startlån foreslås utvidet med 2 mrd kroner og økt ttilskudd til utleieboliger for å dekke tilsagn om rundt flere boliger i Det foreslås bevilget 15 mill. kroner til utvidelse av ordningen Ny sjanse, som er et lønnet kvalifiseringsprogram rettet mot innvandrere. Idrettsanlegg: Regjeringen foreslår et tilskudd på 250 millioner kroner til nybygg og rehabilitering av idrettsanlegg over Kulturdepartementets budsjett. Det blir lagt særlig vekt på anlegg for barn og ungdom. Disse pengene kommer i tillegg til de 6,4 milliardene til kommunene. Arbeidsmarkedstiltak: Det foreslås en økning i arbeidsmarkedstiltak med plasser, som skal rettes inn mot registrerte ledige. Dette vil isolert kunne bidra til å redusere veksten i kommunenes utgifter til økonomisk sosialhjelp. Virkningen av den sterkere økonomiske nedgangen, som nå legges til grunn, må forutsettes å gi betydelig økte utgifter til økonomisk sosialhjelp og kvalifiseringsprogram. KST-vedtak (utdrag): 14. I forbindelse med finanskrisa er det signalisert fra regjeringen at det vil komme midler til ulike tiltak. Kommunestyret ber formannskapet være årvåken for hurtig å kunne igangsette eventuelle prosjekter, og refererer til plan B i Investeringsbudsjettet for Kommunestyret gir formannskapet fullmakt til å iverksette investeringer på inntil kr ,- iht. investeringsbudsjett når prosjektplan er ferdiggjort og begrunnet i akutt behov. Prosjekter som kan bli finansiert gjennom eventuelle statlige tiltak skal prioriteres. Administrasjonen bes identifisere aktuelle prosjekter. Formannskapet vurdere plan B fortløpende. 17. Tana kommunestyre ber administrasjonen å fortsette arbeidet med å redusere energiforbruket i kommunale bygg. I den sammenhengen bes administrasjonen også vurdere behovet for gatelys langs veier i kommunen. Nye tiltak: (Plan B) Under forutsetning av at sentrale myndigheter innfører ekstratiltak for investeringer i kommunal sektor, vil kommunestyre prioritere investeringer gjennomført raskere enn tidligere forutsett i fremlagt investeringsplan. Følgende områder prioriteres: Kommunale veger, gang- og sykkelstier Skoler, barnehager og institusjoner Idrettsanlegg Sum kr. 5 mill kr. 3 mill kr. 2 mill kr. 10 mill.

11 VURDERING Vedlikehold (1): Rådmannen har lagt til grunn en streng fortolkning av vedlikeholdsbegrepet. I foreslåtte tiltak ligger det derfor ikke inn nyinvestering, men vedlikehold og oppgradering av eksisterende bygg og anlegg. Rådmannens innstilling er satt opp med utgangspunkt i kommunestyrets vedtak Vedtaket er fortolket slik at ekstra midler i forbindelse med tiltakspakken skal følge samme fordeling som satt opp i kst-vedtaket av ( fair share prinsipp). Det innebærer en fordeling mellom veger, bygg, og idrettsanlegg med hhv. 50 %, 30 % og 20 % andel av tiltakspakken. Innenfor denne rammen vil det være rom for en rekke enkeltprosjekter. For at prosjektene hurtig skal kunne bli realisert i løpet av året, tilrås det at formannskapet får myndighet til å disponere en fordelt ramme til enkeltprosjekter. Frie midler (2): Kommunen får også ekstra frie midler på kr ,-. Dette kommer i tillegg til en skattekompensasjon (4) på kr ,- som skal dekke en forventet skattesvikt i Skattekompensasjonen er derfor ikke regnet med som nye midler som kan brukes på nye tiltak. Det er behov for ekstra bevilgning til andre kirkesamfunn på kr ,- fordi tidligere støtte til livssynssamfun har hatt feilt beregningsgrunnlag. Tilskudd skal være så stort at det etter måten svarer om lag til det som staten har budsjettert til Den norske kirken og skal regnes ut etter kor mange som hører til samfunnet. Alle livssynssamfunn som får rikstilskudd, kan hvert år kreve tilsvarende tilskudd fra kommuner der det bor noen som hører til livssynssamfunnet. Dette tilskuddet blir regnet ut med grunnlag i de budsjetterte utlegg kommunen har til Den norske kirke. I Tana er det 158 personer som tilhører andre trossamfunn. Den norske kirke får kr 811,- pr. medlem fra Tana kommune. Dette tilsier at andre kirkesamfunn har rett på kr 158 x 811 = kr ,-. Det er avsatt kr ,- på budsjettet, slik at det er en underdekning på ,-. Det foreslås at resten av de frie midlene blir stilt til formannskapets disposisjon, men at regjeringens føringer i forbindelsen med tiltakspakke skal legges til grunn for bruk av midlene. Relatert til tiltakspakken kan slik bruk være egenandeler og mindre investeringer i forbindelse med ENØK-tiltak og kan da være et tillegg til foreslått ramme til vedlikehold av kommunale bygg, jfr. punkt 17 i kommunestyrets vedtak av 18. desember Andre tiltak Andre nye tiltak må søkes finansiert med lån eller eksterne tilskudd. Tiltak som vil være aktuelle for prioritering befinner seg i kategoriene som regjeringen har gitt ekstrabevilgninger til: rentekompensasjon (skole, svømmeanlegg, kirke), investeringstilskudd (omsorgsboliger og sykehjemsplasser), digital fornying (kommunale tjenester), energitiltak, utleieboliger (jfr. boligsosial handlingsplan) og idrettsanlegg. Kommunestyret ønsker ytterligere satsing på ENØK-tiltak. En del tiltak kan søkes finansiert fra Enova som har fått 1,2 milliarder ekstra til tiltak. Det er ikke lagt noen føringer på disse pengene, og det betyr at disse ekstra midlene går inn i de eksisterende programmer til Enova. I praksis vil det bety at flere prosjekter får støtte innenfor programmene til Enova og at det blir mindre konkurranse om å få støtte. Enova gir i liten grad støtte til investeringer i ENØK-tiltak.

12 Eventuell støtte skal være utløsende og må konkurrere med andre prosjekt. Enova vil også prioritere prosjekter som totalt sett har høyt innsparingspotensial. Det innebærer at ENØK-investeringstiltak som allerede er godt utredet i stor grad må påregnes finansiert på ordinær måte (egenkapital og/eller låneopptak) eller gjennom denne tiltakspakken (rammen for vedlikeholdsmidler eller frie midler). Enova kan som tidligere, støtte tiltak som utredning, analyser og planarbeid. Kommunen har igangsatt planarbeid med klima- og energi. Dette forventes foreligge i løpet av året. Dersom det er ønskelig med raskere iverksettelse av konkrete tiltak, bør man bruke denne tiltakspakken til det enten gjennom vedlikeholdsmidlene eller frie midler. Jørn Aslaksen rådmann

13 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2009/76-2 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 14/ Referatsaker/Orienteringer Rådmannens innstilling Saken tas til orientering. Saksopplysninger Det kan i møtet bli gitt orienteringer. Vurdering