FOOD Dette dokumentet er utarbeidet med utgangspunkt i følgende målsetning i felles 4-årig handlingsplan: Komme fram til et felles kartleggingssystem, når det skal testes og hva resultatene skal brukes til. 10611 entralt Fagsjef skole nedsatte høsten 2013 en EKO-gruppe som skulle revidere «Felles system for kartlegging av elever» (vedtatt oktober 2011). Gruppen har bestått av: Ingerbeth Nielsen (logoped, PP), Aslaug Keyser øsdal (rektor, Erdal ungdomsskole), Nina Meby (avdelingsleder/ressursteamleder, Erdal barneskole), eidi K. Nilsen (assisterende rektor, etlevik skole) og erine dejord (rådgiver, Fagavdeling skole). erine har ledet gruppen og hatt redigeringsansvar for planen. Fagavdeling skole gjorde et valg våren 2012, ved å frikjøpe ystematisk Observasjon av Lesing 1 OL (Gjesdal kommune). Dette er et omfattende og viktig kartleggingsverktøy for å sikre grundig og systematisk «overvåking» av elevenes leseutvikling, for deretter best mulig tilpasse leseopplæringen for den enkelte elev. essurspersoner fra hver skole var gjennom en grundig implementering av systemet forrige skoleår. østen 2013 var skolene klar for å sette i gang «OLING» av alle elever i askøyskolene. egistreringen skjer i det digitale registreringssystemet OKAL. Når det gjelder kartlegging i matematikkfaget, vil askøyskolene fortsatt bruke M-prøvene. I og med at skolene bruker ulike læreverk, er det hensiktsmessig å bruke M-prøvene som felles kartleggingsverktøy i tillegg til Kartleggeren. kolene benytter også kartleggingsverktøyene som læreverkene har tilgjengelig, til halvårlige kartlegginger. Dette systemet ble godkjent av fagsjef skole 28. mars 2014. 1 Nærmere beskrivelse av OL kommer seinere i dokumentet 2
Innholdsfortegnelse FAGADELING KOLE - AKY KOMMUNE mars 2014... 4 Innledning... 4 1.1ystemet... 4 1.2 Omfang... 4 1.3 Formål... 4 1.4 idlig innsats... 4 1.5 vilke ferdigheter... 4 Kartlegging... 4 2.1 istorikk... 5 2.2 Kartlegging som omtalt i dette dokument... 5 2.3 En del av læreprosessen... 5 Bruk av kartleggingsresultatene... 5 3.1 Primær bruk... 5 3.2 ekundær bruk... 5 ikre overgangene mellom barnehage - skole og barneskole og ungdomsskole... 6 4.1 Kartlegging på flere nivåer... 6 4.2 Overlevering av resultater... 6 Oversikt over nasjonale prøver, kartlegging og skolens egen kartlegging... 7 5.1 Felles kartlegging... 7 5.2 Obligatoriske kartleggingsprøver for Askøy kommune på barnetrinnet... 7 5.3 Obligatoriske kartleggingsprøver for Askøy kommune på ungdomstrinnet... 10 Forklaringer... 11 OKAL:... 11 OL:... 12 OLPYAMIDEN E BYGGE OPP I 10 INN:... 12 CALEN LEEPE:... 12 KE JONEN ODDIKA:... 12 ODKJEDEE:... 13 M-PE:... 13 KALEGGEEN:... 13 CALEN LEEPE:... 14 PP ANMEKNING ANGENDE CALEN LEEPE:... 14 illeggskartlegging av enkeltelever... 15 A:... 15 PK 6-16:... 15 KALEGGING A PKKOMPEANE I GUNNLEGGENDE NOK:... 15 OP-EE... 15 EKAALOGEN:... 15 3
FELLE YEM FO KALEGGING A ELEE FAGADELING KOLE - AKY KOMMUNE mars 2014 Innledning 1.1ystemet Med et system for kartlegging av elever menes her: a) va som skal testes b) vilke tester som skal brukes c) Når testingen skal gjennomføres d) va resultatene skal brukes til 1.2 Omfang ystem for kartlegging beskriver et minimum av hva som skal gjennomføres av tester og prøver på den enkelte skole. Det betyr at på skolene kan en velge å foreta kartlegging utover vår felles minimumsstandard som beskrives nærmere i dette dokument. ystemet omfatter både de statlige initierte obligatoriske kartleggingsprøvene og våre egne. Alle kartleggingsprøver som omtales i dette dokument er obligatorisk for alle elever i Askøyskolene. 1.3 Formål Formålet med kartlegging er å sikre best mulig tilpasset opplæring for den enkelte elev. 1.4 idlig innsats Forskning og påfølgende meldinger fra stortinget påpeker viktighet av tidlig innsats. Kartlegging er en viktig brikke for og tidligst mulig kunne gi tilpasset opplæring til den enkelte elev. idere er det sagt at den norske skolen har vært preget av en vente å se - holdning i forhold til å sette inn konkrete tiltak for enkeltelever. idlig kartlegging og riktig og riktig tolkning av resultatene, vil gjøre det lettere å sette inn tidlig innsats for elevene som dermed gir den enkelte et godt grunnlag for videre læring. 1.5 vilke ferdigheter Det er de grunnleggende ferdighetene i lesing, skriving, regning og digitale ferdigheter, vi vil dekke i vår kartlegging. Kartlegging kartlegge ( ~legger - ~la - ~lagt) ['kɑʈlegə] - undersøke og lage systematisk og informativ oversikt (kilde: thefreedictionary.com) 4
2.1 istorikk radisjonelt har kartlegging av elever vært brukt på elever som henger etter en normal læringskurve. Etter hvert har kartlegging blitt tatt i bruk for å avdekke om elever henger etter, og dermed brukt på alle elever. idligere var det ofte bare sakkyndige fra PP som foretok kartleggingen. Nå utføres stort sett all kartlegging av elevens egen lærer eller annet personale ved skolen. 2.2 Kartlegging som omtalt i dette dokument Dette dokumentets betydning av ordet kartlegging går enda lenger og blir brukt om tester, prøver og andre hjelpemidler som skal brukes på alle elever for å gi læreren og eleven og hans foreldre et best mulig grunnlag for tilpasset opplæring. er er det også viktig å presisere at det ikke bare gjelder elever som henger etter, men alle elever, også de som scorer høyere enn normalt. All kartlegging som er omtalt skal utføres på skolen av skolens egne ansatte. 2.3 En del av læreprosessen Det er viktig at kartleggingen og den påfølgende tolkning/ scoring og igangsetting av tiltak sees på som en naturlig del av lærerens arbeid med elevens læringsarbeid, og ikke noe som kommer i tillegg til dette arbeidet. om del av implementeringen av dette system for kartlegging, blir det derfor viktig å understreke akkurat det. Bruk av kartleggingsresultatene 3.1 Primær bruk Den viktigste bruken av resultatene er allerede nevnt under formål, nemlig at læreren kan gi optimal tilpasset opplæring til den enkelte elev. 3.2 ekundær bruk Eleven skal være kjent med sine sterke og svake sider og foreta egenvurdering av sin kompetanse i forhold til læringsmål. Kartleggingsresultatene brukt på riktig måte i samarbeid mellom lærer og elev, er et viktig redskap i dette vurderingsarbeidet. På samme måte skal resultatene gjøres kjent for foreldre/ foresatte i deres halvårlige samtaler med skolen. 5
3.3 Annen bruk esultater fra kartleggingsprøver, både de statlige og egne, skal i hovedsak brukes for å gi den enkelte elev et best mulig læringsutbytte gjennom tilpasset opplæring. Det er likevel viktig at skolen ved ledelsen følger med på resultatene og er i dialog med den enkelte lærer som gjennomfører kartlegging. Dette fordi kartleggingsprøver til en viss grad kan gi skolen og ledelsen et bilde av kvaliteten på opplæringen både på skolenivå og klassenivå. ed f. eks lave resultater i en klasse, er det naturlig for skolens ledelse å utrede nærmere om kvaliteten på opplæringen i denne klassen er slik den burde være. I den årlige rapporteringen på resultater fra nasjonale prøver og undersøkelser vil skoleeier be om en generell kommentar/ refleksjon fra skoleledelsen på resultatene fra kartleggingsprøver spesielt i begynneropplæringen. ikre overgangene mellom barnehage - skole og barneskole og ungdomsskole 4.1 Kartlegging på flere nivåer Det blir foretatt kartlegging på mange nivåer som er nyttig for nivået over å kjenne til. For eksempel tester barnehagene språkkunnskap gjennom verktøyet A. Det er viktig at lærere på 1. trinn på barnetrinnet kjenner resultatene av denne kartleggingen. På samme måte er det nødvendig at ungdomstrinnet får kjennskap til kartlegging på barnetrinnet som er relevant for elevens videre læring. 4.2 Overlevering av resultater Det blir utarbeidet en egen plan for å sikre god overgang mellom de forskjellige nivåer i læringsløpet. Denne planen vil omtale overlevering av resultater av aktuell kartlegging. I OKAL blir elevenes testresultater registrert, resultatene følger eleven fra barnetrinnet og ut ungdomsskolen. 6
Oversikt over nasjonale prøver, kartlegging og skolens egen kartlegging 5.1 Felles kartlegging ystemet inneholder felles kartlegging for alle skoler for lettere å kunne samarbeide på tvers av skoler, og arbeide med kursing og implementering av kartleggingsprøvene. idere vil det være en sikkerhet for likebehandling og en lette i arbeidet for de sakkyndige hos PP at vi operer med samme verktøy for kartlegging. Under følger en oversikt på hvilke kartlegginger og tidspunkt for gjennomføring i tabellform. 5.2 Obligatoriske kartleggingsprøver for Askøy kommune på barnetrinnet Under følger en oversikt trinnvis på prøver som er obligatoriske å gjennomføre i Askøy kommune på barnetrinnet. 1. trinn Kontrollert tegning (ove Krogh) Oktober Kont.lærer OL Gjennom året Kontaktlærer/ ingeriksmaterialet Gjennom året Kont.lærer NK.: Leseferdighet April-mai Udir link rektor NK: regning (frivillig) 2 April-mai Udir link rektor 2. trinn Carlsten lesetest (1./2.trinn) Oktober Kont.lærer OL Gjennom året Kontaktlærer/ Kåre Johnsen orddiktat April - mai Kont.lærer M-2 April - mai Kont.lærer NK: Leseferdighet April-mai Udir link ektor NK: allforståelse og regneferdighet April-mai link ektor 7 2 Dette er en frivillig prøve
3. trinn Carlsten lesetest Oktober Kont.lærer Ordkjedetest Oktober Kont.lærer OL Gjennom året Kontaktlærer/ Kåre Johnsen orddiktat April - mai Kont.lærer Ordkjedetest April - mai Kont.lærer M-3 1 April - mai Kont.lærer NK.: tallforståelse og April-mai Udir link rektor regneferdighet (frivillig) 1 NK: Leseferdighet April-mai Udir link ektor 4. trinn Carlsten lesetest Oktober Kont.lærer Ordkjedetest oktober Kont.lærer OL Gjennom året Kontaktlærer/ NK: Kartleggingsprøve i Mars-april link ektor digitale ferdigheter 3 Carlsten lesetest April - mai Kont.lærer Kåre Johnsen orddiktat April - mai Kont.lærer Ordkjedetest April - mai Kont.lærer M-4 April - mai Kont.lærer 5. trinn Carlsten lesetest Oktober Kont.lærer NP: Lesing eptember/okt. Udir link ektor NP: egning eptember/okt. Udir link ektor NP: Engelsk eptember/okt. Udir link ektor OL Gjennom året Kontaktlærer/ Carlsten lesetest April-mai Kont.lærer Kåre Johnsen orddiktat April-mai Kont.lærer M-5 April-mai Kont.lærer 8 3 NK: kartleggingsprøve i digitale ferdigheter blir obligatorisk for 4. trinn fra våren 2015
6. trinn Carlsten lesetest Oktober Kont.lærer OL Gjennom året kontaktlærer/ Carlsten lesetest April - mai Kont.lærer Kåre Johnsen orddiktat April - mai Kont.lærer M-6 April - mai Kont.lærer 7. trinn Carlsten lesetest Oktober Kont.lærer OL Gjennom året Kont.lærer/ Kartleggeren engelsk Aug./sept. Kont.lærer Kartleggeren norsk Aug./sept. Kont.lærer Kartleggeren matematikk Aug./sept. Kont.lærer Carlsten lesetest April - mai Kont.lærer Kåre Johnsen orddiktat April - mai Kont.lærer M-7 April - mai Kont.lærer Kartleggeren engelsk 4 April - mai Kont.lærer Kartleggeren norsk 5 April - mai Kont.lærer Kartleggeren matematikk 6 April - mai Kont.lærer 4 esultatene fra Kartleggeren blir grunnlagskartlegging for ungdomsskolen høst 8. trinn 5 esultatene fra Kartleggeren blir grunnlagskartlegging for ungdomsskolen høst 8. trinn 6 esultatene fra Kartleggeren blir grunnlagskartlegging for ungdomsskolen høst 8. trinn 9
5.3 Obligatoriske kartleggingsprøver for Askøy kommune på ungdomstrinnet Under følger en oversikt trinnvis på prøver som er obligatoriske å gjennomføre i Askøy kommune på ungdomstrinnet Det er faglærer som er ansvarlig for og som gjennomfører kartleggingen med sine elever. 8. trinn Carlsten lesetest Aug.-sept. Faglærer OL Gjennom året Faglærer/ NP: lesing eptember/okt. Udir link ektor NP: egning eptember/okt. Udir link ektor NP: engelsk eptember/okt. Udir link ektor Carlsten lesetest April - mai Faglærer Kartleggeren engelsk 7 April - mai Faglærer Kartleggeren matematikk 8 April - mai Faglærer 9. trinn Carlsten lesetest Aug.-sept. Faglærer Kartleggeren engelsk Aug.-sept. Faglærer OL Gjennom året Faglærer/ NP: Lesing september link ektor NP: egning september link ektor Carlsten lesetest April - mai Faglærer Kartleggeren matematikk April - mai Faglærer Kartleggeren engelsk April - mai Faglærer 10. trinn Carlsten lesetest Oktober Faglærer OL Gjennom året Faglærer/ 7 er brukes Kartleggeren ettertest for 8. trinn 8 er brukes Kartleggeren ettertest for 8. trinn 10
Forklaringer NB! edlagt finner du forklaringer og henvisninger til obligatoriske prøver og kartleggingsmateriell. kolene står fritt til å bruke kartleggingsmateriell utover det som er pålagt og anbefalt. OKAL: Askøy kommune har frikjøpt okal, et nettbasert system som samler og sammenstiller vurdering og kartlegging, slik at lærere kan gi tilpasset undervisning og bedre oppfølging av den enkelte elev. Læreren får et enkelt og brukervennlig system som effektiviserer håndteringen av kartleggingsprøver og kartleggingsverktøy. okal gir læreren kontroll over gjennomføringen av hver enkelt kartlegging, og en oversikt som gir god mulighet til å følge opp resultatene på hver enkelt elev. koleledelsen får standardisert hele skolens arbeid med kartlegging, og kan følge opp lærerne i gjennomføringen og oppfølging av hver enkelt elev. koleleder kan ta ut status på gjennomføring og se aggregerte resultater for hele skolen i visuelle rapporter og grafer. okal har Feide-pålogging: https://www.vokal.no NP: Nasjonale prøver. esultatene overføres fra PA til okal. NK: Nasjonal kartlegging. esultatene overføres fra PA til okal. KONOLLE EGNING: EGNEE av ove Krogh, dansk pedagog. Bearbeidet og tilrettelagt for Askøyskolene av Nina Meby. INGEIKMAEIALE : Dette materiellet brukes til systematisk kartlegging av språklig bevissthet hos barn i alderen 5-7 år. Men det kan også brukes som spesialpedagogisk materiell for eldre barn. Materialet består av 17 deltester, i kopioriginaler, og barna gir svar ved å sette kryss ved et bilde. esten gir mulighet for å sammenligne barnas resultater med normerte grupper. Pakken inneholder også en brukerveiledning. ingeriksmaterialet, kartlegging av språklig oppmerksomhet hos barn i alderen 5-7 år, test og kopieringsoriginaler (IBN: 9788292052037). 11
OL: Er et kartleggingsverktøy der prinsippet er systematisk «overvåking» av elevenes leseutvikling. Kartleggingen skjer gjennom skoleåret og læreren samler seg opp et bilde av elevens lesing. ver elev skal følges i sin leseutvikling gjennom alle 10 årene. ol er et kompetansehevingsprogram for lærere, og alle lærere er leselærere og skal «sole». Kartleggingsresultatene skal tilbakemeldes til elever og foreldre to ganger pr. år. OLPYAMIDEN E BYGGE OPP I 10 INN: 1. Før-alfabetisering, 2. Begynnende alfabetisk lesing, 3. idlig fonologisk lesing, 4. Automatisert fonologisk lesing, 5. idlig ortografisk lesing, 6. Automatisert ordgjenkjenning, 7. kt automatisering og leseflyt, 8. trategisk lesing, 9. Bevisst strategisk lesing, 10. oksen litterær lesing CALEN LEEPE: Kartleggingsmateriell som måler lesehastighet og leseforståelse. ar også en diktat for det aktuelle trinnet. eiledning finnes til hvert trinn. esultatene legges inn i okal. http://www.cappelendamm.no KE JONEN ODDIKA: Orddiktat for 2. 7. trinn. PP-tjenestens materiellservice 12
ODKJEDEE: Ordkjedetesten er en gruppeprøve som kartlegger elevens ferdighet til å avkode ord. esten er standardisert for elever på trinn 3-10, samt videregående skole og voksne. esten er en screeningprøve, men den fanger opp de elever som har vansker med ordavkodingen. esten er lett å bruke, og det tar bare ca. 10 minutter å gjennomføre hele testen. esten består av en håndbok og kopieringsoriginaler. koler som kjøper testen, kan fritt kopiere opp elevarkene, men det er ikke tillatt å kopiere håndboka. Ordkjedetesten finnes både på bokmål og nynorsk. http://www.logometrica.no esultatene legges inn i okal. M-PE: Prøveserien består av i alt 8 prøver, som har fått betegnelser fra M2 til M9. il serien hører 3 lærerveiledninger, en for prøvene på småskoletrinnet (M2 og M3), en for prøvene på mellomtrinnet (M4, M5, M6 og M7) og en for prøvene på ungdomstrinnet (M7, M8 og M9). I forbindelse med Kunnskapsløftet har det skjedd endringer i læreplanen for matematikk. Det er sentralt bestemte kompetansemål som skal nås etter: 2., 4., 7. og 10.årstrinn. Mellom disse trinnene kan innholdet i undervisningen legges opp forskjellig fra skole til skole. M-prøvene kartlegger matematikkferdigheter på ulike områder plassert på klassetrinn etter læreplanen før Kunnskapsløftet. Det kan derfor hende at elevene ikke har fått undervisning i alle de aktuelle emnene før prøven brukes på ett gitt klassetrinn. tørre lokal fleksibilitet gjør det også vanskelig å lage absolutte normer på årstrinn-nivå. årt råd er at læreren eller skolen vurderer om det er oppgaver i prøven som bør utgå i en aktuell klasse fordi stoffet ikke er gjennomgått. Når en tar hensyn til disse forholdene vil M-prøvene fortsatt være gode til kartlegging av nivået på matematikk-kunnskap blant elever (kapittelprøver og /eller halvårsprøver bør brukes i tillegg). esultatene legges inn i okal. http://www.ppt-materiell.no KALEGGEEN: Kartleggeren er et digitalt kartleggings- og rådgivningsverktøy for rask og enkel testing av elevenes faglige nivå i norsk, engelsk og matematikk, fra høst i 5. trinn og ut ungdomsskolen. Kartleggeren genererer individuellarbeidsplaner (IAP-er) til alle elever, på alle funksjonsnivåer. va kartlegges? Norsk: ester elevenes funksjonsnivå på tre hovedområder: leseferdighet, rettskrivning og ordforråd. Bokmål og nynorskversjon. Engelsk: ester elevenes funksjonsnivå på tre hovedområder: leseferdighet, rettskrivning og ordforråd. Matematikk: ester elevenes funksjonsnivå på alle aktuelle delområder. esultatene legges inn i okal. 13
CALEN LEEPE: eiledende norm for lesehastighet på de ulike trinn: Æ OB N: 3.trinn: gjør mer enn ca. 25 % feil og/eller leser færre enn 25 o/min 4.trinn: gjør mer enn ca. 20 % feil og/eller leser færre enn 50 o/min 5 trinn: gjør mer enn ca. 15 % feil og/eller leser færre enn 80 o/min 6.trinn: gjør mer enn ca. 15 % feil og/eller leser færre enn 80 o/min 7.trinn: gjør mer enn ca. 15 % feil og/eller leser færre enn 80 o/min 8.trinn: gjør mer enn ca. 15 % feil og/eller leser færre enn 100 o/min 9.trinn: gjør mer enn ca. 15 % feil og/eller leser færre enn 100 o/min 10.trinn: gjør mer enn ca. 15 % feil og/eller leser færre enn 100 o/min 1.trinn: viktig å notere seg de som ikke blir ferdig med den korte leseprøven på 5 min og/eller streker under feil ord. 2.trinn: samme prøven kan brukes både på 1.og 2.trinn PP ANMEKNING ANGENDE CALEN LEEPE: PP anmerkning angående Carlsten: Det som er viktig å presisere er at dette egentlig er for snille normer, kan forklares utfra at de ikke er revidert siden en begynte formell leseopplæring fra 1.trinn. Derfor bør det settes noe «strengere» forventet minimum lesehastighet/forståelse på enkelte trinn. Det er viktig å være særlig obs på de elevene som havner på minimumsgrensene, her må nøyere kartlegging og tiltak drøftes. NB! Det er også svært viktig å tolke forståelsesfeilene (ren gjetting eller delvis logisk), ikke bare telle feil. 14
illeggskartlegging av enkeltelever illeggskartlegging skal gjøres av enkeltelever, der det er indikasjon på mer omfattende vansker i norsk og matematikk. A: tår for standardisert test i avkoding og staving. A kan brukes og er normert fra slutten av 2. klasse og ut ungdomsskolen. Det er detaljerte normer for alle prøver og delprøver. Elevenes fremgang i avkoding og staving følges på samme prøve i forhold til normer og klassetrinn. estresultatene kan gi en profil over sterke og svake sider i avkodings- og staveferdighet. A er normert på ingerike med 80 130 elever på hvert trinn. ingerike er representativ for bokmålselever i avkodingsferdighet. A kan også brukes på eldre elever og voksne, selv om den ikke er normert for disse gruppene. PK 6-16: estmateriell for enkeltelever. pråk 6-16 er en screeningtest av språkvansker, for barn og ungdom i aldersgruppene 6 til 16 år. esten tar sikte på å besvare spørsmål som Er elevens språklige ferdigheter adekvate for hans/hennes alder? og bør denne eleven henvises videre for en fullstendig kartlegging av språkvanskene? http://www.statped.no-språk 6-16 M-PENE: kal i tillegg brukes på enkeltelever på ungdomstrinnet for å kartlegge nærmere vanskeområder hos eleven. ODKJEDEEEN: Brukes på enkeltelever for å kartlegge vanskeområder hos eleven. KALEGGING A PKKOMPEANE I GUNNLEGGENDE NOK: Obligatorisk for elever som får særskilt opplæring etter 2-8 i opplæringsloven. Kartleggingen skal skje gjennom hele året og brukes som et pedagogisk verktøy for læreren. Kartleggingsmateriell og veiledning finnes på og http://nafo.hioa.no Kartlegging av norsk språkkompetanse skal være gjort før skolen søker om timer til tospråklig opplæring. kolen får tildelt ressurser til særskilt norsk gjennom rammetilskuddet sitt. esultatene av kartleggingen legges inn i okal og kan skrives ut i rapportform som utgangspunkt for tilpasset opplæring og dialog med elev og foreldre i utviklingssamtalene. Dette kartleggingsmateriellet kan også brukes på elever som er nærmere nivå 3 og som etter hvert følger klassens læreplan i norsk som morsmål. OP-EE ospråklige tester er utviklet på 20 språk og kan bestilles via fagavdeling skole. Dette er tester som er utviklet for 1.-10.trinn og som kan brukes av lærer i grunnleggende norsk og i morsmål. OP testene inneholder konkrete tester, instruksjonshefter med normer for vurdering av testresultater for 3.,5. 7. og 10.trinn, samt skjemaer for sammenligning av resultater på norsk og morsmål. EKAALOGEN: estkatalogen, en oversikt over mer enn 6oo ulike tester som man tidligere kunne finne på IP (Institutt for spesialpedagogikk), er nå lagt ned. Bruk i stedet. Linker til pedagogisk materiell: http://www.norsklogopedlag.no 15
16