Årsmelding 2015. Froland Kommune

Årsmelding 2015 Froland Kommune 1

Innhold Rådmannens kommentar... 3 Befolkningsutvikling... 4 Rammetilskudd og skatt... 5 Momskompensasjon... 5 Lån, Renter og avdrag... 5 Minimumsavdrag lån... 8 Lønn og pensjon... 9 Intern kontroll... 10 Agder Energi... 11 KOSTRA-utvikling i Froland kommune... 12 Driftsregnskap... 13 Investeringsregnskap... 14 Finansielle nøkkeltall... 15 Organisering... 16 Virksomhetenes årsmeldinger... 21 750 Mykland oppvekstsenter... 21 780 Froland skole... 22 790 Froland Barnehager 791 Private Barnehager... 29 820 Velferd, Barnevern og Helse... 31 830 Omsorg... 33 911-917 og 934 Teknisk... 35 2

Rådmannens kommentar Regnskapsåret 2015 har vært nok et år med mange utfordringer, men med et positivt økonomisk resultat som denne årsmelding gjør rede for. Rådmannen gir innledningsvis noen overordnede kommentarer, men viser samtidig til virksomhetsledernes årsmeldinger. Det store bildet forteller at Froland fortsatt er i en positiv utvikling. Kommunen har de senere årene hatt en befolkningsvekst som har vært betydelig høyere enn landsgjennomsnittet, bortsett fra i 2013 og 2014 da tallene stagnerte noe. Tall for 2015 viser imidlertid at kommunen nå har hatt en befolkningsvekst som er noe større enn landsgjennomsnittet. Per 31.12.2015 er folketallet 5 618, noe som er en økning på 86 personer fra forrige år (mot 46 i økning i 2014). Veksten i folketallet er av avgjørende betydning for nivået på kommunens frie inntekter som er skatt og rammetilskudd. Froland er den kommune i Aust-Agder som de senere årene har hatt størst prosentvis økning. Forklaringene er sikkert mange, men tilgjengelige boligtomter og gode kommunale tjenester, gjør kommunen attraktiv. Storsatsingen ved utbyggingen på Mjølhusmoen, samt god tilrettelegging for nye boligområder har bidratt positivt til kommunens omdømme. Befolkningsveksten har imidlertid medført press på de kommunale tjenestene som for eksempel barnehager og skoler. På bakgrunn av tidligere års økonomiske resultat og utviklingen i 2013 spesielt, gjorde man grep i 2014 for å redusere driftsnivået for å tilpasse seg kommunens rammebetingelser. Dette arbeidet har fortsatt inn i 2015 og man har nå kunnet ta ut helårseffekter av de tiltakene som har vært iverksatt. Dette har gitt resultat i at virksomheter som tidligere har hatt store utfordringer med å takle uforutsette kostnader og hatt merforbruk i forhold til budsjettramme, i 2015 har hatt et tilfredsstillende resultat. Vi er likevel ikke helt i havn økonomisk med sammenslåingen av Blakstadheia skole og Froland skole. Dette arbeidet må fortsette i 2016. Rådmannen er imidlertid svært ydmyk ovenfor den dugnadsinnsats som alle ansatte har utvist gjennom hele 2015. I tillegg til at virksomhetene i hovedsak kan vise til tilfredsstillende resultater i 2015, har inntekter på rammetilskudd og skatt, samt større budsjettposter som finans og pensjon gitt positive utslag i 2015. Dette gjør at regnskapsresultatet for 2015 viser et mindreforbruk på 15,66 millioner kroner. Det overordnede mål i budsjettprosessen for 2015 var å oppnå en buffer som kunne avsettes til disposisjonsfond. Gjennom regnskapsåret vil det alltid oppstå endrede forutsetninger og det er nødvendig å ha en buffer som kan ta høyde for dette. I opprinnelig budsjett ble det budsjettert avsatt ca. 4,19 millioner kroner til disposisjonsfond. Regulert budsjett viser 2,656 millioner kroner og det er i forhold til dette beløpet at regnskapsresultatet skal måles. Dette er avsatt til kommunens generelle disposisjonsfond, som nå er på 10,160 millioner kroner. Dersom årets resultat i sin helhet avsettes til disposisjonsfond vil dette etter 2015 være på ca. 25,8 millioner kroner. At Froland kommune over en toårs periode klarer å opparbeide seg en økonomisk buffer på ca. 25,8 millioner kroner gjør at kommunen nå har en fleksibilitet som kan gjøre fremtidige endringer i kommunens rammebetingelser enklere. Vi vet at endringer i kommunenes inntektssystem og økonomiske rammebetingelser ellers kan komme, men det er ennå for tidlig å si hva slags konsekvenser dette kan få for Froland kommune. Den opparbeidede økonomiske buffer bør, etter Rådmannens oppfatning imidlertid ikke benyttes til å utvide kommunens driftsnivå på kort sikt, men således være avsatt til å kunne skape fleksibilitet, forutsigbarhet og nødvendig tid til å kunne takle en eventuell større omstilling i fremtiden. Pensjonskostnadene for kommunen er en utfordring i forhold til å finne korrekt budsjettnivå og flere forhold påvirker den endelige kostnad i regnskapet. Det kan nevnes lønnsoppgjør, reguleringspremie og aktuarberegning i januar etter regnskapsåret. Pensjonsberegningene for 2015 viser imidlertid at budsjettberegningen stemmer godt overens med regnskapet, og gir et positivt bidrag til resultatet. Froland kommune har de senere år betalt mer i avdrag på eksterne lån enn det pliktige minimumsbeløp. I 2013 og 2014 ble det foretatt ekstraordinære avdrag og tilpasninger ved nye låneopptak for å tilnærme seg dette. I 2015 har kommunen på grunn av refinansiering av eksisterende lån og nye låneopptak betalt for lite i avdrag i forhold til minimumsavdragsreglene. Differansen er imidlertid avsatt som kortsiktig gjeld og vil bli betalt som ekstraordinært avdrag i 2016. Politiske mål og prioriteringer Froland kommunestyre etablerte i forbindelse med budsjettprosessen 2014 mål, prioriteringer og tiltak som skal være styringsindikatorer for kommunens virksomheter. Dette utgjør et supplement til det enkelte partis lokalpolitiske program. Virksomhetene gjør i sine årsmeldinger rede for i hvilken grad man oppnådd resultater i henhold til disse indikatorene. Følgende hovedmål er etablert: Det skal legges til rette for at kommunen kan oppnå en folketallsøkning høyere enn landsgjennomsnitt. Tiltak: Videreføre Froland som en attraktiv og god kommune som ivaretar fellesskapet og den enkelte innbyggers behov for kommunale tjenestetilbud på en balansert og tilpasset måte, innenfor sentrale fastlagte rammevilkår. Gjennomføre tiltak og utøve de tjenestetilbud som er lagt til grunn i herværende budsjett- og økonomiplan. 3

Videreføre og legge til rette for utvikling av kommunens sentrumstilbud i Osedalen, kommunale og private, tilpasset innbyggernes etterspørsel og behov. Samtidig legge til rette, og utvikle tilbud, tilpasset etterspørsel og behov i kommens øvrige bygder. I samarbeid med private aktører til en hver tid å tilby arealer for en differensiert boligbygging (enebolig, rekkehus og leiligheter) tilpasset etterspørselen. I samarbeid med private aktører til en hver tid å tilby arealer for næringsarealer tilpasset etterspørselen. Netto driftsresultat Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) omtaler netto driftsresultat som hovedmål for økonomisk balanse i kommuner og fylkeskommuner. Utvalget har anbefalte tidligere at netto driftsresultatet over tid skulle ligge på om lag 3% av driftsinntektene. Dette tallet ble imidlertid endret til 1,75% fra 2014 på grunn av en endring i regnskapsforskriftene. Endringen gikk på at momskompensasjon ikke lenger skulle inntektsføres i driftsregnskapet, for så å overføres til investeringsregnskapet, men nå føres direkte i investeringsregnskapet. Kravet kan variere fra kommune til kommune, særlig avhengig av graden av lånefinansiering i den enkelte kommunene. Kommunesektoren klarer ikke alltid å oppfylle målet om det anbefalte netto driftsresultatet. Dette innebærer at kommunesektoren får avsatt for lite egenkapital til investeringer og dermed i økende grad må lånefinansiere investeringene. I utgangspunktet skal netto driftsresultat vise om kommunelovens krav er oppfylt: Netto driftsresultat skal dekke renter avdrag på lån og nødvendige avsetninger, nødvendige avsetninger til bundne driftsfond og inndekking av tidligere års underskudd. Netto driftsresultat kan også brukes til å finansiere investeringer i investeringsregnskap eller avsettes til disposisjonsfond. Regnskap 2015 for Froland kommune viser et positivt netto driftsresultat på 21,909 millioner kroner, tilsvarende 5,25% av driftsinntektene. Netto driftsresultat var budsjettert til 6,309 millioner kroner i opprinnelig budsjett og 4,717 millioner kroner i regulert budsjett (Netto driftsresultat i prosent av driftsinntektene var -0,1% i 2014, 4,36% i 2013 og 0,47% i 2012). Regnskapsresultatet Isolert sett kan det synes som om kommunen i 2015 har hatt et svært godt resultat siden netto driftsresultat er vesentlig høyere enn TBU sin anbefaling. Det er imidlertid viktig å presisere at netto driftsresultat bl.a. har blitt påvirket av flere engangsinnbetalinger som man ikke kan påregne å motta de kommende årene. Resultatet påvirkes også av tilknyttet bundne fond som forvaltes av kommunen, men hvor mindre- og merforbruk kan dekkes av fondsdisponeringer. De vesentligste transaksjonene knyttet til bruk av bundne fond er som følger (i millioner kroner): Kommunens næringsfond -0,260 Regionalt næringsfond -0,471 Kalkingsprosjekt Nidelven 1,809 Vann/avløp/renovasjon/feiing/slam 2,239 Til sammen 3,317 Kommunens næringsfond skal ha en grunnkapital på 1.837.500 kroner og grunnkapitalen skal være urørlig. Fondets grunnkapital er har fått tilbakeført 426.000 kroner som var bruk utover grunnkapitalen i 2014. Regnskapet er avsluttet etter budsjett- og regnskapsforskriftene som gjelder fra 1.1.2001 med senere endringer. Fra og med 2002 gjelder også ny forskrift for regnskapsføring av pensjoner i kommuneregnskapet. Kontoplan er tilrettelagt for KOSTRA (kommunal og statlig rapportering). Obligatoriske oppstillinger og noter er utarbeidet og følger regnskapsdokumentet. Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling og alderssammensetning er avgjørende for kommunens frie inntekter som er rammetilskudd og skatt. Kommunen hadde en økning av folketallet gjennom 2015, fra 5.532 til 5.618 innbyggere. Økningen er på ca. 1,55 %, mens det på landsbasis har vært en økning på ca. 0,95 %. I tillegg til alderssammensetning er det avgjørende at folketallet minst har samme utvikling som landsgjennomsnittet. Det var folketallet per 1.7.2014 (5.508) som var grunnlag for beregning av rammetilskudd og skatt for 2015. Befolkningsutviklingen de senere år Dato Befolkning Økn. Fra året før 1.1.2008 4853 N/A 1.1.2009 4896 43 1.1.2010 5002 106 1.1.2011 5127 125 1.1.2012 5257 130 1.1.2013 5425 168 1.1.2014 5486 61 1.1.2015 5532 46 1.4.2015 5558 1.7.2015 5576 1.10.2015 5598 1.1.2016 5618 86 4

Rammetilskudd og skatt Skatteinntekter/rammetilskudd Budsjetterte skatteinntekter er oppført med 115,038 millioner kroner, mens det er innbetalt 112,001 millioner kroner en svikt i skatteinntektene på 3,036 millioner kroner. Rammetilskuddet er budsjettert med 166,898 millioner kroner, mens det er innbetalt 171,926 millioner kroner, en økning på 5,029 millioner kroner. Ved budsjettbehandling er det lagt til grunn prognosene i statsbudsjettet for 2015. Disse prognosene er endret gjennom året, først i forbindelse med kommuneproposisjonen i mai og statsbudsjettet i oktober. Opprinnelig budsjett var samlet 283,310 millioner kroner, mens regnskapet viser 283,928 millioner kroner. En økning i frie inntekter på 0,618 millioner kroner. Momskompensasjon Det er inntektsført 18,703 millioner kroner i momskompensasjon, herav gjelder 8,658 millioner kroner momskompensasjon påløpt i driftsregnskapet. Momskompensasjon på driftsutgiftene viser en mindreinntekt i forhold til budsjett på 0,396 millioner kroner. Momskompensasjon på kalkingsprosjekt i Nidelven viser 0,760 millioner kroner som uavkortet tilfaller prosjektet. Momskompensasjon på prosjekt i investeringsregnskapet viser 10,044 millioner kroner. Lån, Renter og avdrag I henhold til kommunens finansreglement skal administrasjonen gi en kort oversikt over gjeldsportefølje og plasseringsportefølje. Kommunens gjeldsportefølje per 31.12.15 er på til sammen 607,351 millioner kroner. Kommunen har i sin balanse stående 98,165 millioner kroner i ubrukte lånemidler. Lån Beløp Rente Lånetype Fastrente til Lån Kommunalbanken 2010 (20100043) 52 967 911 1,65 Flytende Lån Kommunalbanken 2010 (2100426) 21 420 900 1,67 Flytende Lån Kommunalbanken 2010 (201000716) 43 454 200 1,71 Flytende Lån Kommunalbanken 2013 (20130208) 64 274 010 1,60 Flytende Lån Kommunalbanken 2014 (20140386) 73 380 620 1,65 Flytende Lån Kommunalbanken 2015 (20150572) 115 415 290 1,60 Fast 19.11.2018 Startlån - Husbanken (11491121) - IR 1 877 124 1,99 Flytende Startlån - Husbanken (114953938) - IR 2 530 387 1,99 Flytende Startlån - Husbanken 2007 (11503693) - IR 3 271 520 1,99 Flytende Startlån - Husbanken 2005 (11497263) - IR 329 030 1,99 Flytende Startlån - Husbanken 2006 (115007221) - IR 1 440 180 1,99 Flytende Startlån - Husbanken 2008 (115059180) - IR 6 125 000 1,99 Flytende Startlån - Husbanken 2009 (11508785) - IR 5 252 154 1,99 Flytende Startlån - Husbanken 2010 ( 115128258) - IR 7 800 000 1,99 Flytende Startlån - Husbanken 2011 (115166589) - IR 10 824 320 1,99 Flytende Startlån - Husbanken 2012 (115202137) - IR 8 833 324 1,99 Flytende Startlån - Husbanken 2013 (11524484) - IR 9 166 665 1,99 Flytende Startlån - Husbanken 2014 (11528971) - IR 12 786 425 1,99 Flytende Startlån - Husbanken 2015 (115318612) - IR 12 833 525 1,99 Flytende Lån Husbanken NIDELVVEIEN BORETTSLAG (11511131) 1 167 821 1,99 Flytende Lån KLP 2006/2007 (83175031793) - fast 14 462 938 4,98 Fast 15.03.2016 Lån KLP 2009 (83175032897) - fast 43 156 323 2,85 Fast 15.03.2019 Lån KLP 2012 (83175284330) - fast 34 744 259 2,97 Fast 28.12.2017 Lån KLP 2014 59 836 666 1,65 Flytende Sum 607 350 592 Av den totale låneporteføljen gjelder 83,069 millioner kroner startlån til videre utlån som er selvfinansierende. Videre er 87,200 millioner kroner knyttet til selvkostområdene, vann, avløp, renovasjon, slam og feiing og finansieres gjennom de brukerbetalingene kommunen krever inn. Av den totale låneporteføljen er fire lån fastrentelån, totalt 207,779 millioner kroner. Kommunen skal ved plassering og forvaltning av ledig likviditet: Til enhver tid ha tilstrekkelig likviditet til å dekke løpende betalingsforpliktelser Søke å oppnå høyest mulig avkastning, gitt forutsetningen om lav finansiell risiko Finansreglementet gir anledning til å plassere midlene i markedet for obligasjoner og aksjefond. Det er ikke gjort noen spesielle vurderinger av plassering av kommunens finansielle aktiva. Bortsett fra at det er opprettet en innskuddskonto for særvilkår i Sparebanken Sør er alle midlene plassert i Sparebanken Sør, Froland til en rente som følger NIBOR (3 mnd.) + 0,5 %. Per 31.12.15 var 5

innskuddet på 166,077 millioner kroner, herav 7,555 millioner kroner på egen konto for skattetrekk. Eksterne finansinntekter og utgifter (i hele tusen) Regnskap 2015 Budsjett 2015 Renteinntekter og utbytte -17 951-18 667 Mottatte avdrag på utlån -163-260 Renteutgifter og låneomkostninger 13 029 14 042 Utlån 61 443 Avdrag på lån 16 840 17 109 Resultat eksterne finanstransaksjoner 11 816 12 667 Norges Banks styringsrente: Dato % 19.10.2011 2,25 14.12.2011 1,75 14.03.2012 1,50 05.12.2013 1,50 23.10.2014 1,50 11.12.2014 1,25 20.02.2015 1,25 19.06.2015 1,00 25.09.2015 0,75 Utvikling av avdrag, renter og renteinntekter 2012-2015 20 000 000 15 000 000 10 000 000 5 000 000 Avdrag Rente Renteinntekt - 2012 2013 2014 2015 Utvikling mellom fast og flytende rente 6

100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 83% 76% 80% 66% 84% 17% 24% 20% 34% 16% 2011 2012 2013 2014 2015 Flytede rente Fast rente 7

Minimumsavdrag lån Beregning av kontrollgrense avdrag KL 50 nr. 7 a: "Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte" Det er to standarder for utregning av minimumsavdrag, forenklet modell og regnearkmodell. Froland kommune bruker forenklet modell, denne anbefales av NKRF (Norges Kommunerevisorforbund). Beregningene viser at kommunen betalte mindre i avdrag enn det som er lovens minimumskrav 1,818 millioner kroner (ekskl. etableringslån/startlån). Dette beløpet ble utgiftsført og vil bli betalt som et ekstraordinært avdrag i 2015. Se note 5 til regnskapet. Refinansiering og forskyvning av nedbetalingsplan på to lån førte til at det ble betalt mindre enn beregnet minimumsavdrag. I 2014 ble det betalt 2,569 millioner kroner for mye. Det ble høsten 2013 vedtatt i Kommunestyret at kommunen skulle tilpasse sine avdrag etter minste lovlige avdrag. Dette har vært gjennomført i så stor grad det har vært mulig gjennom ekstraordinære avdrag og endringer i nedbetalingsplaner. Når kommunen betaler ned sine lån på kortere tid enn antall år for avskrivning, vil kommunen over tid ha en større handlefrihet. Dette var en bevisst strategi tidligere senere år og en forutsetning som kommunestyret la lagt til grunn ved budsjettbehandlingen. Konsekvensene kunnen da være at kommunen pådro seg underskudd enkelte år. Nye lån opptas imidlertid nå med en gjennomsnittlig avdragstid beregnet etter den avskrivningstid som regnskapsforskriftene fastsetter. 8

Lønn og pensjon Lønn Lønnsutgiftene er i 2015 samlet på 252 millioner kroner, inkl. sosiale kostnader. Dette utgjør 62,6 % av kommunens samlede utgifter. Tilsvarende tall i 2014 var 240,2 millioner kroner som tilsvarte 58,3 % av samlede utgifter. Etter at budsjettreguleringer var foretatt gjennom året er regulert budsjett til lønn og sosiale utgifter på 240,3 millioner kroner. Lønnsutgiftene må alltid ses i sammen med lønnsrelaterte refusjoner som f.eks. sykepenger og fødselspenger. Det er inntektsført 11,6 millioner kroner i refusjon fra NAV, mot 0 i budsjettert. Dersom man ser lønn og refusjoner fra NAV i sammenheng, er det et merforbruk på ca. 0,700 millioner kroner i 2015. Det er da ikke hensyntatt andre lønnsrealterte refusjoner. Pensjon Kommunal- og regionaldepartement fastsatte 09.12.2002 ny 13 i forskrift av 15.12.2000 om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner. Forskriftene er senere blitt endret med virkning fra og med regnskapsåret 2005. Paragrafen gjelder regnskapsføring av pensjoner. Forskriften innebærer to viktige endringer i regnskapsføringen av pensjonskostnader: Den innbetalte premien til pensjonsleverandøren ikke er lenger å betrakte som årets samlede pensjonsutgift i regnskapet. Det skal føres pensjonsforpliktelser og pensjonsmidler i kommunens balanse. Forskriften gjelder både KLP og Statens pensjonskasse. Etter denne forskriften skal det kostnadsføres i driftsregnskapet de beløp som fremkommer på aktuaroppgaven fra KLP og SPK. Etter forskriften er det i driftsregnskapet utgiftsført 2,705 millioner kroner i premieavvik. Akkumulert premieavvik i balansen fordeles over 15 år for årene før 2012, over 10 år for 2012 og 2013 og over 7 år fra og med 2014 Nedenstående tabell viser regnskapsførte premieavvik for årene 2007-2013: (i hele 1000) 2015 2014 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2 705-4 796-22 247-430 -1 887 578-2 556-534 For årene 2002-2015 har kommunen opparbeidet seg akkumulert premieavvik på 14,406 millioner kroner. Etter tidligere forskrifter ville betalt pensjonstilskudd blitt utgiftsført og medført høyere driftsutgifter for kommunen. Da premieavviket hvert år pleier å øke for landets kommuner, må det forventes at det vil komme nye forskrifter på dette området. For 2015 ble det budsjettert med et avvik på 3,818 millioner kroner som utgift, mens regnskapet viser 2,705 millioner kroner som en utgift. 9

Intern kontroll Intern kontroll defineres i videste forstand som en prosess, iscenesatt og gjennomført av foretakets (kommunens) styre, ledelse og ansatte. Den utformes for å gi rimelig sikkerhet vedrørende måloppnåelse innen følgende fagområder: Målrettet effektiv og hensiktsmessig drift Pålitelig intern og ekstern regnskapsrapportering Overholdelse av gjeldende lover og regler samt interne retningslinjer Rådmannens oppgaver og myndighet I henhold til Kommunelovens 23 defineres administrasjonssjefens/ rådmannens oppgaver og myndighet slik: Administrasjonssjefen er den øverste leder for den samlede kommunale eller fylkeskommunale administrasjon, med de unntak som følger av lov, og innenfor de rammer kommunestyret eller fylkestinget fastsetter. Administrasjonssjefen skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at vedtak blir iverksatt. Administrasjonssjefen skal sørge for at administrasjonen drives i samsvar med lover, forskrifter og overordnede instrukser, og at den er gjenstand for betryggende kontroll. Etter Kommuneloven er det ikke formelle krav om innhold til internkontrollen. Kommunene bør imidlertid se til prinsipper for god forvaltningsskikk og god praksis for internkontroll. Det bør etableres et internkontrollsystem som er etterprøvbart og som bidrar til at man er i stand til å føre betryggende kontroll med virksomheten. Kommunen er regulert av mange lover og forskrifter innenfor de enkelte fag og sektor. Mye av dette lov- og regelverket omhandler også krav om internkontroll. Oppfølging av konkret lovverk knyttet til den enkelte sektor er tillagt den enkelte Virksomhetsleder. Som ansvarlig for kommunen skal rådmannen sikre at virksomheten drives i samsvar med gjeldende krav. Intern kontroll i Froland kommune Kontrollaktiviteter består vanligvis av to hovedelementer; en beskrivelse av kontrollaktiviteten og hvordan den skal gjennomføres, samt den faktiske gjennomføringen av aktiviteten. Valg av tiltak og tilhørende kontrollaktiviteter skal skje på bakgrunn av en vurdering av kostnad i forhold til nytte. I Froland kommune har vi som mål å samle det meste av felles dokumentasjon/håndbøker i kommunens intranettløsning (Ansattportal) mens dokumentasjon knyttet til det enkelte fagområde er i stor grad koplet mot det eller de aktuelle fagsystemer som benyttes. Gjennom interne håndbøker med regler og veiledninger skal vi sikre at gjeldende lov og regelverk følges og at kommunen har en ensartet praksis. Felles håndbøker, rutiner og regler omfatter alle de strategiske dokumenter, håndbøker og regler som er felles for hele virksomheten. Fagspesifikke håndbøker, regler og rutiner er utarbeidet spesielt for det enkelte fagområde. Oppfølging av virksomheten gjennom planlagte internkontroll prosjekter er et viktig verktøy for å sikre at driften er i samsvar med gjeldende lover og regler eller interne retningslinjer. Gjennomgang av beredskapsplan, informasjonssikkerhetsstrategi og fokus på rutinebeskrivelser en noen av internkontrolltiltakene som rådmannen har etablert for å stimulere til aktivt forbedringsarbeid, samt å sikre betryggende kontroll i kommunen. Gevinsten ligger i den mulighet som arbeidet gir til læring og utvikling av tjenestene. Informasjonssikkerhet Froland kommune hadde i 2013 tilsyn ift. informasjonssikkerhet. Dette har gjort at vi nå har stort fokus på informasjonssikkerhet. Informasjonssikkerhet betyr i korthet at vi må ha systemer og rutiner som ivaretar tre viktige hensyn: Konfidensialitet, Integritet og Tilgjengelighet. Det arbeides med å etablere en overordnet strategi for informasjonssikkerhet som skal beskrive hvordan Froland kommune ser informasjonssikkerhet som en del av daglige prosesser og hvor holdninger er avgjørende. Operativt og kontrollerende ansvar for informasjonssikkerhet skal integreres i ordinær linjeorganisasjon med klare ansvarsforhold. Det er reetablert et sikkerhetsforum i samarbeid med de andre eierne i IKT-Agder-samarbeidet. Ledelsen skal årlig gjennomgang av status for informasjonssikkerhet. Det tas sikte på at det utarbeides rapport fra ledelsens gjennomgang som beskriver endringer i lovverk eller organisasjon, hendelser, avvik og tiltak. Holdningsskapende arbeid er nøkkelen for å oppnå god informasjonssikkerhet. Froland kommune jobber med å etablere et informasjonsopplegg rundt informasjonssikkerhet som skal distribueres til alle ansatte i kommunen. Datatilsynet er tilsynsmyndighet og har også utarbeidet en rekke veiledninger som vil bli gjennomgått. Beredskap I forbindelse med kommunens beredskapsarbeid er det også krav til gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser. I henhold til Lov om Kommunal beredskapsplikt 14 skal Risiko- og sårbarhetsanalysen oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling, plan- og bygningsloven 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. 10

I Forskrift om kommunal beredskapsplikt 2 er krav til helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse beskrevet: Kommunen skal gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, herunder kartlegge, systematisere og vurdere sannsynligheten for uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen og hvordan disse kan påvirke kommunen. Den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen skal forankres i kommunestyret. Beredskapsplanen for Froland kommune ble revidert i 2014. Denne skal inneholde oppdaterte planer, tiltakskort og varslingslister for kommunens kriseberedskap. Det er et mål at man raskt og enkelt skal finne den informasjonen man trenger når en akutt og uønsket situasjon, krise eller katastrofe inntreffer. I krisesituasjoner har rådmannen og ordføreren fullmakter til å iverksette de kommunale tiltak som er nødvendige. Den kommunale kriseledelsen arbeider alltid som et supplement til de ordinære redningsressursene; politi, brann, ambulanse, sivilforsvar og evt. forsvar. Ansvaret for beredskap ligger i linjen. All kriseledelse skal gjennomføres på lavest mulig nivå og nødvendige tiltak skal normalt gjennomføres i samsvar med gjeldende beredskapsplaner for beredskapen i de forskjellige utøvende enhetene. Intern kontroll/avviksbehandling Den enkelte virksomhetsleder er delegert ansvar for at det er etablert rutiner på eget tjenestested og at det er etablert mekanismer/systemer for intern kontroll med egen virksomhet. Beredskapsansvarlig har på vegne av rådmannen ansvar for å ha tilsyn med tjenestene i forhold til at de har etablert en tilfredsstillende beredskap. Kommunerevisjonen foretar selvstendige revisjoner, regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget er kommunestyrets øverste kontrollorgan. Kommunerevisjonen rapporterer til Kontrollutvalget. Agder Energi Inntektsføringen baserer seg på 700 millioner kroner i utbetaling slik som eierkommunene har forutsatt og som selskapets generalforsamling har vedtatt for 2014 Utbetalingen på 700 millioner kroner er å betrakte som utbytte som skal inntektsføres i driftsregnskapet. Avsetning for eierutlegg er 2 millioner kroner slik at netto utbetalt utbytte er 698 millioner kroner. Froland kommune har inntektsført 12,320 millioner kroner i utbytte fra AE. Dette er i henhold til revidert budsjett, opprinnelig budsjett var 11,199 millioner kroner. 11

KOSTRA-utvikling i Froland kommune 2010 2011 2012 2013 2014 Finansielle nøkkeltall Bto driftsres. i % av Bto driftsinnt. 4,4-2,6-1,4 2,5-2,1 Nto driftsres. i % av Bto driftsinnt. 6,9-0,2 0,5 4,4-0,1 Frie inntekter i kr per innb. 32 417 41 020 44 090 47 771 49 768 Langsiktig gjeld i % av Bto driftsinnt. 220 221 222 225 259 Nto lånegjeld i kr per innb. 63 526 61 463 63 658 67 052 69 338 Prioritering Nto driftsutgifter per innb. 1-5 år i kr, Bhgr 18 315 99 672 94 530 102 148 131 897 Nto driftsutg. til skole per innb. 6-15 år 90 514 95 432 97 039 102 306 101 438 Nto driftsutg. pr. innb. i kr, komm.helsetj. 1 440 1 561 1 551 1 681 1 889 Nto driftsutg. pr. innb. i kr, pleie- og omsorgtj. 10 531 11 826 12 107 13 450 12 846 Nto driftsutg. til sosialtj. pr. innb. 20-66 år 2 530 2 772 3 167 3 277 4 171 Nto driftsutg. per innb. 0-17 år, barnevernstj. 5 807 7 495 6 026 7 125 8 208 Nto driftsutg. til adm. og styring i kr. pr. innb. 5 183 5 438 5 445 5 962 5 886 Dekningsgrad Andel barn 1-5 år med Bhgplass 81,9 83,7 81,6 86,6 88,5 Andel elever i skolen med spes.und. 14,5 14,4 12,5 11,7 10,7 Legeårsverk pr 10 000 innb., komm.helsetj. 8,9 8 9,2 10,9 10,7 Fysioterapiårsverk per 10 000 innb., 5,3 5,1 5,2 7,3 6,7 komm.helsetj. Andel plasser i enerom i pleie- og omsorgsinst. 100 100 100 100 100 Andel innb. 80 år og over som er beboere på 14,6 16 17,2 15,4 16,6 inst. Andelen sosialhjelpsmottakere i alderen 20-66 6,1 5,9 5,9 5,9 6,1 år, av innb.ne 20-66 år Andel barn med barnev.tilt. ift. innb. 0-17 år 4,9 7,1 6,1 7,3 7,8 Komm.t disponerte boliger per 1000 innb. 17 18 18 16 14 Produktivitet/enhetskostnader Korr Bto driftsutg. i kroner per barn i Komm. Bhg 132 969 142 206 137 813 130 686 166 447 Korr Bto driftsutg. til skole/lokaler/skyss per elev 92 742 94 381 96 941 98 832 98 975 Gjennomsnittlig gruppestørrelse, 8.-10.årstrinn 15,6 15,5 17,3 16,5 20,3 Korr Bto driftsutg pr. mottaker av hjemmetj. 118 207 127 463 144 288 143 718 139 804 Korr Bto driftsutg., institusjon, pr. Komm. plass 770 700 870 350 917 375 869 886 957 864 Årsgebyr for vannforsyning 4 606 4 006 4 006 4 006 3 805 Årsgebyr for avløpstj. 5 190 4 364 4 364 4 364 4 267 Årsgebyr for avfallstj. 2 693 2 760 2 760 2 760 2 857 Bto. dr.utgifter i kr pr. km Komm. vei og gate 69 333 73 878 82 915 76 482 90 575 12

Driftsregnskap Totale utgifter øker med 21,153 millioner kroner i forhold til opprinnelig budsjett, mens inntektene øker med 35,414 millioner kroner. Brutto driftsresultat er et positivt beløp på 14,851 millioner kroner. Brutto driftsresultat i prosent av driftsinntekter er 3,56 %. Kommunen har gjort seg avhengig av finansinntekter, først og fremst gjelder det utbytte fra Agder Energi AS. Regnskapet er saldert ved bruk av merinntekter på utbytte Agder Energi, merinntekter eiendomsskatt, og bruk/avsetning til disposisjons- og bundne fond. Netto driftsrammer for hvert ansvar Ansvar Revidert budsjett Regnskap Avvik 600 - Rådmannen 12 444 766 11 409 480 1 035 286 601 - Finans (rammetilskudd, renter, avdrag, osv) -294 639 583-289 452 530-5 187 053 602 - Administrasjonsenheten 11 772 154 11 037 964 734 190 603 - Kultur, støtte og tilskudd 3 164 491 3 199 124-34 633 604 - Selvfinansierte tjenester / tilskuddsformidling - - - 605 - Momskompensasjon -11 211 989 017-1 000 228 699 - Overføringer til andre for kommunale tjenester 6 449 940 6 538 318-88 378 750 - Mykland oppvekstsenter 4 221 383 4 187 271 34 112 780 - Froland skole 65 863 130 68 074 055-2 210 925 790 - Froland Barnehage 23 727 238 22 592 239 1 134 999 791 - Private Barnehager 25 376 833 23 901 077 1 475 756 820 - Velferd, Barnevern og Helse 53 201 993 50 898 660 2 303 333 822 - VBH - Særskilte tjenester 6 308 309 6 314 469-6 160 830 - Omsorgstjenesten 51 895 393 51 894 380 1 013 911 - Teknisk - Selvfinansierte prosjekter og fond -616 785 6 066-622 851 912 - Teknisk - Forvaltning, drift og vedlikehold 26 371 122 25 115 152 1 255 970 913 - Teknisk - Plan, Byggesak, Oppmåling, Landbruk og Natur 2 599 818 1 934 710 665 108 916 - Teknisk - Vann-Avløp-Renovasjon-Feiing-Slam -3 975 721-3 557 341-418 380 917 - Teknisk - Nærvarmeanlegg Mjølhus -396 743-63 298-333 445 918 - Teknisk - Brøyting og Strøing 3 545 187 2 589 765 955 422 932 - Frolands Verk Kultursenter 800 135 653 625 146 510 933 - Fritidsklubb 392 697 360 377 32 320 934 - Froland IdrettsAnlegg (Frolandia) 1 505 454 1 260 420 245 034 970 - Avskrivninger - - - Totalt - - - 13

Investeringsregnskap Samlede investeringsutgifter i 2015 er 71,948 millioner kroner. Det vises til oppstillingen Økonomisk oversikt investering i regnskapsdokumentet. Kommunestyret vedtok i møte 10/4-08 et reglement for investeringsprosjekt. Hovedelementene i reglementet er at det for hvert prosjekt skal være en prosjektansvarlig som skal ha ansvar for løpende rapportering, samt en sluttmelding til kommunestyret. I 2011 kom det dessuten en ny forskrift eller veileder for investeringsbudsjett/regnskap. Det er tilrettelagt for prosjektregnskap på de enkelte prosjekt. Investeringsregnskapet for 2015 gir et godt grunnlag for vurdering av prosjekt som skal videreføres i 2016 og dette arbeidet skjer samarbeid med prosjektleder og virksomhetsledere. Prosjektbudsjett blir ikke periodisert over år. Dette gjør at det kan fremkomme større avvik mellom budsjett og regnskap for de ulike prosjektene. Totalbudsjett for et prosjekt vil budsjetteres i første prosjektår, og ubrukt prosjektbudsjett fra avsluttede regnskapsår vil bli overført til det etterfølgende regnskapsår. De største prosjektinvesteringene i 2015 relaterer seg til nytt bygg ved Froland skole, Bolig for unge funksjonshemmede, kjøp av lokaler Frolandssenteret og kjøp av Dalen boligsameie. Startlån til videre utlån er regnskapsført med 12 millioner kroner, i beløpet er det også inkludert utbedringstilskudd. 14

Finansielle nøkkeltall 2015 2014 2013 2012 Brutto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 3,56-2,07 2,46-1,38 Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekter 5,25-0,10 4,32 0,47 Brutto investeringer i % av brutto driftsinntekter 17,24 12,42 15,79 10,99 Egenfinansiering av investeringer 16,10 Langsiktig gjeld i % av brutto driftsinntekter 145,54% 149,73% 121,44% 116,88 Lånegjeld pr innbygger 108 108 109 174 88 533 79 512 Lånegjeld pr innbygger, korrigert for utlån og 74 118 69 337 66 632 65 692 ubrukte lånemidler Frie inntekter pr innbygger 55 192 53 372 48 271 45 499 Likviditetsgrad 1 3,18 4,47 2,20 1,35 Likviditetsgrad 2 2,96 3,25 1,97 1,07 Egenkapitalandel (EK/Totalkapital) 17,67 15,7 17,1 16,93 Gjeldsgrad (Gjeld/EK) 4,66 5,37 4,85 4,91 Arbeidskapital Sum omløpsmidler 210 628 232 215 080 588 115 859 281 59 384 343 - kortsiktig gjeld 66 233 198 48 073 735 52 592 799 43 800 181 = Arbeidskapital 144 395 034 167 006 853 63 266 482 15 584 162 Forklaringer Likviditetsgrad Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld kalles likviditetsgraden. Nøkkeltallet forteller noe om kommunens evne til å dekke sine kortsiktige forpliktelser. Det er to nøkkeltall: Likviditetsgrad 1 Denne tar utgangspunkt i alle omløpsmidlene. Her bør nøkkeltallet være større enn 2, fordi noen av omløpsmidlene kan være mindre likvide. Likviditetsgrad 2 Denne tar utgangspunkt i de mest likvide omløpsmidlene, og her bør nøkkeltallet være større enn 1. De mest likvide omløpsmidlene er kasse, bank, og markedsbaserte plasseringer som er klassifisert som omløpsmidler, og som raskt kan omgjøres i kontanter. Soliditet; Egenkapitalandel og gjeldsgrad Begrepet soliditet kan forklare kommunens evne til å tåle tap. Gjeldsgraden og egenkapitalandel gir informasjon om soliditeten. Egenkapitalandel gir informasjon om hvor stor andel av kommunens samlede eiendeler som er finansiert med egenkapital. Jo høyere egenkapitalandel, desto bedre er soliditeten. 15

Organisering Froland kommune er organisert i en flat struktur med seks virksomheter. Rådmannen har to kommunalsjefer, levekår og oppvekst. Hver virksomhet har et selvstendig ansvar innen sitt område, både når det gjelder det faglige, personellmessige og administrative. Organisasjonskart Den enkelte virksomhetsleder gir i sin årsmelding kommentarer til virksomhetens drift i 2015. Rådmannens stabsfunksjoner ivaretas av Administrasjonsenheten. Likestilling Ihht kommunelovens 48,5 ledd, skal det redegjøres for kommunens faktiske tilstand vedrørende likestilling mellom kjønnene, og hvilke iverksatte og/eller planlagte tiltak som er eller vil bli gjennomført for å fremme likestilling. Det jobbes kontinuerlig for å opprettholde en god balanse mellom kvinner og menn i alle funksjoner i kommunen. De senere år har både andelen menn i tradisjonelle kvinnedominerte funksjoner og kvinner i tradisjonelle mannsdominerte funksjoner økt. Det anses ikke å være nødvendig å iverksette konkrete tiltak for å korrigere balansen mellom kjønnene. 16

Sykefravær Sykefraværet i Froland kommune var i 2015 8,30 %. Dette fordeler seg slik: Kort/lang Fraværs% Korttids% Langtids% 1.kvartal 10,09 2,64 7,45 2.kvartal 7,82 1,56 6,26 3.kvartal 6,87 2,01 4,86 4.kvartal 8,14 1,94 6,20 2015 8,30 2,05 6,26 12 Fravær kort/lang 10 8 6 4 2 0 1.kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal 2015 Fraværs% Korttids% Langtids% 17

Aldersgrupper Aldersgruppe Fraværs% 2015 1.kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal Under 20 år 3,24 0 0 3,36 3,18 20-29 år 11,65 14.83 11,06 11,07 9,74 30-39 år 6,09 8,84 5,31 3,85 5,87 40-49 7,52 8,20 8,01 6,43 7,30 50-59 7,16 9,73 5,37 5,39 7,70 60-69 12,54 12,24 13,18 11,98 12,67 over 70 år 0 0 0 0 0 alle 8,30 10,09 7,82 6,87 8,14 14 12 10 8 6 4 2 Aldersgrupper 0 Under 20 år 20-29 år 30-39 år 40-49 50-59 60-69 over 70 år alle Fraværs% 2015 1.kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal 18

Kjønn Fravær Kvinner Menn 2015 8,30 9,37 4,38 1.kvartal 10,09 11,21 5,86 2.kvartal 7,82 8,58 5,08 3.kvartal 6,87 7,91 3,28 4.kvartal 8,14 9,42 3,28 12 Fravær kjønn 10 8 6 4 2 0 2015 1.kvartal 2.kvartal 3.kvartal 4.kvartal Fravær Kvinner Menn 19

Støtteverktøy for sykefraværsoppfølging Froland kommune har i samarbeid med de andre kommunene i IKT-Agder-samarbeidet innført et nytt elektronisk hjelpemiddel for sykefraværsoppfølging. Dette skal forenkle leders oppgaver i forbindelse med oppfølging av sykemeldte medarbeidere. «Verktøykasse» for ansatte og ledere Det jobbes kontinuerlig med oppdatering av verktøy som rutinebeskrivelser, skjema, brukerveiledninger og oversikter som skal være til hjelp i de daglige administrative arbeidsoppgaver for ansatte og ledere. Rammestruktur er på plass, og innhold og underliggende dokumenter blir fortløpende ajourholdt. AktivAnsatt Froland kommune ønsker å benytte de flotte mulighetene i Frolandia til å stimulere sine ansatte til økt fokus på helse og fysisk aktivitet gjennom tiltaket AktivAnsatt. Her er det mulig å svømme, trene på individuell basis eller i gruppe, dessuten er det mulig å sykle. Kvalifiserte trenere står klar til å hjelpe og motivere til ekstra innsats. Dialogplassen Dette er en arena der ledere kan få hjelp til oppfølging av ansatte; sykemeldte og annen personaloppfølging. Det tas også opp aktuelle tema som det ønskes mer informasjon om, og det hentes da inn eksperter som kan formidle dette. Det settes av 2 timer hver måned, der bedriftshelsetjeneste, NAV arbeidslivssenter, NAV lokalt, HR, hovedverneombud og hovedtillitsvalgte kan bidra med råd og hjelp. Det settes opp en møteplan for hvert halvår slik at møtetidspunktene er kjent for lederne. Seniorpolitiske tiltak Ansatte i Froland kommune har fra og med det året de fyller 62 år rett til tre ekstra fridager (seniordager) hvert år. Forutsetningen er minst 60% stilling. Froland kommune er en IA Bedrift. 20

Virksomhetenes årsmeldinger 750 Mykland oppvekstsenter Virksomhetsområde Mykland oppvekstsenter består av en fådelt 1-7 skole, sfo og Barnehage. Skolen har tjenesteområde 2020 og er delt inn i tre grupper slik: 1.-2. trinn, 3.-4. trinn og 5.-7. trinn. Sfo med tjenesteområde 2150, har et ørlite tilbud til brukerne. Barnehagen med tjenesteområde 2014,er lagt under ansvaret til oppvekstsenteret fra og med 1. august. Nøkkeltall / Statistikk Elevtallet har holdt seg stabilt på 28. (Nedgang med 1 fra 2014.) Det er en liten økning i spesialpedagogiske tiltak i skolen i høsthalvåret. Det er innvilget 6 t på enkeltvedtak. Vi har ikke mottatt klager på 9a, «Elevenes sosiale opplæringsmiljø» og heller ikke er det kommet saker til Arbeidsmiljøutvalget. Sfo-tilbudet er fremdeles på 3 timer uken og gis gratis innenfor skolerammen til de aller yngste elevene, slik at vi unngår å sette opp midtskyss med en høyere kostnadsramme. Barnehagen er på det nærmeste full. Det manglet en halv plass på en en-avdelings Barnehage, dvs 18 tellende barn. Organisering / Personalsituasjon Tjeneste 2013 2014 2015 2020 Skolen 4,33 4,33 4,43 + 1 2150 SFO 0,67 0,67 0,1 (f. 1/8) 2014 Barnehagen 3,3 (f. 1/8) Personalsituasjonen er stabil. Økningen i skolen med en i personalgruppen i høst, blir dekt av annen kommune. Sfo er for tiden minsket inn til tilbudet nevnt i nøkkeltall. Foreløpig er det ikke ønske blant brukerne om mer sfo. Barnehagen er på det nærmeste full og vi har bemannet etter gjeldende krav, med 3,3 stillinger. Barnehagen har utvidet åpningstid, fra kl 0700 til kl 1700. Skolen og Barnehagen har et nært samarbeid angående personalet, bibliotekbruk, kulturelle tiltak og ikke minst ved overgangen Barnehage-skole. I skolen bruker vi til sammen nesten en halv lærer-stilling til redusert leseplikt grunnet: kontaktlærerfunksjon, bibliotekansvar, redusert leseplikt grunnet alder, elevrådsansvar, byrdefull undervisning og 3 t vikar pr. uke lagt til lederstillingen. Virksomheten har ingen merkantil hjelp på stedet. Det må nevnes at vi får god hjelp av både Barnehage og skoleansvarlig i kommunen, samt fra flere i økonomiavdelingen. Det har vært en del fravær, særlig i Barnehagen. Fraværet skyldes ikke forhold på arbeidsplassen. Det har tidvis av året vært til sammen 1 stilling i sykemelding. Hos oss slår det ut på statistikken som 30 % fravær.satsingsområder og måloppnåelse «Økt læringsutbytte» er satsingsområdet vi fremdeles jobber med. Vi fokuserer på hovedfagene norsk, matematikk og engelsk. Målet er at vi skal levere fra oss elever til Froland skole som minst er på landsgjennomsnittet for Nasjonale Prøver. Resultatene fra Nasjonale prøver kan vi ikke offentliggjøre pga lavt elevtall pr. trinn. Obligatoriske kartleggingsprøver for de lavere trinnene i fagene norsk, matematikk og engelsk(valgfritt) viser et høyere nivå enn gjennomsnittet. I Barnehagen har vi tid og rom for alle. Overordnet mål er «Gode barndomsminner» som vi mener å gi. Satsningsområdet er «Lek og relasjoner med barn.» Satsingsområder / Mål /Måloppnåelse Satsingsområdet er fortsatt «Økt læringsutbytte». Vi holder fokus på norsk, matematikk og engelskundervisningen. Målet er at vi skal levere fra oss elever til Froland skole som minst er på landsgjennomsnittet i resultater for NP. Resultater fra Nasjonale prøver kan vi ikke offentliggjøre, pga lavt elevtall pr. trinn. I 2014 kan vi si at resultatet er mer «midt på treet» enn tidligere. Vi arbeider i henhold til politiske mål og prioriteringer, med de nasjonale prøvene for å få til positive resultater. Elevene blir kjent med prøvereformen, øver på eksempler hjemme og i skolen. Obligatoriske kartleggingsprøver for de lavere trinnene i fagene norsk og matematikk, viser et høyt gjennomsnittlig nivå. Trafikksikker kommune Det har vært gjennomført befaring på 3 punkter langs skoleveien. Aastveit-veien skal opp i trafikksikkerhetsutvalget for trolig å innstille for kommunen som «Farlig skolevei». Økonomi 2015 skal gå med et lite overskudd på rundt kr 30 000. Virksomhetsleders vurdering 2015 har generelt vært et rolig og godt arbeidsår for elever, barn og personale ved Mykland oppvekstsenter. Vår største utfordring, Ikt-opplæringen til elevene på dårlig nett, har vi ved utgangen av året nesten fått en ordning på. Det blir fiber og god kapasitet til Mykland oppvekstsenter og vi gleder oss til å ha forutsigbarhet i det pedagogiske og faglige arbeidet. Ellers kan jeg nevne at vi har et godt samarbeid med de øvrige Barnehagene i kommunen, med faste styrermøter. 21

780 Froland skole Virksomhetsområde Froland skole består av følgende avdelinger: Kulturskolen PPT Pedagogisk psykologisk tjeneste VO- voksenopplæringen SFO- skolefritidsordning Froland skole1.-10 Virksomheten har 95,3 årsverk fordelt på de fem avdelingene. Froland skole 1-10 er den største av de fem avdelingene. Avdelingene er lokalisert innenfor samme område på Mjølhusmoen. Froland skole hadde 721 elever registrert i GSI 2015 for grunnskolen. Froland skole samarbeider med Frolandia i forhold til svømmeopplæring og fysisk fostring. Utfyllende om de ulike avdelingene: Kulturskolen: Froland kulturskole er samlokalisert med Froland skoleungdomstrinnet. Kulturskolen tilbyr opplæring i fagområdene musikk, dans og billedkunst. Målsettingen for kultuskolen er å være et lokalt ressurssenter for kunst og kultur i Froland kommune. Kulturskolen bidrar inn i grunnskolen med ulike prosjekter og er ansvarlig for den lokale Kulturelle skolesekken. Pedagogisk psykologisk tjeneste: PPT arbeider med individ- og systemsaker knyttet til barn, ungdom og voksne med særskilte behov. Arbeidsoppgavene i PPT er utredninger, observasjoner, testing, sakkyndighetsarbeid, logopedisk trening, veiledning og samarbeid med hjem, skole, Barnehage, helsestasjon, barnevern og 2. linje tjenesten. Herunder og ved deltakelse i ulike organer arbeides det også med noe kompetanse- og organisasjonsutvikling. PPT deltar i ressursteamet på Froland skole. Statistikk Ved årsskiftet hadde PPT 154 klientsaker under arbeid. 18 av disse var barn i førskolealder, 123 var i grunnskolealder og 13 var voksne. Det har siden samme tid i fjor, vært en reduksjon på til sammen 29 brukere. Reduksjonen gjelder barn i skolealder. Antall førskolebarn er som forrige år, og vi har hatt en liten økning av voksne. I 2015 mottok PPT 28 nyhenvisninger. Til sammenlikning har antall nyhenviste vært: 35 i 2014 42 i 2013 67 i 2012, 35 i 2011, 57 i 2010, 45 i 2009. Også dette året har vi fått flest nyhenviste med psykososiale utfordringer. Med innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 steg andelen av nyhenviste på landsbasis betraktelig. Fram til da hadde Froland et antall på 25-30 nyhenviste pr år. I 2007 steg dette til 52 nyhenviste i vår kommune. Tallene ser nå ut til å være på vei ned til det nivået vi var på før innføring av Kunnskapsløftet i 2006. Det har vært et nært samarbeid mellom PPT og Froland skole om bevisstgjøring knyttet til begrepene og innholdet i tilpasset opplæring, ordinær opplæring og spesialundervisning. Personale PPT skal p.t. ha en bemanning på 2,8 fagstillinger og 60% merkantil. Merkantil har sin kontorplass sammen med Froland skoles ekspedisjon. Det meste av året har bemanningen vært nede i 2 fagstillinger, merkantil og 4-5 timers innleid privatpraktiserende logoped pr. måned. Helserelatert logopedbehandling har vært dekket gjennom Helfo (helseforetak). Gjennomførte tiltak og satsningsområder PPT skal arbeid med både individ- og systemsaker knyttet til mennesker med særskilte behov. Hovedtyngden av arbeidstimer i 2015 har gått med til arbeid med individsaker. Herunder utredning, observasjon, testing, sakkyndighetsarbeid, logopedisk trening, veiledning og samarbeide med hjem, skole, Barnehage, helsestasjon og barnevern og 2. linjetjeneste. Av systemisk arbeid kan nevnes at leder og en medarbeider ved PPT fortsatt er en del av den tverrfaglige Kvellosatsingen i Froland. Modellen legger vekt på tidlig innsats og forebygging. Det er nedsatt 2 veilederkorps bestående av helsesøster, ergo-/fysioterapeut, barnevern og PPT. PPT deltar i Froland skoles ressursteam og oppvekstteam. Vi er også med i kommunens referansegruppe og skolens arbeidsgruppe for Læringsmiljøprosjektet som gjennomføres ved Froland skole med midler fra Utdanningsdirektoratet og med veiledere fra Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning (Læringsmiljøsenteret). PPT er med i Statspeds nettverk ASK (alternativ supplerende kommunikasjon). PPT har arrangert kurs i opplæring i dataprogrammet Dagligspråk for Windows. Programmet er for barn som bruker tegn til tale. Kurset ble arrangert for pedagoger og foreldre. Medarbeider og leder har deltatt på etterutdanning i flerspråklighet. Etterutdanningen er en del av Strategi for etter- og videreutdanning i PPT 2013-2018. Formålet med strategien er å styrke ansattes kompetanse og bidra til økt fokus på systemrettet arbeid i PPT. Etterutdanningen er 22

koordinert av Norges tekniske-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og er et samarbeid med Utdanningsdirektoratet. Utdanningen utgjorde 18 timer forelesning og innlevering av refleksjonsnotat som ble vurdert. Medarbeider og leder har også gjennomført sertifiseringskurs i Celf-4. Dette er en omfattende språktest for barn i alderen 5-12 år. Den er et viktig redskap i utredning av barn med språkvansker. Skolen og PPT har hatt, og vil også kommende år, ha økt fokus på bevisstgjøring knyttet tilpasset opplæring og spesialundervisning. Det betyr i korte trekk at de elevene som ikke med best mulig tilrettelegging kan oppfylle kompetansemålene i læreplanen, har rett til spesialundervisning. Øvrige elever skal ha et tilpasset opplæringstilbud. Jo, bedre vi sammen kan gjøre den tilpassede opplæringen for alle elever, jo færre vil ha behov for spesialundervisning. Voksenopplæringen: Voksenopplæringens primære oppgave er å bidra til økt læring for voksne i Froland slik at denne delen av befolkningen får styrket sin kompetanse. VO tilbyr opplæring på grunnskolens område spesialundervisning ( Opplæringsloven 4A) for voksne, norsk og samfunnskunnskap for fremmedspråklige. Voksenopplæringen i Froland har innledet et samarbeid med voksenopplæringen i Arendal, og språkopplæring for fremmedspråklige foregår der. Skolefritidsordningen: Skolefritidsordningen ved Froland skole har som mål at barnas skal oppleve omsorg, trygghet og ha en spennende og stimulerende fritid utenom skoletiden. Skolefritidsordningen er en viktig arena for sosial læring. Sfo har åpningstider fra kl. 07:00 til kl. 16:30 hver dag. I tillegg har sfo åpent ni uker i skolens ferier, men stengt i juli måned. Froland skole 1.-10: Froland skole 1-10 har som nevnt 721 elever fra seks til seksten år. Elevene er fordelt på tre ulike hovedtrinn. 1.- 4 klasse (småskoletrinnet), 5.-7 klasse (mellomtrinnet) og 8.-10 klassetrinn (ungdomstrinnet). De tre hovedtrinnene ledes av hver sin avdelingsleder. Hovedsatsningsområdene for Froland skole 1-10 er vurdering for læring, styrking av de grunnleggende ferdighetene (lesing, regning og skriving) i alle fag, læringsmiljøprosjektet med vekt på klasseledelse og å skape et godt arbeidsmiljø for våre elever. I sistnevnte fokusområde (et godt arbeidsmiljø for våre elever)benytter skolen elementer fra Olweus programmet. Nøkkeltall / Statistikk Som utgangspunkt for virksomhetens nøkkeltall og statistikk legger vi til grunn tallene registrert i GSI pr 1. oktober 2015. GSI er data om grunnskolen og gir informasjon om elevtall, årstimer, ressurser, spesialundervisning, språklige minoriteter, målform, fremmedspråk, valgfag, leksehjelp, skolefritidsordning, voksenopplæring, kulturskolen og pedagogikks psykologisk tjeneste. I fremstillingen vil vi sammelikne tall fra 2010 og fram til 2015. I denne oversikten vil virksomheten trekke fram elevtallsutvikling, spesialundervisning, antall årstimer til undervisning. Elevertall i VO og kulturskole, og klienter PPT. Froland skole 1.-10 Tabell 1.1 Elevtall Froland skole 1.-10 telling pr 1. oktober fra 2009 til og med 2014. År 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Elevtall 598 623 636 649 632 654 721 Tabellen synliggjør veksten i elevtallet fra 2010 og fram til 1. oktober 2015. Siste år ble elevene fra Blakstadheia flyttet til Froland skole. Derfor har elevtallet steget kraftig siste år. Tabell 1.2 Elever som mottar spesialundervisning etter Opplæringsloven 5.1 År 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Sum elevtall 72 97 99 87 76 75 80 Antall elever som mottar spesialundervisning ved Froland skole 1-10 er relativt høyt, men med en topp i 2011. Antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning er gradvis redusert fram til 2014, dog med en liten stigning i 2015. Tabell 1.3 23