PLANSTRATEGI MELDAL KOMMUNE



Like dokumenter
Planstrategi for Vestvågøy kommune

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot

Regional og kommunal planstrategi

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Klæbu kommune. Planstrategi

Kommunal planstrategi Forslag

12/740-1 SANDE KOMMUNE Planstrategi PLANSTRATEGI

Slik gjør vi det i Sør-Odal

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Planstrategi for Spydeberg kommune

Saksfremlegg. Saksnr.: 11/ Arkiv: 140 &13 Sakbeh.: Berit Erdal Sakstittel: KOMMUNAL PLANSTRATEGI

Sør-Odal kommune Politisk sak

Vedlegg. Planstrategi for Hitra Kommune

Levanger og Verdal kommuner

Regional og kommunal planstrategi

Regional planlegging mellom barken og veden? Karen Espelund Sør-Trøndelag Fylkeskommune Bårdshaug

Pol. saksnr. Politisk utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

Kommunal planstrategi - Et instrument for å vurdere og avklare planbehov

Planstrategi for Spydeberg kommune

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Høringsutkast planstrategi for Ålesund kommune

Kommunal planstrategi Randaberg kommune

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog

Forslag til Kommunedelplan Oppvekst , legges ut på høring med følgende endringer: - - -

Planstrategi for Risør kommune

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

Plan- og bygningsloven som samordningslov

KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING UTGANGSPUNKT FOR RULLERING AV PLANEN

Forslag til planstrategi for Fauske kommune

Kommunal planstrategi Tjøme kommune

Planstrategi for Nesna kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur Hvaler kommune

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Planprogram for kommuneplanens samfunnsdel Planutvalgets forslag til høring Arkivsak 12/

Høringsuttalelse planstrategi Sør-Odal kommune

Kommunale planstrategier hva og hvordan?

Østre Agder Verktøykasse

Kommunal planstrategi Rådmannen sitt framlegg

Regional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011

Samfunnsdel

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011

Vedlegg 5: Oversikt over planer fra kommuneplan med kommentarer

Nasjonale forventninger og planstrategi

Planstrategi for Gjerdrum kommune

Erfaringer med Planstrategi for Trondheim kommune

ØSTRE TOTEN KOMMUNES PLAN- OG STYRINGSSYSTEM

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommunedelplan Helse- og omsorg Forslag - planprogram

PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE

Nasjonale forventninger og planstrategi

Sigurd Waage Løvhaug Kommuneoverlege

PLANSTRATEGI. Leka kommune Planstrategi for

Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling»

Kommunal planstrategi

Har vi fått ryddet i planjungelen og får vi bedre effekt av arbeidet?

Hva vil vi med Stange? Kommuneplanens samfunnsdel

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

Planstrategi

Forslag til planstrategi for Fauske kommune

Plansystemet etter ny planlov

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN

Kommunal planstrategi. Planforum Nordland 24 mars 2011

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/ Forslag til innstilling:

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Innspill til planstrategi for Lunner kommune

Planarbeid i Østfold. Elin Tangen Skeide, konstituert fylkesplansjef Østfold Bibliotekledermøte 28. Februar 2011

Kommunal planlegging. Informasjon til kommunestyret

OVERSIKT OVER VEDTATTE PLANER OG PLANBEHOV ASKIM

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv

Utvalg Utvalgssak Møtedato Plan og utviklingsstyre 16/ Eide kommunestyre 16/

Koblingen folkehelse planlegging

Nasjonale forventninger, regional og kommunal planstrategi. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet DN/SLFs plansamling 17.

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/ og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Revidering av kommuneplanen Planprosess - Tysfjord

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel Svelvik kommune

Kommunal planstrategi. Mosjøen 30. mars 2011 Sigrid Stokke Asplan Viak as

PLANSTRATEGI MARNARDAL KOMMUNE

Formannskapet gir følgende signaler i forhold til det videre arbeidet med Kommunedelplan Oppvekst :

Kommunal planstrategi. Forslag vedtatt av Gran kommunestyre 12. mai 2016 (sak 64/16)

Plan 2011 Plan- og planprosess i Gjerdrum kommune

Politisk samarbeid i Innlandet

Arbeidsgiverstrategi

ASKIM KOMMUNE OG EIDSBERG KOMMUNE PLANSTRATEGI

Det kommunale plansystemet og rammene i plan- og bygningsloven Bergen 21 november 2017

Kommunal planstrategi

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

SAMHANDLING FYLKE OG KOMMUNER FOR Å OPPNÅ UU

Kommuneplan for Modum

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune

PSN 20. august Orientering om arbeidet med Kommunal planstrategi for Asker kommune

Forslag til planstrategi for Nannestad kommune

Folkehelseloven. Gun Kleve Folkehelsekoordinator Halden kommune

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet

Transkript:

PLANSTRATEGI MELDAL KOMMUNE 2012-2016 Vedtatt i kommunestyret 6 september 2012 Sak 051/12 Kommunestyrets vedtak

PLANSTRATEGI FOR MELDAL KOMMUNE 2012-216 PLANSTRATEGI INNLEDNING... 3 PLANSTRUKTUR... 3 DRØFTING AV KOMMUNENES STRATEGISKE VALG KNYTTET TIL SAMFUNNSUTVIKLINGEN... 4 SAMFUNNSUTVIKLING OG UTFORDRINGER... 4 Befolkningsutvikling... 4 Utdanning og inntektsnivå... 5 Helse og velferd... 6 Frivillig sektor... 6 Infrastruktur, klima og miljø... 6 Næringsliv... 7 Kommunal økonomi, økonomisk handlefrihet... 7 STATLIGE OG REGIONALE FØRINGER FOR KOMMUNENES PLANARBEID... 7 VURDERING AV GJELDENDE PLANER... 8 PLANSTRATEGI PLANBEHOV OG RULLERING... 8 Side 2 av 10

PLANSTRATEGI INNLEDNING Kommunal planstrategi er et nytt verktøy i plan og bygningsloven (PBL) fra 2009, og er hjemlet i 10-1. Kommunen har plikt til å vedta en kommunal planstrategi innen ett år etter at nytt kommunestyre er konstituert. Formålet er å klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller revidere, for å legge til rette for en ønsket utvikling i kommunen. Kommunal planstrategi erstatter det obligatoriske kravet til rullering av kommuneplanene som lå i tidligere PBL (1985). Planstrategien skal gjelde for fire år, dvs 2012-16. Planstrategien skal være behovstyrt, og ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig. Planstrategien bør omfatte en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling, herunder langsiktig arealbruk, miljøutfordringer, sektorenes virksomhet og en vurdering av kommunens planbehov i valgperioden. Planstrategien skal vise hvilke planer Meldal kommune skal utarbeide i perioden, og har derfor et innbygget langsikt perspektiv dersom den inneholder planer utover 4 års perioden, for eksempel revidering av kommuneplanens samfunnsdel. PLANSTRUKTUR KOMMUNAL PLANSTRATEGI FIREÅRIG RULLERING REVISJON ETTER AVKLARING AV BEHOV FOR PLANSTRATEGI Handlingsprogram med økonomiplan Årsbudsjett Kommuneplan Kommuneplan SAMFUNNSDEL AREALDEL Årsmelding Regnskap Tertialrapporter Intern styringsdialog Arealdeldplaner Tematiske delplaner TEMA-SEKTOR-(FAG)PLANER Fig 1 Kommunal planstrategi i det kommunale plansystemet Side 3 av 10

Planstrategiene er retningsgivende for kommunenes planlegging og har ingen direkte rettsvirkning for kommunen. Forslag til vedtak av kommunal planstrategi skal gjøres offentlig i minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Det er ikke krav til bred medvirkning/almen debatt i PBL til planstrategien. DRØFTING AV KOMMUNENES STRATEGISKE VALG KNYTTET TIL SAMFUNNSUTVIKLINGEN SAMFUNNSUTVIKLING OG UTFORDRINGER Befolkningsutvikling Fremskrevet 2012-2024 4500 4000 3500 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2012 2016 2020 2024 Pr år inndelt i aldersgrupper 0-15 år 16-18 år 19-34 år 35-66 år 67-74 år 75 år eller eldre Totalt alle Figur 2 Aldersgrupper 2012 2016 2020 2024 0-15 år 688 674 681 720 16-18 år 148 150 143 129 19-34 år 633 708 752 761 35-66 år 1693 1628 1610 1624 67-74 år 296 372 418 398 75 år eller eldre 449 415 413 481 Totalt alle 3907 3947 4017 4113 Side 4 av 10

Meldal kommune har en anslått befolkningsvekst på 5,2% i perioden 2012-2024 (basert på SSB statistikk;middels nasjonal vekst ). Det er anslått en svak vekst i aldersgruppene 0-19 år (1,5%) og i aldersgruppen 19-66 år (2,5%), mens gruppen over 66 år vil få en antatt kraftig vekst(17,9%). Den sterke forventede veksten i antall innbyggere over 66 år betyr at kommunen kan ha utfordringer på flere områder når det gjelder å møte denne veksten. Endringen kommer sterkest mot slutten av perioden (dvs år 2024). Dette er vid gruppe i alderspenn, og gruppen representerer svært ulike behov for tjenester eller tiltak fra kommunen. Det gjør det ekstra utfordrende å planlegge på grunnlag av veksten i gruppen alene. Barn (0-19) år utgjør relativt sett en mindre andel av befolkningen i 2024 enn i 2012. Det er likt med utviklingen i landet for øvrig fram til 2024, barnebefolkningen går ned relativt sett. Andel av befolkningen som utgjør den yrkesaktive delen er relativt sett lik i 2012 som i 2024. Meldal kommune har pr 2012 en større andel av befolkningen som er ufør enn andre kommuner i ST, og denne andelen er høy for Meldal sett i landsammenheng: 17% av befolkningen i Meldal mellom 18-67 år er ufør pr mars 2012. Det er en økning på 2,2% fra 2010. Økningen er størst for menn. Aldersgruppen 30-34 år har den prosentvis største økningen i antall uføre, mens det i aldersgruppen 60-64 er en nedgang på 4,7 prosent. (Kilde NAV:tall for Sør-Trøndelag). Helse er den aller viktigste faktoren når en skal forklare årsak til uførhet i Norge, men ikke den eneste. Det er sammenheng mellom lav utdanning og faren for uførhet. Kvinner er oftere uføre enn menn, noe som mest sannsynlig har sammenheng med et svært kjønnsdelt arbeidsmarked og arbeidsdeling i hjemmet. (Kilde: SSB artikkel Uførhet er mer enn helse av Tor Normann). Det kommer en endring i befolkningssammensetningen i løpet av de neste to tiårene, som vil kreve en boligstruktur som er tilpasset ulike behov for ulike boformer med ulike livsfaser. Kommune står ovenfor flere utfordringer når det gjelder å bidra til å utvikle nye boformer og bosettingsmønster. Utdanning og inntektsnivå I Meldal kommune har 34,5% av befolkningen over 16 år grunnskole som høyeste utdanning. Landsnittet er 29,4 (SSB.no). Andelen med høgskole eller universitet som høyeste utdanningsnivå, er på 15,3% pr juni 2012. Lavt utdanningsnivå i befolkingen og mange utenfor ordinært arbeidsliv kan ha negative konsekvenser for helsen i befolkningen. Meldal har lavere inntekstsulikhet internt i kommunen enn landsgjennomsnittet og Sør- Trøndelag fylke, men kommune har relativt mange husholdninger som kan defineres inn i lavinntektsgruppen (10% er personer i husholdninger med inntekt under henholdsvis 50 % og 60 % av medianinntekt, beregnet etter EU-skala). Medianinntekten i kommunene er på 370 000, det er i det laver sjiktet i fylket. (SSB tall pr mai 2012). Kommunen som arbeidsgiver, representerer en kompetansearbeidsplass. Kommunen representere arbeidsplasser i hele utdanningspennet fra fagarbeider til høyskoleutdannende. Det er rekrutteringsutfordringer i alle sektorer, både pr 2012 og på sikt. Rekrutteringsutfordringene er relatert både til at det er få eller ingen søkere til noen stillinger. Side 5 av 10

Det henger sammen med en generell er mangel på noen kompetanser, for eksempel førskolelærer, og at kommune konkurrerer med andre bransjer om arbeidskraften. På sikt representerer den relativt høye andel arbeidstakere over 55 år også en utfordring. I dag representere næringsliv og virksomheter i Meldal et mangfold av typer arbeidsplasser. Det er i tillegg behov for å skape flere kompetansearbeidsplasser av ulikt utdanningsnivå i andre virksomheter i kommunen, for å øke bokattraktiviteten og for å skape et mangfold med hensyn til valg av arbeid. Helse og velferd Kommunen har en høyere andel eldre over 80 år enn landsgjennomsnittet. Mange eldre betyr at en stor andel av befolkningene har stort hjelpebehov. Helse og omsorgtjenesten viser til at økt levealder betyr flere diagnoser for den enkelte, og flere demente innbyggere. Kommunene har et høyt antall psykisk utviklingshemmede på grunn av at kommunene tidligere var vertskommune for en sentralinstitusjon. Antallet psykisk utviklingshemmede vil synke, men denne gruppen har fått økt levealder, og de utvikler tidlig alzheimer og demens. Andelen gravide som røyker ved første svangerskapskontroll, er høyere enn i landet for øvrig. Det er relativt mange innbyggere med alvorlig KOLS (av en alvorlighetsgrad som krever behandling i sykehus). Høye tall for både lav og høy fødselsvekt kan være indikasjon på at helsen hos unge kvinner ikke er optimal. Foreldre, og særlig mødre, er viktige premissleverandører for barn og unges kostvaner og livsstil. En viktig premiss for å unngå dårlig helse i befolkningen er å redusere sosiale forskjeller. Tidlig innsats ovenfor barn og unge, med et godt og helsefremmende oppvekstmiljø, er faktorer som vil motvirke dårlig helse og sosiale forskjeller. Den totale belastningen på kommunens leveranse av tjenester innen fagfeltet helse vil øke, og det er nødvendig å søke effektive måter å levere de tjenester som forventes, i tillegg til å ha et aktivt forebyggende perspektiv i hele den kommunale tjenesteytingen. Frivillig sektor Meldal kommune har en stor frivillig sektor, med stor aktivitet i mange frivillige lag og organisasjoner. Disse representere alle en stor, og på mange måter verdifull dugnadsånd. Kommune har mange utfordringer med hensyn til helse, trivsel og deltakelse i arbeidslivet. Frivillig sektor er en positiv aktør i utviklingen av en trygg, god og inkluderende kommune å bo i. Dette er svært positivt for samfunnsutviklingen, og kommunen har som oppgave og bygge opp under denne aktiviteten, og for å tilrettelegge for at den har vilkår for å fortsette sitt arbeid. Infrastruktur, klima og miljø I den eksisterende kommuneplanenes langsiktige del er det et mål at natur og kulturressursene på en bærekraftig måte. Kommunen har rike naturressurser som må forvaltes til beste for innbyggerne. Gruveforurensing er en utfordring som kommunen må ta hensyn til, både i forhold til innbyggernes helse og i forhold til forurensing av Orkla. Det er staten, ved Nærings og Side 6 av 10

Handelsdepartementet er eier av gruveforurensingsproblematikken og Meldal er vertskommune for utfordringen. De nasjonale føringene for samfunnsplanleggingen legger et ansvar på kommuner med mineralressurser av nasjonal og regional betydning. Infrastruktur i form av veier, samferdsel og telekommunikasjonsmidler er viktig for at Meldal-samfunnet skal fungere i forhold til verdiskaping og trygghet. Det har og betydning for folkehelse og tilgjengelighet til det sosiale fellesskapet. Ansvaret for mye av utvikling, tilrettelegging og finansiering av infrastrukturen ligger på regionalt og/eller nasjonalt nivå. Det er viktig lokalpolitisk oppgave å drive påvirkning på de prosesser som fører fram til valg av løsninger på området. Kommunen har ansvar lokalt for at universell utforming hensyntas i utviklingsarbeid på infrastrukturområdet. Næringsliv Kommune har et allsidig næringsliv hvor hovedområder er landbruk, treindustri, bilbransje og teknologi. Det er samhandling mellom bransjene, og det kan virke positivt på og tiltrekke nye virksomheter. Når det gjelder landbruk er produksjonsnivået økt, selv om antall bruk er færre. Det er mange som satser stort innenfor denne næringen. Kommunen har en rolle i forhold til å bidra til næringsutvikling. Et allsidig og solid næringsliv, som kan representerer et mangfold av arbeidsplasser, og som favner ulike kompetanser vil være en styrke for Meldalssamfunnet. Kommunen ligger i en region som er et vekstområde for næring. Samarbeidet med og synergier fra, det som skjer i nabokommunene er viktig for næringsutvikling i Meldal. Kommunal økonomi, økonomisk handlefrihet Kommunen har pr i dag ikke stor gjeld i forhold til den totale kommunale økonomien, men kommune er i ferd med å gjøre investeringer innenfor området skole og barnehager som etter hvert vil føre til en annen situasjon. Statens rammeoverføringer beregnes ut fra befolkningssammensetning og antall innbyggere. Kommune skal sørge for å levere gode velferdstjenester til hele befolkningen. Det kan forventes en vekst i behovet for ressurskrevende tjenester i befolkning med mange med høy alder. Andre faktorer som påvirker kostnadene er økt ressursbruk i barnevern, mer bruk av spesialundervisning, behov for flere barnhageplasser, vedlikeholdsbehov på kommunal eiendom, økte lønns og pensjonsutgifter og behov for utbedret infrastruktur. STATLIGE OG REGIONALE FØRINGER FOR KOMMUNENES PLANARBEID I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging, vedtatt 24.06.11, redegjøres for oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig at fylkeskommunen og kommunene fokuserer på i planleggingen for å bidra til gjennomføringen av gjeldende nasjonal politikk. Disse forventningene er relatert til områdene klima og energi, by- og tettstedsutvikling, samferdsel og infrastruktur, verdiskapning og næringsutvikling, natur, miljø og landskap og helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. Regionale planer og regionalt samarbeid må tas hensyn til i planleggingen: Side 7 av 10

Sør-Trøndelag fylkeskommune vil utarbeide regionale planer for arbeidskraft og kompetanse, folkehelse, jakt, fiske og friluftsliv og forvaltning av kulturminner. Meldal Kommune er forpliktet i to samarbeidskonstellasjoner i Orkdalsregionen: I Samhandlingsreformen i Orkdalsregionen (SiO), som nå er etablert som vertskommune med politisk nemnd, hvor Orkdal kommune er vertskommune. Det vil være en rekke oppgaver av vesentlige betydning for tjenestemottakerne, som kommunen kommer til å løse sammen med de andre kommunene i SiO. Det vil ha stor betydning for planleggingen for Meldal kommune i perioden. I Samarbeidskomiteen i Orkdalsregionen er det i prosjektet tjenestesamarbeid i Orkdalsregionen intensjon om et formaliseres samarbeid innen flere tjenesteområder. VURDERING AV GJELDENDE PLANER Kommuneplanens langsiktige del er for perioden 2001-2010, og vedtatt 28.06.01. Denne har behov for en omfattende revidering for at den skal være et godt styringsverktøy for politisk og administrativ ledelse. Det er behov for en kommuneplan som er oppdatert med hensyn til en klarere visjon med hensyn til styringsretning, befolkningsutvikling med konsekvenser av denne, samt næringsutvikling. Kommuneplanenes arealdel er for perioden 2011-2022 og vedtatt 23.06.11. Det bør ikke være nødvendig med revisjon av denne planen i planperioden. I tillegg er det flere kommunedelplaner og fagplaner. Kommunen har ikke et konsistent planhierarki, og en del av planene har fått ulik status uten at det er naturlig at de har det. Det har ikke vært ens praksis om planer har vært behandlet etter prosesskravene i PBL eller ikke. Kommunen har behov for at planene kan brukes som styringsverktøy, og at det ses i sammenhenge med utviklingsarbeidet for å oppnå helhetlig styring. PLANSTRATEGI PLANBEHOV OG RULLERING Denne planstrategien foreslår en revisjon av nåværende kommuneplanens samfunnsdel, og en forenkling av kommunens plansystem for å oppnå bedre oversikt og mer konsistens behandling av planer. Det bygges et planhierarki og etableres en planoversikt som vedlikeholdes av rådmannen. Det utarbeides en mal for planoppsett som inneholder en innledning som beskriver planenes plassering, omfang og rullering. Kommuneplanens arealdel er revidert i 2011 og videreføres som planlagt med virkningstid 2011-2022. En forsert revisjon av arealdelen må vurderes dersom det ikke opprettholdes en sammenheng med mål og strategier i samfunnsdelen etter at denne er revidert. Side 8 av 10

Dokument-/planbeskrivelse Sist Revisjon/ Kommentarer vedtatt ny Planstrategi for Meldal kommune Ny 2016 Kommuneplanenes langsiktige del Samfunnsdelen 2001 2013 Arealdel 2011 Virkning 2011-2022 Kommuneplanenes kortsiktige del Handlingsprogram inkl økonomiplan 2011 Årlig Budsjett 2011 Årlig Kommunedelplaner Helse og velferdsplan Ny 2014 Inkl folkehelseplan Oppvekstplan Ny 2014 Inklusive skolebruksplan Næringsplan Ny 2014 Plan for boligbygging og boformer Ny 2014 Plan for gruveforurensing Ny 2013 Arbeidsgiveransvar Styringsverktøy for arbeidsgiveransvar som skal vedtas politisk Dokument-/planbeskrivelse Sist Revisjon/ Kommentarer vedtatt ny Arbeidsgiverpolitikk 2010 2015 Endres til strategi og er retningsgivende for SPK, LPR og SPR Strategisk kompetanseplan (SKP) Ny 2015 Opplæringsplaner pr sektor Lønnspolitiske retningslinjer (LPR) 2007 2013 Seniorpolitiske retningslinjer (SPR) 2007 2013 Kommunikasjonsstrategi 2012 2016 Fagplaner og prosjekter Fagplaner og prosjekter er administrative styringsverktøy basert på de styringsmål som politisk vedtas gjennom kommuneplaner, kommuneplanenes kortsiktige del og kommunedelplaner. De behandles ikke politisk, med mindre det er nødvendig ut fra overordnet myndighets krav. Prosjekter som er politisk initiert skal ha politisk vedtak Dokument-/planbeskrivelse Sist vedtatt Revisjon/ ny Kommentarer Fagplaner Pleie og omsorgsplan 2010 2014 Demensplan 2011 Inngå i ny helse og velferdsplan Rehabilitering/Habiliteringsplan 2011 Inngå i ny helse og velferdsplan Psykiatriplan 2011 Inngå i ny helse og Side 9 av 10

velferdsplan Plan for idrett og fysisk aktivitet 2009 Inngå i ny helse og velferdsplan Boligsosial handlingsplan 2012 2016 Ruspolitisk handlingsplan 2011 2015 Hovedplan Vannforsyning 2003 2013 Hovedplan Avløp og miljø 2003 2013 Hovedplan Kommunale veier 2007 2013 Trafikksikkerhetsplan 2008 2012 Forvaltningsplaner verneområder 2004 2012 Klima og energiplan 2009 Landbruksstrategi for Meldal og Orkdal k 2010 2014 Beredskapsplaner Flere ulike; følger lov og forskrift Plan for etterbruk skole- og Ny 2012 barnehagelokaler Kommunikasjonsstrategi Ny 2016 Prosjekt Vis Meldal 2012 2013 Omdømmeprosjekt Planstrategien har tilordning arkivsak 12/618. Side 10 av 10