18.02.15 Foreldremøte
Agenda Hva er PALS? Hvor langt er vi kommet på Søråshøgda skole? PALS-team/fellestid skole/sfo Forventninger til atferd - regelmatrisen Gode beskjeder Positiv involvering Foresattes rolle Mål: ARO-mål, sosiale mål Hva PALS er og hvorfor PALS på Søråshøgda Hvordan skolens personale jobber med elevene i hverdagen (positiv involvering) 19.02.2015 Side 2 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
P - positiv A - atferd L - læringsmiljø S - samhandling 19.02.2015 Side 3 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
19.02.2015 Side 5 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
HVOR LANGT ER VI KOMMET? Laget et skoleforbedrende mål: «Alle barn og voksne på Søråshøgda skole samarbeider for at vi skal ha det trygt og godt på skolen.» 3 overordnede forventninger er definert: Vis ansvar, vis respekt, vis omsorg - ARO Kartlagt hvilke arenaer som har behov for å få definert forventet atferd Utarbeidet regelmatrise for garderobe- begynt å øve Begynt på regelmatrise for gang og toalett Jobbet med det å gi gode beskjeder Begynt å jobbe med anerkjennelse og positiv involvering 19.02.2015 Side 6 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
Slik vil vi ha det i garderoben vis Ansvar vis Respekt vis Omsorg Jeg setter sko og henger klærne mine på riktig plass. Jeg holder plassene mine ryddig. Jeg går direkte dit jeg skal. Jeg tar av uteskoene i grovgarderoben. Jeg lar andres ting være i fred. Jeg holder armer og bein for meg selv. Jeg bruker innestemme. Vi hjelper hverandre. Vi hilser på hverandre. Vi er hyggelig med hverandre. 19.02.2015 Side 7
Ansvar og oppgaver foresattes rolle Foreldrene har hovedansvaret for oppdragelsen av sine barn Alle foreldre er opptatt av sine barns utvikling både sosialt og skolefaglig Foreldrenes holdninger, støtte og engasjement har stor betydning for barnas læring og utvikling Skolen skal bidra til elevenes sosiale, personlige og skolefaglig utvikling Skolen skal ta initiativ til et gjensidig samarbeid basert på gjensidig respekt og tillit Samarbeid skole-hjem Side 8 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
Målet er at alle elever skal lykkes ut fra sine forutsetninger Alle foreldre ønsker at sitt barn skal lykkes Alle lærere ønsker at hver enkelt elev skal lykkes Side 9 Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
Gode beskjeder Fremmer samarbeid Er enkle, korte og uttrykker klare forventninger Forteller elevene hva som skal gjøres (startebeskjeder) Unngår å fortelle elevene hva som ikke skal gjøres (stoppebeskjeder) Du velger hvilke beskjeder som skal gis og kontrollerer dermed læringssituasjonen 19.02.2015 Side 11
Gode beskjeder Vær fysisk nær Ha øyekontakt Vær så konkret som mulig Vær vennlig, men likevel bestemt Vær tydelig og bruk enkle ord Følg opp beskjeden inntil elevene gjennomfører Unngå argumentering Velg riktig tidspunkt Gi beskjeden direkte Unngå spørsmål 19.02.2015 Side 12
Sum sammen to og to Hvordan gi en god beskjed 1) Barnet vil ikke stoppe med dataspill og begynne på leksene 2) Sko og tøy blir slengt i gangen 19.02.2015 Side 13
Positiv involvering Positiv oppmerksomhet som følge av positiv forventet handling utvikler barnets selvrespekt Viktig for alle barn både - de som alltid gjør som forventet og - for de som viser atferdsproblemer Vanlig å overse barns gode oppførsel Lett å forsterke negativ atferd ved å gi den mye oppmerksomhet (både positiv og negativ) Se etter positive tegn hos barn som viser negativ atferd - en utfordring holdningsendring Catch them beeing good! 19.02.2015 Side 14
Bruk av positiv involvering, ros og oppmuntring Positiv oppmerksomhet bidrar til: - Å fremme barn og ungdommers motivasjon - Den styrker relasjonen mellom barn/ungdom og voksen - Den har en forsterkende effekt på ønsket atferd For å fremme ønsket atferd og dempe uønsket atferd, bør positiv oppmerksomhet vs negativ oppmerksomhet gis i forholdet 5:1
DELE MED HVERANDRE TO OG TO: Hva gjør du for å involvere deg positivt med barnet. Lure tips for å gi oppmuntring/ros/belønning. hva virker hos dere? 19.02.2015 Side 16
Oppmuntringstegn vi bruker på skolen Sosial oppmuntring Smil Klapp på skulderen Tommelen opp Verbal anerkjennelse etter konkrete oppgaver Vink og andre gester Hovedfokus på den som jobber godt («naboros») Tilbakemelding til hjemmet Oppmuntring gjennom håndfast belønning Små ting som klistremerker, stjerner etc. Strukturerte poenggivningssystemer og belønningsskjema (for hele klassen: samleglass for klinkekuler, smilefjes, klistremerker + individuelle belønningsskjema) 19.02.2015 Side 17
Norsk Fag Periodeplan for 6. trinn. Uke: 4 og 5 Navn: Mål for perioden Jeg kan bøye substantiv i entall og flertall Jeg kan forklare forskjellen på konkrete og abstrakte substantiv Jeg kan forklare hva utellelige substantiv er Matte Mestre å tegne perspektivtegning med horisontlinje og forsvinningspunkt. Mestre å kunne navn og egenskaper ved tredimensjonale figurer, som antall flater, hjørner og kanter. Mestre å kunne sammenligne egenskaper mellom ulike tredimensjonale figurer. Engelsk Samfunnsfag Naturfag Chapter 3: Playful Poems Jeg kan lese og forstå innholdet i periodens leselekse. Jeg kan svare på spørsmål fra Activity med fullstendige setninger. Jeg kan skrive setninger i presens samtidsform. Jeg kan skrive et five-line poem. Bare jeg er jeg Jeg kan forklare begrepene kultur, flerkulturelt samfunn og førstegenerasjonsinnvandrer. Jeg kan gi eksempler på hvordan ulike kulturer kan påvirke hverandre. Jeg kan gi eksempler på at energi kan gå fra en form til en annen. Jeg kan forklare hvordan en varmluftsballong virker. Jeg kan forklare hvordan vindenergi blir utnyttet i drager, seilbåter og lignende. Jeg kan planlegge, bygge og teste leker som drives av energien i vind. RLE Jeg vet at Mekka og Medina er viktige byer for muslimer ARO Jeg viser ansvar, respekt og omsorg i garderoben. 19.02.2015 Side 18
19.02.2015 Side 19