Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september



Like dokumenter
Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Vurdering for læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring Charlotte Duesund

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Ny giv v/ Line Tyrdal

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Ny GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

En av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre

Vurdering for læring. 2.desember Kongsvinger. Line Tyrdal

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger

Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger

Vurdering for læring Line Tyrdal

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Mal for vurderingsbidrag

v/ Line Tyrdal

Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR

Vurdering For Læring. - praksis i klasserommet. Kristine Waters

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Vurdering FOR læring Å LEDE LÆRING. Gyldendal/Duesund 1

v/ Line Tyrdal

Mal for vurderingsbidrag

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

GJERSTAD SKOLE Vurdering For Læring

Kontekst basisbok Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

Vurdering for læring. 3.desember Kongsvinger. Line Tyrdal

Vurdering for læring ved St. Sunniva skole. Presentasjon for VFL pulje november 2013

NORSK 1.periode Ukene 34-40

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster

HANDLINGSPLAN FOR VURDERING FOR LÆRING

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Leseutviklingen fortsetter

REGNEPLAN FOR LANDÅS SKOLE

Det første prinsippet for god underveisvurdering - regelverk, læreplaner og begreper

Om muntlig eksamen i historie

Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Å utvikle observasjonskompetanse

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

Samling for ressurspersoner i Vurdering for læring

Lesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen

Lokalt arbeid med læreplaner

Bygging av mestringstillit

Mal for vurderingsbidrag

Kultur- og merkeplattform for Kunsthøgskolen i Oslo

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!

Metoden er et godt verktøy til å få kontroll over arbeidet i klassen og for å sikre at alle elevene både bidrar og får bidra.

Oppdatert august Helhetlig regneplan Olsvik skole

Fag: Norsk Trinn: 1. Periode: 1 uke Skoleår: 2015/2016 Tema Kompetansemål Læringsmål for perioden Vurderingsmåter i faget

Talentutviklingsprogrammet

Norsk nå! Underveisprøver i muntlig språkbruk. Underveisprøver i muntlig språkbruk Norsk nå!

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 7. trinn

Årsplan i samfunnsfag for 7.trinn 2013/14

Læringsmiljø Hadeland

Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering Uke Tema Kompetansemål Læringsmål Metoder og læringsressurser Vurdering

Reflektere Refleksjonen innebærer at vi tenker over hvordan vi gjør ting, og hvorfor vi gjør det sånn.

Kritisk refleksjon. Teorigrunnlag

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE SAMFUNNSFAG 8.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 6

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering

Aktiviteter elevrådet kan bruke

ÅRSPLAN I NORSK, 2. TRINN, 2015/2016

RETTEN TIL UTDANNING. Undervisningsopplegg om. Filmen er laget med støtte fra:

Undervisningsopplegg Skolejoggen trinn

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune

Muntlig eksamen 48 timers modell. Tonje Lien Smedbråten Vikhammer ungdomsskole Malvik kommune

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Fagplan, 6. trinn, Norsk.

EKSAMENSBOOST - TIPS OG RÅD. Ingrid Sand og Linda Therese Sørensen MN-fakultetet

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Vurdering for læring i praksis Erfaringsdeling Landskonferansen Erfaringsdeling. Hilde Ødegaard Olsen

1. COACHMODELL: GROW PERSONLIG VERDIANALYSE EGENTEST FOR MENTALE MODELLER. (Noen filtre som vi til daglig benytter)...

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Arbeid med sosiometrisk undersøkelse.

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Samfunnsfag 9. trinn

Tallinjen FRA A TIL Å

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn Lesing på 8. trinn:

Jo, Boka som snakker har så mange muligheter innebygget at den kan brukes fra barnehagen og helt opp til 10. klasse.

Mål for dagen: Bekrefte/bevisstgjøre god praksis i kollegasamarbeid og veiledning

UKEPLAN FOR 6. KLASSE, UKE 9

Mål, kjennetegn og kriterier. Ida Large Udir

Ungdomstrinn- satsing

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I TYSK 10. TRINN SKOLEÅR Periode 1: UKE Kompetansemål:

din kunnskapspartner

Transkript:

Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september

Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør?

Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan brukes resultatene? Hva?

Prinsippene fra udir Elevene forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem Elevene får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen VFL Elevene får råd om hvordan de kan forbedre seg Elevene er involvert i eget læringsarbeide ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling

Mål Tenkning, refleksjon, læring Kriterier/ kjennetegn

Hva øver vi på og hva vurderer vi?

Kan fortelle om Thor Heyerdahl.

Verb i LK 06 (eksempler): Bruke et begrep Vise sammenhenger Presentere Skape fortellinger Skildre Drøfte Fortelle Sammenlikne Registere Beskrive Samtale Vise eksempler på Gjøre greie for Forklare

Gode mål er et resultat av baklengs planlegging er forståelig for elevene, alderstilpasset kan gjerne nås i ulik grad eller på ulike måter er synlige for elevene er aktive og målbare alle elever skal reflektere, vurdere og diskutere

Noen feller for mye fokus på innhold framfor ferdigheter og læringsstrategier (hvilken informasjon er relevant på hvilket tidspunkt? for detaljert for mange kvantitet framfor kvalitet - Kunne bruke historiske kart og framstille oppdagingsreiser som europearar gjorde, skildre kulturmøte og samtale om korleis dei ulike kulturane opplevde møtet. ( LK 06, samf. etter 7.trinn)

Viktige verb Å vite hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å lære om hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kunne fortelle hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kunne drøfte hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN. Å kjenne til hvordan internasjonalt arbeid drives gjennom FN.

Åpne læringsmål kan skrive en fagartikkel kan drøfte årsakene til at det ble revolusjon i Frankrike kan gjennomføre en undersøkelse og framstille resultatet i et diagram Kjennetegnes av : -kan alltid bli enda bedre - kan nås med ulik grad av kvalitet - viktig å se eksempler

Lukkede læringsmål kan konstruere en 60 graders vinkel kan plassere alle fylkene i Norge på et kart kan bruke spørsmålstegn riktig kan nevne eksempler på engelskspråklige land kan forklare hvordan man ser forskjell på gran og furu kan forme bokstaven E Kjennetegnet av : -enten så kan du eller så kan du ikke - uttrykker ikke kvalitet - kan ikke forbedres kontinuerlig

KRITERIER Hva er viktig for å nå målet? Uttrykker kvalitet Kan gjerne være diskutable Tenk både deler og helhet Vi får det vi beskriver!

Innholds- eller kvalitetskriterier? Jeg har med et flagg Jeg får fram flere argumenter som belyser flere sider Jeg ser på publikum Teksten har overskrift Jeg viser respekt for andres meninger. Jeg har med minst 3 opplysninger om personen jeg har valgt Innledningen gjør leseren nysgjerrig Jeg kan si hva klokka er når den er hel og halv. Teksten er delt i avsnitt.

Mål: Jeg kan fortelle om fugler i skogen Kjennetegn på måloppnåelse: Lav Middels Høy Jeg kan fortelle navnet på fem fugler som lever i skogen om våren. Jeg kan fortelle navnet på fem fugler som lever i skogen om våren. Jeg kan fortelle navnet på fem fugler som lever i skogen om våren. Jeg kan fortelle med egne ord hvordan noen fuglene ser ut. Jeg kan forklare hva som skiller fuglene fra hverandre. (Eks. kjennetegn fra opplegget Dette kan jeg klare gjengitt i Underveisvurdering og kjennetegn på måloppnåelse. Line Tyrdal ( 2012 Ped.lex) Gustavson/Sevje

Blooms-fella Kompetansemålhistorie Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse Presentere ei historisk hending med utgangspunkt i ulike ideologiar. ha kjennskap til mer enn ett syn på emnet fortelle om emnet ut fra ulike ideologier kan drøfte emnet ut i fra ulike ideologier

Vise med modellerkriterier blir mer enn ord Line Tyrdal/Soufia Aslam 14.08.2012

Egenvurdering er også en del av underveisvurderingen skal føre til bevissthet og refleksjon

Egenvurderingens bakside Hvis jeg krysser av på MÅ HA HJELP eller ØVE MER, får jeg likevel ikke hjelp. Da driver vi allerede med noe nytt, særlig i matte Nå krysser jeg bare at jeg kan det, hvertfall gjorde jeg det i går, håper ikke hun (læreren) spør meg Læringsmiljøteamet v/ Duesund

create nowhere to hide in order to get high quality information ( Dylan Wiliam )

Exitlapper To ting jeg har lært: Et spørsmål jeg har:

Tøm hjernen i 2 minutter Læringsmiljøteamet 2012 Sofia Aslam

Aktiv bruk av eget arbeid Sett strek under ord du er stolt av? Læringsmiljøteamet v/ Duesund

Sett en pil på det ordet som var nytt for deg Sett en ring rundt det ordet du hadde hørt om fra før Læringsmiljøteamet v/charlotte Duesund

( Soufia Aslam)

OPPSTART AV TIMEN ETTER - gjør nå HUSKEKORT: Skriv 3 ting du lærte i forrige time Regn ut: 4/x + 3/x ljmåltest Regn ut: 492: 123 Faktoriser: 114 Faktoriser: 38xy Faktoriser: 120x 3 y 2 Faktoriser: 18x 2 + 24xy 2

LARVEN ( eks. fra Hasle skole)

Eks. fra Kringsjå skole Mål: Jeg kan lage en tegneserie.

Kameratvurdering Film

KAMERATVURDERING FORTELLING, 1.UTKAST Kriterier: Kameratvurdering: Bevis: Innledningen gjør leseren nysgjerrig. Noen ytre og indre trekk ved hovedpersonen. Leseren vet hvor handlingen foregår og hvordan det ser ut der. Fortellingen har et høydepunkt. Alle ordene er riktig skrevet. ( Kameratvurdering av ord med dobbel konsonant) Hva lurer du på etter å ha lest innledningen? Hva vet du om hovedpersonen etter å ha lest teksten? Beskriv hvordan det ser ut der handlingen foregår. Sett strek under høydepunktet i fortellingen med en farge.

Det kan gjøres enkelt... Hvilken bokstav er finest? Hvorfor? Foreslå et adjektiv som kan gjøre teksten bedre. Still et spørsmål som du mener bør besvares i teksten. Sammenlikne svarene på mattestykkene. Hvilken setning liker du best? Hvorfor?

Observasjon i klasserom viser at lærerne snakker 80% av tida det gis mindre enn ett sekund til å tenke 60% av spørsmålene som stilles er faktaspørsmål 70% av svarene varer kortere enn 5 sekunder og innholder færre enn 3 ord lærerne svarer ofte på egne spørsmål mange elever sitter passive uten å svare ( Stobart, Black & Wiliam)

Noen tips... Planlegge gode spørsmål ( taksonomi som utgangspunkt) Utvide tenketid Think-pair-share Læringspartner ( samtalepartner) La elevene utfordre hverandres svar (unngå ping-pong-dialog) Spør hva snakket dere om Spør hvorfor

Å gjenkjenne fakta og gjengi fakta Spør elevene om de husker det de har lært. a) Hvem var...? b) Hva er...? c) Når er...? d) Kan du nevne tre ting...? e) Hvordan vil du beskrive...? Å anvende kunnskap Be elevene bruke noe de har lært i en situasjon, i en annen situasjon. a) Hvordan vil du bruke...? a) Hvilke andre eksempler kan du finne? b) På hvilken annen måte kan du planlegge å...? c) Hvilke fakta vil du velge for å vise...? Å få frem forståelse Be elevene om å uttrykke ideer med sine egne ord eller tolke viktige elemeneter i teksten for å gjøre teksten mer forståelig. a) Hva mener vi med...? b) Kan du forklare hva som skjer...? Å analysere Be elevene bryte ned fakta i mindre deler, studere forståelsen av delene og hvordan de kan relateres til hverandre. a) Hvilke bevis kan du finne? Hvilke kjennetegn? b) Hvilken informasjon trenger du for å...? c) Hva betyr egentlig dette? d) Hvilke konklusjoner kan du trekke? Syntese Be elevene om å utvikle nye ideer, teorier, planer og å eksperimentere ut fra egen forståelse eller tenkning a) Hvordan vil vi kunne utvikle...? b) Hva tror du er riktig å gjøre i denne situasjonen? c) Hvordan vil du teste...? d) Om du kunne... Hva ville du gjøre? Line Tyrdal 2011 Vurdering Be elevene om å vurdere. a) Hva tenker du om...? b) Hvor effektivt var det å...? c) Kan du fortelle hva som er bedre, og begrunne hvorfor? d) Hvordan vil du bevise eller motbevise? e) Hva er din mening om...?

Mål Tenkning, refleksjon, læring Kriterier/ kjennetegn

Ønsker du å vite mer? Kontaktinfo: line.tyrdal@gyldendal.no