Forsikringsklagenemnda Person Uttalelse FKN-2009-374 14.12.2009 Tennant Forsikring NUF Ulykke Tannbehandling tvist om årsakssammenheng mellom løse tenner og sammenstøt med glassdør. Forsikrede (f. 1940) gikk 20.2.07 på en glassdør og slo ansiktet. Hun oppsøkte legevakt samme dag, som vurderte tilfellet som en kontusjon med mulig hjernerystelse. Senere på kvelden ringte forsikrede tilbake til legevakten og opplyste om problem med en tann. Hun oppsøkte tannlege 21.2.07, som påviste løse tenner, men fant at dette samsvarte med tap av støttevev og refererte til tidligere behandling for periodontitt (hos annen tannlege). Han foreslo behandling i form av observasjon noen måneder. Forsikrede bestred at hun hadde hatt tannkjøttsykdom og vært behandlet for dette og at tennene hadde vært løse tidligere. Det oppsto en konflikt med tannlegen. Forsikrede oppsøkte andre tannleger, og det ble i mai 2007 gjennomført rotfylling av en tann. I nov. 2007 oppsøkte hun spesialist i periodonti, som fant at Alle overkjevens fortenner har mobilitetsgrad 2 til 3, som samsvarer med et kraftig trauma som for eksempel det pasienten har opplevd, og at man ikke fant BOP (bleeding on probing) ved lommeregistrering. Selskapet mente årsakssammenheng ikke var dokumentert, men dekket utgifter til rotfylling, undersøkelser og reise med til sammen kr 6.820. Forsikrede krevet erstatning for ytterligere reiseutgifter, spesialistundersøkelsen og egenandel på rettshjelpforsikring, til sammen kr 11.144. Videre at saken ikke skulle avsluttes før skaden var ferdigbehandlet, ventelig 3 år etter ulykken. ANTATT ØKONOMISK OMFANG: Kr 11.144. Forsikringsklagenemnda Person bemerker: Opplysningene i saken er ikke entydige når det gjelder tannskade som følge av uhellet 20.7.07. Det er forsikrede som har bevisbyrden for påført skade som følge av en ulykkeshendelse. Selv om denne bevisbyrden ikke er streng, finner nemnda ikke tilskrekkelig grunnlag i sakens dokumenter for å gi forsikrede medhold. Det er ikke tilstrekkelig til utbetaling at skade som følge av uhellet ikke kan utelukkes. Det må være sannsynlighetsovervekt for årsakssammenheng. Nemnda kan ut fra vanlige bevisregler ikke unnlate å legge vekt på uttalelsen fra forsikrede egen tannlege, som undersøkte henne dagen etter uhellet, uten å finne holdepunkter for at uhellet har ført til løse tenner. Det kan ut fra denne uttalelsen og øvrig dokumentasjon ikke konkluderes med sannsynlighetsovervekt for årsakssammenheng. Det er etter dette ikke grunnlag for krav ut over det selskapet har tilbudt å dekke. KONKLUSJON: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Trygve Bergsåker, Rolf Thorsby, Truls Nygård, Jon-Andreas Lange og Terje Sørensen. Side 1 av 8
Sekretariatets redegjørelse i FKK sak 20093079 JM av 3.9.2009. Saken gjelder Tennants (heretter: selskapet) avslag på å dekke utgifter til tannbehandling over individuell ulykkesforsikring. Uenigheten dreier seg om hvorvidt utgiftene står i årsakssammenheng med ulykkeshendelse som forsikrede (f. 1940) var utsatt for 20.2.07. Forsikringen ga på ulykkestidspunktet dekning for behandlingsutgifter med inntil kr 20.772 (5 % av forsikringssum for invaliditet). Selve ulykken er beskrevet slik i forsikredes skademelding til selskapet datert 22.2.07: Den 20.2.07 var jeg i shopping Center AB/kl 16.45. Jeg slo ansiktet mitt direkte mot glass vegg av en butikk som heter, som er helt ren og kjønte ikke om det døret eller noe annet. Følte med en gang svimmel, uvel, ustø. Klarte ikke å gå. Kastet meg på en benk der blødt fra nese. Kastet opp på do der, Se vedlagte rapport fra lege vakt samme kvelden. Fra notat i legevaktjournal v/ dr LB datert 20.2.07 hitsettes: ANAMNESE: Pas ringte ca kl 11.45 og sagt at hun har mistet en av de øverste incisiver, har ikke blødd og merket dette når hun ville ta tab. FUNN: Pas er klar og orientert, GCS 15, sidelike pupiller og reagerer på lys, Oftalmoskopi uten papille ødem og normale øyekar, normal sensibilitet, tempo, kraft og koordinasjon ved test. Normele dybde og overfladiske reflekser. Palpøm lateralt begge sider av nesen, ingen forskyving av septum, ingen spor av neseblødning, normal choncha inf. VURDERING: Dette kan oppfattes som en kontusjon av ansiktet med mulig hjernerystelse. Pas er alene hjemme og har ingen hjemme som kan vekke henne på natt, hun fikk info og råd ved hjernerystelse, hun skal ta kontakt tilbake ved sterke hodepine, kvalm og oppkast. Pas henvises til RTG ansiktet til å utelukke evt. skjelettskade. Dr. LB har i ettertid bekreftet at tidspunktet for oppringningen var 23.45, ikke 11.45. Forsikrede var til undersøkelse hos tannlege TB 21.2.07, og fra notat vedrørende konsultasjonen hitsettes: Iflg. pasienten hadde hun i går et ufrivillig møte med umerket glassvegg ved et handelssenter i C... Hun skal ha besvimt og blødd kraftig fra ansiktet. Hun ble iflg. henne selv behandlet i flere timer ved legesenteret i (hjemsted, sekr. anm.) for blødning ig annen påført skade i forb. med traumet. I dag er ingen sår synlige, ei heller ansiktshevelse. Under konsultasjonen kontakter hun selv telefonisk daglig leder ved angjeldende avdeling ved sentret slik at jeg fra henne får bekreftet hendelsen. Hun hevder at tennene i okj front er løse og ømme etter sammenstøtet. Jeg finner at mobiliteten samsvarer med tapet av støttevev (Hun har tidligere gått til behandling hos spesialist i periodontitt). Hun benekter tidligere mobilitet og påstår at hennes tenner satt 100 % fast. Diagnose som meddeles: Konklusjon. Det refereres til prof. (IJ): 5 % obitileres. 3 % går til nekrose. Observeres over mndr. Pas. uenig. Forsikrede var til røntgen 21.2.07, og notat fra fastlegejournal (dr. MH) datert 23.2.07 hitsettes: ANAMNESE: RØNTGEN ANSIKTSSKJELETT MED HENBLIKK PÅ NESEN 21.2.07. Sign: (NN). Ingen skjelettskade kan påvises. Det sees normalt luftførende sinusiteter uten tegn til væske. Således ingen tegn til skjelettskade i nesebenet eller orbitaskjelett. Side 2 av 8
I tannlegeerklæring til selskapet (udatert, mottatt i selskapet 1.3.07) anga tannlege TB Tap av støttevev i feltet Periodontiets (støttevevets) tilstand og krysset av for Middels i feltet Tannsettets tilstand sett i forhold til pasientens alder. I tannlegeerklæring til selskapet datert 17.4.07 anga tannlege ØS at støttevevets tilstand var Godt og at tannsettets tilstand sett i forhold til pasientens alder var Godt : Pasienten vil bli vurdert ved fakultet 25.4.07. Behandlingsforslag bør gjøres etter dette. Fra journalnotat fra professor B, fakultet datert 30.4.07 hitsettes: KLINISKE FUNN Tannstatus: Manglende molarer i 2.kvadr. I ukj. er det et resttannsett fra 33 t.o.m. 44. Hun bruker en partiell protese i ukj. Klinisk us i dag viser mobil tann 22 grad II, de øvrige tenner i regio 13-23 er mobile grad I. Senstest viser tilnærmet normal vitalitet, med unntak av tann 22 som har noe redusert vitalitet. Alle tenner er perk.ømme, men mest uttalt for 22. 22 er også palp øm ved bukkalt. Pas har vært plaget med konstant ising fra traume inntraff. Hun er meget plaget i hverdagen, da hun også må være forsiktig ved matinntak. RØNTGEN: Tatt intraorale rtg. regio 13 til 23. Marginale forhold: generelt horisontalt festetap ca 3 mm. Apikale forhold: Tann 11: liten radiolucens apikalt. Øvrig, ingen synlig patologi apikalt. TOTALE VURDERING: Basert på den kliniske og røntgenologiske us. kan man ikke stille en korrekt diagnose. Det er mulig noe tidlig enda etter traumet for å si hvordan det går med bl.a. pulpa/nerven til de enkelte tennene. Det man har mistanke om pr. i dag er at tann 22 mest sannsynlig er nekrostisk eller partiell nekrose. Vi foreslå derfor å begynne endo behandling av denne tannen først. PROGNOSE: De øvrige tenner i regio 13 til 23 må sies å ha usikker pulpa prognose. Tann 22 er også nokså mobil, og den er like mobil nå som rett etter traume. Denne kan gå tapt på sikt. Info. pas. Anbefaler pas. å følge opp traumetenner med rtg. igjen om ca. 3 mnd. Mulig det er mer patologi å se da? BEHANDLING: Pas. ønsket time hos (R) for endo av tann 22. Hun har fått time i primo mai. I tannlegeerklæring til selskapet datert 14.5.07 anga spes.kand. GK ved fakultetet Generelt horisontalt festetap overkj. front i feltet Periodontiets (støttevevets) tilstand og krysset av for Middels i feltet Tannsettets tilstand sett i forhold til pasientens alder. Fra erklæringen ellers hitsettes: Fremtidig behandling Pasienten mener selv det kun var ovekj. front tenner som fikk traume. Anser allikevel usikker følgetilstand for ukj. fronttenner, da de høyst sannsynlig også har fått en grad av traume. Ingen kliniske tegn på skade i dag. Spesielle bemerkninger Det er første gang vi ser pasienten. Hun hadde ønske om konsultasjon hos oss ifbm. traume mot overkj. front. Iflg. pasient har hun gått regelmessig til t.lege gjennom tidene. Det bør derfor finnes rtg. bilder fra før traumet fant sted, samt tannstatus av øvrige tenner tilbake i tid. (ref pkt tannsettets tilstand ift. alder ) Prognose: Vanskelig å bedømme når man ikke kjenner til status før traumet fant sted (Klinikk + røntgen funn). Rotfylling av tann 22 ble utført 10.5.07 og 24.5.07. Side 3 av 8
I journalnotat fra tannlege TB 20.5.07 er det bl.a. nedtegnet at: Jeg nekter å ha noe med saken å gjøre fordi pasienten ønsket å diktere hva som skulle gjøres. Det hele dreide seg utelukkende om skadeerstatning ikke hva som var faglig korrekt. Det dreide seg om å sende skademelding til flere forsikringsselskap som i følge henne selv hver for seg skulle betale for en skade som i utgangspunktet kun skulle observeres og ikke gis behandling på tvilsomt grunnlag. Hun snur dette på hodet og ønsker meg fjernet fra en sak jeg tidligere hadde nektet å ha noe med å gjøre. Jeg forstår hun har vært ivrig med å underrette forsikringsselskapene som er involvert om dette. De første dagen øvet hun en press mot undertegnede men minst et 20-talls telefonoppringninger. Selskapet fremla saken for sin rådgivende tannlege (GØ), som 13.6.07 ga slik vurdering: Skadedato er 20.2.07. Det er oversendt en egenmelding datert 6.3.07 og 3 tannlegeerklæringer: tannlege (TB) datert 27.3.07 i journal, fra tannlege (ØS) datert 17.4.07 og Institutt for klinisk odontologi (IKO) datert 14.5.07. I tillegg foreligger journalutskrift fra lege (B) (legevakten F?) for undersøkelse 20.2.07 og tannlege (TB) fra konsultasjon 21.2.07, fra IKO ang. konsultasjon og undersøkelse 30.4.07 samt fra rotbehandling hos tannlege (R) 10.5.07 og 24.5.07. Det er ikke helt samsvar mellom de opplysninger som er gitt ang. skadene påført ansiktet etter sammenstøtet med glassvegg/dør. Legen konstaterer 20.2.07 palpasjonsømhet på begge sider av nesen. Ser ikke tegn til blødning. Tannlege konstaterer ingen sår eller hevelser i ansiktet 21.2.07. Det angis heller ikke skader på leppene. Det er derfor vanskelig å vurdere en eventuell effekt på tennene etter sammenstøtet. Journalen fra IKO angir perkusjonsømme men vitale tenner regio 13 til 23 bortsett fra tann 22 med nedsatt vitalitet. Denne tann er også palpasjonsøm bukkart, dvs. over rotspissen. Journalopplysninger og vedlagte røntgenbilder viser periodontal sykdom med bentap og tannkjøttslommer som ikke har sin årsak i ulykken. Dette medfører normalt til en viss mobilitet av tennene slik det også er registrert i journalene. En viss grad av mobilitet har antagelig foreligget før ulykken. Det er ikke mulig på grunnlag av foreliggende opplysninger å fastslå om tann 22 har fått en større belastning enn de andre tennene siden legen konstaterer ømhet på begge sider av nesen, men det kan heller ikke utlukkes. Antagelig har nesen fått den største belastning og ikke tennene. Rotfyllingen av tann 22 er imidlertid utført og ser ut til å være vellykket og mobiliteten redusert. Kan av de foreliggende opplysninger ikke se at skaden etter sammenstøtet skal berettige den omfattende behandling som er foreslått i Tannlegeerklæringen fra (GK, sekr. anm.). Selv om nekrotisering av pulpa er en mulighet i et visst tidsrom etter et traume er det et godt tegn at tennene er vitale 2 måneder etter skaden. Det kan dessuten bemerkes at pasienter med periodontale problemer har en dårlig prognose (forventet funksjonstid) for behandling med implantater. Det bør frarådes. Konklusjon: Det kan ikke utelukkes at behovet for endodontisk behandling av 22 er en følge av ulykken. Ytterligere behandlinger på et senere tidspunkt synes ikke å ha sammenheng med ulykken. Forsikrede engasjerte advokat som kontaktet selskapet 14.6.07. Advokaten forklarte at bakgrunnen bl.a. var oppsiktsvekkende og krenkende håndtering av saken fra forsikredes tidligere tannlege TB: Til tross for at vår klient har benyttet (TB) som fast tannlege siden oktober 2000, har han ikke sendt fullstendig journalutskrift til Tennant som vil vise at påstander om at tenner var løse allerede forut for ulykken som følge av tannkjøttsykdom, ikke medfører riktighet. Heller ikke utredningen fra fakultet indikerer noe om slik tannkjøttsykdom. Advokaten ba bl.a. om at dette ble formidlet til selskapets rådgivende lege slik at innsigelsen kunne bli hensyntatt. I brev 26.6.07 opplyste selskapet at advokatens brev var mottatt samtidig med uttalelsen fra rådgivende lege, slik at dette ikke hadde blitt forelagt han: Side 4 av 8
Både av tannlegeerklæringen fra tannlege (TB) og av tannlegeerklæringen fra (GK) fremkommer det at Deres klient hadde et generelt horisontalt festetap i overkjeve front. Begge tannlegene vurderer tannsettets tilstand i forhold til alder som middels. Når det gjelder periodontal sykdom kan denne i henhold til uttalelsen fra rådgivende tannlege også konstateres på bakgrunn av fremlagte røntgenbilder, slik at det ikke kan være tvilsomt at slik tannsykdom foreligger. Periodontal sykdom med bentap og tannkjøttsykdommer medfører i seg selv fare for en viss mobilitet av tenner, slik at det ikke vil være unaturlig at det forelå et visst behandlingsbehov allerede forut for ulykken. Det er foreløpig utført endodontisk behandling av tann 22, og behandlingen ser ut til å ha vært vellykket. Ut fra vurderingen fra rådgivende tannlege kan det være noe tvilsomt om det er riktig å si at det er sannsynliggjort at ulykken er årsaken til at denne behandlingen ble nødvendig. Tannlegen kan imidlertid ikke utelukke at behovet for endodontisk behandling av tann 22 er en følge av ulykken. Uten å erkjenne ansvar, men som et forsøk på å løse denne saken i minnelighet er selskapet villig til å dekke behandlingen som er utført på tann 22. Det synes imidlertid klart at ytterligere behandling ikke kan settes i sammenheng med ulykken, og vi vil derfor avslå et hvert krav som eventuelt fremsettes om ytterligere tannbehandling. Selskapet tilbød dekning av hittil påløpte utgifter med til sammen kr 3.600 som minnelig oppgjør. Advokaten opplyste 29.6.07 at svar måtte utstå pga. ferieavvikling, men varslet det uansett måtte avklares om skaden var stabilisert. I notat fra behandlende tannlege (S) 13.11.07 fremkom at: Kontroll endo 6 mnder. Rtg. viser fint apikal forhold, ingen tegn til patologi apikalt eller i de andre incisivene. Pas. klager over sterk ising regio 22, men det er tann 11 og 23 som reagerer sterkt ved blåsing med treveissprøytet. Info om evt. endo i tennene dersom symptomer ikke blir bedre. Pas. kontakter oss dersom det blir forverring/symptomatologi. Anbefales videre observasjon tann 22.. Forsikrede kontaktet spesialist i Periodonti, (ST) og var til undersøkelse 14.11.07. Erklæring datert 18.11.07 hitsettes: Pasienten kom til konsultasjon 14.11.07. Etter røntgen og klinisk undersøkelse, og pasientens forklaring av ulykken ved det svenske kjøpesenteret i mai måned i år, kan jeg beskrive følgende: Røntgen tatt mai og november 2007 viser horisontalt bentap og kraftig utvidet periodontium i alle fortenner i overkjeven, spesielt tann 21 og 22. Tann 22 er rotfylt. Jeg har dessverre ingen røntgen for sammenligning av tilstanden før ulykken inntraff, i det pasienten i stort sett har hatt sin tannlegebehandling i hjemlandet. Klinisk funn ved konsultasjon: Alle overkjevens fortenner har mobilitetsgrad 2 til 3, som samsvarer med et kraftig trauma som for eksempel det pasienten har opplevd ved kjøpesenteret. Farge, form og konsistens i tannkjøttet i alle okjv fortenner er normal, ingen BOP (bleeding on probing) ved lommeregistrering. Pasientens plaque kontroll (munnhygiene) ved konsultasjon, var god, ingen runn av subgingival tannstein, ved undersøkelsen, noe funn av supragingival tannstein i underkjevens incisiver, som ansees som ganske alminnelig ved 6 mnd recall pasienter. I notat 20.11.07 anmerket tannlege (S) at endoprognose var god og at Klinisk og røntgenologisk etterkontroll bes utført av deg om 1 år. Selskapet fastholdt sitt syn på årsaksspørsmålene, men fant etter ny gjennomgang å dekke: 21.2.07 Undersøkelse hos tannlege (TB) 490 Side 5 av 8
9.5.07 Undersøkelse ved Universitetet.. 260 24.5.07 Rotfylling (tannlege R) 3400 13.11.07 Etterkontroll av rotfylling 590 Reise t/r ved 4 anledninger 2080 Totalt 6820 Undersøkelse hos tannlege (ST) vil ikke være dekket. Som det fremkommer av hennes erklæringen dreier denne seg i hovedsak om kontroll og behandling i forbindelse med periodontal undersøkelse. egenandelen over rettshjelpsdekningen vil heller ikke være dekket. I brev til selskapet 6.2.08 opplyste advokaten at forsikrede ikke aksepterte at saken ble avsluttet mindre enn 1 år etter ulykken. Han reagerte over rådgivende tannleges konklusjon, og fremholdt at øvrige rapporter om undersøkelser etter ulykken viste god tannhelse. Det ble videre påpekt at undersøkelsen hos tannlege ST nettopp ble foretatt for å bevise at det ikke var tale om periodontitt og løse tenner i forkant, og at regningen dermed var direkte relatert til ulykken. Det ble videre fremholdt at det åpenbart hadde vært nødvendig for forsikrede å benytte advokat. Selskapet fastholdt sitt tilbud, og saken ble klaget inn for FKK ved brev datert 14.4.08. I forbindelse med klagebehandlingen innhentet selskapet uttalelse fra tannlege TB, og fra brev/notat 10.10.08 hitsettes: Konsultert dagen etter at traumet fant sted. Hun viste til sammenstøt med ikke markert glassvegg ved centeret. Iflg. pasienten besvimte hun ved sammenstøtet og blødde kraftig fra ansiktet. Posttraumatisk behandling skal ha funnet sted i flere timer ved Legesenter ( ca 9 mil fra ). Mindre enn ett døgn etter at traumet fant sted konsulteres undertegnede. Det er ingen tegn til hevelse eller blåmerker i ansiktet. Intraoralt er slimhinnene normale og uten tegn til skade. Det er ikke mulig å observere blødning verken fra gingiva eller gingivallomme. Tennene er lett perkusjonsømme. En er mer perkusjonsøm enn de andre. derfor diagnosen: Konklusjon. Det kan ikke utelukkes at tennene har vært perkusjonsømme før sammenstøtet med glassveggen. Pasienten hevdet at tennene satt 100 % (?) fast før traumet fant sted. Røntgen viser tap av støttevev i så stor grad at mobiliteten ikke kunne være av ny dato. Hun har videre gått til behandling hos spesialist i periondonti (Å). Følgelig er støttevevstapet av eldre dato (periodontitt med støttevevstap) og ikke relatert til nevnte traume. Behandling av konkusjoner: Observeres i flere måneder. Iflg. professor (IJ) obliteres 5 % av disse tennene. 3 % ender opp med nekrose. Dvs. at behandlingsbehovet er svært lite og først manifesterer etter flere måneder posttraumatisk. Pasienten var ikke enig med professoren og forlangte straksbehandling, noe som ville være faglig ukorrekt. Pasienten leverte inn skademeldingsskjema som ble fylt ut og returnert til bl.a. Tennant Forsikring NUF. Pasienten ville selv diktere hva som ble skrevet i skademeldingene. Jeg nektet å la meg diktere, noe pasienten ble meget oppbragt over. Jeg mottok et 20-talls telefoner fra pasienten hvor hun ønsket å påvirke utfyllingen av nevnte skjemaer. Etter at jeg hadde nektet å ha noe med denne saken å gjøre, foretar hun en personlig vri til at hun ikke ønsker meg som behandler av en skade som det etter min mening ikke var behov for behandling av på angitte tidspunkt, mest trolig ikke senere heller. Støttevevstap/mobilitet var sett med mine øyne ikke relatert til nevnte traume. Perkusjonsømheten skal faglig sett følges over tid da den kan gå over av seg selv. Det tas da hensyn til at det ikke var synlige tegn på skade. Behandling ut over observasjon var på gitte tidspunkt ikke indisert som følge av hendelsen ved centeret. Selskapet innhentet også uttalelse fra forsikredes fastlege (MH), som i brev 24.10.08 uttalte at: Jeg har gått igjennom journalen og finner ingen opplysninger eller journalnotat vedrørende tannstatus, sviktende tannhelse eller plager/skader/smerter i ansikts eller munnregionen i dette tidsrommet. Fra forsikredes side er det bl.a. poengtert at tannlege TB i tannlegeerklæring til selskapet 1.3.07 ikke uttalte noe om andre mulige årsaker til tannløsning. Tannlege ØS konkluderte med at støttevevets og tannsettets tilstand var god og ga ingen anmerkninger om blødninger eller Side 6 av 8
periodontitt. Tannlege TBs journalutskrift 20.5.07 viste at det under konsultasjonen oppsto et motsetningsforhold hvor tannlegen uriktig hevdet at forsikrede tidligere var behandlet hos spesialist i periodontitt. Det foreligger ingen komparentopplysninger om tannkjøttsykdom i saken. Spesialist i Periodonti (ST) konkluderte 18.11.07 med at mobilitetsgraden samsvarer med kraftig traume, ingen sykelig periodontitt som kan forklare løse tenner. Professor B foreslo 30.4.07 å starte behandling av tann 22, og i tannlegeerklæring 14.5.07 ble det ikke utelukket at også underkjevens tenner hadde fått traume ved ulykken. Selskapets rådgivende tannlege angir selv mangelfullt grunnlag om ulykken og årsakssammenheng, men velger likevel å konkludere med at kun tann 22 ble affektert. Videre bl.a. at: Vår klient bestrider som det fremgår av klagen 14.4.08 at hun har noen periodontittdiagnose som kan medføre grunnlag for en antagelse om at tennene var løse forut for ulykken. Tannlege (TB) er kommet i et motsetningsforhold til (forsikrede) slik man allerede påpekte i klagen. Dette motsetningsforholdet fremgår også med tydelighet av Tannlege (TB) sitt siste skriv til Tennant Forsikring NUF datert 10.oktober 2008. (forsikrede) fastholder og bestrider på det mest bestemte at hun fikk behandling for periodontitt hos tannlege (Å). Hun fikk påsatt krone hos ham på midten av 1990-tallet, men det er ikke mulig å få dette verifisert da tannlege (Å) er 80 år og ikke kan bidra med journalutskrifter. Det er merkelig at tannlege (TB) ikke kan belegge sine påstander om tannkjøttsykdomsbehandling med utskrift av sine journaler. Det er videre merkelig at tannlege (TB) som skadelidtes tidligere tannlege ikke tidligere har påpekt diagnosen periodontitt. At tannlege (Å) eventuelt generelt befattet seg med behandling av periodontitt hos befolkningen, er ikke det samme som at (forsikrede) fikk behandling for dette hos ham. Påsetting av krone har intet med tannjøttsykdom å gjøre. Tannlege (Å) var almenpraktiserende tannlege. Man må i denne saken forholde seg til at periodontitt er en kronisk og uhelbredelig lidelse som altså ikke fremkommer av noen av klagers journaler. Det vises også til at klager har oppsøkt spesialister for å tilbakevise at slik sykdom har medført løse tenner da forsikringsselskapet første gang påberopte at tennene var løse som følge av sykdom og ikke sammenstøtet med glassdøren. Fra skadelidtesiden stiller man seg undrende til saksbehandlingen på forsikringsselskapssiden med flere advokater og undersøkelser for å søke og så tvil om skadelidtes hederlighet. Dette står i misforhold til det beskjedne og berettigete krav som er fremmet. Skadelidte har nå pådratt seg advokatutgifter med kr 25.000,- + m.v.a. til å fremme skadesaken og imøtegå selskapet, altså utgifter langt ut over det foreløpige krav som er fremmet. Når man ser på det objektive materialet som foreligger i saken og som klart trekker i skadelidtes favør, er det uforståelig at Tennant Forsikring NUF legger saken så bredt an som man her har gjort og bygger på løse påstander fra tannlege (TB) som ikke kan legges til grunn som objektiv kilde i saken. Fra selskapets side er det bl.a. poengtert at bevisvurderingen i tråd med rettspraksis er basert på tidsnære nedtegnelser, herunder i primærlegejournal og i journal fra tannlege (BT), som dagen etter ulykken ikke fant synlige sår/hevelser og ikke fant at den angitte mobilitet samsvarte med sammenstøtet dagen før. Tannlege BTs journal og røntgenbilder viser periodontal sykdom med bentap som normalt medfører mobilitet av tennene. Forsikrede oppsøkte sin fastlege (MH) 23.2.07 og en rekke ganger etter dette, uten at det fremkommer opplysninger om skader/smerter i munnregionen. Etter dette undersøkes og behandles forsikrede av flere tannleger i tiden april nov. 2007, men så vidt selskapet kan se har ingen av disse tannlegene sett forsikrede før ulykken. Selskapet har forholdt seg til den foreliggende dokumentasjonen herunder erklæringen fra (ST) som ifølge selskapet underbygger de vurderinger som er gjort basert på uttalelsen fra rådgivende tannlege. Videre bl.a. at: Side 7 av 8
Selv om det er slik som (ST) sier at tannkjøttets tilstand pr. i dag er god, er det likevel slik at den påvirkning som tidligere har funnet sted og som har medført at det foreligger tannkjøttsykdommer og bentap ikke kan gjenopprettes men kun stoppes i den forstand at det ikke skjer en ytterligere forverring. Det må til erklæringen fra (ST) også bemerkes at de forhold som er anført gjør seg sterkest gjeldende for tann 21 og 22. Det er nettopp tann 22 hvor det har vært behov for tannbehandling i form av rotfylling. Det må ut fra all dokumentasjon som foreligger i saken være klart at det er dokumentert bentap og tannkjøttslommer. Samtidig er det slik som rådgivende tannlege sier at en slik tilstand normalt vil gi en viss mobilitet av tennene. I det første journalnotatet etter den aktuelle hendelsen (fra legevakten i ) finnes ingen opplysninger om smerter eller skader på lepper, i munnen eller på tennene. Når det fra klagers side vises til epikrise fra tannlege (ST) ni måneder senere som sier at mobilitetsgraden samsvarer med et kraftig traume samsvarer dette svært dårlig med de nedtegnelser som er gjort i journalen like etter hendelsen. Tannlege (ST) har ikke behandlet pasienten tidligere og gir for øvrig selv uttrykk for at hun dessverre ikke har hatt røntgen for en sammenligning av tilstanden før uhellet inntraff idet pasienten tidligere stort sett har fått behandling i hjemlandet. Det faktum at klager ringer tilbake til legekontoret klokken 23.55 på skadedagen og informerer om at hun har mistet en tann forandrer ikke selskapets syn på saken. Det er uvisst på hvilket grunnlag tannlege (TB) opplyser at klager tidligere hadde gått til behandling for periodontitt hos tannlege (Å) på. At (TB) har hatt informasjon vedrørende dette kan imidlertid ikke utelukkes idet journal fra (Å) ikke kan fremskaffes i følge klager. Selskapet kan på bakgrunn av sakens dokumenter fortsatt ikke se at det er dokumentert tilstrekkelig sammenheng mellom skadehendelsen og klagers senere behandlingsbehov. Fra forsikredes side ble det avslutningsvis poengtert at rådgivende tannlege ikke synes å være gjort kjent med uttalelsen fra (ST), hvis vurdering innebærer at generalsymptomet på periodontitt (BOP) ikke er påvist av spesialisten. Videre bl.a. at: I legevaktrapporten fra undersøkelsen tidligere på kvelden, beskrives at skadelidte hadde en lett blødning fra hud, nese, men ingen spor av neseblødning. Opplysningene samme dag er vel forenlig med at det her var tennene som tok av for kollisjonen med glassdøren. Det er aldri anført at skadelidte skal ha hatt store synlige ansiktsskader med hevelser som følge av uhellet selv om skadelidte naturlig nok følte seg mørbanket etter det kraftige sammenstøtet. Skadelidtes opplevelse sier seg selv når man i gangfart i den tro at det er fri bane, får en momentan stopp ved kontakten med en for skadelidte usynlig glassdør. FKN Person bes etter dette vurdere om forsikrede har krav på dekning av utgifter ut over det selskapet har innvilget. Så vidt vites foreligger ingen tidligere uttalelser med spesiell relevans for saken. Side 8 av 8