Forsikringsklagenemnda Person Uttalelse FKN-2009-024 10.2.2009 Nordea Liv Uførekapital Sammensatte plager - rådgivers rolle - FAL. 13-2. Forsikrede (f. 1972) og hennes mann tegnet en risikoforsikring i forbindelse med et låneopptak i mars 2001. I egenerklæring om helse datert 16.3.01 opplyste forsikrede at hun røkte, at hun hadde vært til legekontroll i forbindelse med graviditet og at familieanamnesen viste hjerteproblemer. Forsikrede ble innvilget tidsbegrenset uføretrygd i vedtak datert 7.3.06, med uføretidspunktet juni 2001. Av trygdedokumentasjonen fremgikk det at forsikrede ble innvilget uførestønad som følge av langvarige, sammensatte og funksjonsreduserende plager. Selskapet fremholdt at forsikrede hadde utvist svik ved tegning da hun bl.a. ikke hadde opplyst om sykemelding for bekkenløsning, magesår, leddgikt, struma med mer. Forsikredes advokat anførte at forsikrede erkjente at enkelte av opplysningene gitt i egenerklæringsskjemaet, objektivt sett, fremsto som feilaktige eller ufullstendige. Advokaten anførte at årsaken lå i at en rådgiver i banken hadde bistått forsikrede og bl.a. opplyst at plager knyttet til graviditet ikke var å regne som sykdom, ei heller plager som gikk over av seg selv. Videre ble det fremholdt at forsikrede hadde begrensede norskkunnskaper da hun opprinnelig var fra Libanon. Det ble videre anført at forsikredes generelle holdning til forbigående plager var at de ikke var sykeliggjørende. I forklaring utarbeidet av forsikrede fremholdt hun bl.a. at mange av plagene var knyttet til graviditet, noe som etter hennes oppfatning ikke var sykdom. Videre anførte forsikrede at hun hadde fått beskjed om at mange av plagene ville gå over av seg selv, noe de også hadde gjort. Forsikrede fremholdt også at hun ikke hadde hatt leddgikt eller annen revmatisk lidelse. ANTATT ØKONOMISK OMFANG: Kr 592.000. Forsikringsklagenemnda Person bemerker: Det er på det rene, og også erkjent av forsikrede, at opplysningene i helseerklæringen ved tegning var både uriktige og ufullstendige. Forsikrede mener at uriktige opplysninger delvis må ses i lys av bistand fra selskapets representant ved utfyllingen av skjemaet, og delvis må forstås i lys av språklige vansker og kulturelle forskjeller. Nemnda legger vekt på at det er dokumentert mange og sammensatte plager forut for tegningen, som ikke er kommet til uttrykk i helseerklæringen. Nemnda finner det vanskelig å se det annerledes enn at opplysningene om de forskjellige plagene må være bevisst holdt tilbake i helseerklæringen fordi forsikrede med rette har fryktet at fulle og korrekte opplysninger ville føre til avslag på full forsikringsdekning. Nemnda har i lys av dette intet å bemerke til selskapets avslag på utbetaling og oppsigelse av forsikringen begrunnet med svikaktig forsømmelse av opplysningsplikten. KONKLUSJON: Selskapet gis medhold. Uttalelsen er enstemmig. Ved behandlingen deltok Trygve Bergsåker (leder), Truls Nygård, Eli Cathrine Johansen, Jon- Andreas Lange og Terje Sørensen. Side 1 av 8
Sekretariatets redegjørelse i FKK sak 20084091 EJ(KK) av 12.12.2008. Saken gjelder Nordea Livs tolkning og subsumsjon under FAL. 13-2 og forsikringsvilkårenes 6: Forsikringstakeren og forsikrede skal gi riktige og fullstendige svar på selskapets spørsmål. De skal også av eget tiltak gi opplysninger om særlige forhold som de må forstå er av vesentlig betydning for selskapets vurdering av risikoen.... Er opplysningsplikten sviktaktig forsømt, faller ansvaret helt bort og forsikringen kan sies opp med øyeblikkelig virkning. Selskapet kan også si opp andre forsikringsavtale med forsikringstakeren. Svik foreligger derfor forsikrede eller forsikringstaker vet at opplysningene som gis er uriktige eller ufullstendige og dette gjøres for å oppnå en bedre forsikringsavtale enn vedkommende ellers ville fått. Det vises for øvrig til forsikringsavtaleloven 13-2 til 13-4. Forsikrede og hennes mann tegnet en risikoforsikring i forbindelse med et låneopptak i Nordea Bank ASA. I egenerklæring om helse datert 16.3.01 opplyste forsikrede at hun røkte, at hun hadde vært til legekontroll i forbindelse med graviditet og at familieanamnesen viste hjerteproblemer. Forsikrede fikk innvilget tidsbegrenset uføretrygd i vedtak datert 7.3.06. Uføretidspunktet var satt til juni 2001, som var den måneden forsikrede sluttet i arbeid. Av legeerklæring ved arbeidsuførhet og saksbehandlingsblankett for tidsbegrenset uførestønad fremgikk det at forsikrede ble innvilget uførestønad som følge av langvarige, sammensatte og funksjonsreduserende plager. Av forsikredes egenerklæring for uførekapital datert 28.3.06 fremgikk det at forsikredes sykdom, i form av struma, fibromyalgi og forstørret hypofyse, oppsto i feb. 2002. Av legeerklæring ved uførhet fremgikk bl.a. at forsikrede ble behandlet for sine plager første gang i 1996. Selskapet avslo forsikredes krav om erstatning i brev til forsikrede av 3.10.06. Som begrunnelse for sitt standpunkt anførte selskapet at det forelå svik ved tegning da forsikrede hadde forsømt sin opplysningsplikt. I selskapets brev til FKK fremholdt selskapet bl.a. at spørsmålene var klare og objektivt sett ikke til å misforstå. Fra brevet hitsettes: I brev av 1.12.06 fra advokat fremgår det at (forsikrede) opplyste rådgiver i banken, S.B. om samtlige lidelser Nordea Liv påberoper seg som bevisst tilbakeholdte opplysninger i avslagsbrevet. Det fremstår nærmest som om S.B. har foretatt en selvstendig medisinsk vurdering av (forsikredes) lidelser. Det har ikke lykkes Nordea Liv å få tak S.B. for kommentarer, men det har formodningen mot seg at kunderådgiveren har tatt denne rollen og uttalt seg på en slik måte som (forsikrede) fremstiller det. Nordea Liv har tilskrevet S.B. for kommentarer på (forsikredes) fremstilling av saken, og vil oversende disse når evt. hvis disse mottas. Uansett så hadde (forsikrede) i forbindelse med søknaden om forsikring en selvstendig plikt til å sette seg inn i spørsmålene på egen hånd og foreta selvstendige vurderinger av hvilke svar som var naturlig å gi, jfr. FSN 3116 hvor det uttales at "[n]emnda vil peke på at forsikrede har et selvstendig ansvar for at opplysningene, i en søknad han underskriver, er riktige ". Det fremgår også av advokat brev at S.B. skal ha opplyst (forsikrede) om at enhver plage eller sykdom ikke skulle nevnes, men kun begrense det til som kunne ha et visst kronisk preg eller var av en viss alvorlighet. For at det skal være klart, de lidelsene som (forsikrede) ikke har opplyst om er absolutt av alvorlig karakter. I brev av 01.12.06 fra advokat bagatelliseres lidelsene, lidelser som om en leser de medisinske journalene, objektivt fremstår som alvorlige og/eller langvarige. I det følgende vil det bli foretatt en konkret gjennomgang av de enkelte spørsmål som Nordea Liv mener er feil besvart opp mot medisinsk journal fra R. Legesenter datert 18.08.06 som omhandler relevant periode. Spørsmål 5: Har du i vært sammenhengende arbeidsufør i mer enn 2 uker? Hvis ja, hvorfor? Når var du arbeidsufør - oppgi tidsrom/perioder: Er du fortsatt arbeidsufør: Side 2 av 8
Behandlende lege? (oppgi navn og sted) (Forsikrede) svarte her nei. Iflg. journalen frå R. Legesenter fremgår det at (forsikrede) var sykemeldt i perioden 14.7.97-10.9.97 pga. bekkenløsning. Spørsmål 6: Har de nå eller tidligere hatt noen av følgende sykdommer:...fordøyelsessykdom,... Hvis ja, hvilke? Når hadde du sykdommen(e)? tidsrom/perioder: Behandlende lege? Oppgi navn og sted):" Magesår/fordøyelsesplager Av journalen fremkommer det at (forsikrede) ved konsultasjon 6.12.1996 opplyste til legen at i 1994 hadde hun fått diagnosen ulcus duodeni (magesår) i Libanon. Det er klart at magesår er en sykdom som (forsikrede) skulle ha opplyst om under dette punktet. Videre fremgår det at (forsikrede) har magesmerter (smerter i epigastriet) ved konsultasjon 19.2.97, samt at hun har hatt magesår tidligere. Konsultasjon 14.10.99 (6 uker etter fødsel av barn nr. 2): "Hun har tidligere hatt magesår (i Libanon. Ikke vært til gastroscopi). Sure oppstøt og halsbrann. Spiselindring. Spiser små og hyppige måltid. Abd. meget trykkøm i epigastriet. Henviser til gastroscopi Hart. " Ved konsultasjon av 25.06.99 led (forsikrede) også av magesmerter. Epikrise 01.11.99 (Gastro): Etter en gastroskopiundersøkelse konkluderes det med at hun er helikobakter pylori positiv (se vedlagte beskrivelse av sykdom), samt at hun har Erosive duodenitt gastritt, samt at hun er "vel indisert med en eraderingskur". Det fremgår av journalnotat av 24.1.00 at (forsikrede) fikk medikamenter til å gjennomføre eraderingskur av helikobakter pylori-infeksjonen. Helikobakter pylori er en fordøyelsessykdom (forsikrede) ikke har opplyst om. Ved en konsultasjon 19.11.99 fremkommer det at det er anbefalt at (forsikrede) anbefales eradikering etter amming for å kvitte seg med gastritten. Konsultasjon av 17.01.00 opplyser at (forsikrede) fortsatt har mageplager, samt at hun nå kan ta eraderingskur. Spørsmål 9: har du i mer enn 2 uker hatt smerter i forbindelse med muskler, sener, ledd eller andre diffuse smertetilstander eller utmattethet? Hvis ja, beskriv: Når hadde du smertene? Oppgi tidsrom/perioder: Har du fortsatt smerter? - Behandlende lege? (oppgi navn og sted): Det er riktig som advokat skriver at det fremgår av helseerklæringen at det ikke er nødvendig å ta hensyn til forhold som ligger mer enn 10 år tilbake i tid (helseerklæring utfylt 3.4.01). For øvrig fremgår det av erklæringen at dette kun gjelder dersom lidelsene "ikke har berørt deg siden". De lidelser/sykdommer (forsikrede) hadde 10 år forut for utfylling av helseerklæringen, hadde hun ved utfyllingen av helseerklæringen i 2001. Dette vil fremgå av gjennomgangen nedenfor. Leddgikt Det fremgår av journal fra R. legesenter at (forsikrede) var plaget med stivhet i fingrene, hevelse, varme, rubor, samt at hun fikk diagnosen leddgikt i Libanon. Det er oppsøkt lege for samme lidelse 6.12.96, og ved denne konsultasjonen fremgår nevnte opplysning vedr. diagnosen leddgikt. Kollagenese/ "bindevevssykdom ". Dette er en gruppe betennelsesaktige revmatiske sykdommer. Det fremgår av journal at det ifb. med en konsultasjon 13.1.97 at (forsikrede) har "en uklar kollagenose". Det fremgår av epikrise av 9.3.99 at (forsikrede) hadde fått diagnosen collagenose. Det fremgår også av epikrise av 09.3.99 at (forsikrede) har kollagenose. Konsultasjon 14.10.99 (6 uker etter fødsel av barn nr. 2): "Hennes smerter i bena har kommet tilbake. Begynte 26.9. Samme som hun har hatt tidl som har vært knyttet til kollagenesen ". Verking knær, ben Side 3 av 8
Det fremgår ikke av journalene om lidelsene relaterer seg til leddgikt, det tas derfor med som et eget punkt. Av legejournalen fremgår det at ved konsultasjon den 25.11.1996 at (forsikrede) har "i over ett år verking, knær, tær periodevis hoven rød varm. Var hos spesialist i fjor". Journalutskrift konsultasjon 19.6.97: "Verker en del i bena nå, samme type verk som hun har hatt tidligere. Hoven om kvelden. " Bekkenløsning Av Journalutskrift fremgår det at (forsikrede) ved konsultasjon 19.6.97 hadde bekkenløsning. Konsultasjon 14.7.97: "Verre av bekkenløsning". Konsultasjon 28.7.97: "mer bekkenløsning". Konsultasjon 19.08.97: "Uttalt bekkenløsning". Konsultasjon 2.9.97: "Bekkenløsning". Konsultasjon 19.9.97: "Bekkenløsning som før". Konsulstasjon 28.5.99 "Bekkenløsning". Spørsmål 13: Har du nå eller tidligere hatt andre sykdommer, skader eller plager utover det som er spurt om eller oppgitt ovenfor? Hvis j a, hvilke? Når? Oppgi tidsrom/perioder: Er du helt frisk og uten men nå? Behandlende lege? (oppgi navn og sted) Struma Det fremgår av journal fra R. legesenter at (forsikrede) ved konsultasjon 25.11.96 og 6.12.96 hadde lett struma. Nordea Liv mener at (forsikrede) skulle ha opplyst om denne sykdommen under dette spørsmålet. Av journalutskriften av 6.12.96 fremgår det at struma ble påvist i Libanon i 1992. Ved en konsultasjon 19.11.99 fremkommer det også at hun har hatt struma. Av epikrise av 21.12.99 fremgår det også bl.a. at (forsikrede) har struma. Hyperkolesterolemi/høyt kolesterol Det fremgår av journalutskrift av 1.4.97 at (forsikrede) har høyt kolesterol, samt senere konsultasjoner av 10.9.97 og 19.9.97. Det fremgår av epikrise av 9.3.99 at (forsikrede) hadde kolesterolverdier opp i over 14, noe som er høyt i forhold til normalverdier. Det fremgår også av epikrise av 9.3.99 at (forsikrede) hadde hyperkolesterolemi. Ved en konsultasjon 19.11.99 fremkommer det at hun fortsatt har hyperkolesterolemi. Journalnotat av 25.1.00 opplyser om at legen "tilskriver pas ad lipitordose 20 mg daglig" Spørsmål 14: Bruker du, eller har du brukt medisiner? Hvis ja, hvilke? Hvorfor? Hvor lenge har du brukt medisiner? Hvilken lege foreskriver medisinene? Oppgi navn og sted: Det fremkommer av journal at (forsikrede) i forbindelse med en konsultasjon 10.9.97 fikk skrevet ut medikamentet Albyl E. Det fremgår av journal at ref. konsultasjon av 18.3.99 at (forsikrede) går på Albyl E. Det fremgår av epikrise av 6.4.99 at (forsikrede) skal bruke Albyl E. Konsultasjon 28.5.99: "står på Albyl E". Videre fremgår det av journalen at (forsikrede) brukte Albyl E gjennom hele svangerskapet. Konsultasjon av 17.1.00 opplyser at (forsikrede) har begynt med det kolesteroldempende medikamentet Lipitor, og at hun brukte dette i 26 dager. Det fremgår av journalnotat av 24.1.00 at (forsikrede) fikk medikamenter til å gjennomføre eraderingskur av helikobakter pylori-infeksjonen, nærmere bestemt Klacid, Elyzol og Losec Mups. Journalnotat av 25.1.00 opplyser om at legen "tilskriver pas ad lipitordose 20 mg daglig". Nordea Liv mener at ovennevnte forhold skulle vært nevnt i helseerklæringen av 16.3.01. Skulle de faktiske forhold være slik (forsikrede) fremstiller dem, vil det på bakgrunn av den sykehistorikk som fremgår av ovennevnte legejournal, holdt opp mot de opplysninger (forsikrede) skal ha gitt, med sikkerhet kunne sies at (forsikrede) i så fall har bagatellisert sine plager overfor S.B. Når det ses hen til karakteren og omfanget av lidelsene som det ikke er opplyst om i helseerklæringen, må det være klart at det vesentlige av lidelsene ikke var av forbigående karakter eller mindre alvorlig, og hun må ha visst om lidelsene/sykdommene, samt sykemeldingen på mer enn 2 uker og medikamentbruk. Nordea Liv mener derfor at (forsikrede) bevisst må ha besvart spørsmålene i helseerklæringen feil, og har følgelig gitt feil opplysninger på tegningstidspunktet. Side 4 av 8
Selskapet fremholdt at forsikrede hadde gitt feil opplysninger i den hensikt å få en bedre forsikringsdekning enn hun ellers ville fått. Selskapet kunne ikke se at forsikrede hadde noen rimelig forklaring på at hun svarte slik hun gjorde: (Forsikrede) har unnlatt å opplyse om vesentlige plager som man ut fra en ytre betraktning ikke skulle ha grunn til å tro hun var ferdig med, og som dessuten hadde gitt opphav til behandlinger og en rekke konsultasjoner. Med et slikt utgangspunkt er det iht. juridisk teori og praksis en sterk presumpsjon for at dette er gjort i den hensikt å få forsikringsavtalen. Nordea Liv kan ikke se at (forsikrede) har sannsynliggjort noen annen troverdig forklaring på unnlatelsen. Det å kategorisk kaste skylden over på S.B., fremstår som lite troverdig. Spørsmålene var helt konkrete og ikke til å misforstå. Det må således legges til grunn at hensikten med å gi de mangelfulle opplysningene var å få forsikringsdekningen. Det fremheves fra selskapets side at det er sikker rett at det ikke foreligger et krav om årsakssammenheng mellom det fortiede forhold og forsikringstilfellet. Det vil si at forsikrede kan ha misligholdt opplysninger om en plage og senere ha blitt ufør av noe annet. Forsikredes advokat anførte at forsikrede erkjente at enkelte av opplysningene gitt i egenerklæringsskjemaet, objektivt sett, fremsto som feilaktige eller ufullstendige. Det var, etter advokatens oppfatning, ikke nok til å fastslå svik, noe som krevde kvalifisert uredelighet. Fra advokatens brev til FKK hitsettes: Før jeg kommer nærmere inn på de forhold som Nordea Liv Norge har innvendinger mot, ønsker jeg å fremheve at helseerklæringen ble fylt ut i banken. (Forsikrede) er fra Libanon. Hun kom til Norge den 29.12.94. Selv om hun hadde bodd i Norge i vel 6 år, behersket hun ikke norsk fullt ut. Hun hadde behov for hjelp til å forstå og fylle ut helseerklæringsskjemaet. Hun kontaktet derfor bankens kunderådgiver, S.B. S.B.s navn er oppgitt som kontaktperson nederst på helseerklæringsskjemaet. Øverst fremgår det at man har lagt til grunn "Rådgivningsguide 2000.30.40s". Undertegnede er ikke i besittelse av nevnte rådgivningsguide, hvorfor den bes fremlagt av Nordea Liv Norge. Sykemelding bekkenløsning, hyperkolesterolemi og legemiddelet lipitor. Da (forsikrede) gikk gravid sommeren 1997 fikk hun bekkenløsningsplager, og ble sykemeldt for det. Under graviditeten ble det registrert høy kolesterol. (Forsikredes) lege foreskrev lipitor, som er et kolesterolreduserende medikament. Den gang fikk ikke (forsikrede) beskjed om hva hun feilte. Legen fortalte bare at det var forbigående og at det ville gå over etter 3 måneder ved bruk av lipitor. Det høye kolesterolnivået hadde visstnok sammenheng med hennes graviditet. Da (forsikrede) fylte ut helseerklæringsskjemaet fortalte hun kunderådgiver S.B. om graviditeten med tilhørende bekkenløsningsplager. S.B. var av den oppfatning at det å være gravid ikke er en sykdom, og at plager i tilknytning til graviditet heller ikke faller inn under det sykdomsbegrep som gjeldsforsikringen med tilhørende helseerklæring er ment å fange opp. Det er grunnen til at (forsikrede) svarte "NEI" på spørsmål 5, 9 og 14. Hevelser i føtter og ankler, verking i ledd, kolagenose, leddgikt. Det er ikke riktig at (forsikrede) "i 1989/1990 fikk diagnosen leddgikt i Libanon". (forsikrede) har aldri fått en slik diagnose. I helseerklæringsskjemaet av 16.3.01 heter det for øvrig at (forsikrede) "trenger ikke ta hensyn til forhold som ligger mer enn 10 år tilbake i tid, dersom dette ikke har berørt deg siden. " (Forsikrede) fortalte kunderådgiver S.B. også om at hun i enkelte perioder hadde hatt vondt i beinet. S.B. anså heller ikke dette som noen sykdom i og med at det ikke var stillet noen diagnose. (Forsikrede) hadde enkelte plager med vonde fingre da hun i en periode jobbet i en blomsterbutikk. Hun har imidlertid ikke tenkt på dette som noen lidelse, men som situasjonsbetinget. Ovennevnte er grunnen til at hun svarte "NEI" på spørsmål 9. Magesår. Det er riktig at (forsikrede) hadde magesår i 1994. Det var situasjonsbetinget og forbigående, og hadde bl.a. sammenheng med at hun reiste fra Libanon til Norge den 29.12.94. Hun har ikke vært plaget med magesår etter at hun kom til Norge, og tenkte ikke over at dette kanskje burde vært opplyst om i helseerklæringen. Slik Side 5 av 8
hun oppfattet kunderådgiver S.B. skulle man ikke opplyse om enhver plage eller sykdom, men begrense seg til det som kunne ha et visst kronisk preg eller var av en viss alvorlighet. Det er grunnen til at hun bl.a. har opplyst om at begge foreldrene har hatt/har hjerteproblemer. (Forsikrede) er da heller ikke ufør på grunn av magesår, men langt alvorligere ting, nemlig struma, svulst på hypofysen, fibromyalgi m.v. (Forsikrede) hevder at ingen av de svar hun har gitt på spørsmålene i helseerklæringen er avgitt "i den hensikt å oppnå en uberettiget forsikringsavtale". Tvert imot forsøkte hun å besvare skjemaet så samvittighetsfullt hun kunne. Det var bl.a. grunnen til at hun kontaktet kunderådgiver i banken for å få hjelp til å besvare skjemaet. (forsikrede) har ikke hatt noe ønske om å føre Nordea Liv Norge bak lyset. Da skjemaet ble fylt ut oppfattet hun seg som fullstendig frisk og helt arbeidsdyktig. Det var ikke (forsikrede) som tok initiativ til å få tegnet gjeldsforsikringen, men Nordea Bank Norge. Banken anbefalte meget sterkt at ekteparet (forsikrede) tegnet slik forsikring i forbindelse med låneopptaket. Fra forsikredes advokats brev til FKK av 18.12.06 hitsettes: (Forsikrede) har visse overgangsplager etter svangerskap og nedkomst nr. to. Etter januar 2000 har hun ikke behov for ytterligere kontakt med fastlegen før hun må kontakte lege for øyeblikkelig hjelp den 25.6.01, jfr. vedlagte kopi av (forsikredes) primærlegejournal ved R. Helsesenter, hvorfra hitsettes: "TIDLIGERE DR. RØRVIK, SANNES, RORVIKLEGESENTER Nå G som fastlege. Kommer til meg som ø.hj. Akt l mnd med ubehag fra halsen, press, tungt for å puste. Siste døgnet hovnet opp på halsen. Vært slapp og trøtt. Samtidig hatt hjertebank og skjelvinger. Både hyper og hypo er mulig. Afebril ikke kjent allergi. Tante hatt struma. US: Struma, vanskelig å paltere ut thyroid. " (25.6.01) En uke senere konstaterer fastlegen at (forsikrede) har "bilateral knutestruma". Sykdommen var alvorlig. Den ble betegnet som "betydelig", jfr. journalnotatet av 11.7.01. I kjølevannet av knutestrumaen med "islett av thyreoiditt" opplever (forsikrede) stivhet i leddene i ankler, knær og fingre, med hevelse i vevet og smerter i rygg, nakke og korsrygg, jfr. journalnotat av 22.10.01. (Forsikrede) har ikke tidligere opplevd slike plager, selv om hun har hatt tilløp til visse problemer med hendene og bena. Sistnevnte plager har hun oppfattet som situasjonsbetingede, og ikke som uttrykk for noen kronisk lidelse. Forsikredes advokat anførte at forsikredes generelle holdning til forbigående plager er at de ikke var sykeliggjørende. Det ble fremholdt at forsikredes holdning til plager var kulturelt begrunnet. Forsikredes advokat fremholdt at forsikrede positiv holdning som bl.a. kom til uttrykk gjennom at hun ønsket å klare seg i arbeidslivet nesten for enhver pris. I forklaring utarbeidet av forsikrede fremholdt hun bl.a. mange av plagene var knyttet til graviditet, noe som etter hennes oppfatning ikke var sykdom. Videre anførte forsikrede at hun hadde fått beskjed om at mange av plagene ville gå over av seg selv, noe de også hadde gjort. Forsikrede fremholdt også at hun ikke har hatt leddgikt eller annen revmatisk lidelse. I skriv fra forsikredes fastlege, som forsikredes advokat har bedt om siteres i sin helhet, fremkom det: Jeg har altså kjent (forsikrede) siden januar 2002. Hun har i de fleste av disse årene, i tråd med de planer som har vært lagt i møter mellom NAVs rådgivere, henne selv og meg som fastlege, prøvd seg i arbeidslivet på tross av til dels betydelige smerter. Hun har, etter mitt skjønn, vist en uvanlig sterk vilje til å skaffe seg et lønnet arbeid. Hun har nå fått innvilget midlertidig uføretrygd, fram til 31.7.10. Vedr. den veiledning hun fikk ved utfylling av egenerklæringen. Jeg har fått opplyst at den rådgiver hun benyttet, S.B., er død, slik at en aldri får hans versjon av hvordan han bidrog til innholdet i erklæringen. Forsikrede har fortalt meg at S.B. satt ved siden av henne ved bordet, og hjalp til med alle spørsmål, både for å forsikre at hun skjønte det rent språklig, men også ved å gi veiledning om hvordan hun skulle ordlegge seg. Hun forteller at han bl. a. har sagt at "dette vil selskapet få nøye greie på når de innhenter dine journaler" (dvs. legeerklæringen). Det hele ble altså skrevet i den tro at slik erklæring ville bli innhentet. Hun forteller videre at han har sagt at "sykdomsforhold som var til stede mens hun var gravid, ikke skal nevnes (underforstått: det er Side 6 av 8
ikke utrykk for sykdom som har betydning for forsikringen)". Jeg mener det er grunn til feste lit til denne typen utsagn. Jeg tror også at flere av de enkeltpunkter som jeg kommer tilbake til nedenfor, har vært av en slik uklar karakter, for (forsikrede), men også for rådgiveren, at de sammen har kommet til at det var like greit ikke å nevne det. (Forsikrede) sier hun oppfattet rådene fra S.B. slik at "hun ikke skulle fortelle det som ikke var sikkert". Jeg tror det ofte vil være en søkers vurdering, antagelig også en rådgivers. Til "spørsmål 5", s. 5. (Forsikrede) har unnlatt å gjøre oppmerksom på at hun var sykemeldt for bekkenløsning i ca. 2 mnd. Dette er gjort under den synsvinkel at sykemeldinger i svangerskapet ikke hadde betydning. Medisinsk sett er det også meget sjelden at sykemelding for bekkenløsning er tegn på sykdom som seinere fører til uførhet. Det har vanligvis minimal betydning. Det har heller ikke hatt betydning for (forsikredes) uførhet. Hun hadde arbeid i S. i 1995 og 1996, samt i K. i 2000 og i 2001, og hadde ikke sykemeldinger da. Til "spørsmål 6", s. 5 Hun har en uklar diagnose fra Libanon, ulcus verifisert på rtg. Dette kan ikke sjekkes. Hun har hatt mageplager som ved ulcus, under svangerskap og etter fødselen, har fått påvist Helocobakter pylori ved gastroskopi etter fødselen, men kunne ikke ta eradikeringskur fordi hun ammet. Disse mageplagene gikk seinere over uten at slik behandling ble gjennomført. Igjen er det slik at dette av henne er oppfattet som et problem knyttet til svangerskapet. Faktisk sett var det nok også det. Hun er ikke plaget med dette nå, og har ikke hatt disse plagene som noe faktor da uførheten inntrådte. Til "spørsmål 9", s 6. Hun har angivelig fått diagnosen "leddgikt" i Libanon. Hun forklarer det nå som en "senebetennelse" pga. belastninger i sitt daværende arbeid. Saken kan ikke sjekkes. Det er rimelig å tro at ordet "leddgikt" kan ha vært nevnt av henne selv, for det foreligger som anamnestisk opplysning i hennes journal, så langt det ikke er skriftlig dokumentert. Kanskje har det vært et uttrykk hun selv har brukt overfor sin første lege i Norge. Men: Hun hadde klart redusert språkforståelse på den tiden. Hun har fått diagnosen "kollagenose" fra sykehuset i 1995. Jeg har ikke sett denne dokumentasjonen. "Kollagenose" er ikke et ord som verken en person med gjennomsnittlig norsk språkforståelse eller en person med redusert forståelse, kan ha noe god forståelse av. (Forsikrede) har ikke hatt det. Journalnotatet fra 25.11.96 beskriver at hun har "periodevis" hevelse og rødhet, og "i over ett år verking i ledd". Egenerklæringen ble skrevet en god stund etter de notatene som er nevnt ovenfor. Det fremgår av et fyldig spesialistnotat som er referert i journalen, datert 21.12.99, revmatolog S., at hun har "en usikker sykdomstilstand". Da (forsikrede) skrev sin egenerklæring er det for meg klart at hun ikke kunne forventes å ha noe bilde av sin uklare smertetilstand, som hun kunne meddele på sin egenerklæring. Hun forteller at hun også tok dette opp med sin rådgiver, og jeg finner det ikke usannsynlig at rådgiver heller ikke visste hvordan dette skulle gjøres på greieste måte. Det kan vel heller ikke formodes at verken (forsikrede) eller rådgiver kunne forutse at denne sykdomstilstanden skulle føre til midlertidig uførhet. Det er et faktum at smertetilstanden hennes er den altoverveiende årsak til at hun nå har fått uføretrygd (som er midlertidig). Hun har imidlertid i minst 4 år nå stadig vært pasient på revmatologiske avdelinger både i K. og ved R., og det er ikke noen endelig diagnose på hennes tilstand, men slik jeg tolker spesialistene, er de overbevist om at hun har "en revmatisk sykdom", som de altså ikke kan klassifisere. Min konklusjon er at rekkevidden av de smertetilstander hun hadde hatt da hun skrev sin erklæring i 2001, ikke kunne forventes forstått, og at sykdomstilstanden hennes er "uvanlig lite klassifiserbar", derfor også vanskelig å beskrive i en slik erklæring. Til "spørsmål 13" s. 6: Om struma: Journalnotat fra 13.1.97 uttaler seg om "struma". Det fremgår at det ikke var tilstrekkelig dokumentasjon for å starte behandling med Thyroxin eller supprimerende behandling. Faktum er at hun heller ikke fikk slik behandling før september 2003. Om hyperkol esterolemi: Det er nok sikkert at hun fikk Lipitor som kolesterolsenkende tablett fra des. 1999. Det er også sikkert at hun brukte medisiner for dette en periode, noe som også omtales i journalen. Jeg er usikker på hvor lenge hun brukte disse medisinene, men hun brukte dem. (se neste pkt.) Jeg vil tilføye at den siste verdien for kolesterol vi har her, er på 6,7, fra 2006, og hun bruker nå ikke kolestrolsenkende medisin. Jeg mener også at hun tydelig ved anamnese på tidspunkt for utskrivelsen av resept for dette, og seinere, ved avgivelse av egenerklæring, ikke forsto at dette var å betrakte som en varig livsstilssykdom med de risikovurderinger en vanligvis legger i dette. Til "spørsmål 14", s. 7: Jeg finner at hun har unnlatt å gi opplysninger om dette, selv om hun visste at hun hadde brukt medisiner. Det dreier seg om et visst forbruk av Lipitor og av Albyl E. Jeg finner ikke annen forklaring på dette enn at hun mente det var av liten betydning særlig fordi det hadde pågått såpass kort tid. Side 7 av 8
Konklusjon: Jeg mener det ovenstående er viktige momenter for en grundig vurdering av saken, og har gitt opplysningene med en klar oppfatning av at (forsikrede) ikke opptrer "svikefullt" i noen av de forhold jeg har fulgt med i, særlig ikke i forhold til NAV. Selskapet anførte at hvorvidt det forelå sviks hensikt var en juridisk, ikke medisinsk vurdering. Selskapet fremholdt at det stilte seg undrende til hvordan forsikredes fastlege kunne uttale seg om hvilken informasjon forsikrede fikk av selskapets rådgiver. Nemnda bes ta stilling til om forsikrede har utvist svik ved tegning av forsikringen. Tidligere uttalelser: agentens rolle 5480 5546 6209 6423 6990 agenten fylte ut erklæringen 2605 2746 (2966) 2963 3199 (3856) språkproblem 5496 7016 flere lidelser/sykdommer 4012 4134 5904 5920 6642 6668 6914 uføredekning 3468 3575 3616 3685 3745 3749 3855 4122 4196 4297 Side 8 av 8