Oppdragsgiver: Oppdrag: Dato: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 536866-03 Regulering Fjell sentrum og skole 0.04.206 Vegard Brun Saga Tone B. Bjørnhaug, Hans Ola Fritzen FJELL SKOLE TRAFIKKANALYSE INNHOLD Innledning... 2 3 Trafikk... 2. Fartsgrenser... 2.2 Barnetråkk...2 2.3 Dagens kollektivtilbud...4 2.4 Dagens biltrafikk...4 2.5 Fremtidig trafikk...5 2.6 Vurdering av kapasitet i kryss i fremtidig situasjon...8 Trafikksikker skolevei...9 3. Krysningspunkt... 3.2 Krysningspunkt 2...2 3.3 Kryssområde 3...3 3.4 Krysningspunkt 4...4 4 Lokalisering av parkeringsplass...5 5 Vurdering av de ulike premissene...6 INNLEDNING Dette notatet tar for seg overordnede trafikkvurderinger knyttet til Fjell barneskole og utbygging av flerbrukshall inkludert bydelshus. I dag har skolen ca. 620 elever fordelt på trinn -7. Skolen skal utvides til 4-parallelle klasser og 800 elever. Fjellhagen barnehage holder i dag til i planområdet. Denne barnehagen skal flyttes internt i planområdet og vil ikke generere mer trafikk da den ikke utvides. Utbygging av planområdet vil foregå i to byggetrinn. I byggetrinn skal skolen bygges om med nytt elevtall på 800 elever fordelt på trinn -7. Videre skal det anlegges en flerbrukshall som skal inneholde en 25 X 45 meter bane, tribune for 500-600 tilskuere, garderober og lager. Bydelshuset vil bl.a. inneholde kafe, ungdomsklubb, festsal og bibliotek. I byggetrinn 2 planlegges det i tillegg bygd en flerbrukshall nummer to som kun består av bane og garderober. 2 TRAFIKK 2. Fartsgrenser Dagens fartsgrenser er vist i Figur 2-. I lokalvegnettet ved skolen er det 30-sone.
Side 2 av 6 Figur 2- Dagens fartsgrenser på Fjell 2.2 Barnetråkk Kart over barnetråkk vist i Figur 2-2 viser hvor elevene ved Fjell skole går eller sykler. Barnetråkk med fritidsbruk, som er vist med grønt, fordeler seg forholdsvis jevnt over hele området, mens skoleveg, som er vist med rødt, fordeler seg hovedsakelig på tre ruter. Kartet viser også at mange av elevene bor forholdsvis nær skolen, i boligblokker øst for skolen. Dette kan imidlertid endre seg over tid.
Side 3 av 6 Figur 2-2 Barnetråkk for elever ved Fjell skole. Grønne streker viser fritidsbruk og røde streker viser skoleveg
Side 4 av 6 2.3 Dagens kollektivtilbud Det er to kollektivruter som trafikkerer vegnettet på Fjell til-fra Drammen sentrum. Dette er rute 3 som kjører på lokalvegnettet og har holdeplass nord for skolen og rute 6 som trafikkerer i Austadveien. Rute 3 har høy frekvens, med ti-minutters frekvens om morgen og ettermiddagen på ukedagene. Rute 6 har færre avganger, med avganger på ukedagene i hver retning i Austadveien. 2.4 Dagens biltrafikk Det er utført to tellinger i regi av Drammen kommune på vegnettet ved Fjell skole. Dette er i Lauritz Hervigs vei og Laurits Grønlands vei med hhv 2.350 og 650 ÅDT. Kontroll med antall bosatte opp mot telling gir,8 i ÅDT per bosatt. Dette tallet virker sannsynlig sammenlignet med beregninger basert på reisevaneundersøkelser for Drammen. Dette et grunnlag for å beregne ÅDT på Austadveien ut fra antall bosatte langs veien.
Side 5 av 6 Figur 2-3 Beregnet ÅDT på vegnettet basert på tellinger og antall bosatte i området 2.5 Fremtidig trafikk 2.5. Turproduksjon Turproduksjonen fra nye aktiviteter er beregnet med bakgrunn i reisemiddelfordeling for Drammen kommune, og anslag på antall besøkende til flerbrukshall og bydelsfunksjoner. Det er anslått at brukere av flerbrukshallen reiser lenger enn besøkende til bydelshuset. Det er anslått lav kollektivandel til både flerbrukshall og bydelsfunksjoner, da de besøkende trolig enten bor i området eller kjører/blir kjørt til aktivitetene. Tabell Reisemiddelfordeling anslått for trafikk til-fra nytt bygg Reisemiddelfordeling G/S Kollektiv Bil Flerbrukshall 25 % 5% 70 % Bydelsfunksjoner 60 % 5% 35 % Skoleelever 55 % 35 % 0 %
Side 6 av 6 Trafikk til-fra flerbrukshallen er beregnet med at tre grupper trener samtidig. Gruppene er antatt til 20 personer i gjennomsnitt, og det antas å være treninger fra klokka 7 til 2. Det er regnet med at halvparten av de besøkende til flerbrukshallen blir kjørt av foresatte som ikke overværer treningen. På tribunen for 500-600 tilskuere antas det at denne i gjennomsnitt fylles opp med /3 tilskuere en gang i uka. Det er ikke lagt inn trafikk til-fra skolefunksjoner tilknyttet flerbrukshall og bydelshus, da disse inngår i trafikken til-fra eksisterende Fjell skole. Totalt er det beregnet en biltrafikk for byggetrinn på 220 ÅDT og 350 ÅDT for byggetrinn 2. Ettersom differansen mellom de to byggetrinnene kun er 30 ÅDT, er kryssvurderinger knyttet til byggetrinn 2. Tabell 2 Turproduksjon ved byggetrinn G/S Kollektiv Bil Sum Følgebiler Aktive uker ÅDT 20 2 72 5 0 44 206,5 32 200 7 20 29 2 25 5 35 75 6 44 25,2 45 36 Nye elever - 80 200 26 360 2 Sum 34 8 208 359 Trinn Besøk per aktivitet Akt. per dag Akt. per uke Flerbrukshall Tilskuere Bydelsfunksjoner 42 220 Tabell 3 Turproduksjon ved byggetrinn 2 Trinn 2 G/S Kollektiv Bil Sum Følgebiler Aktive uker ÅDT 20 2 72 5 0 44 206,5 32 200 7 20 29 2 25 5 35 75 6 44 25 45 36 200 26 360 2 42 5 0 44 206,5 32 385 54 392 925 Besøk per aktivitet Akt. per dag Akt. per uke Flerbrukshall Tilskuere Bydelsfunksjoner Nye elever - 80 Flerbrukshall 2 Sum 20 2 72 350
Side 7 av 6 2.5.2 Trafikk på vegnettet Biltrafikk til-fra de nye virksomhetene på Fjell vil i all hovedsak benytte Austadveien fra nord, som vist i Figur 2-4. Figur 2-4 Kart over atkomstrute til det nye bydelshuset. Planområdet markert med sortstiplet linje.
Side 8 av 6 Kart med dagens ÅDT, ÅDT for utbyggingstrinn, generell trafikkvekst frem mot år 2020 (åpningsåret for byggetrinn ) og ÅDT byggetrinn +2 er vist i Figur 2-5. Nord i Austadveien blir trafikkveksten størst. Det er ikke lagt inn generell trafikkvekst på lokalvegnettet da det ikke forventes øvrig utbygginger her. Figur 2-5 Kart med dagens ÅDT, ÅDT fra byggetrinn (blå tall), generell trafikkvekst i Austadveien frem til 2020 (røde tall) og ÅDT fra byggetrinn +2 (grønne tall). 2.6 Vurdering av kapasitet i kryss i fremtidig situasjon Basert på håndbok N00 Veg- og gateutforming vil det være krav om venstresvingefelt i Austadveien, se Figur 2-6. Beregningene viser imidlertid at det ikke blir kapasitetsproblemer i krysset hverken om morgen eller ettermiddag med dagens kryssutforming, uten
Side 9 av 6 venstresvingefelt. Figur 2-6 Krav om venstresvingefelt i Håndbok N00 Veg- og gateutforming. Både kryss ved Skogerveien og Laurits Grønlands vei går utenfor skalaen Figur 2-7 Kart over kryss i Austadveien 3 TRAFIKKSIKKER SKOLEVEI Kartet i Figur 3- viser de fem mest trafikkerte skoleveiene basert på barnetråkkene, samt fire krysningspunkter langs disse. Det er plukket ut fire kritiske krysningspunkt langs disse skolerutene.
Side 0 av 6 Figur 3- De mest trafikkerte skoleveiene og fire utvalgte krysningspunkter, basert på barnetråkkregistrering fra 2008. Kryss er markert med sorte ringer.
Side av 6 3. Krysningspunkt I dag krysser elever Lauritz Hervigs vei uten spesiell tilrettelegging i nord. Det foreslås å anlegge opphøyd gangfelt i krysningspunktet tegnet inn med rosa i Figur 3-2. Dette krysningspunktet er valgt for å sikre at alle som kommer gående fra Skogerveien nord vil krysse i et tilrettelagt krysningspunkt. Figur 3-2 Krysningspunkt i Lauritz Hervigs vei, skolevei vist med rosa stiplet linje Figur 3-3 Kart over områdene nord for Fjell skole
Side 2 av 6 3.2 Krysningspunkt 2 Ved Laurits Grønlands vei krysser elever i et gangfelt. Gangfeltet ligger godt plassert med tanke på sikt i krysset, men noen meter ut fra traséen til turveien over gressletta. Krysningen anses likevel å være tilfredsstillende, ettersom Laurits Grønlands vei er en lite trafikkert på denne strekningen. Figur 3-4 Krysningspunkt 2, skoleveg vist med blå stiplet linje
Side 3 av 6 3.3 Kryssområde 3 I kryssområde ved Austadveien og Laurits Grønlands vei er det gode muligheter til å skape et sikrere område. Forslagene til tiltak er vist i Figur 3-5 og innebærer fortau på sørsiden av Laurits Grønlands Vei og en oppstramming inkludert trafikkøy i krysset Austadveien X Laurits Grønlands Vei. Dette anbefales fordi elevene benytter østre side av Austadveien sørover og dermed er det naturlig av elevene velger den stiplede grønne ruten. Når det gjelder krysset Austadveien X Laurits Grønlands Vei er det mange barn som krysser over dagens svært lange gangfelt på vei til og fra fritidsaktiviteter. Ved foreslåtte tiltak vil den grønne ruten bli tilstrekkelig trafikksikker for skolebarn. Figur 3-5 Illustrasjon av skoleveg og nye løsninger for kryssområde nummer 3
Side 4 av 6 3.4 Krysningspunkt 4 I dag er det et opphøyd gangfelt rett sør for skolen. Dette betjener elevene som bor på østsiden av Lauritz Hervigs vei, i venstre bildekant i Figur 3-6. Dette anses å være godt nok i dagens situasjon. I den fremtidige situasjonen må området vurderes med bakgrunn i nye lokaliseringer av aktiviteter og parkeringsarealer. Figur 3-6 Krysningspunkt 4 har i dag et opphøyd gangfelt
Side 5 av 6 4 LOKALISERING AV PARKERINGSPLASS Som grunnlag for reguleringsarbeidet er det vurdert to alternative lokaliseringer av parkeringsplass på nedre nivå, alternativ A og B. Alternativ A er valgt videre i planforslaget. I alternativ A foreslås det å anlegge parkeringen til skoleområdet på nordsiden av skolen, vist til venstre i Figur 4-. Biltrafikk til skoleområdet vil i hovedsak ankomme fra fv 34 via Skogerveien. Dette skyldes at all trafikk fra øvrige boligområder i Drammen ankommer fra denne vegen. Gitt dette premisset vil lokalisering etter alternativ A gi mindre kjøring i Lauritz Hervigs vei enn alternativ B som ligger lenger sørøst. Det vil derfor bli færre konflikter mellom skolebarn og kjørende dersom parkeringen anlegges etter alternativ A. Ulempen ved å velge parkeringsområde A er at dagens bussholdeplasser ligger her og må derfor tilpasses eller flyttes. Tiltak ved parkeringsarealene: Det er viktig at det er et fysisk skille mellom parkering og øvrig arealer uavhengig av lokalisering av parkeringsplass. Det bør være en avstand mellom kjørebane og fortauet på 4-5 meter. Avkjøringen til parkeringsarealene bør ligge høyere enn kjørebanen slik at førerne blir mer oppmerksom. I tillegg bør inn- og utkjøring bør skilles fra hverandre. Figur 4- Alternativ A til venstre og alternativ B til høyre
Side 6 av 6 5 VURDERING AV DE ULIKE PREMISSENE Allmenningen og ballbaner vil kunne tiltrekke en del mennesker utenom skoletid. Plassering og utforming av disse kan påvirke hvilke gangruter som vil være raskest for å benytte seg av disse målepunktene. Det er spesielt den grønne og den røde ruten som vil ha konkurranse om elevenes valg av skolevei. For øvrige skoleruter vil ikke plasseringen av allmenningen og ballbaner påvirke trafikksikkerheten i vesentlig grad. For beboere i områdene ved Galterud skole og Fjell kirke (sørvest for skolen) vil det være gunstig at den trygge skolevegen vist med rødt i Figur 5- blir den korteste veien til allmenning og ballbaner. Det som skiller den grønne ruten fra den røde er at du i dag må krysse vei med biltrafikk i plan to ganger, og at den følger veien på en lengre strekning. Ved utbygging av flerbrukshall og etablering av allmenning, vil det være naturlig at traseen for den røde ruten legges om og kobles direkte på allmenningen allerede mellom flerbrukshall og ny barnehage (lyserød linje). Figur 5- Skoleruter sør for Fjell skole. Den grønne ruten har to krysninger av biltrafikk i plan. Ny alternativ rute vist med rosa. Inngangspartier: Etter ombygging av skolen anbefales det å anlegge inngangene slik at den rød ruten blir mer attraktiv enn den grønne, da denne er helt adskilt fra biltrafikk med planfri krysning. Aktivitetssoner: De ulike foreslåtte lokaliseringene av aktivitetssoner vil ikke påvirke trafikksikkerheten i vesentlig grad. Dette skyldes at anleggene forventes å bli brukt i forbindelse med skolehverdagen.