Målprosesser, teori og praksis?



Like dokumenter
BRObygging i rehabilitering -evaluering på tvers av helsetjenestenivå

Kjernesettprosjektet

ICF-kjernesett for vurdering av funksjonsnivå og arbeidsevne innen arbeidsrettet rehabilitering

Rehabilitering ved Revmatismesykehuset. Berit Hagemoen Linberg Spesialist i revmatologisk fysioterapi, McS

COPM I HVERDAGSREHABILITERING

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Gir felles vurderingsmetoder bedre samhandling?

Buskerud Intensive Program (BIP)

Deltakelse i det nasjonale samarbeidsprosjektet BRO-hva gir det oss?

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Velkommen til kjernesettseminar 3

Brukermedvirkning en forutsetning for kvalitet i rehabilitering. Inger Johansen PhD Spes allmennmedisin

Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi?

Implementering av retningslinjer

KJERNESETT I REHABILITERING

BRUK AV SPØRRESKJEMA VED ARTROSE

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

Kjernesett i rehabilitering ved muskel- og skjelettsykdommer, skader og plager?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Deltakeres syn på egne muligheter for arbeidsdeltakelse i arbeidsrettet rehabilitering utprøving av Klar for arbeid skala

HVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug

MÅL, TILTAK OG EVALUERING. ICF-Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

Mål og målprosesser i rehabilitering

Kjernesettprosjektet

Rehabilitering hva virker??

Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?

Madeleine Sæthereng Strøm Ergoterapeut RevmaAktiv

Hvilke forhold påvirker om sykmeldte blir tilbudt koordinator i tilbakeføringstilbud? Lisebet Skeie Skarpaas

Aktivitetsrettet rehabilitering

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

Kartlegging av deltakelse. Child Engagement in Daily Life

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Individuelle rehabiliteringsmål

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

Velkommen! Merethe Boge Rådgiver Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering

EKSEMPLER PÅ VALG AV UTFALLSMÅL I REHABILITERINGSPROSJEKTER

HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch

Dokumentasjon av litteratursøk

Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

Fra ord til handling OM TEORI OG PRAKSIS I REHABILITERING

Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver

VIPS praksismodell; personsentrert omsorg fra teori til praksis. Janne Røsvik, PhD og Marit Mjørud PhD

FELLES ETIKK-KVELDER SYKEHUS/KOMMUNER. ÅSE INGEBORG BORGOS Kommuneoverlege/fastlege/ praksiskonsulent

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Kan vi få til helhetlige rehabiliteringsforløp for personer med muskel- og skjelettskader, -sykdommer og plager?

Palliation i en international kontekst

Profesjonsdanning og samfunnets evidenskrav

ROS-prosjektet. Rehabilitering med Oppfølgings- Samtaler

Ergoterapi og hjerneslag/tia

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Kursansvarlig: Eli Haugen Bunch og Randi Nord Sted: rom 101 Uke 6-15

Hvor og hvordan finner du svar på

Forelesningsplan for emnet Sykepleievitenskap og tjeneste, SYKVIT4011 (10P), høst 2009

Kompetanse alene er ikke nok

Tverrprofesjonell samarbeidslæring

Arbeidsrettet rehabilitering. Chris Jensen. PhD, leder

Kvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten

Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Hverdagsrehabilitering - er det kostnadseffektivt?

Industrien må ha tilgang til helsedata for å kunne levere innovative produkter for fremtidens helsetjenester Er vi klare?

Velocity search. Helsebiblioteket

NORSE Klinisk tilbakemeldingssystem og kvalitetsregister

Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking

Hvordan søke etter systematiske oversikter?

Midler til innovativ utdanning

Transitions in rehabilitation: Biographical reconstruction, experiential knowledge and professional expertise

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Public roadmap for information management, governance and exchange SINTEF

Kritisk lesning og skriving To sider av samme sak? Geir Jacobsen. Institutt for samfunnsmedisin. Kritisk lesning. Med en glidende overgang vil denne

Verdiskapende digtialt støttede samhandlingstjenester Hva er det?

Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019

Med hjerte i. kommunehelsetjenesten

Samhandlende team i Primærhelsetjenesten

Informasjonssøking i sykepleiers praksis

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Forelesningsplan for fordypningsemnet Symptomhåndtering, SYKVIT4303, 15 poeng

PERSPEKTIVER PÅ SAMHANDLING OG INKLUDERING I PRAKSIS

Pasientopplæring: Hva viser forskningen? Irma Pinxsterhuis Ergoterapispesialist, Ph.D. 2015

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Å ri to hester tanker om IT i helsetjenesten. kreftpasient lever med kreft seniorrådgiver i Helsedirektoratet

Den kliniske farmasøytens rolle

Kunnskapsbasert arbeidsmetode. og fagprosedyrer

Handlingsplan for forskning Avdeling for helsetjenesteforskning (HØKH)

Oppgaven: Evidens for omlegginger i sykehus

Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?

Rehabiliteringstjenesteforskning i et medisinsk perspektiv. Cecilie Røe

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis

Hva er deltagelse for barn som har en funksjonshemming?

Fra ord til handling: Kvalitetsforbedring gjennom retningslinjer

Kom i gang og fortsett!

Om «Health literacy» eller helserelatert kompetanse på norsk

Utvikling av et kjernesett for evaluering av pasient- og pårørendeopplæring i revmatologi (POPOPP revma)

Hvordan styrke kvalitetsforbedringens og. utdanningen? Jo Inge Myhre og Unni Gopinathan Medisinstudenter Universitetet i Oslo

Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team

Hva sier forskning om effekter av oppgavedeling. land? nye PPT-mal. Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør

Kunnskapsbasert praksis (KPD) innen læring og mestring hva menes? Dagssamling for LMS i Midt-Norge 29.april

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Transkript:

Anne-Lene Sand-Svartrud Målprosesser, teori og praksis? Innlegg, parallellsesjon B, Nettverkskonferansen I revmatologi høsten 2013 1 Bilde fra: wiuff.wordpress.com

Anne-Lene Sand-Svartrud Målprosesser, teori og praksis Bakgrunn for en systematisk oversiktsartikkel Problemstilling: Er pasienters mål beskrevet og evaluert i studier som ser på effekt eller endring av tverrfaglig rehabilitering? Hvis ja: hva og hvordan? Bakgrunn for oversiktsartikkelen Hva er rehabiliteringsmål? Hvorfor er vi interessert? Målsetting Målprosess Metoder i målprosesser 2

Mål: hva og hvorfor? Ønsket eller forventet resultat av rehabiliteringstiltak Noe det rettes en innsats mot Wade 2009, Wade 1998 Øke pasientens motivasjon og autonomi Støtte pasientsentrert behandling Bedre kommunikasjon og tverrfaglig samarbeid Sikre at tiltak går i samme retning Levack 2006a, Wade 2009, van Hartingsveld et al 2010, Jacob et al 2013 3 Nettsted for bildet: reiseliv.no

Mål og rehabilitering Rehabiliteringprosesser, 5 komponenter identifisere problem / behov finne faktorer som kan påvirkes definere mål iverksette planlagte tiltak evaluere effekt WHO 2011 God rehabilitering Alle relevante aspekter i pasientens liv Individuelt fokus Strukturert og målrettet Kontinuitet og samsvar mellom profesjoner, nivåer, sektorer Momsen 2012, Wade 2010 4

Mål og rehabilitering Rehabiliteringstiltak kan rettes mot Kroppsfunksjoner / - strukturer Aktiviteter og deltagelse Omgivelsesfaktorer Personlige faktorer WHO 2011 KiITH 2003, s.18 Individuelle rehabiliteringsmål kan ha mange dimensjoner Handling / adferd Samhandling / hjem,arbeid,fritid Symptomer / kroppsfunksjoner Opplevelse / tanke Miljømessig (fysisk, sosialt) Arends et al 2013; Stevens 2013; Bovend Eerdt et al 2009 5

Målsetting Formalisert prosess Fra det ubevisste / usagte til det eksplisitte Helsepersonell og pasient Identifiserer og blir enige om mål Grunnlag for rehabiliteringen Wade 2009 6 Nettsted for bildet: smp.no

Målprosess: en klinisk guide Målprosesser operasjonalisert i fire faser Guide for klinikere Innledende, forhandlende fase Sette spesifikke, motiverende mål Gjennomføre målrettede handlinger Vurdere utførelse, evaluere Scobbie et al 2011 Nettsted for bildet: arnejohans.no 7

Metode for målsetting: en eller flere? Utformet i dialog med pasienten Eller foreslåtte alternativer Levack 2006b SMART-prinsipper Spesifikt Målbart Akseptert av alle Realistisk, relevant Tidsavgrenset Wade 2009, Bovend Eerdt et al 2009 GAS (Goal Attainment Scale) Wade 2009, Bovend Eerdt et al 2009, Hurn et al 2006, Turner-Stoke 2009 Nesttsted for bilde:lifemastering.com 8

Pasientspesifikke instrumenter Eksempler COPM (Canadian Occupational Performance Measure) PSFS (Patient-Specific Functional Scale) PGI (Patient Generated Index of quality of life) 9 Grotle 2006 ((Chatman et al 1997), Westawat et al 1998)

Pasientspesifikke instrumenter 11 pasientspesifikke måleinstrumenter Brukt i målprosesser på ulike behandlingssteder Voksne, langvarige problemer, somatikk Koblet til klinisk guide for målprosesser (Scoobie et al) Fase 1 (målforhandling) og fase 4 (vurdere, evaluere) Stevens et al 2013 Muskel-/skjelettsykdommer: 9 pasientspesifikke instrumenter Jolles et al 2005 10 Se også klinisk verktøykasse, www.nkrr.no (som også er nettsted for bildet)

Målprosess, fase 1. Innlede, forhandle Vurdere nå-situasjonen Hva er viktigste fokus? Bygge motivasjon, forventning til positive resultater Hva har andre jobbet med i lignende situasjon? Hva har andre erfart i lignende situasjon? Scobbie et al 2011 Hjelp fra et instrument for mål? Stevens 2013 COPM, PSFS, PGI 11 Nettsted for bildet: vg.no

Målprosess, fase 2. Spesifikke mål Fra generelle ønsker om retningen, endringen Til eksplisitte målformuleringer Utfordrende, men ikke umulig Scobbie et al 2011 Hjelp fra instrumenter? Eller SMART spesifikt, målbart, akseptert av alle, realistisk/relevant, (tidsbundet) 12 Nettsted for bildet: aftenposten.no

Målprosess, fase 3. Gjennomføre målrettede handlinger Handlingsplaner Hva Hvem Hvordan Når Mestringstro tilstrekkelig høy? Plan for risikosituasjoner / erfarte hindringer Scobbie et al 2011 Nettsted for bildet: blv.no Behandlerens erfaring og kunnskap Pasientens erfaring, opplevelse og kunnskap Momsen 2013, Scobbie et al 2011 13

Målprosess, fase 4. Vurdere utførelse, evaluere Vurdere, justere Måle resultater Hva er neste? Til en tidligere fase? Scobbie et al 2011 Hjelp av instrumenter? Stevens et al 2013 Nettsted for bildet: arnejohans.no Tilpasse målprosessen kan bety: Opprettholde mål Tilpasse mål Ta bort mål Ta opp tidligere mål Arends et al 2013 14

En systematisk oversiktsartikkel Oppsummerer flere primærstudier om samme emne 15

Pasienters mål i effekt-/endringsstudier rehabilitering tverrfaglig sykdommer eller plager i muskel- /skjelettsystemet Kvantitative studier 16

Søk og inklusjon / eksklusjon rehabilitering tverrfaglig sykdommer eller plager i muskel- /skjelettsystemet Kvantitative studier 17

Analysere og sammenfatte artikler Beskriver artikkelen noe om PASIENTENS MÅL? NEI Telle. JA Analysere. Målprosess Fase 1: innlede, forhandle Fase 2: spesifikk målsetting Fase 3: utføre målrettede handlinger Fase 4: justere, evaluere. (Goal-setting causal model, Scobbie et al 2011) STAR ETIC Framework (Klokkerud et al 2012) Telle. Oppsummere målprosessanalysen. 18

Referanseliste, side 1 19 Arends et al 2013: The role of goal management for successful adaptation to arthritis. Patient Education and Counseling 93 Bovend Eerdt et al 2009: Writing SMART rehabilitation goals and achieving goal attainment scaling: a practical guide. Clinical Rehabilitation 23. Grotle 2006 ((Chatman et al 1997), Westawat et al 1998): norsk oversettelse av PSFS Hurn et al 2006: Goal setting as an outcome measure: a systematic review. Clin Rehabil 20. Jacob et al 2013: The Casey Allied Health Model of Interdisciplinary Care (CAHMIC): Development and implementation. International Journal of Therapy and Rehabilitation 20 (8) Jolles et al 2005: A study comared nine patient-specific indices for musculoskeletal disorders. Journal of Clinical Epidemiology 58. KITH og Sosial og helsedirektoratet 2003: ICF. Internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse. WHO. Klokkerud et al (2012): Development of a framework identifying domains and elements of importance for arthritis rehabilitation. Journal of Rehabilitation Medicine 44. Levack et al 2006b: Is goal planning in rehabilitation effective? A systematic review. Clinical Rehabilitation 20. Levack et al 2006a: Purposes and mechanisms of goal planning in rehabilitation: The need for a critical distinction. Disability and Rehabilitation 28 (12). Momsen et al 2012: Multidisciplinary team care in rehabilitation: an overview of reviews. J Rehabil Med 44. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (2011): Slik oppsummerer vi forskning. Håndbok for Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 3.reviderte utg. Oslo. Nortvedt et al 2008: Å arbeide og undervise kunnskapsbasert en arbeidsbok for sykepleiere.

Referanseliste, side 2 Scobbie et al 2011: Goal setting and action planning in the rehabilitation setting: development of a theoretically informed practice framework. Clinical Rehabilitation 25. Stevens et al 2013: The use of patient-specific measurement instruments in the process of goal-setting: a systematic review of available instruments and their feasibility. Clinical Rehabilitation online july. Turner-Stoke 2009: Goal attainment scaling (GAS) in rehabilitation. A pracitical guide. Clinical rehabil 23. van Hartingsveld et al 2010: Treatment-related and Patient-related Expectations of Patients with Musculoskeleta Disorders. A systematic Review of Published Measurment Tools. The Clinical Journal of Pain 26. Wade et al 2010: Research in rehabilitation medicine: Methodological challenges. Journal of Clinical Epidemiology 63. Wade 2009: Goal setting in rehabilitation: an overview of what, why and how. Clinical Rehabilitation 23 Wade 1998: Evidence relating to goal planning in rehabilitation. Clin Rehabil 12. WHO Word Health Organization, World Bank 2011: The world report on disability. Geneva: World Health Organization, World Bank. 20

Anne-Lene Sand-Svartrud Hvem vet hvor målet er? Om mål i rehabilitering. Hva er DINE meninger, erfaringer, tips eller vaner? 21 Bilde fra: wiuff.wordpress.com

22 Diskusjon og erfaringsutveksling