Stasjonsutvikling et konsept



Like dokumenter
FORELESER: Landskapsarkitekt MNLA Christian Wesenberg, seniorarkitekt i Jernbaneverket Utbygging, Plan og analyse.

Hvilke knutepunkter er attraktive for boligbygging/byutvikling?

Lillehammer stasjon/skysstasjon Voss 12. oktober 2010

Rom Eiendom. Egersund Stasjon utviklingsmuligheter og et fremtidsrettet knutepunkt? Morten Fløysvik, prosjektsjef

STASJONSUTVIKLING. FORELESER: Tidl. avdelingsdirektør Anne Underthun Marstein Bane NOR, Plan og teknikk

ATP VIRKEMIDDEL FOR BÆREKRAFTIG BYUTVIKLING RAGNHILD HOEL, PROSJEKTLEDER ATP GJØVIK

Roms visjon, verdier og hovedmål

Ansvarsdeling i knutepunktutvikling og tilrettelegging for sykling til Oslo S

ROM Eiendoms strategi for knutepunktutvikling ved InterCitystasjonene og analyse av attraktivitet for knutepunktutvikling

Universell utforming kollektivtrafikk

Hvordan bør kollektivtrafikken organiseres framover? Hvilke utfordringer står man overfor? Hvordan få best og mest kollektivtrafikk for pengene?

Hvorfor er det så mange omkamper planlegger vi for realisering? Anne Underthun Marstein, Avd.direktør for Plan og teknikk

Ålgårdbanen. Mulighetsstudie Tormod Wergeland Haug

Rolleavklaring og ansvarsdeling i knutepunktutvikling

KONSEPTUTVIKLING GRUPPEOPPGAVER VERKSTED IIA OG IIB. Lars-Petter Nesvåg Norconsult

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Infrastrukturplanlegging med hurtigtogfart? Anne Underthun Marstein, Avd.direktør for Plan og teknikk

Forprosjekt: Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Saksfremlegg. For saker som skal videre til kommunestyret, kan innstillingsutvalgene oppnevne en saksordfører.

Kollektivtransport i byområder

Buskerudbysamarbeidet. Hva er Buskerudbyen - og hvorfor Buskerudbyen?

Det viktige er ikke hvor toget går, men hvor det stopper Strategi for knutepunktutvikling ved InterCity-stasjonene

Moss, planprogram sentrumsplanen 01. november 2012 Moss. Bedre byrom der mennesker møtes

Jernbanen i Oslo-området moderniseres. Stengt for togtrafikk i perioden

T-bane buss og trikk i Oslo

Status for samarbeid med Jernbaneverket, ROM eiendom, NSB og Drammen kommune om byutvikling i Drammen

MULIGHETSSTUDIE FOR HAMAR SKYSSTASJON SAMMENDRAG

Frognerseteren Helsfyr (Ellingsrudåsen)

KRAVOVERSIKT FOR HÅNDBOK FOR STASJONER

Norske perspektiver; Bergen

Ny undergang i Rødgata

Hvordan utvikle vårt samfunnsoppdrag som ledere i BAE-næringen?

Miljøledelse Hvordan bor, jobber og reiser vi i framtida? Hvordan skape best mulig samspill mellom individuelle og kollektive systemer?

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

Bransjetreff Arendal Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Begrunnelse: Det er positivt at det legges opp til hurtigladestasjoner for el-biler nært sentrum i Mosjøen. Hvis ja klargjør kort:

Overordnet parkeringsstrategi i Jernbaneverket

E18-korridoren i Asker

PLANPROGRAM Detaljregulering nytt dobbeltspor Sandbukta - Moss - Såstad

Sentrum som attraktiv etableringsarena for handel og service

Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as

Forprosjekt Kollektivknutepunkt i Elverum bakgrunn og oppdragsbeskrivelse

Samarbeidsavtale 2 (S2) mellom Jernbaneverket, NSB AS, Rom Eiendom AS og Drammen kommune

NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012

Studentlivet for alle. Universell utforming av arrangement og aktiviteter

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

UNIVERSELL UTFORMING AV FRILUFTSOMRÅDER

NSB Kundetilfredshetsundersøkelse Vår 2012

Innsigelser til detaljregulering for Norwegian Outlet i Vestby kommune departementets vedtak

ORGANISERING AV JERNBANESEKTOREN I EN TID MED VEKST OG KONKURRANSE

Høring- transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Det er etablert en skrivegruppe som på bakgrunn av det som skjedde i Åsgårdstrand har laget et forslag til felles høringsuttalelse.

Utbygging av dobbeltspor på Jærbanen. Lars Christian Stendal, 11/

Organisering av kollektivknutepunkter. Av Terje Tretvik, SINTEF

Kommunedelplan for E18 med bussvei og hovedsykkelvei. Offentlig ettersyn. Møte med kontaktgrupper 2016

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

KVU IC Intercityutredningen

Planprogram for Kommunedelplan for kollektivtrafikk

Referat fra arbeidsseminaret «Hvordan få bussen raskere frem?»

Store byer trenger store grep. Konsernsjef Martin Mæland, OBOS 26. august 2014

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet Bystyrekomite byutvikling og kultur

Selma Knudsen COWI AS

Fylkeskommunes engasjement i utvikling av kollektivknutepunkt Kollektivforum,

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Veolia Transports innspill til: Fremtidens løsninger for kollektivtrafikken i Trondheim

Nasjonal Innovasjonscamp 2016 Rev EL usjonen

0 Oppsummering Stasjoner

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

Planlegging, prosess og gjennomføring av arbeidet med universell utforming i Porsgrunn kommune

KID Lillehammerregionen

Når bidrar innfartsparkering til reduserte utslipp av klimagasser?

Tilskudd istedenfor installering av hjelpemidler Ved Cathrine Hagby, boligrådgiver/ ergoterapeut HMS- Buskerud

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL

IKAP Styrking av jernbane sin rolle i kollektivsystemet i Trondheimsregionen. Prosjektleder IKAP Esther Balvers

KNUTEPUNKTSUTVIKLING HOKKSUND STASJON

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

VINTERBEREDSKAP. Evaluering av vinteren 2009/10 og tiltak før vinteren 2010/11

Status 20 mars Terje Fiksdal, Statens vegvesen Byggherre

Er Park & Ride et miljøtiltak?

INTERCITY-PROSJEKTET. Jernbanekonferansen i Larvik Torsdag 27. mars 2014

Kjartan Kvernsveen. Seksjonssjef ved Marked og kommunikasjon, seksjon for kunde- og markedsrelasjoner, Jernbanedirektørens sentrale staber

Vi vil gjøre dine reiser raske og effektive. Offentlig informasjon

Internasjonale erfaringer med vegprising

Jernbaneverket i samfunnet

Hvordan kan vi redusere klimagassutslippene når vi flytter oss selv og våre varer? Innlegg til Klima 08, Vestfold Energiforum, 9.

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Den digitale jernbanen

Ansvar og finansiering ved slike knutepunkter kan illustreres som følger:

Transkript:

NSB eiendom as Stasjonsutvikling et konsept Informasjonsmøte om pilotprosjekt og pilotkommuner 02. juni 2006

Stasjonsutvikling» Stasjonsutvikling er et initiativ/ samarbeidsprosjekt mellom Jernbaneverket og NSB AS» Formålet er å revitalisere stasjonsområder (publikumsarealer, utomhusarealer og service- og kommersielle arealer), i den hensikt å gjøre stasjonene til mer levende og attraktive opplevelser og rom for reisende og besøkende» Hensikten er å legge til rette for en best mulig totalopplevelse for den reisende 29.09.2005 2

Hvorfor Stasjonsutvikling?» Stasjonsområdene utgjør i dag store arealer og ligger i de mest sentrale områder av byer og tettsteder» Stasjonene er byenes og tettstedenes viktigste kollektivknutepunkt» Stasjonene fungerer ofte ikke optimalt for de reisende, som forventer økt tilbud og stiller nye krav» Stasjonene skal representere et utvidet reisebegrep der reisende møtes» Stasjonsutvikling må integreres i den øvrig byutvikling og må ha en aktiv rolle som byutvikler 29.09.2005 3

Hvorfor Stasjonsutvikling?» Stasjonene er ofte lite utnyttet/tilrettelagt i forhold til potensialet på arealene, dette gjelder både med hensyn på den reisende og sett i et utviklingsperspektiv» Stasjonene blir viktigere og har viktige posisjoner i bybildet» Er stasjonene en attraksjon eller barriere i forhold til byen og tettstedet?» Stasjonsutvikling skal bidra til å skape en vitalisering og utvikling av sentrum 29.09.2005 4

Målet med Stasjonsutvikling» Det grunnleggende er utvikling av jernbanerelaterte formål» Utvikle et oversiktlig og tilgjengelig stasjonskonsept for å legge til rette for en best mulig totalopplevelse for de reisende» En kommersiell utvikling av stasjonsområdene er nødvendig for å skape en økonomisk plattform for stasjonsutvikling og mer attraktive byrom» Målet er å gi et mangfold og bedre kollektivtilbud på stasjonene, og derigjennom bidra til økte kundestrømmer, økt kollektivtrafikk og ønsket utvikling av sentrale sentrumsområder 29.09.2005 5

Organisering av stasjonsutviklingsprosjekter Nasjonal styringsgruppe NSB eiendom, NSB Persontrafikk v/ visekonsernsjefen, JBV v/direktør for Marked og Kommunikasjon og API Styringsgruppe prosjekt NSB Eiendom, JBV, togoperatører, API Arbeidsgruppe prosjekt NSB, JBV, kommuner, fylkeskommuner, vegvesen, busselskap, taxi, m.m Arbeidsområder som prosjektet tar utgangspunkt i Arbeidsområde 1 Effektivisere og forbedre kollektivknutepunktet for trafikkantene Arbeidsområde 2 Effektivisere og tilrettelegge bedre for den kommersielle utnyttelsen Arbeidsområde 3 Effektivisere og utvikle stasjonsområde 29.09.2005 6

BRA-PROGRAMMET (Bedre infrastruktur, Rullende materiell, Aktiv logistikkhåndtering) og STASJONSUTVIKLING GJENNOMGANG AV TILGJENGELIGHET FOR ALLE PÅ STASJONEN FRA DU ANKOMMER TIL DU REISER

BAKGRUNN OG HENSIKT» Stasjonsutvikling ønsker å trekke tilgjengelighet til å gjelde hele stasjonsområdet, fra du ankommer til du reiser videre» Vi legger til grunn at redusert funksjonsevne er mer enn fysiske handikap 29.09.2005 8

Hvor er det påkrevet?» Parkeringsplasser og fortau» Avstigningsområder for buss og taxi» Underganger under sporene» Stasjonsbygget» Tilgang til perronger» Selve perrongene» Ombordstigning på tog 29.09.2005 9

Forhold på de enkelte områdene som må diskuteres og evt. hensyntas» Parkeringsplasser og fortau» HC-plasser» Antall, størrelse og plassering» Se til offentlige krav» Betalingsautomater» Plassering, antall og utforming» Spesifikke forhold på og rundt P-plassene og fortauet» Stigningsforhold» Belegg» Terskler» Skilting og merking» Utforming» Vedlikehold» Rydding og feiing» Direkte tilgang til plattformene 29.09.2005 10

Forhold på de enkelte områdene som må diskuteres og evt. hensyntas» Buss og Taxi» Generelt som under P-plasser og Fortau» Bussøyer» Hvordan komme fra øyene til stasjonen / plattformene» Korrespondanse med tog 29.09.2005 11

Forhold på de enkelte områdene som må diskuteres og evt. hensyntas» Underganger under sporene Dette er generelt JBVs ansvar» Belysning» Belegg» Vedlikehold» Vertikal kommunikasjon» Trygge kommunikasjonsveier» Kryssing av vei 29.09.2005 12

Forhold på de enkelte områdene som må diskuteres og evt. hensyntas» Stasjonen» Dører, terskler;» bredde, automatisk åpning» Skilting, informasjon» Til tog, buss, T-bane, taxi, heis, toaletter. Arbeide for gjensidig informasjon/skilting buss/tog» Kanskje et kart over byens største severdigheter» Vertikal kommunikasjon» Ledelinjer, kontrastfarger» Blindeskrift 29.09.2005 13

Forhold på de enkelte områdene som må diskuteres og evt. hensyntas» Kommersielle arealer» Butikker og deres skilting på gulv» Rette og strake kommunikasjonsveier» Unngå mange svinger» Informasjon om den kommersielle virksomheten samlet på noen få steder 29.09.2005 14

Forhold på de enkelte områdene som må diskuteres og evt. hensyntas» Venterom» Utforming» Benker» Søppelkasser» Tilgang til ruteinformasjon fra benkene» Tilgang til rutetabeller (papirformat)» Kanskje noe små bord som man kan stå ved 29.09.2005 15

Forhold på de enkelte områdene som må diskuteres og evt. hensyntas» Toaletter» Utforming» Tilgjengelighet» Betalingssystemer» Høyde på betalingsautomater» Bredde ved bommer» Oppvaringsbokser» Bredde mellom boksradene, plass til rullestol og barnevogn 29.09.2005 16

Hva er ikke medtatt her» Perronger» Ombordstigningsproblemer på tog 29.09.2005 17