Sykefravær offentlg og prvat sektor av Margt Auestad SNF-prosjekt nr. 4370 Endrng arbedsforhold Norge Prosjektet er fnansert av Norges forsknngsråd SAMFUNNS- OG NÆRINGSLIVSFORSKNING AS BERGEN, OKTOBER 2005 Dette eksemplar er fremstlt etter avtale med KOPINOR, Stenergate 1, 0050 Oslo. Ytterlgere eksemplarfremstllng uten avtale og strd med åndsverkloven er straffbart og kan medføre erstatnngsansvar.
ISBN 82-491-0374-2 Trykket versjon ISBN 82-491-0375-0 Elektronsk versjon ISSN 0803-4036
FORORD Denne rapporten er skrevet for Samfunns- og nærngslvsforsknng AS (SNF), og bygger all hovedsak på undertegnedes masteroppgave ved Insttutt for økonom, Unverstetet Bergen. Jeg takker Kjell Vaage og Espen Bratberg for verdfull velednng gjennom arbedet. Margt Auestad 24.08.2005
INNHOLDSFORTEGNELSE Kapttel 1: Innlednng... 1 1.1 Bakgrunn... 1 1.2 Problemformulerng... 3 1.3 Oppgavens vdere oppbygnng... 4 Kapttel 2: Teoretsk bakgrunn og tdlgere studer... 5 2.1 Sykelønnsordnngen... 5 2.2 Sykefraværet... 7 2.3 Sykefravær og arbedsledghet... 7 2.3.1 Sammensetnngshypotesen... 8 2.3.2 Dsplnerngshypotesen... 8 2.3.3 Helsemessg forklarng... 8 2.4 Sykefravær et økonomsk perspektv... 9 2.4.1 Den neoklassske modellen for arbedstlbud... 9 2.4.2 Effektvtetslønnsteor... 12 2.4.3 Sykefravær og forskrng: Asymmetrsk nformasjon... 13 2.5 Tdlgere norske studer... 14 2.6 Tdlgere nternasjonale studer... 16 Kapttel 3: Emprsk spesfkasjon... 19 3.1 Paneldata... 19 3.2 Lneære paneldatamodeller... 20 3.2.1 Lneær fast effekt modell... 20 3.2.2 Lneær tlfeldg effekt modell... 22 3.3 Dskrete paneldatamodeller... 23 3.3.1 Fast effekt logtmodell... 24
3.3.2 Tlfeldg effekt probtmodell... 25 3.4 Fast versus tlfeldg effekt modeller... 25 3.4.1 Hausmantest... 26 3.4.2 Mer praktske krterer... 26 Kapttel 4: Databeskrvelse... 28 4.1 Datamateralet... 28 4.2 Varabler og deskrptv statstkk... 33 4.2.1 Avhengge varabler... 33 4.2.2 Forklarngsvarabler... 34 Kapttel 5: Regresjonsresultater... 44 5.1 Fast eller tlfeldg effekt?... 44 5.2 Resultater fra estmerng med fast effekt logtmodellen... 45 5.2.1 Tolknng av resultater... 47 5.3 Resultater fra estmerng med lneær fast effekt modell... 56 5.3.1 Tolknng av resultater... 57 Kapttel 6: Oppsummerng... 59 Ltteraturlste... 61 Appendks 1: Estmerng av fast effekt logt- og tlfeldg effekt probtmodeller... 64 Appendks 2: Regresjonsresultater fra tlfeldg effekt modeller... 66 Appendks 3: Utregnng av margnaleffekter... 68
Kapttel 1: Innlednng 1.1 Bakgrunn Etter en nedgang første halvdel av 1990 tallet har det vært en betydelg vekst sykefraværet fra 1994 tl 2003. Tall fra Rkstrygdeverket (RTV) vser at antall erstattede sykedager per sysselsatt har steget fra 8,1 dager 1994 tl 14 dager 2003. 1 Folketrygdens årlge utgfter tl sykepenger har samme perode økt fra 10,4 tl 29,1 mllarder kroner. Det synes å være en prosyklsk sammenheng mellom sykefravær og arbedsledghet. I Norge er denne sammenhengen analysert av blant andre Askldsen et al. (2005), Dyrstad og Ose (2002) og Nordberg og Røed (2003). Utvklngen sykefraværet over konjunkturforløpet må ses sammenheng med flere og sammensatte årsaksfaktorer. To konkurrerende hypoteser, tllegg tl en ren helsemessg forklarng, er sammensetnngs- og dsplnerngseffekter. Kjernen sammensetnngshypotesen er at det samlede sykefraværet oppgangskonjunkturer er stgende ford personer med antatt dårlgere helse lettere får nnpass arbedsmarkedet når etterspørselen etter arbedskraft er høy. Dsplnerngshypotesen fokuserer på at terskelen for å ta ut sykmeldng heves nedgangskonjunkturer på grunn av frykt for ledggang og større avhengghet av nåværende arbedsplass når arbedsledgheten er stgende. Fgur 1.1 vser utvklngen antall erstattede sykepengedager per sysselsatt forhold tl arbedsledghetsraten for peroden 1990 tl 2003. 1 Nyere tall fra Statstsk sentralbyrå (SSB) vser mdlertd en reduksjon sykefraværet fra 4. kvartal 2003 tl 4. kvartal 2004, og en ytterlgere reduksjon for 1. kvartal 2005. En av årsakene tl fallet sykefraværet kan tenkes å være avtalen om nkluderende arbedslv (IA avtalen) som ble nngått mellom regjerngen og partene arbedslvet 2001. En annen mulg forklarng er de nye sykmeldngsreglene som ble nnført 1. jul 2004. Dsse nneholder krav om tlretteleggng på arbedsplassen, og trusler om sanksjoner dersom kravene kke etterfølges. Sden analyseperoden denne studen strekker seg fra 1992 tl 2000, har v kke mulghet tl å analysere effektene av IA avtalen og julreformen. 1
16 7 Sykepengedager 14 12 10 8 6 4 2 0 6 5 4 3 2 1 0 Arbedsledghet Sykepengedager per sysselsatt Arbedsledghet prosent 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 År Fgur 1.1 Sykepengedager betalt av folketrygden per sysselsatt arbedstaker og arbedsledghet (AKU) målt prosent av arbedsstyrken. 1990-2003. Klde: RTV og SSB. Fallet sysselsettngen under lavkonjunkturen på begynnelsen av 1990- tallet førte tl en betydelg øknng arbedsledgheten. I den samme peroden vser fgur 1.1 en reduksjon antall erstattede sykepengedager. Øknngen sysselsettngen fra mdten av 1990- tallet, sammen med avtakende arbedsledghet, ble fulgt av en betydelg vekst sykefraværet. Fra 1998 har mdlertd både sykefraværet og arbedsledgheten vært stgende. Den prosyklske sammenhengen ser med dette ut tl å være brutt. En av årsakene tl at sykefraværet har fortsatt å stge tl tross for økende arbedsledghet kan være de mange omstllngsprosessene som har funnet sted arbedslvet de seneste årene. Effekten av omstllng på sykefravær er mdlertd kke entydg. For eksempel fnner Hemstrøm et al. (2003) at uro for omstllng på arbedsplassen har betydnng for det høye sykefraværet blant kommunalt ansatte Sverge, mens Guttormsen et al. (2002) konkluderer med at omstllng kan g redusert sykefravær på grunn av nærværspress og uskkerhet for fremtdg arbedsstuasjon. 2
1.2 Problemformulerng Dsplnerngshypotesen fokuserer på at det totale sykefraværet over konjunktursyklene påvrkes av atferden tl hver enkelt arbedstaker, og av deres ndvduelle bakgrunnskarakterstka. Ettersom betngelsene på arbedsmarkedet endres, påvrkes kostnadene ved å være borte fra jobb. Det antas at dsse ndvduelle kostnadene er lavere høykonjunkturer. Med andre ord er en mulg forklarng på den observerte sammenhengen mellom arbedsledghet og sykefravær redusert frykt for ledghet og redusert avhengghet av nåværende arbedsplass peroder med avtakende arbedsledghet. Samtdg er det en utbredt antakelse at ansatte offentlg sektor kan handle mer uavhengg av arbedsmarkedet enn ansatte prvat sektor. Det vl en slk sammenheng være nteressant å undersøke hvordan effekten av arbedsledgheten på sykefraværet henholdsvs offentlg og prvat sektor påvrkes når betngelsene på arbedsmarkedet endres. Spørsmål som ønskes belyst denne studen er: 1. Hvlken rolle spller arbedsledgheten for utvklngen av sykefraværet? Er effekten av ledgheten forskjellg prvat sammenlgnet med offentlg sektor? 2. Hvlken effekt har sektortlhørghet, samt andre ndvd- og bedrftskarakterstka på sykefraværet? Datamateralet som lgger tl grunn for denne studen er et fem prosents tlfeldg utvalg av ndvder den norske populasjonen som deltar arbedsstyrken. Tdsaksen strekker seg fra 1992 tl 2000. Det som hovedsak skller denne studen fra lgnende norske arbeder er den unke mulgheten tl å bruke koblede ndvd- og bedrftsdata. I tllegg tl de tradsjonelle ndvdkarakterstkkene, har v mulghet tl å undersøke effekter av ulke bedrftsvarabler. Dsse er konstruert ved å regne ut gjennomsnttsverder for ndvdene som jobber de respektve bedrftene. Dette gjør oss stand tl å kunne forklare sykefraværet både på grunnlag av kjennetegn ved ndvdene og kjennetegn ved bedrftene ndvdene jobber. Ved å konstruere nteraksjoner mellom ndvd- og bedrftsvarabler, kan v utnytte denne fordelen ytterlgere. 3
1.3 Oppgavens vdere oppbygnng Kapttel 2 omhandler studens teoretske bakgrunn samt tdlgere norske og utenlandske studer. I kapttel 3 presenteres analyseopplegget og de økonometrske modellene som benyttes regresjonsanalysen. En presentasjon av datamaterale, varabler og deskrptv statstkk er gtt kapttel 4. I kapttel 5 presenters og dskuteres regresjonsresultater. Avsluttende konklusjoner er samlet kapttel 6. 4
Kapttel 2: Teoretsk bakgrunn og tdlgere studer 2.1 Sykelønnsordnngen Henskten med folketrygdens stønadsordnnger er all hovedsak å skre økonomsk trygghet ved nntektstap som følge av sykdom og uførhet. Å bruke en del av de tlgjengelge økonomske ressursene tl nntektsskrng ved sykdom og uførhet er et kjennetegn ved alle ndustrland, men måten de offentlge forskrngsordnngene er organsert på varerer mellom landene. I et europesk perspektv har Norge et svært sjenerøst sykelønnsregelverk, men forskjellene mellom norske arbedstakeres rettgheter og rettghetene tl arbedstakere andre land Europa er kke så store som regelverket skulle tls. Mens v Norge har en felles offentlg sykelønnsordnng som gr lk deknngsgrad tl alle med nntektsgvende arbed, er prvate forskrngsordnnger form av avtaler mellom arbedstakere og arbedsgvere mer utbredt andre europeske land. 2 I Norge ble det allerede 1909 nnført en statlg sykeforskrng som gav både sykelønn og deknng av medsnsk behandlng for ndustrarbedere med lav lønn. Denne ordnngen hadde et svært begrenset omfang, men var lkefullt en vktg mlepæl, sden ansvaret for arbedstakernes nntektsskkerhet ble erkjent av poltske myndgheter. En sykepengeordnng som omfattet alle arbedstakere ble mdlertd kke nnført før 1953. Avtaler mellom arbedstakerere og arbedsgvere, forhandlet frem av fagforennger og forbund, gav ulke arbedstakergruppernger ulke rettgheter med alt fra null tl tre karensdager og lønnskompensasjon på 50 tl 100 %. Da sykelønnsordnngen slk v kjenner den dag ble nnført 1978, var den svært gunstg for landets lønnstakere sden den gav full lønnskompensasjon uten karensdager. Det speselle med den norske reformen var at den omfattet alle lønnstakere uavhengg av stllng, lønn, organsasjonsmedlemskap eller bedrftstlknytnng, og at kompensasjonsnvået var lkt for alle. 2 Se for eksempel Blksvær et al. (2002) for en overskt over sykelønnsordnnger utvalgte europeske land samt USA. 5
For å ha rett tl sykepenger fra folketrygden må en ha nntekt på mnst halvparten av folketrygdens grunnbeløp. 3 Arbedsgver betaler sykelønn de første 16 fraværsdagene. Arbedsgverperoden ble utvdet fra 14 tl 16 dager 1998. Sykelønnsordnngen slk v kjenner den dag gr 100 % lønnskompensasjon opp tl seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Mange arbedstakere har mdlertd avtaler med arbedsgver om full lønn under sykdom uavhengg av om de tjener over denne grensen eller kke. For eksempel gjelder dette alle ansatte offentlg sektor. 1. jul 2004 ble det nnført nye regler ved sykemeldng. Endrngene folketrygdloven er en oppfølgng av IA avtalen, hvor formålet er en reduksjon det samlede sykefraværet på 20 % nnen utgangen av 2005. De nye reglene fokuserer på arbedsmulgheter og aktvtet, og formålet er å få de sykmeldte så raskt som mulg tlbake jobb. Arbedstaker har rett tl å bruke egenmeldng nntl tre dager. Denne retten kan benyttes nntl fre ganger løpet av en 12 måneders perode. Ansatte bedrfter som har IA avtale har rett tl å bruke egenmeldng nntl åtte dager. Ordnngen kan benyttes 24 dager løpet av 12 måneder. Ved fravær utover egenmeldng kreves sykmeldngsattest fra lege. Ved nnførngen av de nye reglene ble den tradsjonelle sykmeldngsattesten erstattet av attesten Medsnsk vurderng av arbedsmulgheter ved sykdom. Arbedsgver må nnen åtte uker utarbede en konkret oppfølgngsplan etter arbedsmljøloven sammen med den sykmeldte arbedstaker. Så langt det er mulg skal arbedsgver legge tl rette for og gjennomføre tltak som kan hjelpe den sykmeldte tlbake jobb. Hvs den sykmeldte kke er arbedsrelatert aktvtet nnen åtte uker, kreves en utvdet legeerklærng som dokumenterer at det er tungtveende medsnske grunner som hndrer aktvtet. Innen 12 uker skal trygdeetaten etterspørre oppfølgngsplanen. Dersom denne kke kan fremvses har trygdeetaten hjemmel det nye lovverket tl å legge arbedsgver en tvangsmulkt. Dersom det er tungtveende medsnske årsaker tl det, kan sykepenger ytes nntl 52 uker. Etter dette kan rehablterngs- og attførngspenger være aktuelle ytelser. Ved varg nedsatt arbedsevne på 50 % eller mer kan arbedstaker ha rett tl uførepensjon. 3 Grunnbeløpet tlsvarer per 1. ma 2005 kroner 60 699. 6
2.2 Sykefraværet Utvklngen sykefraværet må ses lys av flere og sammensatte årsaksfaktorer. En av dsse er endrnger på arbedsmarkedet form av endrnger arbedsledgheten, som er hovedfokus denne studen og som v kommer tlbake tl påfølgende avsntt. Andre faktorer som antas å påvrke sykefraværet er omstllngsprosesser og endrnger arbedsmljø, demografske årsaker som endrng alderssammensetnngen befolknngen og blant de sysselsatte, endrnger normer og holdnnger som sykdomsoppfatnng og holdnnger tl trygd, endrnger lover og regelverk som nnstrammnger sykelønnsordnngen, og admnstratve forhold som legers sykmeldngsprakss (NOU 2000:27). Den mest åpenbare forklarngen på sykefravær er mdlertd å fnne den enkeltes helsetlstand. Befolknngens helsetlstand kan blant annet måles ved å se på utvklngen forventet levealder, ndvdenes egne vurdernger av helsetlstand og forekomst av ulke sykdommer. I følge tall fra SSB har forventet levealder har økt fra 74,4 tl 77,5 år for menn, og fra 80,4 tl 82,3 år for kvnner, fra første halvdel av 1990 tallet og frem tl 2004. Andelen med langvarg sykdom som opplever den som svært eller ganske hemmende hverdagen gått ned fra 36 % 1995, tl 32 % 1998 og 30 % 2002. Mens forekomsten av for eksempel kreftsykdommer har vært økende, er forekomsten av hjerte-karsykdommer betydelg redusert. Generelt kan v s at utvklngen folks helsetlstand har vært stabl med tendenser tl bedrng de sste årene. Selv om sykdom er den mest opplagte forklarngen på sykefraværet, fnnes det kke belegg for å hevde at forverrng av helsetlstanden solert sett kan forklare den øknngen sykefraværet v har sett fra mdten av 1990- tallet og frem tl 2003. 2.3 Sykefravær og arbedsledghet Det presenteres dette avsnttet mulge hypoteser som kan forklare den observerte sammenhengen mellom sykefravær og arbedsledghet. Som fgur 1.1 antyder, synes det å være slk at sykefraværet går opp når arbedsledgheten går ned, og tlsvarende at sykefraværet reduseres når arbedsledgheten tltar. Hvordan kan denne trenden forklares? 7
2.3.1 Sammensetnngshypotesen I følge den såkalte sammensetnngshypotesen vl personer med antatt dårlgere helse lettere komme nn på arbedsmarkedet oppgangstder når etterspørselen etter arbedskraft er høy og arbedsledgheten er lav. En slk endrng av arbedsstyrkens sammensetnng vl følge denne hypotesen føre tl et større samlet sykefravær oppgangskonjunkturer. Tlsvarende vl personer med antatt dårlgere helse lettere bl skjøvet ut av arbedsmarkedet nedgangstder, og således bdra tl en reduksjon det samlede fraværet. 2.3.2 Dsplnerngshypotesen Dsplnerngshypotesen fokuserer på at arbedsledgheten vrker dsplnerende på arbedsstyrken gjennom frykt for ledggang og større avhengghet av nåværende arbedsplass. Terskelen for å ta ut sykmeldng heves når arbedsledgheten er høy, og sykefraværet reduseres. Denne mekansmen kan tenkes å slå nn uten at det er konkrete planer om nedbemannng på arbedsplassen. Det kan være tlstrekkelg at den økende arbedsledgheten skaper en vss uskkerhet om bedrftens fremtdsplaner og at de ansatte ønsker å redusere sannsynlgheten for oppsgelse. På samme måte vl sykefraværet være høyere peroder med lav arbedsledghet ford arbedstakerne da er mndre engstelge for å mste jobben. Rskoen for å mste jobben oppleves som mndre når arbedsledgheten er på ve nedover. En annen varant av denne dsplnerngsmekansmen er at ansatte føler et større ansvar når bedrften har problemer. Hypotesen om dsplnerngseffekter er utgangspunktet for den vdere analysen denne studen, og belyses vdere avsntt 2.4. 2.3.3 Helsemessg forklarng En tredje mulg forklarng på den observerte sammenhengen mellom sykefravær og arbedsledghet er en ren helsemessg effekt. Kjernen denne tlnærmngen er at økt produksjonsnvå oppgangskonjunkturer kan føre tl økt arbedsbelastnng for de ansatte form av større krav, høyere tempo og økt stressnvå, som gjen øker rskoen for 8
belastnngsskader og andre helseproblemer. Tlsvarende vl redusert produksjonsnvå nedgangskonjunkturer føre tl redusert sykefravær på grunn av lavere arbedsbelastnng. 2.4 Sykefravær et økonomsk perspektv I dette avsnttet presenteres økonomske forklarnger på sykefravær. I en økonomsk analyse av atferd tas det utgangspunkt at enkeltndvdene fatter beslutnnger under gtte ytre forhold. I sykefraværssammenheng betyr dette at v antar at det fnnes et element av vurderng ndvdenes valg om å gå på jobb eller kke, selv om v antar at helsetlstanden som lgger tl grunn for sykefraværet er eksogent bestemt. Omfanget av den ndvduelle vurderngen vl selvsagt varere alt etter hvor dårlg helsetlstanden er. V kan tenke oss to ytterpunkter form av ren skoft og en helsetlstand så dårlg at ndvdet vl være borte fra jobb uansett størrelsen av det økonomske tapet ved fravær. Det som vl være nteressant forhold tl økonomsk teor vl være ren skoft og tlfeller som befnner seg gråsoner mellom skoft og alvorlg sykdom. 2.4.1 Den neoklassske modellen for arbedstlbud V begynner dskusjonen av økonomske forklarnger på sykefraværet med en presentasjon av den neoklassske modellen for arbedstlbud. 4 Elementær økonomsk teor for arbedstlbud bygger på en forutsetnng om at det enkelte ndvd opptrer rasjonelt og nyttemaksmerende. Det antas den enkleste modellen at ndvdet har preferanser for konsum og frtd. Kostnaden ved å ta ut en tme frtd er den tapte arbedsfortjenesten. Økt arbedstd reduserer ndvdets frtd, men gr høyere nntekt og rom for høyere konsum. Indvdets optmale tlpasnng fnnes der den margnale nytten av frtd og den margnale nytten av konsum er lke. En lønnsøknng vl ha en tosdg effekt denne modellen. På den ene sden vl en lønnsøknng kunne føre tl en reduksjon ndvdets arbedstlbud. Dette på grunnlag av at frtd betraktes som et gode, og at en del av nntektsøknngen derfor benyttes tl å kjøpe seg mer frtd. På den andre sden kan en øknng lønnen føre tl en øknng arbedstlbudet ford høyere tmelønn 4 Slke modeller presenteres også for eksempel Allen (1981), Bratberg og Rsa (2000) og Dyrstad og Ose (2002). 9
fører tl en øknng den margnale avkastnngen av arbedsnnsatsen. Den samlede effekten av en endrng lønnssatsen er dermed ubestemt. Indvdets tlpasnng slk den er beskrevet tl nå, vl kun gjelde en stuasjon med fr tlpasnng uten økonomsk kompensasjon der det heller kke er sanksjoner forbundet med å være borte fra jobb. Hvs v tllegg antar at ndvdet står frtt tl å velge antall arbedstmer, kan ndvdet reparere et gtt msforhold mellom avtalte og ønskede arbedstmer ved å være borte fra jobb og oppg sykdom som årsak. Innførng av sykelønn en slk stuasjon vl føre tl en totalt sett lavere nnsats av arbedstmer sden alternatvkostnaden ved fravær er bltt lavere. Problemet med denne modellen er at full deknngsgrad slk v har Norge vl føre tl at ngen ndvder vl jobbe. Det nntektstapet fraværet medfører blr fullt ut kompensert av sykelønnen, og kostnaden ved å ta ut frtd er lk null. Tlpasnngen hvor ndvdet på margnen er ndfferent mellom å arbede mer eller ta ut mer frtd vl da være et punkt hvor antallet arbedstmer er lk null. Selv om v gjør modellen mer realstsk ved å ta hensyn tl at det fnnes en øvre grense på antall årlge egenmeldngsdager, kan den lkevel kke forklare hvorfor alle ndvdene kke bruker opp sn kvote. En utvdelse av modellen som gjør den mer realstsk og som gjør det mulg å forklare at alle kke bruker opp sn kvote, er å nnføre en ulempe ved sykefravær som kke er drkete knyttet tl tap av arbedsnntekt. En slk ulempe kan representeres ved en straffefunksjon. Utgangspunktet er en nyttefunksjon som ser at et ndvds nytte avhenger av konsum (x) og frtd (L), samt budsjettrestrksjonen [ h ( 1 k) A] P( A, U ) x = 0 W (2.1) A er antall sykefraværstmer, W er reallønnsraten, h er standard antall arbedstmer (normalarbedstd) og k er deknngsgraden ved sykefravær. Det er full nntektskompensasjon ved sykefravær dersom k=1, mens k=0 representerer en stuasjon uten sykelønn. Straffefunksjonen, P, avhenger av ndvdets sykefravær (A) og den aggregerte arbedsledghetsraten (U). Det antas at straffefunksjonen er konveks og stgende A, slk at både P A og 2 2 P A er postve. Vdere antas det at P ( 0, U ) = 0. 10
Når v nkluderer en slk straffefunksjon modellen er det for å ta hensyn tl at fravær er kostbart for bedrftene. I den sykelønnsordnngen v har Norge er det som kjent slk at det er arbedsgver som må betale sykelønn de første 16 fraværsdagene. Bedrftene kan redusere fraværet, og dermed kostnadene, ved å skape forventnng om reduserte bonuser, frynsegoder og karreremulgheter for ansatte med høyt sykefravær. Økt sannsynlghet for å mste jobben ved eventuelle nnskrenknnger bedrften er en annen vktg faktor. Straff form av redusert nntekt avhenger på denne måten av betngelsene på arbedsmarkedet ved at den potenselle straffen er høyere når arbedsledgheten er høy. Dermed har v at P U > 0 og 2 P A U > 0. En standard tdsrestrksjon ser at den totale tden ndvdene har tl rådghet deles mellom arbed og frtd. Gtt budsjettbetngelsen (2.1) og denne standard tdsrestrksjonen, gr maksmerng av nytten en førsteordensbetngelse som ser at den margnale substtusjonsraten mellom frtd og konsum er lk prsen på frtd, som er den samme som prsen på sykefravær. Basert på denne førsteordensbetngelsen kan v s at et ndvds sykefravær avhenger av lønn, deknngsgrad, arbedsledghet og arbedstd. Det vl s at (, k, U h) A = A W, (2.2) En øknng lønnen vl som beskrevet ovenfor ha en tosdg effekt på sykefraværet sden nntektseffekten og substtusjonseffekten trekker motsatt retnng av hverandre. Effekten av deknngsgraden og den aggregerte arbedsledghetsraten antas å være entydg henholdsvs postv og negatv, det vl s A k > 0 og A U < 0. Når det gjelder normalarbedstdens effekt på sykefraværet vl denne være postv så lenge den margnale nytten av frtd kke reduseres når konsumet går opp. Dsse resultatene er alle avhengge av antakelsen om at frtd (sykefravær) og konsum er normale goder. Sammenhengen mellom arbedsledghet og sykefravær står sentralt denne studen. Hvs v tar utgangspunkt modellen ovenfor, avhenger denne sammenhengen av straffefunksjonen. I det følgende antar v at straffefunksjonen er konveks arbedsledghetsraten, noe som betyr at en øknng arbedsledghetsraten gr høyere straff når arbedsledgheten er høy sammenlgnet med et lavere nvå på arbedsledgheten. Intutvt begrunner v dette med at ansatte som har 11
høyt sykefravær har høyere sannsynlghet for oppsgelse enn de med lavt fravær, og med at sannsynlgheten for å mste jobben stger med arbedsledghetsraten. Det er vanskelgere å skaffe seg ny jobb et arbedsmarked preget av høy ledghet, og derfor er det rmelg at straffen er høyere når nvået på arbedsledgheten er høyt. 2.4.2 Effektvtetslønnsteor Sykefraværet kan også forklares på bakgrunn av effektvtetslønnsteor. 5 Som kjent fra forrge avsntt representerer sykefravær en kostnad for bedrftene. Arbedsgver kan skre høyere nnsats og lavere fravær ved å tlby de ansatte gode lønns- og arbedsbetngelser. Dette vl gjøre tapet ved å mste jobben større. Det er vanskelgere å fnne ny jobb når arbedsledgheten er høy, og mulgheten for å bl arbedsledg vl vrke mer truende enn den vlle gjort en stuasjon med lavere arbedsledghet. Teor for effektvtetslønner tar utgangspunkt at bedrftene kke er stand tl å overvåke de ansatte og deres nnsats tl enhver td. Det bedrftene gjør, er å foreta stkkprøver, for så å s opp de som sluntrer unna. De ansatte bedrften har postve preferanser for lønn og negatve preferanser for nnsats. Den enkelte veer sn arbedsnnsats opp mot sannsynlgheten for å bl tatt for unnasluntrng og dermed oppsagt. Som nevnt tas det også hensyn tl sannsynlgheten for å få ny jobb ved en eventuell oppsgelse, slk at nnsatsen vl være høyere når arbedsledgheten er høy. Arbedsledgheten har på denne måten en dsplnerende effekt på arbedsstokken. En hovedtanke bak effektvtetslønnsteoren er at det kan lønne seg for arbedsgver å by opp lønnen for å skre full nnsats. Sykefravær kan denne sammenhengen betraktes som redusert nnsats. Dersom arbedstaker betaler en lønn som lgger over markedslønn, gs arbedstakerne et nsentv tl å yte full nnsats. Andre fordeler for bedrften kan være redusert gjennomtrekk av ansatte bedrften, samt at bedrften oppleves som attraktv og dermed tltrekker seg de best kvalfserte arbedstakerne. 5 Se for eksempel Shapro og Stgltz (1984). 12
2.4.3 Sykefravær og forskrng: Asymmetrsk nformasjon I et forskrngsperspektv 6 kan v s at sykelønnsordnngen forskrer arbedstakerne og bedrftene Norge mot nntektsbortfall ved sykdom. Arbedstakerne er forskret av bedrften ved kortere fravær, og av folketrygden ved lengre fravær. Ved lange fravær kan v s at bedrftene er forskret av folketrygden sden folketrygden overtar utbetalngen av sykelønn. I økonomsk teor defneres asymmetrsk nformasjon som tlfeller hvor kjøper og selger kke har perfekt og dentsk nformasjon om kvalteten på et produkt. I forbndelse med nntektsskrng ved sykdom kan v tenke oss at personlg helse er en slk faktor som det er vanskelg for forskrngstaker og forskrngskollektvet å ha samme nformasjon om. Et potenselt problem som kan oppstå på grunn av asymmetrsk nformasjon mellom forskrngstakerne og forskrngsselgerne går under navnet atferdsrsko. 7 Det fnnes to ulke typer atferdsrsko. Den ene oppstår ford en forskrngstaker gjennom å være tlknyttet en forskrngsordnng har mulghet tl å påvrke sannsynlgheten for at et forskrngstlfelle skal nntreffe uten at forskrngskollektvet kan observere forebyggngsaktvteten. Hvor relevant denne typen atferdsrsko er for ndvdene kan dskuteres. Når det gjelder bedrftenes rolle kan det mdlertd tenkes at dsse kan ha reduserte nsentver tl å forebygge fravær utover arbedsgverperoden sden ansvaret for forskrng ut over de først 16 fraværsdagene er tllagt folketrygden. En annen type atferdsrsko oppstår ford arbedstaker krever nntektskompensasjon tlfeller der det kke er opplagt, og heller kke fullt ut observerbart, om et forskrngstlfelle faktsk forelgger eller kke. Enkelte ldelser, som muskel- og skjelettplager og nakkeslengsplager, kan være speselt vanskelge for forskrngskollektvet avgjøre om kvalfserer tl for eksempel uføretrygd eller kke. Generelt sett så vl det alltd være slk at den enkelte sykmeldte, og eventuelt vedkommendes lege, har bedre kjennskap tl nødvendgheten og omfanget av et meldt sykefravær enn det arbedsgver og folketrygden har. Ulke former for egenandeler vl kunne forebygge slke atferdsproblemer som er omtalt ovenfor. I Norge ekssterer kke egenandeler for majorteten av lønnsmotakerne. Selv om folketrygden bare dekker nntekt opp tl seks ganger grunnbeløpet, betaler offentlge 6 Se for eksempel Askldsen et al. (2004) eller Bratberg og Rsa (2000). 7 På engelsk benyttes uttrykket moral hazard. 13
vrksomheter og mange prvate bedrfter full sykelønn også over dette nvået. Emprsk ser v at sykefraværet er høyere Norge enn for eksempel Sverge og Tyskland, som har nnslag av egenandeler sne sykelønnsordnnger. 2.5 Tdlgere norske studer Mastekaasa og Olsen (1996) undersøker fraværsmønstre blant ansatte staten. Datamateralet består av 34 000 ndvder. 13 000 av dsse er ansatt NSB, mens resten er fordelt på 112 statlge kontorer. Utgangspunktet for analysen er om, og eventuelt hvlken grad, kjønnsforskjeller sykefravær kan tlbakeføres tl at kvnner og menn har ulke stllnger ved forskjellge kontorer. Resultatene bekrefter at kvnner har betydelg høyere sykefravær enn menn, og at dette også gjelder ved sammenlgnng av kvnner og menn samme stllng ved samme kontor. Det kommer også frem at sammensetnngen av kvnner og menn har sammenheng med fraværet, og at det er nnen yrker med jevn fordelng av kvnner og menn at en fnner det laveste fraværet. Fraværet er høyere både typsk kvnne- og mannsdomnerte yrker, og resultatet er særlg entydg for kvnner. Askldsen, Bratberg og Nlsen (2000) bruker sykmeldngsdata fra Norge når de undersøker om det er dsplnerng eller arbedsstyrkens sammensetnng som best forklarer langtdsfraværet. Dette gjøres ved å sammenlgne et år med høy arbedsledghet (1992) med et år da ledgheten var avtakende (1995). Sykefraværet var noe høyere 1995 enn 1992. Resultatene av studen gr ngen støtte tl hypotesen om at konjunkturvarasjoner sykefraværet kan forklares av sammensetnngseffekter, eller av såkalte margnale arbedstakere som kommer nn på arbedsmarkedet oppgangskonjunkturer. Snarere vser analysen at det er de såkalte stable arbedstakerne som deltar arbedsstyrken begge perodene som endrer atferd og øker sykefraværet. Dyrstad og Ose (2002) søker å dentfsere sammensetnngs- og dsplnerngseffekter emprsk ved å undersøke om endrnger arbedsledgheten vrker forskjellg på sykefraværet peroder med høy ledghet sammenlgnet med peroder med lav ledghet. I tllegg tl dette undersøker Dyrstad og Ose mulge kke-lneære effekter av endrnger sykelønnsordnngen. Ved bruk av den såkalte Smooth Transton Regresson modellen analyseres sykefraværet blant ndustrarbedere Norge peroden 1971 tl 1998. Resultatene gr støtte tl 14
dsplnerngshypotesen når det gjelder langtdsfraværet, men dette er noe mer uskkert når det gjelder korttdsfraværet. Verken dsplnerngs- eller sammensetnngseffekter synes å være tlstedeværende for kvnners korttdsfravær, mens det for mennene er så små effekter av arbedsledgheten at det kke er mulg å avgjøre om endrngene skyldes dsplnerng eller sammensetnng. Når det gjelder effektene av endrnger sykelønnsordnngen tolkes resultatene som at endrngene 1974, 1978 og 1984 først og fremst påvrker korttdsfraværet, og at det er dsplnerngseffekter som domnerer også denne sammenhengen. Nordberg og Røed (2003) bruker norske data fra Frschsenterets database når de evaluerer hvordan det økonomske mljøet påvrker sykefraværet. Det fokuseres speselt på utformngen av trygdeordnngene og endrnger konjunkturtlstandene. Nordberg og Røed undersøker hvlke faktorer som påvrker overgangen fra å være sykmeld tl enten å komme tlbake jobb eller gå over mer varge trygdeordnnger som rehablterng og uføretrygd. De fnner for det første at det er færre som kommer tlbake arbed og flere som blr sykmeldt på nytt oppgangskonjunkturer. For det andre konkluderes det med at sannsynlgheten for å komme tlbake arbed øker ved utgangen av den peroden man har rett tl full sykelønn, det vl s etter ett års fravær. Ose (2004) fokuserer på sammenhengen mellom sykefravær og arbedsmljø, og benytter data fra 326 norske prvate ndustrbedrfter. Når det gjelder arbedsmljø sklles det mellom omgvelser, fyssk og psykososalt arbedsmljø. Psykososalt arbedsmljø kan være vanskelg å måle, særlg på bedrftsnvå, sden det skal reflektere generelle forhold ved bedrften. Blant annet tlltsforhold mellom ansatte og nærmeste overordnede og mulghet tl å påvrke egne arbedsoppgaver er brukt som ndkatorer på det psykososale arbedsmljøet. I tllegg tl arbedsmljøndkatorene er antall ansatte, lønn, kommunevs arbedsledghet, overtdsarbed og omstllngsndkatorene flyttng, produksjonsendrng og permtternger benyttet regresjonene. Resultatene av analysen vser at støynvå og grad av ulykker og nestenulykker har særlg sterk effekt på langtdsfraværet. Effektene av arbedsmljø på korttdsfraværet er særlg drevet av støynvå og fyssk belastnng. Når det gjelder de økonomske varablene, ser det ut som at dsse er av sterkere betydnng for korttdsfraværet enn for langtdsfraværet. Et av hovedproblemene med å analysere arbedsmljø og fravær på bedrftsnvå, er at en vss andel av de ansatte kan være eksponert for vsse negatve arbedsmljøfaktorer og andre kke. 15