Kommuneplan 2009-2020 Vedtatt av Stokke kommunestyre 2. nov. 2009
Innhold 1. INNLEDNING 5 2. RAMMEFORUTSETNINGER 6 2.1 Rammeforutsetninger samfunnsdelen 2.2 Rammeforutsetninger arealdelen 6 9 3. SAMFUNNSDELENS INNSATSOMRÅDER 12 3.1 Utbyggingsstrategi og samferdsel 12 3.2 Bymessig utvikling av Stokke sentrum 16 3.3 Bo i Stokke 20 3.4 Næringsliv og sysselsetting 24 3.5 Arnadal lokalsenter 29 3.6 Klima og energi 32 4. AREALDELEN 35 4.1 Beskrivelse av arealdelen 35 4.2 Vedtatte endringer i kommuneplanens arealdel 43 4.3 Konsekvenser av planutkastet sammendrag (Jf 4-2) 46 4.4 Utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel 52 4.5 Retningslinjer til kommuneplanen 61 4.6 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Jf 4-3 66 5. LANGSIKTIG AREALUTVIKLING ETTER 2020 71 6. UTREDNINGER OG DOKUMENTASJON 77 Vedlegg: Kommuneplanens arealdel, Kartdel 1 Arealformål og Kartdel 2 Hensynssoner Konsekvensutredningen og temakart er tilgjengelig på kommunens nettsider. Kommuneplan 2009-2020 3 Stokke kommune
Kommuneplan 2009-2020 4 Stokke kommune
1. INNLEDNING Lovverk Kommunen er gjennom Plan- og bygningsloven pålagt å utføre en løpende kommuneplanlegging. Stokke kommunestyre fattet den 14.12.2006 vedtak om oppstart av kommuneplanrevisjon. Under arbeidet med planrevisjonen ble det vedtatt en ny planlov med virkning fra 1. juli 2009. Denne kommuneplanen for 2009-2020 er vedtatt i henhold til den nye planloven. Den nye planloven pålegger kommunen å ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver og bør omfatte alle viktige oppgaver i kommunen. Kommuneplanen skal også ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de kommende 4 årene. Økonomiplanen (iht Kommuneloven) kan inngå i handlingsdelen. ( 11-1). Kommunen rullerer hvert år kommuneplanens handlingsdel sammen med økonomiplan og budsjett. Planprogram I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger vedtok Stokke kommunestyre et planprogram den 18.06.07. Planprogrammet ble endret av Kommuneplanutvalget den 04.06.08 av hensyn til nye forslag fra Brunstad Konferansesenter. Organisering Kommunestyret har vedtatt planprogram og endelig kommuneplan. Kommuneplanutvalget har tatt stilling til prinsipielle spørsmål, lagt kommuneplanforslag ut på høring og innstilt overfor kommunestyret. Kommuneplanuvalget har vært personidentisk med formannskapet. Temakomiteen for kommuneplanrevisjon har vært styringsgruppe for revisjonen og har i siste valgperiode bestått av Nils Ingar Aabol (A), Erlend Larsen (H) og Kåre Pettersen (V). Før kommunevalget i 2007 besto komiteen av Nils Ingar Aabol, Anne Beate Haug og Erlend Larsen. Denne komiteen la fram forslaget til planprogram. Fra administrasjonen har Steinar Lien (sekr.) og Morten Lysheim deltatt. I tillegg har personer fra flere kommunale virksomheter bidratt med sin fagkompetanse og tid, bl.a. arealplan- og byggesak, kultur, familie og oppvekst, eiendom og kommunalteknikk, barnehagene og skolevirksomheter. Innleide konsulenter har vært arkitektfaglig rådgiver Torbjørn Scheie fra Kvartal 19 Arkitektkontor AS i Sandefjord. Konsekvensutredningen, risiko- og sårbarhetsanalysen og kartmaterialet er utarbeidet av Sigrid Stokke og Hanne Lønmo fra Asplan Viak AS. Selberg Arkitektkontor AS har utarbeidet en stedsanalyse og prinsipplan for Arnadalområdet. Flere frivillige foreninger har bidratt: velforeninger, båtforeninger, idrettslag, m.fl. Høring Et forslag til revidert kommuneplan for 2009-2020 ble lagt ut til høring med frist 26. juni 2009. Det ble avholdt 2 åpne informasjonsmøter i høringsperioden. Det kom inn 61 høringsuttalelser til planforslaget. Kommuneplan 2009-2020 5 Stokke kommune
2. RAMMEFORUTSETNINGER 2.1 Rammeforutsetninger samfunnsdelen Den nye Plan- og bygningsloven er lagt til grunn for Kommuneplanen for 2009-2020. Samfunnsdelens langsiktige utfordringer, mål og strategier er formulert i kap. 3 Innsatsområder. Dette blir førende for de kommunale virksomhetenes årlige rullering av Utfordringsdokumentet, Handlingsprogrammet og Økonomiplanen. Befolkningsutvikling Kommuneplanen fra 2004 hadde en målsetting om 1,1 % befolkningsvekst. Veksten i perioden 2004-2008 (5 år) har vært på gjennomsnittlig 1,7 %. Den årlige veksten har variert mellom 0,3 % og 3,1 %. Siden 2005 har veksten vært preget av tilflytting fra utlandet blant annet som en følge av EU-utvidelsen i 2004. Innvilget arbeidsopphold teller som innflytting. Dersom en i denne 4-årsperioden holder flytting til og fra utlandet utenfor, ville befolkningsveksten i Stokke ha vært 0,2 %. SSBs siste befolkningsframskrivninger (2007) anslår en befolkningsvekst for Stokke på 1,5 % fram til 2020. Dette er betydelig høyere en SSBs framskrivning fra 2004 som var på 0,9 %. Framskrivingen gir Stokke et folketall på 12556 i 2020. Befolkningsvekst 1999-2009 og framskriving av folketallet 2010-2020 13000 12500 12000 Befolkningsvekst og framskriving fra 2010 11500 11000 10500 10000 9500 9000 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 2019 Kilde SSB. Alternativ MMMM = 1,5 % vekst fra 2010 Befolkningsveksten er sammensatt av fødselsoverskudd (antall fødte minus døde) og netto flytting (innflytting minus utflytting). Stokke har i flere 10-år tilbake hatt fødselsoverskudd, men dette har vist en avtagende tendens siden 1990. I perioden 1999-2008 var det et gjennomsnittlig fødselsoverskudd på 38 personer og et flytteoverskudd på 107 personer. Kommuneplan 2009-2020 6 Stokke kommune
Personer Totalt er svært mange på flyttefot i Stokke. I 2008 flyttet hele 17 % (1802 personer) av innbyggertallet enten inn eller ut av kommunen. Denne tendensen har vært jevnt stigende de siste 10-årene. I 1980 utgjorde flytteaktiviteten bare 11 %. Demografi Innvandrerbefolkningen utgjorde 8 % av befolkningen i Stokke i 2008. Vel 70 % av innvandrerbefolkningen har ikke-vestlig bakgrunn. Over 50 nasjoner er representert blant innvandrerbefolkningen i Stokke. Arbeidsinnvandringen har siden 2005 utgjort en betydelig del av innvandringen. Flyktningmottaket influerer på denne statistikken også i noen grad. Stokke har tidligere hatt en noe yngre alderssammensetning enn andre kommune i Vestfold. Dette er i ferd med å endre seg. I 1990 var 45 % av befolkningen under 30 år. I 2008 var denne andelen redusert til 40 %. Det er den voksne delen av befolkningen 20-67 som har vokst mest. Det har hittil ikke vært noen stor vekst blant de eldre, men fram mot 2020 vil gruppen 67-79 år øke, mens gruppa over 80 år får en moderat vekst. I SSBs framskriving er det et nytt trekk at det vil fødes flere barn enn tidligere, og at gruppa 1-5 år vokser merkbart. Barneskolegruppa 6-12 år får en mindre økning, mens ungdomskoleelevene blir noe færre fram mot 2020. Befolkningsframskriving for Stokke 2009-2020 1. januar år 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 0 år 113 132 132 134 134 136 138 140 143 146 148 150 152 1-5 år 615 624 654 679 701 712 731 736 744 752 761 776 788 6-12 år 1032 1010 1000 984 992 1003 1006 1016 1037 1063 1084 1104 1117 13-15 år 500 506 492 491 470 463 453 465 463 453 442 447 464 16-19 år 613 652 667 675 687 680 677 660 643 640 635 632 628 20-66 år 6563 6671 6802 6941 7036 7162 7244 7358 7435 7513 7616 7664 7721 67-79 år 751 766 796 814 872 915 985 1028 1089 1132 1165 1219 1274 80 år og eldre 353 359 360 363 361 354 356 355 357 372 379 400 412 10540 10720 10903 11081 11253 11425 11590 11758 11911 12071 12230 12392 12556 Kilde SSB MMMM Endringer i antall personer i aldersgrupper i 2015 og 2020 1400 Endring i aldergrupper fra 2008 til 2015 og 2020 1200 1000 800 2015 2020 1158 795 600 523 400 200 0-200 2739 173 121 85-16 -35-36 0 år 1-5 år 6-12 år 13-15 år Alder 47 15 16-19 år 20-66 år 277 67-79 år 59 2 80 år og eldre Kilde SSB Alternativ MMMM Kommuneplan 2009-2020 7 Stokke kommune
Arbeids og næringsliv I 2007 var 5625 personer bosatt i Stokke sysselsatt. Dette utgjør 78 % av befolkningen mellom 16 og 66 år. Det fantes 4963 arbeidsplasser i Stokke samme år. Dette vil si at Stokke har en egendekning av arbeidsplasser på 88,2 %. Bare Tønsberg og Sandefjord hadde en høyere egendekning. I 2008 var egendekningen økt til 91,5 %. Sysselsatte med arbeidssted i Stokke etter type næring Næring 2000 2004 2007 1.Jordbruk, skogbruk og fiske 265 249 297 2.Industri, bergverksdrift, oljeutvinning 784 806 1016 3.Kraft- og vannforsyning 0 0 0 4.Bygge- og anleggsvirksomhet 303 271 261 5.Varehandel, hotell og restaurant 529 531 824 6.Transport og kommunikasjon 185 341 518 7.Finansiell tjenesteyting, forsikring 15 8.Forr. tjenesteyting, eiedomsdrift 318 346 517 9.Offentlig og annen tjenesteyting 1206 1547 1504 10.Uoppgitt 41 27 26 Sum sysselsatte m/arb.sted i Stokke 3646 4118 4963 Sysselsatte bosatt i Stokke 4949 5057 5625 Egendekning av arbeidsplasser 73,7 % 81,4 % 88,2 % Boliger I 2008 var det 4418 boliger i Stokke. Av disse var 3104 eneboliger noe som utgjorde 70 % av den totale boligmassen. I 2001 var det 4010 boliger. (SSB) I perioden 2004-2008 ble det bygd 420 boliger. Dette gir et gjennomsnitt på 84 boliger pr år. Befolkningsveksten ble på 1,7 % eller 881 personer i samme periode. Målsettingen i kommuneplanen fra 2004 var en befolkningsvekst på 1,1 %. Med denne veksten ble boligbehovet anslått til 66 nye boliger årlig. En befolkningsvekst i tråd med SSBs befolkningsframskriving (1,5 % vekst), vil på grunnlag av erfaringstall for nettoflyttingen siden år 2000 kreve ca. 100 nye boliger årlig. Boligbehovet er noe usikkert på grunn av at befolkningsveksten er influert av noen år med stor arbeidsinnvadning. Disse innbyggerne har trolig hatt en noe annen boform enn normalt. Kommuneplan 2009-2020 8 Stokke kommune
2.2 Rammeforutsetninger arealdelen 2.2.1 Plan og bygningsloven og bruken av ny planlov 2009 Kommuneplanens arealdel er forankret i Plan- og bygningsloven. Ny plan- og bygningslov (plandelen) er vedtatt i 2008 og vil bli gjort gjeldende fra 01. juli 2009. Kommuneplanen for 2009-2020 er behandlet og vedtatt iht den nye loven. Av Planlovens 11-1 fremgår at kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål og oppgaver i kommunen. Kommuneplanen skal legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Av Planlovens 11-5 fremgår at kommunen skal ha en arealplan for hele kommunen som viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Kommuneplanens arealdel skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer og betingelser for nye tiltak og ny arealbruk, samt hvilke hensyn som må ivaretas ved disponeringen av arealene. Kommuneplanens arealdel skal omfatte plankart, bestemmelser og planbeskrivelse. Plankartet skal i nødvendig utstrekning vise hovedformål og hensynssoner for bruk og vern av arealer. Vedtatt kommuneplan er bindende for søknadspliktige tiltak som er nærmere angitt i lovens 1-6. 2.2.2 Samhandling i arealforvaltningen Vestfolds lille grønne Vestfolds lille grønne (VLG) er resultatet av et samarbeid mellom KS i Vestfold, Vestfold fylkeskommune, Statens vegvesen og Fylkesmannen i Vestfold. Målet er å styrke samarbeid i arealsaker på tvers av forvaltningsnivåene. Plan- og bygningsloven forutsetter at statlige og regionale interesser vektlegges i kommuneplanarbeidet. I VLG er følgende nasjonale og regionale interesser beskrevet: Utvikle attraktive og levedyktige by- og tettstedsområder. Arealer til boligbygging og infrastruktur skal vektlegges i planleggingen, og det skal planlegges for et vekstkraftig og konkurransedyktig næringsliv. Videre forutsettes det tette og funksjonelle byer og tettsteder som fremmer en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, som gir korte avstander til daglige gjøremål. Sentrale områder nær etablerte sentra og kollektivknutepunkt skal bygges ut vesentlig tettere enn mer perifere områder. Kommuneplan 2009-2020 9 Stokke kommune
Lokalisering av handel, næring og offentlige funksjoner skal skje på en slik måte at eksisterende by- og tettstedssentra styrkes og bilavhengigheten reduseres. Det vises i denne forbindelse til Regional plan for handel og sentrumsutvikling (2008/2009). Denne erstatter gjeldende Rikspolitiske bestemmelse for kjøpesentre som skal hindre etablering av handelsområder utenfor byer og tettsteder. Byer og tettsteder skal utvikles slik at livskvalitet og helse fremmes gjennom god stedsforming, miljøvennlig transport og gode utearealer. Sikre verdifulle naturressurser: Ved utbygging er det viktig å unngå nedbygging av produktive jord- og skogsbruks areal. Utbygging må styres mot de minst verdifulle arealene. Det bør legges til rette for utnyttelse av naturressurser som stein, pukk og grus samtidig som de miljømessige aspektene ivaretas. Vannressursene er også viktige å ivareta gjennom arealplanleggingen slik at eksempelvis drikkevannet ikke forringes. Vern av verdifull natur og landskap Arealplanlegging må skje slik at inngrep i særlig viktige naturområder unngås. Det tenkes da på områder, forekomster og økosystemer som er leveområder eller på annen måte av særlig betydning for fredede, truede, sårbare, sjeldne eller økonomisk viktige arter og bestander. Videre er det viktig å ikke bygge ned viktige kulturlandskap. Kystsonen har også et spesielt vern i arealplanleggingen. Her gjelder de Rikspolitiske retningslinjene for Oslofjorden, (RPR-O). Retningslinjene sier at det ikke skal vedtas planer i strandsonen med mindre det ikke etableres viktige samfunnsfunksjoner. Rekreasjon og friluftsliv er særlige viktige hensyn i strandsonen. For strandsonen gjelder egen Fylkesdelplan for kystsonen i Vestfold (2003). Også områder langs vassdrag skal gis et eget vern. Det anbefales byggeforbud eller plankrav langs vassdrag i et belte på inntil 100 m på hver side. Vern av kulturminner og kulturmiljø Det forutsettes at kulturminnene vernes i arealplanleggingen. Kulturminner er delt opp i automatisk fredede kulturminner fra før 1537 og byggverk fra før 1650. Nyere tids kulturminner er kulturminner fra 1537 og frem til i dag. Med hjemmel i Lov om kulturvern har kulturminner et særskilt vern. I kommuneplansammenheng skal kulturminner og kulturmiljøer være en del av planprogrammet og inngå i konsekvensutredningen. Kommuneplan 2009-2020 10 Stokke kommune
Redusere støy, forurensing og vekst i energibruken. Når det gjelder støy, skal arealplanleggingen sikre tilstrekkelig avstand rundt støykilder. Eksempler på støy er flystøy og veitrafikkstøy. Kommuneplanen bør ha egne bestemmelser om støykrav. Også luftkvalitet og vannkvalitet skal hensyntas i arealplanleggingen. Det samme gjelder forurenset grunn. Redusert energibruk er et viktig tema i arealplanleggingen. Dette innebærer blant annet å bygge ut relativt tett, med god gang- og sykkelveiforbindelse og med nærhet til kollektivtrafikk slik at bilbruken reduseres mest mulig. De Rikspolitiske retningslinjene for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR-ATP) er et viktig virkemiddel i denne sammenhengen. Det er også viktig å bruke Plan- og bygningsloven aktivt for å oppnå bruk av alternativ energi og vannbåren varme. Dette bør være en del av kommuneplanens utfyllende bestemmelser. Ny planlov fra 01.07.09 gir bedre hjemmel for å oppnå alternative energiløsninger enn den gamle loven. Fremme folkehelse, trivsel og rekreasjon Det skal legges til rette for økt trafikksikkerhet gjennom overordnet planlegging. Barn og unges interesser skal ivaretas i planleggingen. Dette gjelder blant annet Utfyllende bestemmelser til kommuneplanen med krav til leke- og oppholdsarealer i og nær boligområder. Det bør settes krav til både størrelse og fysisk utforming av lekearealer. Egne rikspolitiske retningslinjer for barn og unges interesser (RPR-BU) skal legges til grunn. Også tilgjengelighet for alle (universell utforming) må hensyntas i planleggingen. Nye rikspolitiske retningslinjer som ble vedtatt i 2008, legger føringer for krav til universell utforming både for byggeområder, friområder og andre områder som er offentlig tilgjengelig. Som en del av tilretteleggingen for folkehelse, trivsel og rekreasjon skal det planlegges for god tilgang til friluftsområder i strandsonen og ved vassdrag. Samfunnssikkerhet og beredskap For nye utbyggingsområder skal det i planleggingen stilles krav til Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). ROS-analysen skal blant annet avdekke eventuell fare for flom, stormflo, skred, radon, støy eller forurensning. Kommuneplan 2009-2020 11 Stokke kommune
3. SAMFUNNSDELENS INNSATSOMRÅDER 3.1 Utbyggingsstrategi og samferdsel Status Stokke kommune har i de siste 15 årene brukt betegnelsen Stor U om kommunens utbyggingsmønster. Dette er en u-formet akse gjennom hele kommunen fra grensen mot Tønsberg på Vear, via Melsomvik, Stokke sentrum, Borgeskogen næringsområde og opp til Arnadal og Andebuveien. Innenfor et området på 1 km på hver side av aksen bor ca. 75 % av Stokkes befolkning. 85 % av næringslivet (landbruk ikke medregnet) finnes her, og all offentlig service er lokalisert innenfor dette arealet. Midt på denne aksen ligger Stokke stasjon med 2 togavganger i timen. Veinettet og offentlige kommunikasjoner er relativt bra i den østre delen av U-en og forbi Borgeskogen. I 2006 ble 0,9 km ny vei (med g/s vei) ferdigstilt mellom Borgeskogen og Dalen. Fra Dalen til Andebuveien er veistandarden dårlig. Offentlig kommunikasjon vest for E-18 er svakt utviklet. En prøveordning med Borgebussen i 2004 ble ikke videreført pga av svakt passasjergrunnlag. I Stokke sentrum og Vear oppleves gjennomgangstrafikken som problematisk. Dette gjelder særlig tungtrafikken i Stokke sentrum. Trafikkmålinger våren 2008 viste en ÅDT (beregnet gjennomsnittlig trafikk pr. døgn) på 8500 biler ved jernbanebommene i Stokke sentrum. Ved full utbygging av kommuneplanens bolig- og næringsområder i Stokke sentrum og trafikklekkasje fra nye E18 når bomfinansieringen settes i verk fra 2013, kan ÅDT nærme seg 12000 kjøretøyer. I Hogsnesbakken ble det i 2008 registrert en ÅDT på 8000 kjøretøyer. I perioden 2004-2009 ble 2,5 km gang- og sykkelvei fra Solnes til Sandskje og 0,9 km fra Borgeskogen til Dalen ferdigbygd. Flere prioriterte veier mangler fortsatt gang- og sykkelveier. Trafikkulykkesstatistikken for perioden 2004-2008 viser 10 ulykker med gående eller syklister i Stokke. Åtte av disse ulykkene skjedde i Stokke sentrum. Rv 303 peker seg ut som den farligste veien i Stokke foran Fv 560 (Borgeskogen - Arnadal). Også E18 er en ulykkesbelastet vei, men det har ikke vært ulykker med drepte eller alvorlig skadde etter at midtdelere ble plassert gjennom Stokke i 2002. Fra Vear til Borgeskogen har kommunen lagt til rette for høyhastighet datakommunikasjon (fiberoptikk). En strategiplan for bredbåndutbygging ble revidert i 2005. I 2008 sluttet Stokke kommune seg til et 12K-prosjekt som ga alle innbyggere Stokke tilgang til bredbånd i 2009. Føringer Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging forutsetter at arealbruk og transportsystemer skal fremme samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø. Stor U er et utbyggingsmønster som i stor grad følger prinsippet for samordnet areal- og transportplanlegging. Dette utbyggingsmønsteret legger til rette for offentlig kommunikasjon og reduserer det totale transportbehovet. En utvikling langs denne aksen reduserer inngrepene i uberørte områder. Stokke sentrum utgjør et tyngdepunkt i aksen Stor U. Mye av den framtidige utviklingen i kommunen vil skje i Stokke sentrum. Kommuneplan 2009-2020 12 Stokke kommune
ønsker å videreføre ABC-prinsippet fra Fylkesdelplanen for samordnet arealbruk og transportsystem i Vestfold. I følge dette bør arbeidskraftintensive virksomheter legges til sentre med gode offentlige kommunikasjonstilbud (A). Virksomheter med transportkrevende aktiviteter bør legges til steder med god infrastruktur utenfor sentrene (C). Handel med plasskrevende varer og lignende bør legges i områder i tilknytning til sentre og tettsteder (B). Etablering av kjøpesenter skal bare skje i sentrumsområder vedtatt i kommuneplanen. (Jf. Regional plan for handel- og sentrumsutvikling, 2009). Staten setter krav til at samfunnssikkerheten ivaretas i kommunens planlegging. Områdene innenfor Stor U omfatter ikke særskilt utsatte risikoarealer med tanke på byggesikker grunn. Et unntak kan være Melsomvik, som ligger noe utsatt til i forhold til stormflo. Ellers har store deler av arealene øst for Raet maritime avsetninger med et potensial for forekomster av kvikkleire. Det kan også være forekomster av radon, hovedsakelig i områdene vest for Raet. Temakartet Risikoarealer viser kjente forekomster av mulig farlige områder. Risikokartet er utarbeidet som en følge av innsigelser til Kommuneplanen fra 2004. I Stokke kommunes trafikksikkerhetsplan (2005) er det kartlagt ulykkespunkter. Planen legger seg på den såkalte nullvisjonen: Det aksepteres ikke at mennesker blir drept eller alvorlig skadd i trafikken. I planen foreslås det en rekke tiltak av både fysisk og atferdsmessig karakter. Utbygging av gang- og sykkelveier står sentralt. Stokke kommune eier 1600 da. av den tidligere forsvarseiendommen ved Sandefjord Lufthavn Torp. Sandefjord kommune eier i tillegg 600 da. Kommunens områder anvendes i hovedsak til landbruk, og bygningsmassen leies ut til forskjellige formål. Framtidig utvikling og anvendelse av arealene vil i stor grad være avhengig av om Sandefjord Lufthavn AS vil flytte flyplassterminalen til dette området på østsiden av rullebanen. Dette er under utredning, og det ventes en avklaring i 2010. Planlegging av kommunens arealer må avvente utredningsarbeidet og beslutninger om ev. flytting. Ønsket utvikling Stokke kommune ser fortsatt Stor-U som et viktig utviklingsmønster i et langt perspektiv. Det er viktig å få en ny og bedre Fv-560 fra Dalen og videre til Arnadal/Andebuveien. Den dårlige veisituasjonen fungerer i dag som en barriere mellom den vestre og østre delen av kommunen. I forhold til Borgeskogen næringsområde er veien et hinder for næringstransport og arbeidsreisende vestover. Det er viktig å få nye veiløsninger rundt tettbebyggelsen på Vear og Stokke sentrum. I tillegg bør tungtrafikk ledes utenom sentrene. Kommuneplan 2009-2020 13 Stokke kommune
Utvikling av et kommunikasjonstilbud som knytter Arnadal til resten av kommunen, til Stokke stasjon og Tønsberg står også sentralt i utviklingen langs den Stor U. Stokke stasjon er sentral for Stokkesamfunnet og et viktig knutepunkt på utviklingsaksen Stor-U. Stokke stasjon som stoppested på Vestfoldbanen er av stor betydning for hele Stokke og spesielt for utvikling av Stokke sentrum. Uten dette stoppestedet vil Stokke sentrum bli mindre attraktivt som bosted og som sted for lokalisering av bedrifter. Hovedtyngden av den framtidige boligbygging ønskes lokalisert langs Stor U, med hovedvekt på å utvikle eksisterende sentre langs aksen. Det er ønskelig å få større vekst vest i kommunen (Arnadal) og mindre vekst i kystsonen. 48 % av potensialet for nye boliger ligger i Stokke sentrum. Boligbyggepotensial fordelt på soner Ca. Soner i Stor U Boligpotensial Kystområdet 266 (19 %) Stokke sentrum 663 (49 %) Vest for E-18 436 (32 %) Sum 1365 (100 %) Utbyggingsmønsteret legger til rette for at næringsvirksomhet kan lokaliseres etter ABCprinsippet. Dette innebærer at Stokke sentrum skal være et A-område, Sundland et B-område og Borgeskogen et C-område uten handel. Det ønskes fortsatt satsing på trafikksikkerhet, spesielt utbygging av gang- og sykkelveier langs skoleveier. Arealene ved Torp kan være et potensielt område for næringsutvikling dersom flyplassterminalen flytter til østsiden. Uten flytting vil det være noe mer usikkert hvordan arealene kan anvendes, men uansett vil det trolig bli planlagt en ny jernbanetrase gjennom østområdet. Langsiktige målsettinger 1. Boligområder legges til aksen Stor-U gjennom Stokke med følgende fordeling på de tre sonene: Kystområdet ca. 20 %, Stokke sentrum ca. 50 % og vest i kommunen ca. 30 %. Strategier - Tilrettelegge infrastruktur (vann, avløp gang- sykkelvei, bredbånd) 2 Stokke sentrum utvikles til et tyngdepunkt på aksen Stor-U (jf.kap.2.2) Strategier: Videreutvikle Stokke sentrum som kommunikasjonsknutepunkt. Opprettholde Stokke stasjon som stoppested på Vestfoldbanen. 3. Kommunikasjonsforholdene utbedres og utvikles langs aksen Stor-U Strategier: Bedre veiforbindelse mellom Dalen og Arnadal/Andebuv. Utvikle det offentlig kommunikasjonstilbudet Arnadal Stokke sentrum. Planlegge og bygge omkjøringsvei nord for Stokke sentrum Planlegge og bygge omkjøringsvei på Vear Redusere gjennomgangstrafikken i Stokke sentrum og på Vear. Kommuneplan 2009-2020 14 Stokke kommune
Utbygging av høyhastighet datakommunikasjon. Arbeide for en planfri kryssing av jernbanen i Stokke sentrum. 4. Øke trafikksikkerheten spesielt for skoleelever: Strategier: Utbygging av gang- og sykkelveier langs følgende strekninger: Fv522 Lundskogen - Tønsberg grense Fv522 Granerød - Sandefjord grense Fv560 Skåum Vennerød Fv 560 Dalen- Gryte Vennerød Arandal kirke Rv 312 Arnadal kirke Gravdal (Andebu grense) Fv 559 Rørkollveien Fv 555 Melsomvik (rundkjøring) Nedre Solnes Rv303 Sandsje Bogen Kv. Holt Vennerød Kv. Ragnhildrødveien (Uprioritert rekkefølge. Prioriteringen gjøres ifm den årlige rulleringen av handlingsprogrammet. ) 5. Samfunnssikkerheten skal tillegges stor vekt i plan- og byggesaksbehandlingen og i kommunens forebyggende aktiviteter for å unngå ulykker og redusere eventuelle skader. Strategier Sette krav til dokumentasjon av byggesikker grunn i plan- og byggesaksbehandling. Gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyse med vurdering av faregrad og konsekvenser i de områder hvor det er kjente risikofaktorer, og hvor liv, helse og verdier kan stå i fare. Kommunens risiko- og sårbarhetsanalysen skal jevnlig kompletteres og oppdateres for å imøtekomme endringer i samfunnsutviklingen 6. Kommunens arealer ved Torp skal utredes og planavklares. Strategier - Egen plan utarbeides. Kommuneplan 2009-2020 15 Stokke kommune
3.2 Bymessig utvikling av Stokke sentrum Status I Stokke kommune er det 4 sentre: Stokke sentrum, Vear, Melsomvik og Arnadal. Noen kjennetegn ved kommunens sentre Senter 2008 Befolk -ning Under 18 år Gj.snittalder * Har barneskole Har barnehage Har dagl.vare Har legekontor Stokke sentrum 2600 20% 44år (41) Ja Ja Ja Ja Vear 2375 27% 35 år (33) Ja Ja Ja Ja Melsomvik 1500 25% 36 år (35) Ja Ja Ja Nei Arnadal/Fossnes 625 25% 34 år (31) Ja Ja Nei Nei * Tallene i parentes viser gjennomsnittsalderen i 2004 Denne kommuneplanen har hovedfokus på Stokke sentrum og Arnadal (Se eget kap. 3.5 om Arnadal.) Stokke sentrum er kommunens hovedsenter med rådhus, forretninger og offentlige kontorer. Ved Stokke stasjon er det kollektivtrafikkterminal for buss, taxi og tog. Det er utarbeidet en sentrumsplan som tar sikte på en utvikling med flere boliger, kontorer og forretninger og mindre industri. Vestfoldbanen deler Stokke sentrum. Det dannes lange bilkøer når toget passerer sentrum 2 ganger i timen. Sentrum har et spesielt preg ved at jordbrukssarealene strekker seg helt inn i sentrumskjernen. Stedet har også barneskole, ungdomskole og idrettsanlegg med idrettshall. Denne kommuneplanen viderefører de utbyggingsområdene som lå inne i kommuneplanen fra 2004. Dette omfatter boligområdene Lågerødåsen og Sentrum syd, hvor utbygging/klargjøring er påbegynt. Sentrum øst er et omformingsområde for næring og bolig og 1. trinn er påbegynt. I 2008 var det et resterende utbyggingspotensial for ca. 800 boliger i Stokke sentrum. Dette vil innbære at Stokke sentrum vokser til ca. 4000 innbyggere. De senere årenes utbygging av blokkbebyggelse i sentrum viser at det i stor grad er eldre personer som flytter inn her. Dette har ført til at gjennomsnittsalderen i Stokke sentrum øker mer enn andre steder i Stokke. Denne tendensen kan bli svakere når en mer differensiert boligbygging i Sentrum syd kommer i gang. I Kommuneplanen er sentrumskjernen vist som sentrumsformål på begge sider av jernbanen. Det er en tendens til at handelsvirksomheten utvikler seg mest øst for jernbanen (Sentrum øst). Her ble Stokke Senter etablert i 2008. Sentrumsområdet er i denne kommuneplanen utvidet til også å omfatte området bort til jernbanestasjonen. Stokke stasjon er et viktig transporttilbud i sentrum. På kort sikt ser det ikke ut til at nytt togstopp ved Sandefjord Lufthavn Torp i 2008 har fått innvirkning på trafikken ved Stokke stasjon. NSB har ikke planer om endringer for Stokke stasjon. Stasjonskommunene og fylkeskommunen har gått sammen om Plattform Vestfold, hvor utbygging av Vestfoldbanen er tema, vil bidra til at Stokke stasjon fortsatt vil ha sin berettigelse. Økt utbygging i Stokke sentrum vil også bidra til økt passasjergrunnlag. Kommuneplan 2009-2020 16 Høringsforslag
Det er begrenset med offentlige parkeringsplasser i sentrum. Det er også en tendens til at de offentlige plassene og de private kundeparkeringene opptas av de som har sitt arbeidssted i sentrum. Parkeringsplasser for besøkende og handlende kan til tider være noe begrenset. Det er ikke innført parkeringsavgift. Utformingen av sentrum bærer en del preg av eldre boliger og industri-/næringslokaler som i sin tid ikke var bygd etter noen helhetlig plan. Det mangler til dels tydelige gateløp, åpne ubebygde rom gjør helhetsbildet oppstykket og det mangler til en viss grad en miljømessig utforming av uterommet. En større sentrumspark og torgplass er også etterspurt. Sentrum øst representerer en utfordring når det gjelder omforming fra eldre industri til et mer bymessigområde med forretninger, kontorer og boliger. Området er regulert. Det er en stor handelslekkasje til nabokommunene. Dette skyldes i stor grad at handelstilbudet i Stokke sentrum er begrenset. Blant annet mangler kjedebutikker og vinmonopol. Vinmonopolet vil åpne utsalg i løpet av 2010. Den store trafikkveksten gjennom Stokke sentrum de siste årene (ÅDT 8500 i 2008) vil høyst sannsynlig fortsette opp mot 12000 i denne planperioden. Så lenge det både er boliger, dels i form av villabebyggelse, og handelsvirksomhet i Storgata, vil det være ulike synspunkter på om denne trafikken er ønsket eller ikke. På sikt vil det være nødvendig med en omkjøringsvei utenom Stokke sentrum for å forhindre trafikkproblemer og for å omdirigere tung gjennomgangstrafikk. Føringer Stortingsmelding 21 (2001-2002) om Bedre miljø i byer og tettsteder oppfordrer til tilrettelegging for en utvikling som ivaretar det gode liv i byer og tettsteder og de positive kvalitetene ved å bo sentralt. Utvikling av bærekraftige og konkurransedyktige byer og tettsteder krever et langsiktig perspektiv, der arealplanleggingen blir et viktig redskap. Regional plan for handel og sentrumsutvikling, 2003/2009 trekker opp en senterstruktur for fylket med følgende senterhierarki: fylkessenter, regionsenter, områdesenter, lokalsenter og nærsenter. Planen definerer de fire sentrene i Stokke på følgende måte: Områdesenter : Stokke sentrum Lokalsenter : Vear/Hogsnes Nærsenter : Melsomvik og Arnadal Videre legger planen føringer for at kjøpesenter på over 3000 m 2 kun kan etableres i sentrumssonen i følgende typer sentre: fylkesenter, regionsenter og områdesenter. Handelsvirksomhet skal kun skje i tilknytning i eksisterende senterstruktur, og områder for handel skal vises i kommuneplanens arealedel. Dette innbærer at store kjøpesenter kan etableres i kjernen av Stokke sentrum. Kjøpesenter under 3000 m 2 kan etableres på Vear, Melsomvik og Arnadal. Rikspolitiske bestemmelser for barn og unge (RPR-BU) har regler om at barn og unges interesser skal tas hensyn til i all planlegging og byggesaksbehandling etter Plan- og bygningsloven. Særlig gjelder det saker i forhold til arealdisponering hvor barn og unges behov for aktivitetsarealer kan komme i konflikt med utbyggingsinteressene. Krav til Kommuneplan 2009-2020 17 Høringsforslag
fortetting og høy arealutnyttelse i Stokke sentrum vil øke presset på arealer som benyttes av barn og unge. Samtidig ønsker ungdom mer bypreg med caféer og treffsteder. Det er derfor viktig å fokusere på barn og unge i forbindelse med senterutvikling. Sentrumsplanen (2003) for Stokke sentrum har på mange punkter blitt fulgt opp når det gjelder utbygging, utforming, grønnstruktur og rådhusplass, men utbyggingen har sviktet noe i forhold til prinsippet om å skape gateløp. Ønsket utvikling Med Vestfold som ett bolig- og arbeidsmarked vil arbeidstakerne velge å bo der de finner det mest attraktivt og hensiktsmessig uavhengig hvor arbeidsplassen ligger. Viktige kriterier for valg av bosted er ofte et mangfoldig tilbud av butikker, offentlig og privat service, kultur og fritidsmuligheter. Yngre mennesker foretrekker ofte urbane tilbud, mange valgmuligheter og toleranse for annerledeshet. Et flerkulturelt miljø med nye impulser og varierte tilbud til innbyggeren inngår gjerne i et mer bypreget samfunn. Flere innbyggere skaper et større kundegrunnlag og derigjennom flere handels- og servicetilbud. Stokke sentrum ønskes utviklet til et senter med bypreg, med et stort antall boliger, variasjon i privat og offentlig service, bredt handelstilbud, café- og kulturtilbud og mange arbeidsplasser. Industriområdet øst i sentrum omformes til lettere næringsvirksomhet, forretninger og boliger. Det er viktig å sikre ferdselskorridorer fra sentrum ut mot naturområdene blant annet til Storås, Akersvannet og Prestegårdsskogen. Vinmonopolets plassering bør stimulere til redusert handelslekkasje og minst mulig trafikkbelastning i sentrum. Stokke sentrum skal fortsatt være Byen i landskapet ved at det tradisjonsrike jordbrukslandskapet (Prestegårdsjordet) strekker seg helt inn til sentrum sammenknyttet av en utvidet Minnepark som skal bli en bypark tilrettelagt for innbyggere og besøkende i sentrum. Det er behov for å etablere en omkjøringsvei rundt Stokke sentrum, spesielt beregnet på gjennomfartstrafikk og tunge kjøretøy. Omkjøringsvei nord videreføres. Stokke stasjon må opprettholdes som stopp på Vestfoldbanen. Ideelt sett ønsker kommunen at jernbanen blir senket, slik at det blir en planfri kryssing i Storgata. En omkjøringsvei kan redusere noe av behovet for en slik kryssing. Det er fortsatt behov for en ny barnehage i Stokke sentrum. Barnehagen bør lokaliseres i nærheten av kollektivterminalen ved Stokke stasjon. Utforming av sentrum må tillegges vekt. Det må arbeides for strammere gateløp. Det trengs også en opprusting av gatemiljøet, blant annet bør deler av Storgata bli miljøgate. Det skal tilrettelegges for flere offentlige parkeringsplasser og pendler-/arbeidsparkering. For å oppnå en mer bymessig utvikling av Stokke sentrum kreves det et nærmere samarbeid mellom eiendomsutviklere, grunneiere, næringsdrivende og nyetablerere. Kommunen må påta seg å være en koordinerende drivkraft i dette arbeidet. Stokke sentrum har i dag flere bytrekk, og kommunen er også med i bysamarbeidet Vestfoldbyen initiert av Statens vegvesen og hvor Vestfold fylkeskommune har tatt et oppfølgingsansvar. Kommunen tilfredsstiller allerede de formelle kravene som stilles til bystatus og kan selv avgjøre om den vil ha bystatus. Når folketallet i Stokke sentrum har Kommuneplan 2009-2020 18 Høringsforslag
passert 4000, bør kommunen ta dette spørsmålet opp til vurdering. Bystatus har ingen direkte økonomisk eller formell betydning ut over hvilken identitet kommunen selv ønsker å ha. Øvrige sentre: Vear er langt på vei ferdig utbygd når det gjelder boliger. Den store grønne lungen midt på Vear sikres i Kommuneplanen mot utbygging. Her kan det være muligheter for et framtidig større fritids-/ rekreasjonsområde med idrettsanlegg, parker, tur- og aktivitetsmuligheter m.v. Områdene mellom Vear og Golfbanen har også stor rekreasjonsverdi og bør skjermes mot utbygging. På sikt bør også Rv 303 legges vest for bebyggelsen på Vear. Framtidig kirkegård er innarbeidet i denne planen. Melsomvik preges først og fremt av å være et boområde, og det er ønskelig å videreutvikle stedet som et godt bomiljø. Med sin spesielle historie er det viktig at utviklingen kan ta vare på de kulturhistoriske verdiene stedet representerer. Områdets status i arealdelen endres fra bybebyggelse til senterområde. Nedre Solnes endres fra bybebyggelse til boligområde i tråd med vedtatt reguleringsplan. Arnadal er et område under utvikling, der kommunen ønsker vekst i årene som kommer. I denne kommuneplanperioden ønskes det ekstra fokus på dette området. Se eget kap. 3.5 Langsiktige målsettinger: 1. Utbygging og utvikling av offentlig/privat service og handel skal skje i tilknytning til de fire sentrene i kommunen. 2. Utvikle Stokke sentrum til et bymessig sentrum. Strategier: Ta initiativ til utvikling av omformingsarealene* i Sentrum Øst. Etablere samarbeid mellom nøkkelaktører for en helhetlig bymessig utvikling av sentrum. Samarbeide med SHHI om videreutvikling av attraktive handels- og servicetilbud. Opprettholde Stokke stasjon som stoppested på Vestfoldbanen. Oppruste Storgata til miljøgate. Utvide og opparbeide Minneparken til en større bypark. Etablere en omkjøringsvei for Stokke sentrum. Tilrettelegging av offentlig parkering og arbeidsparkering. Nytt kulturhus som en integrert del av sentrum. * Fra industriområde til sentrumsformål, forretninger, kontor, boliger Kommuneplan 2009-2020 19 Høringsforslag
3.3 Bo i Stokke Status Befolkningsveksten i kommuneplanperioden 2004 2008 ble 1,7 %. Dette er 0,6 % høyere enn målsettingen på 1,1 % fra 2004. Årene 2007 og 2008 hadde en vekst på ca. 3 %. De siste årene har vært preget av stor tilflytting fra utlandet. Ser en bort fra innflytting fra utlandet, har innenlandsflyttingen vært +3 personer i snitt pr år i perioden 2000-2007. (Tallet er trolig noe høyere på grunn av flyktningmottaket på Fossnes.) Den totale nettoflyttingen, inkludert utenlandsflyttingen, viser imidlertid et snitt på +89 personer. Dette er 5. høyest i fylket. Boligtilbudet i Stokke består i hovedsak av eneboliger. I 2008 var det 4418 boliger hvorav 70 % eneboliger. I perioden 2004-2008 ble det bygd og tatt i bruk 420 boliger. Dette er i gjennomsnitt 84 boliger pr år. I samme periode var befolkningsveksten på 881 personer som er 1,7 % pr år. Målsettingen i 2004 på 1,1 % befolkningsvekst ble anslått til å kreve 66 nye boliger årlig. Stokke har fått mange nye arbeidsplasser siden 90-tallet. Innpendlingen til kommunen har økt. I 2000 ble 45 % av arbeidsplassene i Stokke besatt av pendlere fra andre kommuner. I 2007 hadde denne andelen økt til 53 %. Mye av denne økningen skyldes Borgeskogen. Av de ca 1700 som er ansatt i en Borgeskogen-bedrift, er ca 150 bosatt i Stokke. Etablering av Borgeskogen har hatt begrenset effekt på innbyggertallet i Stokke. Gjennomsnittlig nettoflytting pr år 2000-2007 innenlands og total flytting. Kommune Innenlands Nettoflytting Inn- og utenlands Tønsberg 274 418 Sandefjord 229 352 Horten 100 94 Holmestrand 40 70 Andebu 36 50 Sande 35 49 Larvik 34 161 Nøtterøy 27 88 Hof 7 12 Svelvik 6 12 Stokke 3 89 Tjøme -1 13 Re -2 3 Lardal -12 3 Føringer St.meld. nr 23 (2003-2004) har en overordnet visjon om at Alle skal kunne bo godt og trygt. Dette skal oppnås gjennom følgende hovedmål og strategier: Tilrettelegge for et velfungerende boligmarked. Skaffe boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet. Øke antall miljøvennlige og universelt utformede boliger og boområder. Det er et mål at det i kommunen skal finnes et variert tilbud av boliger som kan tilfredsstille forskjellige behov og ønsker. Det skal finnes botilbud til vanskeligstilte, for ulike husstandstyper og til de som er godt stilt økonomisk. Det skal være botilbud i sentre, nært kommunikasjonstilbudene og boliger med nærhet til natur. Det er viktig for kommunens sosiale og kulturelle liv og utvikling at det er en viss befolkningsvekst. Målsettingen om 1,1 % befolkningsvekst i forrige kommuneplan kan i flg SSB bli noe lav i planperioden 2009-2020. Mål for befolkningsveksten foreslås oppjustert til Kommuneplan 2009-2020 20 Høringsforslag
1,5 %. Denne veksten kan medføre økt etterspørsel etter boliger, men representerer bare en mindre økning i antallet skolebarn og eldre over 80 i perioden. Antallet småbarn 0-5 år og unge eldre (67-79) vil øke noe, men den største veksten kommer i den yrkesaktive delen av befolkningen. En befolkningsvekst på 1,5 % vil på grunnlag av erfaringstall kreve opptil 100 nye boliger årlig. Boligbehovet er noe usikkert fordi erfaringstallene for befolkningsvekst og boligbygging er påvirket av noen år med stor arbeidsinnvandring og andre boformer en vanlig. For kommunens økonomiske utvikling er det viktig at innflyttere i voksen alder (20-66 år) er i arbeid og er skattebetalere til kommunen. Tilskuddene fra staten til kommunen er lave for denne aldersgruppen. Å bidra til innflytting til kommunen og stimulere innbyggerne til å bli boende, er en av få muligheter kommunen har for å påvirke sine inntekter gjennom flere skattebetalere bosatt i kommunen. Skatteinntekter fra selskaper tilfaller ikke kommunen, men staten. Det er derfor viktig at de som arbeider i bedrifter i Stokke, også bor i kommunen og skatter til Stokke. Boligpotensial i perioden 2009-2020 Sone Kyst Sentrum Vest Boligfelt Antall i felt Bekkejordet Nord 50 Ekelund 15 Regulert Feen LNF-B (godkj) 8 Gile 14 Ja Melsomvik fortetting 21 Ja Nedre Solnes 110 Ja Storevar 2 Ja Vear fortetting 6 Ja Vearåsen utvidelse 40 Ja Sandvik 50 Ja Hvålsåsen 3 Ja Lågerødåsen 128 Ja Sentrum fortetting 82 Ja Sentrum Sør 200 Ja Sentrum Øst 200 Ja Fossnes senter 117 Ja Midtre Gryte 75 Pikås 90 Østre Gryte (ny) 120 Fortetting og LNF-B 3 LNF-B 31 Antall i sone % 266 19 % 663 49 % 436 32 % Sum 1365 973 1365 100 % R= Reguleringsplaner pr 1.1.2009 I denne kommuneplanen er det kun vedtatt ett større nytt boligområde Østre Gryte Tidligere planavklarte områder for boligbygging videreføres i denne planen med unntak av Søndre Gryte som tilbakeføres til LNF. Totalt representerer disse planavklarte arealene et boligpotensial på nærmere 1400 boliger. Halvparten ligger i Stokke sentrum, 32 % vest for E18 og 19 % i kystsonen. Kommuneplan 2009-2020 21 Høringsforslag
Ønsket utvikling I forrige kommuneplanperioden ble det bygd 78 boliger pr år. Med en forventet befolkningsvekst på 1,5 %, trengs ca. nye 100 boliger pr. år. Potensialet i denne kommuneplanen er 1400 nye boliger. Pr. 1.12009 var det ferdigregulerte arealer til 800-900 boliger. Det er ønskelig at flere av de som arbeider i Stokke, også finner det attraktivt og hensiktsmessig å bo i kommunen. Det kan hende at bomfinansieringen av nye E18 fra 2013, vil gjøre det mer attraktivt å bo Stokke p.g.a. billigere og kortere arbeidsreiser. Arealplanleggingen og byggesaksbehandlingen må tilstrebe å utvikle boligområder som folk ønsker å flytte til fordi boligen og boområdet har gode kvaliteter. Kommunen må ta et aktivt ansvar for å skaffe bolig til vanskeligstilte. Det offentlige tjenestetilbudet til alle grupper må være godt utbygd og av god kvalitet. Private tjenester, service og handel må gis utviklingsmuligheter, slik at innbyggernes behov blir dekket på best mulig måte. Kultur og fritidstilbud, natur og friluftsmuligheter er kvaliteter som må tilrettelegges. Med bakgrunn i forventet vekst i antall eldre fram mot 2020, må det tilstrebes et variert og tilpasset botilbud i sykehjem, omsorgsboliger og eventuelt i andre boligløsninger. Langsiktige målsettinger: 1. Det legges til rette for en befolkningsvekst på 1,5 % Strategier Bidra til at det reguleres gjennomsnittlig ca. 100 boliger/år. Bidra til en differensiert boligbygging. Bidra til at det utvikles gode bomiljø og attraktive boliger. 2. Markedsføre Stokke kommune som en god bo-kommune. Strategier Utarbeide et program for profilering og markedsføring. Formulere Ti gode grunner til å velge Stokke som bosted. Inngå samarbeid med bedrifter som etablerer seg i Stokke om bomulighetene i kommunen. 3 Kommunale tjenester som har betydning for tilflytting fokuseres og utvikles Strategier Skoletilbudet skal resultat- og miljømessig være blant de 3 beste i fylket. Full barnehagedekning med varierte tilbud og valgmuligheter. Kultur og fritidstilbudet skal utvikles spesielt for barn og unge. Det skal tilrettelegges for idrett og friluftsaktivitet. God kommunal informasjon til innbyggerne skal bygge opp under identitet og tilhørighet. Alle innbyggere skal ha teknisk mulighet for å knytte seg til internett via Kommuneplan 2009-2020 22 Høringsforslag
bredbånd. Kommunale avgifter til vann, avløp og renovasjon skal være blant de 3 laveste i fylket. 4 Alle skal ha et botilbud Strategier De vanskeligstilte skal få bistand til å finne et egnet bosted.. Kommuneplan 2009-2020 23 Høringsforslag
3.4 Næringsliv og sysselsetting Status Stokke inngår som en del av et felles bolig- og arbeidsmarked i Vestfold. Det betyr at Stokke kan være arbeidsplass for arbeidstakere bosatt i andre kommuner eller motsatt. Dette har blitt særlig tydelig etter at det regionale næringsområdet Borgeskogen ble etablert i 1993. Av de ca.1100 som hadde sitt arbeidssted i Borgeskogen i 2008, var ca 150 bosatt i Stokke og 900 var bosatt i Vestfold. Vestfold som ett bolig- og arbeidsmarked skaper mange arbeidsreiser, noe som kan forklare noe av den sterke trafikkøkningen på E18 de siste årene. I 2006 var det i Stokke registrert 845 private foretak. Landbruket utgjør 25 % av disse. Blant foretakene var det 467 aksjeselskap som samlet hadde en omsetning på 6,3 mrd. og til sammen 3422 ansatte (2007). Største bedrift var Edda distribusjon AS med 566 ansatte. Bedrifter med mer enn 100 ansatte og omsetning (mill kr 2008) Bedrift Ansatte Omsetning Edda Distribusjon AS 566 157 Edda Ressurs AS (trykkeri) 346 708 Vestfold Landbrukstjenester 168 11 Brunstad Training & Resources AS 157 14 Metso Minerals Norway AS 133 528 Matbørsen AS 133 274 Bongs Konvolutter AS 109 174 Kilde: Brønnøysundregistrene/Ravninfo Foretak fordelt etter bransje (2006): Bransje Foretak Prosent Jordbruk 210 25 % Finans og eiendom 182 22 % Handel 113 13 % Bygg og anlegg 89 11 % Industri og produksjon 68 8 % Transport 57 7 % Hotel og restaurant 16 2 % Data og forskning 15 2 % Bergverk, utvinning torv 2 0,2 % Annen tjenesteyting 93 11 % SUM 845 100 % Kilde: SSB Det største næringsområdet i Stokke er Borgeskogen på ca 1000 da. I 2008 var ca 750 da utbygd. Avhengig av konjunkturene vil Borgeskogen kunne være fullt utbygd i 2015. Sundland næringsområde på ca 270 da var i 2008 utbygd med ca. 50 da. Restarealene har Kommuneplan 2009-2020 24 Høringsforslag
imidlertid noe lenger utviklingsperspektiv fordi det fortsatt utvinnes torv på området. Det er også noen mindre arealreserver til næringsformål på Vear og Tassebekk. Kommunens store arealer (1600 da.) på Torp har i Kommuneplanen for 2009-2020 fortsatt arealstatus flyplassformål. Området er forutsatt planavklart i egen plan når Sandefjord Lufthavn AS har tatt stilling til framtidig arealbehov og ev. flytting av terminalen til østsiden. Næringsarealer i dekar. Status 2008. Næringsområde Totalt Ledig Borgeskogen 1000 250 Sundland 279 220 Vear 70 12 Tassebekk 20 8 Lillevarskogen 97 0 Stokke kommunes næringsplan fra 1995 hadde som målsetting 500 nye arbeidsplasser innen 2000. Allerede i år 2000 var antallet arbeidsplasser økt med 999. Fra 2000 til 2007 økte antallet arbeidsplasser i Stokke med ytterligere 1317. I 2007 fantes det 4963 arbeidsplasser i Stokke. Samme år bodde det i Stokke 5625 personer som var i arbeid enten i Stokke eller i andre kommuner. Forholdet mellom sysselsatte bosatt i Stokke og antallet arbeidsplasser i Stokke gir en egendekning av arbeidsplasser i 2007 på 88,2 %. Det er bare Tønsberg og Sandefjord som har høyere egendekning i Vestfold. Siden 2004 har egendekningen økt md 6,8 %. Sysselsatte med arbeidssted i Stokke etter type næring Næring 2000 2004 2007 1.Jordbruk, skogbruk og fiske 265 249 297 2.Industri, bergverksdrift, oljeutvinning 784 806 1016 3.Kraft- og vannforsyning 0 0 0 4.Bygge- og anleggsvirksomhet 303 271 261 5.Varehandel, hotell og restaurant 529 531 824 6.Transport og kommunikasjon 185 341 518 7.Finansiell tjenesteyting, forsikring 15 8.Forr. tjenesteyting, eiendomsdrift 318 346 517 9.Offentlig og annen tjenesteyting 1206 1547 1504 10.Uoppgitt 41 27 26 Sum sysselsatte m/arb.sted i Stokke 3646 4118 4963 Sysselsatte bosatt i Stokke 4949 5057 5625 Egendekning av arbeidsplasser 73,7 % 81,4 % 88,2 % Kilde: SSB I 2008 økte egendekningen i Stokke til 91,5 % Kommuneplan 2009-2020 25 Høringsforslag
Selv om Stokke har høy egendekning av arbeidsplasser (88,2 %), er det likevel mange stokkeinnbyggere, hele 64 % av de sysselsatte, som har sin arbeidsplass i andre kommuner. Denne andelen har vært uendret siden 1990. Det har bare vært en mindre økning i antallet pendlere mot Oslo-området i perioden 2000-2007. Korrigert for veksten i antall sysselsatte tilsvarer dette en liten prosentvis reduksjon på -0,3 %. Pendlingen fra andre kommuner til Stokke har i perioden 2000 2007 økt fra 1669 til 2679. Fra Tønsbergområdet pendlet i 2007 1023 personer, noe som er en økning på 35 % siden 2000. Fra Sandefjord pendlet 663, en økning på 97 % i samme periode. I 2007 pendlet det 162 flere fra Sandefjord til Stokke enn motsatt. Ca. 1/3 av alle arbeidsplasser i Stokke finnes i offentlig sektor (stat/fylke/kommune). Av de ca. 950 sysselsatte (hel- og deltid) i Stokke kommune arbeider 90 % innenfor helse/sosialsektoren eller barnehage/undervisning. Pendling fra og til Stokke Område: Fra Stokke til 2000 2007 Til Stokke fra Fra Stokke til Til Stokke fra Tønsberg/Nøtterøy/Tjøme 1984 757 2034 1023 Sandefjord 371 337 501 663 Oslo/Bærum/Asker/Drammen 286 46 300 80 Alle kommuner 3163 1669 3605 2679 Stokke kommune har en gunstig plassering for etablering av ny næring. Nærheten til E-18, Sandefjord Lufthavn, båt- og ferjehavner (Larvik/Sandefjord/Tønsberg) og jernbane med stasjon i Stokke sentrum, gjør Stokke attraktiv for både transportintensive og arbeidsintensive næringer. Føringer: Fylkesdelplanen for samordnet arealbruk og transportsystem i Vestfold legger opp til et ABC-prinsipp hvor arbeidskraftintensive virksomheter legges til sentre med gode offentlige kommunikasjonstilbud (A). Handel med plasskrevende varer bør legges i områder i tilknytning til sentre og tettsteder (B).Virksomheter med transportkrevende aktiviteter bør legges til steder med god infrastruktur utenfor sentrene (C). ABC-prinsippet krever også at utvikling av næringsarealer må sees i et regionalt perspektiv. Regional plan for handel og sentrumsutvikling, 2009 setter krav til at handelsvirksomhet skal skje i tilknytning til eksisterende senterstruktur, og at områder for handel skal vises i kommuneplanens arealdel. Stokke kommune har siden 1994 hatt en aktiv satsing på næringsutvikling og etablering av nye arbeidsplasser gjennom arbeidet med strategisk næringsplan. Det ble i 2008 besluttet å integrere Strategisk næringsplan i Kommuneplanen. Kommuneplan 2009-2020 26 Høringsforslag
Hovedmålet på nærings- og sysselsettingsområdet er fortsatt å skape arbeidsplasser, og at egendekningen skal øke, slik at flere innbyggere kan få en mulighet for arbeid i Stokke uten å måtte pendle. Vestfold som ett felles bo- og arbeidsmarked krever at kommunene ser næringsutvikling og stimuleringsarbeid i et regionalt perspektiv. Stokke deltar blant annet i START-programmet som er et regionalt tilbud til nyetablerere. I 2008 ble også Stokke næringsforum vitalisert ved dannelse av et arbeidsutvalg med formål som åpner for mer regionalt samarbeid. Ett felles bo- og arbeidsmarked utfordrer også næringslivet til å se over kommunegrensene når det gjelder marked, kompetanse, kommunikasjon og nettverksbygging. Stokke kommune har også utarbeidet en landbruksplan (2002). Befolkningsvekst, behov for boliger og næringsarealer medfører press på landbruksarealene. En streng arealforvaltning gjør det vanskelig å sette i gang alternativ næring i LNF-områdene. Hovedmålsettingen i Landbruksplanen er å opprettholde bosettingen og kulturlandskapet i bygdene. Siden forrige kommuneplan har staten lansert programmet Landbruk Pluss, som gir retningslinjer for hvordan det i LNF-områder, og for landbrukseiendommer spesielt, kan skapes grunnlag for ny næringsaktivitet. Ønsket utvikling Det er viktig for etablering av næringsvirksomhet og arbeidsplasser at kommunen har tilgjengelige næringsarealer. Avsatte arealer i forrige kommuneplan er ikke tilstrekkelige i et perspektiv fram til 2020. Borgeskogen vil i de nærmeste årene være det fremste området for større næringsetableringer i Stokke. Tidligere avsatte arealer (1000 dekar) ser ut til å ha et kortere utbyggingspotensial enn forutsatt i forrige kommuneplan. I 2009 var ca. 250 dekar ubebygd. Borgeskogen skal fortsatt være et C-område hvor detaljhandel ikke tillates. Sundland næringsområde i randsonen til Stokke sentrum er et område for næringsetableringer i kategorien (B) mellom detaljhandel og industri. Det er viktig for eksistensen og utviklingen av Stokke sentrum at det ikke tillates virksomheter på Sundland som vil svekke handelen i sentrum. Handelen på Sundland er regulert gjennom egen reguleringsplan. Ny etablering i form av service, handel og IT-baserte virksomheter i de eksisterende sentre er en ønsket utvikling, særlig i Stokke sentrum. Bygging av boliger, som igjen skaper et større kundegrunnlag, vil være en faktor som kan bidra til å framskynde utviklingen. I en kommune med over 1 % vekst må det også skapes arbeidsplasser for å opprettholde egendekningen. Dette kan medvirke til å redusere arbeidsreisene for mange, og det er også gunstig rent miljømessig på grunn av redusert transportbehov. Samtidig gir det den enkelte og familiene en bedre livskvalitet. Infrastruktur som veier, offentlig kommunikasjon og data-/telekommunikasjon er vesentlig for bedriftenes konkurranseevne, utvikling og rekruttering av arbeidskraft. Her er det flere utfordringer langs aksen Stor U. Dette gjelder bl.a. veistandarden Dalen Andebuveien., trafikken gjennom Stokke sentrum og over Vear, bredbåndutbygging og offentlige kommunikasjoner. Kommuneplan 2009-2020 27 Høringsforslag
Det er et ønske å opprettholde de mindre bygdemiljøene, kulturlandskapet. Et bidrag til dette er å legge til rette for alternative næringer når sysselsettingen innenfor landbruket har en negativ utvikling. Å opprettholde sysselsettingen i landbruket og bygdene er derfor en viktig del av næringsarbeidet. Langsiktige målsettinger: 1. Egendekningen av arbeidsplasser skal økes til 100% Strategier: Skape møteplasser for næringsdrivende og kommunale myndigheter på lokalt og regionalt nivå Stimulere og veilede nyetablerere (bl.a. START) Videreutvikle Stokke sentrum til et bymessig handelssenter Bidra til utbygging av stamnett for datakommunikasjon Styrke samferdsel og offentlig kommunikasjon Stimulere til nyskaping og utvikling av eksisterende næringsliv Med utgangspunkt i Landbruk Pluss bidra til etablering av alternativ næringsvirksomhet i bygdene Utvikling av et attraktivt boligtilbud i Arnadalområdet 2. Tilrettelegging av næringsarealer Strategier: Utarbeide egen kommunedelplan for Torp. Kommuneplan 2009-2020 28 Høringsforslag
3.5 Arnadal lokalsenter Status I kommuneplanen omfatter Arnadal områdene Fossnes senter, Pikås, Skåum, Vennerød og Gryte. Arnadal utgjør det ene endepunktet i aksen Stor U. Fra 1950-tallet var Fossnes Sentralhjem en viktig arbeidsplass i området og var i stor grad medvirkende til utvikling og utbygging i området. Etter at Sentralhjemmet ble nedlagt i 1992, ble bygningsmassen overtatt av kommunen. Et kommunalt AS ble dannet for å drifte og utvikle anlegget. Antallet arbeidsplasser i området ble betydelig redusert ved nedleggelsen. Det drives i dag blant annet flyktningmottak og kunstnerisk produksjon på området. Barneskolen i Arnadal har for liten kapasitet. Området har også barnehage og idrettsanlegg. Arnadal hadde i 2008 ca. 650 innbyggere. Siden 1999 har kommuneplanen omfattet flere nye felt for boligbygging i Arandalområdet. I tillegg er det åpnet for en fortetting innenfor Fosnes AS sine arealer. Disse områdene ga rom for 400-500 boliger. Kun et fåtall boliger er bygd i Arnadal i perioden 1999-2008. Infrastrukturen i Arnadal er svakt utbygd. Det er dårlig veiforbindelse mot Stokke sentrum, begrenset kapasitet på vann og avløpsnettet, manglende gang- og sykkelveier, begrenset veibelysning, dårlige offentlig kommunikasjoner og mangel på høyhastighet datakommunikasjon. Dette har vært en medvirkende årsaker til at utbygging og utvikling har uteblitt. Flyktningmottaket og utilfredsstillende skolelokaler kan ha bidratt til å redusere Arnadals attraktivitet. Ved siden av landbruksnæringen finnes det i Arnadal ca. 15 bedrifter med til sammen nærmere 80 ansatte. Den største er Fossnes As med 33 ansatte. Halvparten av disse bedriftene er lokalisert på Fossnes Senter. Arnadal har ellers kort reisetid med bil til arbeidsmarkedet i Borgeskogen (5 min), Stokke sentrum (10 min) og Tønsberg (15 min). Føringer En utvikling av Arnadal til lokalsenter er i tråd med Rikspolitiske retningslinjer for areal og transportplanlegging, der det forutsettes at arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at det fremmer en samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø. I 12K (12-kommunesamarbeidet i Vestfold) har det også vært en strategi å dempe veksten i kystsonen og stimulere til boligvekst i sentre og vestover i fylket. I kommunens handlingsprogram og økonomiplan for 2010-2013 er det planer for utbygging av vann og avløp, gang- og sykkelveier og fiberoptisk datakommunikasjon til Arnadal og videre til Andebu. I forbindelse med denne kommuneplanen er det blitt gjennomført en omfattende analyse og medvirkningsprosess i Arnadal. Det er utarbeidet en egen Prinsipplan for Arnadal. Hovedkonklusjonene fra rapporten oppsummeres slik: Kommuneplan 2009-2020 29 Høringsforslag
Arnadal bør vokse opp mot 2500 innbyggere. Det er behov for ny skole lokalisert til Pikås eller Fossnes Senter. Ny boligbebyggelse bør være samme boligtype som de eksisterende boligområdene. Tettere boligbebyggelse bør legges til Fossnes Senter Det må avsettes areal til flerbrukshall og ny idrettsbane. Infrastrukturen må forbedres. Dette omfatter veier, vann, avløp, gang-/sykkelveier, veibelysning, bussforbindelse og tilrettelagte busstopp. Møteplasser må utvikles blant annet for å ivareta integreringen av flyktninger. Næringsutvikling bør skje i tilknytning til Fossnes senter med fokus på kunst- og kulturbasert virksomhet. Det er også et sterkt ønske om dagligvarebutikk. Natur- og friluftsmulighetene bør videreutvikles, gjerne i kombinasjon med kulturtilbud. Skolestrukturutredningen (2008) har konkludert med at det er behov for en ny 2-parallell barneskole og en ny lokalisering. Det er naturlig å se lokalisering av en ny skole i sammenheng med en helhetlig utvikling av Arnadal. Nye flystøysoner for Sandefjord Lufthavn ble utarbeidet i 2008. De nye støysonene medfører ingen byggerestriksjoner for utviklingen i området. I forbindelse med revisjon av denne kommuneplanen ble Barnetråkk for Vennerød skolekrets oppdatert (Registrering av barns leke- og oppholdsarealer). Dette er det tatt hensyn til i arealplanforslaget. Ønsket utvikling Det er ønskelig at Arnadal utvikles til et livskraftig lokalsenter. Først og fremst er det viktig å forbedre de grunnleggende tekniske og samfunnsmessige kvaliteter. En videre vekst og utvikling er også ønskelig for å tilrettelegge for et bedre offentlig og privat tjenestetilbud. Det bør legges til rette for et langsiktig utviklingsperspektiv som tar høyde for at folketallet kan tredobles (2000-2500 innbyggere) i Arnadal. Dette betyr 500-600 nye boliger. For å oppnå den ønskede befolkningsveksten er det viktig å utnytte stedets attraktivite naturog friluftskvaliteter. De som ikke ønsker en urban boform, kan her tilbys boliger med romslige naturtomter og nærhet til naturområder og friluftslivsmuligheter. Videreføring av eksisterende boligbebyggelse i form av eneboliger er ønskelig. En tettere boligbebyggelse legges til Fossnes Senter som vedtatt i reguleringsplanen dette for området. Ønsket boligtype er innarbeidet som krav til utnyttelsesgrad (1 bolig pr. dekar) i Utfyllende bestemmelser til arealplanen. En 2-paralell barneskole (1-7 kl.) er nødvendig for å imøtekomme veksten i Arnadal og resten av Vennerød skolekrets. For å i vareta en helhetlig utvikling av lokalsenteret bør en ny skole bygges på Fossnes Senter nær idrettsanlegget. Dette er også viktig ift å utvikle Fossnes Senter til et tyngdepunkt i Arnadal. Gang- og sykkelveier må utbygges i tråd med denne skoleplasseringen. Det må også avsettes arealer til framtidig utvidelse av idrettsanlegget og en flerbrukshall. En lokalisering som gir sambruksmuligheter med skolen er viktig. Kommuneplan 2009-2020 30 Høringsforslag
Langsiktige målsettinger: 1. Infrastrukturen fram til og i Arnadal skal utbedres. Strategier Vann og avløp utbygges i forhold til ønsket befolkningsvekst. Veiforbindelsen mellom Dalen Arnadal Andebuveien må bedres. Det må bygges gang- sykkelvei fra Dalen til Arnadal og videre til Andebuveien. Gang- og sykkelveier bygges ut i forhold til nåværende og framtidig skoleplassering. Fiberoptisk datakabel til Arnadal må framføres og Vennerød skole tilknyttes. 2. Ny barneskole bygges ved Fossnes Senter i tilknytning til idrettsanlegget. 3. Ny boligbebyggelse på ca. 500 boliger Strategier Følgende områder tillates regulert til eneboliger/eneboliger i rekke: Midtre Gryte Pikås Østre Gryte (ny) (Søndre Gryte utgår) Stokke kommune vurderer nærmere eventuelle tiltak dersom ikke markedet på egen hånd stimulerer til utbygging. 4. Øke Arnadals attraktivitet gjennom videreutvikling og satsing på natur, friluftsliv, idrett, kunst og kultur. Strategier: Avsette arealer til framtidig utvidelse av idrettsanlegget og på sikt bidra til utbygging flerbrukshall. Legge vekt på tilgangen til natur og friluftsmuligheter ved planlegging av nye utbyggingsområder. Stimulere utviklingen av kunstnerisk aktivitet, tilbud og opplevelser. Stimulere flerkulturelle møteplasser og aktiviteter. Kommuneplan 2009-2020 31 Høringsforslag
3.6 Klima og energi Status Klimagassutslippene i Stokke, omregnet til CO 2 - CO2 utslipp i Stokke ekvivalenter, var i 2007 64000 tonn eller 6,1 tonn pr. innbygger. Utslippet pr. person i Norge var ca. det dobbelte. Dette skyldes at det er lite industri i Stokke. I Stokke er det biltrafikken og næringsvirksomhet som står for utslippsøkningen på 8 tonn CO 2 siden 1999. Over halvparten av utslippene i Stokke kommer fra person- og lastebiler. E18 er noe av årsaken til de høye verdiene. (Forbrenning av 1 liter bensin gir et utslipp på 2,3 kg CO 2.) I perioden 1990-2007 har klimagassutslippene økt med 20 % i hele landet. I Stokke var økningen på 40 % i samme periode. Tonn CO2 Kilde 1999 2007 Personbiler 22000 24000 Landbruket 15000 15000 Lastebiler 11000 13000 Husholdninger 2000 2000 Næring og industri 3000 7000 Diverse 3000 3000 Sum 56000 64000 Tonn pr innbygger 5,9 6,1 Energiforbruket til oppvarming m.v. i husholdninger og næringslivet har økt fra 172 Gwh i 1998 til 194 Gwh i 2005. I 2005 tilsvarte energiforbruket 19400 Kwh pr innbygger. I husholdningene har det imidlertid vært en nedgang på 5,4 Gwh (= -500 Kwh pr innb.) i denne perioden. Hele økningen har kommet innenfor næringslivet hvor det har vært en økning på 25,8 Gwh. Stokke kommunes egne bygg hadde i 2008 et energiforbruk på 11,430 Gwh. Av dette var 10,900 Gwh elektrisk kraft og 0,530 Gwh fyringsolje. (tilsvarer 53.000 liter) Kommunen hadde i 2008 en bygningsmasse på 63.000 m 2. Energiforbruket pr m 2 var 180 kwh som er samme nivå som i 2000. Andelen fyringsolje har gått noe ned. Siden 2004 har 3 nye barnehager fått jordvarme som hovedenergikilde. Føringer Norges forpliktelser i henhold til Kyoto-protokollen er at klimagassutslippene i 2010 (2008-2012) ikke skal være høyere enn 1 % over 1990-nivået. Dette vil si 5,3 tonn CO2 pr. innbygger. Stokke kommune vedtok i 2003 en Klima- og energiplan. Intensjonen med denne planen er at Stokke skal bidra til å redusere de globale klimagassutslippene. Å redusere utslippene har svært liten lokal betydning, men i den globale sammenhengen er klimagassutslippene den viktigste miljøutfordringen verden står overfor. Målene for 2010 i Klima og energiplanen var et CO 2 utslipp på 5,3 tonn pr innbygger og et stasjonært energiforbruk på 18500 kwh pr. innbygger. I 2005 var situasjonen henholdsvis 6,1 tonn CO 2 og 19400 Kwh. I Regional utviklingsstrategi for Vestfold 2006-2009 legges det vekt på miljøvennlig transport, og at Vestfold skal bli blant de beste når det gjelder energibruk og bruk av fornybar energi. Kommuneplan 2009-2020 32 Høringsforslag
Stokke kommune har siden 2004 deltatt i et regionalt partnerskap Vestfold Energiforum. Vestfold Energiforum har som mål å gjøre Vestfold til et foregangsfylke for verdiskapende og miljøvennlig energibruk. Det betyr satsing på redusert energibruk og bruk av energikilder som reduserer utslippet av klimagasser. Forumets aktiviteter skal også bidra til utvikling av ny teknologi og flere arbeidsplasser. Det er i 2008 vedtatt en rikspolitisk bestemmelse for kjøpesenter som skal hindre etablering av hendelsområder utenfor etablerte sentra. Bestemmelsen ble erstattet av Regional plan for handels og sentrumsutvikling i 2009. En viktig målsetting med den statlige bestemmelsen og den regionale planen er å begrense bilbruken og legge til rette for miljøvennlig transport. Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging forutsetter at utbyggingsmønster og transportsystem samordnes slik at det oppnås en miljøvennlig og effektiv transport. Bærekraftig utvikling er et av hovedformålene i den nye Planloven hvor det 3-1 forutsettes løsninger for energiforsyning og transport. I den nye planloven er det gitt anledning til å kreve tilrettelegging for forsyning av vannbåren varme. Ønsket utvikling: Det en viktig oppgave å få stokkesamfunnet til å bruke mindre energi og redusere utslippene av klimagasser. Mye av begrunnelsen for en innsats på dette området er begrunnet i at også Stokke skal ta ansvar og bidra med sin del til et bedre verdensklima. Selv om den enkeltes bidrag kan oppleves som lite, handler dette også om en bevisstgjøring av de utfordringer verden står overfor. Målsettingene på dette området er hentet fra Klima- og energiplanen for Stokke (2003): Lagsiktige målsettinger: 1. Klimagassutslippet skal ikke være høyere enn 1990-nivået. Dette innbærer at utslippene pr. innbygger reduseres fra 6,1 tonn til 5,3 tonn (7500 tonn totalt). 2. Forbruket av elektrisitet og fossile brensler skal stabiliseres på 1998-nivå. Dette innebærer at forbruket pr. innbygger ikke skal overstige 18500 kwh. Strategier: Klima og energiplanen revideres, og det formuleres nye forpliktende mål og strategier. Kommunen må gjennom sin arealplanlegging legge til rette for redusert transportbehov og muligheter for effektiv kollektivtransport. - Plan- og bygningsloven skal brukes aktivt for å utarbeide varmeplaner og øke bruken av vannbåren varme. Kommuneplan 2009-2020 33 Høringsforslag
3. Kommunens bygg- og anlegg, drift og tjenesteproduksjon skal bidra til redusert forbruk av energi og lavere utslipp av klimagasser. Strategier: Det utarbeides et program for utfasing av fossil oppvarming i kommunale bygg Nye kommunale bygg og anlegg skal ha vannbåren varme og benytte ikke-fossile energikilder. Det utarbeides et program for miljøvennlig og bærekraftig drift og tjenesteproduksjon. Kommuneplan 2009-2020 34 Høringsforslag
4. AREALDELEN 4.1 Beskrivelse av arealdelen Kommuneplanens arealdel skal sikre at kommunens målsettinger med hensyn til offentlige og private tjenester, boligbygging, næringsutvikling, teknisk infrastruktur og friluftsliv/idrett er mulig å gjennomføre arealmessig. Ved denne revisjonen av kommuneplanens arealdel er det i planprogrammet fastslått at tilgangen på arealer for boligbygging er tilstrekkelig. Det vil bli knapphet på næringsarealer i kategori C (industri) i planperioden. Østarealene ved Torp er ikke tema ved denne revisjonen. Det er fortsatt behov for nye arealer til friluftsliv og enkelte offentlige formål (skole, barnehage, parkering, gravplasser, m.m.). 4.1.1 Bebyggelse og anlegg Næringsbebyggelse. Det er et generelt mål at kommunen skal ha tilgang på næringsarealer i alle tre kategoriene A (de mest sentrumsnære arealene med handel og kontor), B (arealer litt lenger fra sentrum arealkrevende handels og tjenesteyting f.eks Sundlandområdet) og C (områder uten detaljhandel; Borgeskogen, Lillevarskogen, Vear). I kategori C er det er fram til i 2008 bygget ut cirka 750 dekar i Borgeskogen. Her gjenstår regulerte arealreserver på 250 dekar. Dette arealet forventes å bli utbygd innen 2015. Det. Det er ingen andre arealreserver i denne kategorien og uten tiltak i kommuneplanen innebærer det at kommunen vil stå uten arealer i kategori C før vi har kommet halvveis i kommuneplanperioden. Brunstad konferansesenter (Brunstad Conference Center AS, BCC) har fått endret formål fra allmennyttig byggeområde til næringsbebyggelse i den reviderte arealdelen. Dette har sammenheng med at eier/driftsform er endret fra Stiftelsen Brunstad Konferansesenter til BCC AS med et mer kommersielt grunnlag. Området har også fått en utvidelse på 75 dekar til nærings- og idretteformål. Brunstad konferansesenter kan ikke betraktes som næringsareal i vanlig forstand på grunn av sin spesielle drift. Det betyr også at rubrisering innenfor A/B/Ckategorier eller bysenterkonkurranselementet ikke synes relevant. Utvidelse Borgeskogen ble vurdert Vestfold fylkeskommunen har i planprosessen fremholdt behovet for regionale næringsarealer, og det var et ønske at Borgeskogenområdet skulle videreutvikles ut over dagens arealreserver. Dette skyldes områdets gunstige beliggenhet i forhold til E-18, og dets styrking av Stokke kommunes overordnede utviklingsstrategi knyttet til Stor-U. I tillegg har Borgeskogen fått et godt renommé i regionen og vil gjennom det gi nye virksomheter en god start. Under planprosessenble det derfor sett på alternative utviklingsretninger. Utvidelse av eksisterende Borgeskogen er vurdert i og øst, syd, vest og nord. Kun utvidelser i nord og øst på hhv 900 og 300 dekar ble foreslått av hensyn til en rekke miljøfaktorer. Dette forslaget ble ikke vedtatt i kommuneplanen etter innsigelser fra blant andre Vestfold fylkeskommune som først ville vurdere disse områdene i en regional plan. Vest-alternativet kunne også blitt knyttet til den vedtatte videreføringen av den nye fylkesveien Fv560 som i dag ender i Kommuneplan 2009-2020 35 Høringsforslag
Dalenkrysset. Kommuneplanen 2009-2020 innebærer ingen utvidelser av Borgeskogen med unntak av en ny buffersone i syd inkludert en mindre utvidelse av næringsområdet. Brunstad konferansesenter (BCC) Brunstad konferansesenter omfattet i 2008 et bebygd areal på 240 dekar pluss et fellesareal ved stranden på ca. 30 dekar inkludert en offentlig sti over området. Bebyggelsen er på ca. 60.000 kvm og består av konferansenalegg, 800-900 hytter/leiligheter med mer. Brunstad konferansesenter (BCC) får endret formål fra forrige kommuneplan som var: allmennyttig, camping, fritidsbebyggelse og parkering, til formålet næringsbebyggelse. Virksomheten trenger mer plass, og det er avsatt cirka 50 dekar nye byggeområder for idrettog 21 dekar til ny næringsbebyggelse. Det er behov for større arealer i forbindelse med arrangementsparkeringen, og det forutsettes opparbeidet parkering under bakken der hvor det ligger til rette for dette. Det trengs en betydelig utvidelse av overnattingsfasilitetene. Det er lagt til grunn 800 nye enheter; hvorav 200 er hotellværelser og 600 er leiligheter. Bebyggelsen vil øke til ca. 100.000 kvm. I tillegg er det et ønske om å bygge flere konferanserom, en ny forlegning for de cirka 200 ansatte/praktikantene samt en ny og mer egnet hovedatkomst til konferansesenteret. På de nye arealene til idrett er det muligheter for at det kan etableres idrettsanlegg som vil være disponible for kommunens innbyggere. Det er enighet om at den intense bruken som området har i perioder, tilsier at tilgjengeligheten til friluftsområdene rundt må bedres. Selv om brukertoppen på cirka 8500 personer i løpet av 4-6 uker på sommeren ikke øker, vil bruken øke i resten av året, og de tilstøtende utmarksområdene har stor betydning også for kommunens innbyggere. Det er derfor forutsatt at det innarbeides en kyststi for allmennheten på Olsåsen i øst med forbindelse over senterets strandområde til det offentlige Brunstad friområde i syd. Denne kyststikorridoren er cirka 35 dekar. Det er automatisk fredede kulturminner i området som vil øke opplevelseskvalitetene. Sjøområdet utenfor Olsåsen er i et belte på 100 meter lagt inn som sjøområde for friluftsliv. Det er forutsatt en ny, samlet områdeplan for hele konferansesenterets gamle og nye områder inkludert grøntområdene i øst. Det er forutsatt en ca. 100 meter bred vilttrekksone i skogbeltet mot jordbruksarealene i nord. Det er forutsatt at vilttrekket blir ivaretatt ved at det innføres plugghogst. LNF-omådene i nord er lagt inn som Hensynssone for viktige landskap. I tillegg er det avsatt en LNF-sone mellom de eksisterende privatboligene og det nye byggeområdet for å ivareta både hensynet til beboerne og friluftslivet. Fritids- og turistformål Utvidelse Furulund Kro Eksisterende overnattings- og serveringsvirksomhet på Furulund trenger plass til flere utleiehytter. Det er foreslått en mindre utvidelse østover fra nåværende bebyggelse. Utvidelsen kommer i liten grad i konflikt med andre hensyn enn landbruk. Sentrumsformål. Senterstrukturen defineres i fire nivå: fylkessenter / regionsenter, distriktssenter, lokalsenter og nærsenter. Senterstrukturen omfatter byer, tettsteder og boligorienterte sentra. Kommuneplan 2009-2020 36 Høringsforslag
Kjøpesentrene inngår ikke i selve senterinndelingen som selvstendige sentre. Kjøpesentrenes lokalisering og størrelse forutsettes tilpasset den planlagte by- og tettstedsutviklingen. Inndeling: Fylkessenter: er det dominerende hovedsenteret for en region Regionsenter: sentre med betydning ut over vanlig lokalsenternivå Områdesenter: en del av kommunesentrene i fylket (Stokke sentrum) Lokalsenter: større sentre innen en kommune (Vear, Fossnes) Nærsenter: omfatter mindre boligorienterte sentre (Melsomvik) I kommuneplanen fra 2004 ble Stokkebyen og tettbebyggelsen i Melsomvik definert som eksisterende bybebyggelse, og i senterstrukturen ble Stokkebyen definert som områdesenter, Vear og Fossnes som lokalsentra, og Melsomvik som nærsenter. I et områdesenter kan man bygge forretninger på over 3000 m². I lokal- og nærsentrene kan det bygges forretningssentra inntil 3000 m². Som en følge av den nye planloven endres bybebyggelse i Stokkebyen og Melsomvik til sentrumsformål. Dette har ingen direkte konsekvenser verken funksjonelt eller med hensyn til de bygningsmessige rammene for bebyggelsen. Det er gjort noen mindre endringer av sentrumsformålområdet i Stokkebyen. De delene som er utbygd, endres til eksisterende, og den nye dagligvareforretningen på østsiden av Melsomvikveien med naboeiendom i syd endres til eksisterende sentrumsområde. Bensinstasjonstomta på cirka 3 dekar på andre siden av Melsomvikveien blir en del av framtidig sentrumsbebyggelse. De små forretningsområdene øverst i Storgata og langs Rørkollveien i gjeldende kommuneplan foreslås som del av boligområdene. Dette har ingen praktisk betydning for næringsvirksomheten i dag, men vil sikre at områdets hovedformål er boliger. Dette kan gjøre det mulig å ta vare på bygningshistorie og tettstedsstruktur fra den gamle stasjonsbyen som ellers vil kunne forsvinne. I de 4 sentrumsområdene i kommuneplanen: Stokke sentrum, Melsomvik, Vear og Fossnes/Arnadal. tillates det detaljhandel, håndverksnæring, kontor, serveringssteder, offentlig og privat service, kommunikasjonsknutepunkt og boliger. Boligformål. Arnadal Østre Gryte er et boligområde på cirka 120 dekar som foreslås til erstatning for Søndre Gryte (90 dekar) som tilbakeføres til LNF-område. Det forutsettes en relativt romslig tomtestørrelse med ikke mer enn en bolig per dekar (brutto). Samlet er det for Arnadal-/Fossnesområdet lagt til rette arealer for cirka 400 nye boliger. Dette gir muligheter for den ønskede styrking av bosetting i kommunens indre deler. Sørby. Det er gjort en mindre justering for å gi muligheter for 2-4 boliger på inneklemte restarealer. Det vil ikke vil ha negative konsekvenser for det overordnede hensynet til Ra-landskapet. Bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting. Kommuneplan 2009-2020 37 Høringsforslag
Stokke ungdomsskole. Ungdomsskolen har i dag lite egnede lokaler, og beliggenheten er trang mellom boligområder og idrettsanlegg. Ny ungdomsskole bør plasseres slik at den kan bygges uten å påvirke driften ved eksisterende, samtidig er det gunstig at den ligger i bruksavstand fra idrettsanleggene. Flere alternativer ble vurdert, og et forslag på 35 dekar på dyrkede arealer syd/øst for Frydenbergv./Rørkollv. ble det reist innsigelse til fra fylkeslandbruksmyndighetene. Kommuneplanen omfatter derfor ikke noe forslag til ny skoletomt. Ny barneskole i Vennerød krets Vennerød skole er for liten til dagens behov. Både ute- og innearealene er for små. Det er behov for større barneskole, som også må være stor nok til den planlagte veksten i området. Det innarbeidet en ny barneskoletomt på den søndre delen av Fossnes senter. Tomta er på cirka 25 dekar og omfatter deler av eksisterende byggeområde og noe av friområdet. Den vil grense inntil idrettsanleggene i vest, og det forutsettes at Fossnesveien omlegges/tilrettelegges slik at trafikksikkerheten i forbindelse med adkomsten fra barneskolen til idrettsbanene blir ivaretatt. Arealene er i hovedsak eid av Fossnes AS. Utvidelse kirkegård i Stokke Nåværende kirkegård på 5 dekar foreslås utvidet med 3 dekar mot syd. Nåværende vei opp mot kirken beholdes, og den nye kirkegården tilrettelegges som en separat kirkegård. Ny kirkegård på Vear Vearområdet får avsatt areal til egen kirkegård nær kirken på Vear. Området på cirka 20 dekar ligger nord for kirken ved kommunegrensen mot Tønsberg. Arealet var tidligere regulert som byggeområde for boliger. Egnetheten for formålet er vurdert som god. Menighetshus Det foreslås innpasset nytt menighetshus i den gamle låvebygningen på prestegården. Cirka 5 dekar av området rundt vil gi tilstrekkelig plass for bebyggelsen med tilhørende anlegg. Denne vil gi en god sammenheng med både prestegården, kirken og kirkegården. Ny atkomst opp til kirkens hovedinngang bør vurderes. Bygdetunet i Bokemoa Bygdetunet får en utvidelse på cirka 9 dekar som omfatter den gamle BMX-banen. Det vil gi muligheter for å utvide virksomheten ved Bygdetunet med smie og annen bebyggelse, samt arealer for dyreinnhegninger og arrangementsparkering. Samtidig forutsettes det at området blir allment tilgjengelig og inngår som en naturlig del av det offentlige Bokemoaområdet. 4.1.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Jernbane Kommuneplan 2009-2020 38 Høringsforslag
Ny trasé for Vestfoldbanen forutsettes løst i form av eventuell kommunedelplan. Det er tilstrekkelig arealer for fremtidig dobbeltspor på strekningen nord for Stokke stasjon til Tønsbergs grense. Strekningen syd for Stokke stasjon må sees i sammenheng med infrastrukturutredningen for hele Torpområdet (2009). Utredningen omfatter alternative løsninger for veier, dobbeltsporet jernbanetrasé, stasjonsplassering og næringsområder sett ift en framtidig plassering av en flyplassterminal vest eller øst for rullebanen på Sandefjord Lufthavn. Hele Torpområdet avsettes som hensynssone framtidig planavklaring i kommuneplanen. Framtidig dobbeltspor vises langs eksisterende jernbanetrasé mellom Stokke stasjon og Tassebekkveien. Ny trasé videre fram til Sandefjords grense må avklares i framtidig plan. Planområdet Torp. Prinsippskisse for østalternativet. Veier Det er avsatt hensynssoner til: Traséer for nye veier: Fv 560 Dalen Arnadal Andebuveien (RV 308) Fv 560 «Nordtangent sentrum» (Omkjøringsvei nord) Rv 303 Bruaåsen Tønsberg grense Rv 303 Vear - Tønsberg grense (tilknytning framtidig Hogsnestunell ) Traséer for nye gang- og sykkelstier: Fv 522 Lundskogen - Tønsberg grense Fv 522 Granerød - Sandefjord grense Fv 560 Dalen - Grytekrysset Vennerød skole Fv 560 Vennerød - Fossnes Arnadal kirke Rv 312 Arnadal kirke. -Andebu grense (Rv312) Fv 555 Melsomvik Nedre Solnes Kv Holt Vennerød Kv. Ragnhildrødveien. Rv 303 Sandsje Bogen Fv 559 Rørkollveien Parkering. Parkering sør for jernbanestasjonen Det er avsatt 5 dekar syd for eksisterende pendlerparkering ved jernbanestasjonen. Området skal tjene som allmenn parkering for brukere av Stokkebyen og reisende med jernbanen. Kommuneplan 2009-2020 39 Høringsforslag
Parkering ved Müllers vei. Det er avsatt ca 5 dekar inntil på østsiden av Müllers vei. Området skal tjene som allmenn parkering for brukere av Stokkebyen og reisende med jernbanen. Utformingen av p-plassen skal vurderes nærmere. 4.1.3 Grønnstruktur. Bogen kai Dette er et nytt friområde på det tidligere forsvarsområdet som kommunen ervervet i 2006. Kaia skal være fiskeplass tilrettelagt for funksjonshemmede. Strandsonen og fyllingen langs veien trenger oppgradering. Fjellskrentene i de to bensintanknisjene er sikret. Ravnø nord. Den nordre halvdelen (cirka 195 dekar) har i mange år vært i kommunalt eie som friluftsområde. Det er to festetomter (punktfeste) med eldre hytter på nordvestsiden av denne halvdelen av øya. Festeren har i medhold av tomtefesteloven krevd tomtene innløst. Dette må kommunen som grunneier ta stilling til innen 2012. Hvis ikke kommunen vil innløse tomtene må bebyggelsen fjernes. Bebyggelsens tekniske standard er ikke høyere enn at det kan forsvares. Bebyggelsen er imidlertid meget tidstypisk for hyttebebyggelsen fra første halvdel av forrige århundre. Hvis kommunen ønsker å selge tomtene, må det utarbeides detaljplan som sikrer friområdet, verner bebyggelsen og hindrer at den blir vesentlig større. En detaljplanprosess vil avklare friområdets og hyttetomtenes framtid. Ift friluftslivsinteressene er det ikke avgjørende at hyttene fjernes. De ligger godt unna de mest attraktive strandområdene og hindrer ikke tilgangen til de andre delene av øya. Det bør opparbeides bedre fortøyningsmuligheter og sanitæranleggene bør oppgraderes. Det er foreslått et friområde i sjøen utenfor nordpynten. Skogen på øya er ikke blitt skjøttet på mange tiår og bør tynnes for øke friluftskvalitetene på øya. Ravnø syd Den søndre halvdelen av Ravnø er på cirka 195 dekar og eies av Stiftelsen Feriestedet Ravnøy. Stiftelsen er forbeholdt tidligere ansatte i Den Norske Amerikalinje og deres etterkommere. Den er bebygd med 12 hytter, de aller fleste tidstypiske for 1950-60 tallet og godt bevart. Det er gammel gårdsbebyggelse lengst i sydøst. Den søndre delen av Ravnø videreføres som LNF-område. Solåsen, sentrum LNF Den skogkledde kollen på cirka 13,5 dekar som i forrige kommuneplan var byggeområde for offentlig formål, er endret til LNF-område. Arealet er en del av Prestegårdens utmark og har en stor betydning for kulturlandskapet i sentrum. Vikinggård - Melsom-Trælsodden Det ble vurdert flere alternativer for plassering av en Vikinggård på Melsom. Det ble ikke foreslått noen arealer til dette formålet med bakgrunn i konflikter med verneinteresser, Kommuneplan 2009-2020 40 Høringsforslag
friluftsinteresser og utilstrekkelige/uavklarte parkeringsforhold. Kommuneplanen har ikke innarbeidet forslag til plassering av Vikinggård. 4.1.4 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone. Melsomvik båtforenings småbåthavn. Antallet båtplasser forblir uforandret (234), men det åpnes for større bryggelengde som gir plass til større båter. Havneområdet i sjøen utvides noe ift tidligere plan for å oppnå dette. Det er i dag problemer knyttet til trafikk og parkering i Melsomvik. Solnesveien skal oppgraderes i forbindelse med reguleringsplanen for Nedre Solnes, og det må avsettes arealer til gang- og sykkelsti. I tillegg er det et økende parkeringsbehov for besøkende til friområdene Plassane - Trælsodden. En omfattende utbedring av områdene rundt båthavna er derfor nødvendig. Utvidelse av parkeringsarealene er ikke mulig uten å ta i bruk noe mer av sjøområdene. Planen åpner derfor for å fylle ut cirka 2,5 dekar av det grunneste området på østsiden mot Melsombekkens utløp. Flytebryggene kan omgrupperes slik at det blir innseiling fra vest i stedet for fra øst. Derved kan det oppnås en mer effektiv bruk av sjøflaten, og Melsombekkens utløp og de tilstøtende friområdene sydover blir skjermet for nærgående båttrafikk. Fylkesmannen har også krevd at leveforholdene for sjøørreten må utredes før en utfylling kan utføres. Også sjøfronten i vest mot Solnesveien oppgraderes, og det etableres en sjøtrapp for å knytte den gamle bebyggelsen i Melsomvik bedre til fjorden. Ballslette og andre grøntområder øker i areal, det samme gjør parkeringsarealene som legges i bakkant. Siden deler av bebyggelsen i Melsomvik er utsatt for stormflo, bør det vurderes å samordne disse tiltakene med flomvern mot. Solnes båthavn. Solnes båthavn utvides med inntil 80 plasser i nordenden av båthavna. Det kan ut fra et foreløpig skjønn med relativt enkle tiltak foretas en utvidelse av parkeringskapasiteten på cirka 40 plasser. Bogen båthavn Det åpens for at eksisterende flytebrygger kan forlenges. Tilsvarer ca 40 plasser. Hensynssoner i vann og vassdrag I vann og vassdrag kan det i områdene inntil 100 meter fra strandlinjen ikke oppføres bygg og anlegg eller gjøres terrenginngrep ( jf Pbl. 93) eller foretas fradeling til slike formål, før området inngår i reguleringsplan. Dette gjelder langs følgende vann og vassdrag: Merkedamselva, Borgebekken, Storelv med sideelvene Vesleelva og Sprena, Rovebekken, Melsombekken, Vårnesbekken, Grimestadbekken og Djupedalbekken Akersvannet, Gjennestadvannet, Kullerødvannet, Askjemvannet og Grorudvannet Hensynssone Torp. Området syd for Tassebekkveien og vest for jernbanelinja er avsatt til område for framtidig planlegging iht Plan- og bygningsloven. Stokke kommune eier 1600 da. av den tidligere Kommuneplan 2009-2020 41 Høringsforslag
forsvarseiendommen ved Sandefjord Lufthavn Torp. Sandefjord kommune eier 600 da. Området anvendes i hovedsak til landbruk, og bygningsmassen leies ut til ulike formål. Framtidig utvikling og anvendelse av arealene vil i stor grad være avhengig av om Sandefjord Lufthavn AS vil flytte flyplassterminalen til området på østsiden av rullebanen. Dette er under utredning. Planlegging av kommunens arealer må avvente utredningsarbeidet og beslutninger om ev. flytting. Stokke kommune for å invitere Sandefjord kommune og Vestfold fylkeskommune til et samarbeid. Ny trasé for jernbanen vil også være aktuelt innfor dette området. Båndlagte områder. Hensynssoner for kulturminner, natur og friluft I medhold av pbl. 11-8 pkt. d er det avsatt arealer til følgende formål: Område båndlagt i medhold av kulturminneloven: Lågerødåsen. Områder båndlagt i medhold av naturvernloven: Akersvannet, Robergvannet, Bokemoa, Langø, Melsom. Områder avsatt til friluftsformål utenom byggeområder etter plan- og bygningsloven: Brunstad, Trælsodden - Melsomvik med tilstøtende tilleggsarealer, Vårnes, Gåsø, Gåsøkalven, Ravnø, Sundåsen, Kullerødvannet og deler av Bokemoa. Kommuneplan 2009-2020 42 Høringsforslag
4.2 Vedtatte endringer i kommuneplanens arealdel Oversikt over endringer i kommuneplanens arealdel for 2009-2020 ift tidligere kommuneplanen fra 2004. Mange av endringene er oppdateringer i tråd med reguleringsplaner vedtatt i perioden 2004-2009. Navn/sted Endring Beskrivelse Vear, Bekkejordet syd Endret i henhold til reguleringsplan Vear, Bekkejordet syd Område endret status fra fremtidig til nåværende. Vear, idrettsområde øst for Område endret status fra RV 303 fremtidig til nåværende. Det fremtidige boligområdet Vear, Vearåsen øst er utvidet. Fra friområde til bolig. Byggeområder endret til å Sjuestokkveien, Skåum, Gryte følge eiendomsgrenser Endret status til eksisterende, Gile, boligfelt justert grenser etter eiendomsgrense Eksisterende friområde for "Dynga Racing", motorsport. Fra LNF til Prestegårdsskogen friområde idrett. Storevarveien, Solnesåsen G/S-vei. Endret status til eksisterende. Endret fra fremtidig Nedre Solnes, boligområde bybebyggelse til fremtidig boligområde Solnes båthavn Utvidelse av båthavnen med 80 plasser. Lågerødåsen boligområde Endret status fra planlagt til eksisterende Kjetilstuåsen. Lågerødåsen Fremtidig byggeområde tatt vestre del av boligområdet ut og tilbakeført til LNF Lågerødåsen syd, boligfelt Fra LNF til framtidig boligområde. Stokke sentrum syd Lagt inn friområder og Frydenberg barnehage Tassebekk Næringsområde Sundland, Omkjøringsvei Borgeveien FV 560 Ny vei fra Dalenkrysst til Gryte Vennerød-Fossnes-Arnadal- Andebu grense Døvle Endret status til eksisterende. Endret status til eksisterende. Endret status til eksisterende for vei og g/s-vei. Flyttet/endret trasé for fremtidig hovedvei med ny gang- og sykkelvei Fremtidig g/s-vei Omgjort fra LNF-B (spredt boligbygging) til vanlig LNF- Ekely barnehage Boliger. Regulert. Vear if. Regulert 2007. Regulert 2008 Justering av formålsgrenser. Regulert. Tidligere fyllplass opparbeidet til formålet. Regulert. Gang- og sykkelvei bygget på østsiden av fylkesvei FV 554 Regulert. Boligfelt nord for Stokkebyen under utbygging Området innholder automatisk fredede kulturminner. Regulert Regulert Del av fremtidig omkjøringsvei som er opparbeidet som adkomstvei i næringsområdet Ny vei fra Borgeskogen til Dalen med gang- og sykkelvei på nord-/østsiden. RV 308 Arnadal-Andebu grense, Fv 560 Vennerød- Fossnes Arnadal Området (LNF-B-"amøben") er bygget ut/fradelt tomter for 12 Kommuneplan 2009-2020 43 Høringsforslag
område boliger Vennerød nord og øst for FV 560 Status rettet fra eksisterende til framtidig boligområde Kommunal vei Holt-Vennerød Fremtidig G/S-vei Regulert Langø Sandbånn Sand Bogen Kai Lillevar, Rv303 g/s-vei Melsomtunet boligfelt Storås Borgeskogen Borgeskogen Mellomborge Kryss E18xF560 Gjennestad Lagt inn vernestatus verdifullt landskap. Endret status til eksisterende friområde. Justert i forhold til eiendomsgrenser i bakkant og fjernet sjøbod i forkant. Nytt friområde. Fra LNF til friområde. Rettet trasé iht reg.plan Endret til eksisterende i henhold til reguleringsplan Reguleringsplan for skianlegget tatt inn. Lagt inn kommunalteknisk anlegg Status endret til eksisterende på deler av området. Fremtidig kommunalteknisk område Fremtidig kommunalteknisk område. Fremtidig fortettingsområde for boliger på liten skogsteig inntil fylkesveien Landskapsvernområde, kulturlandskap kyst. Vernevedtak 2006. Sikret offentlig friområde. Opparbeiding gjenstår. Regulert. Ble overdratt fra forsvaret til Stokke kommune 2006. Mindre boligfelt langs RV 303, Ny skiareana i forbindelse med lysløype Trykkbasseng med adkomstvei Utbygde deler av næringsområdet Fordrøyningsbasseng i forbindelse med utvidet E18. Fordrøyningsbasseng i forbindelse med utvidet E18. Reguleringsplan 2008 Kryss E18xF560 Gjennestad Ekspressbusstopp Reguleringsplan 2008 Furulund Kro, E18 Framtidige næringsområde endret til eksisterende samt en utvidelse vist som fremtidig. Utleiehytter. E18 gjennom hele kommunen Utvidelse av E18 til 4-felts. Reguleringsplan 2008 Kryss E18xF560 Gjennestad Fossnes senter Fossnes senter, skoletomt Lagt inn ny på- og avkjøringsløsning E18 Justert grense for senterområde Fremtidig tomt for ny barneskole i Vennerød krets. Fra senterområde til off. tjenesteyting. Reguleringsplan 2008 Endret som følge av ny barneskoletomt Cirka 25 dekar Ramsum E18 Viltovergang Reguleringsplan 2008 Gryte. Nord for F560 Gryte. Nord for F560 Vennerød Østre Gryte Mindre område for eksisterende boliger. Endret fra LNF til bolig. Endret fra fremtidig bolig til eksisterende. Bebygget område. Endret fra LNF til bolig. Nytt boligområde. Fra LNF til framtidig boligområde. Utvidet området til å omfatte eksisterende boliger. Gbnr. 143/25 innlemmet i boligområdet 120 dekar nytt boligområde til erstatning for byggeområde Søndre Gryte som tilbakeføres Kommuneplan 2009-2020 44 Høringsforslag
Vear Melsomvik Sørby (Skjee) Stokkebyen, søndre del Prestegårdsjordet Storevar Ravnø Gile (syd) Solåsen Bokemoa, Bygdetunet, Stein Sundland næringsområde Brunstad konferansesenter Borgeskogen buffersone Fremtidig kirkegård. Fra fremtidig boligfelt til kirkegård. Lagt inn mer parkering, utvidet idrettsområdet i utfylling sydover,økt areal i sjøen for småbåthavn. Nytt framtidig boligområde endret fra LNF. Tidligere næringsområde omgjort til eksisterende boligområde. Parkeringsplassen ved jernbanen utvidet. Ny parkeringsplass, utvidet kirkegård, utvidelse av Minneparken og menighetssenter. Omgjøring av LNF-område til andre formål. Lagt inn eksisterende båthavn og framtidig parkering Eksisterende friluftsområde med tilhørende formål i sjø. Innlemmet eksisterende bolig i byggeområdet. Fra LNF til bolig. Endret fra offentlig formål til LNF Fra friområde til offentlig/privat tjenesteyting. Formål endret fra næring til fremtidig boligområde. Endret utbygd del til eksisterende. Eksisterende arealer endret fra div. byggeformål til næringsformål. Nye arealer fra LNF til: 21 da. nye næringsområder, 49 da. byggeområde for idrett og 35 da. friområde. Ny atkomstvei. Endret fra LNF til fremtidig byggeområde for næring og buffersone til LNF. Cirka 20 dekar fremtidig kirkegård Oppgradering av området, flere parkeringsplasser, beholde idrettsanlegg, liten park, ny bryggefront m.v. Lite boligområde på cirka 4 dekar Tidligere byggvarehandel er blit omformet til boliger. Pendler- og dagparkeringsplass. Låven på prestegården omformes til menighetssenter. Må reguleres for å avklare forhold til eksisterende hyttebebyggelse m.v. Regulert. Cirka 9 dekar. Utvidet område for museum og parkering. Cirka 8 dekar. Regulering 2010. Cirka 70 dekar. Bogen Utvidelse av båthavn. 40 plasser Sundåsen fort, Bogen Melsom, Melsomvik Solnes, Storevarveien Friområde. Lagt inn vernestatus. Nytt naturvernområde truede arter Utfylling av boligtomter. Fra LNF til bolig. Det skal bygges 800 rom for utleie ifm konferansesenteret. Anlegg idrett med parkering. Nytt friområde ved sjøen. Her det planlagt en mindre utvidelse av næringsområdet og en betydelig større buffersone. Reguleringsplan 2010. Landsvernplan for Forsvaret Verneplan for Oslofjorden 2006 Kommuneplan 2009-2020 45 Høringsforslag
4.3 Konsekvenser av planutkastet sammendrag (Jf 4-2) Sammendrag av egen utredning : Konsekvenser for natur, miljø og samfunn Asplan Viak 2009. 4.3.1 Om konsekvensutredninger Plan- og bygningsloven stiller krav om at endringer i kommuneplanens arealdel, kommuneplaner og reguleringsplaner med vesentlig virkning skal konsekvensutredes. Dette videreføres i den reviderte plan- og bygningsloven. Nye utbyggingsområder i kommuneplanens arealdel skal konsekvensutredes i tråd med forskrift om konsekvensutredninger. Utredningene skal være tilpasset plannivået og være relevant i forhold til de beslutninger som skal tas og, så langt som mulig, basere seg på foreliggende kunnskap (jf forskriftens 8). 4.3.2 Områder som skal konsekvensutredes Planprogrammet drøfter og beskriver innholdet og prosessen og hvilke geografiske områder som skal utredes. Dette er fulgt opp av Temakomiteen som har slått fast at følgende områder skal utredes nærmere: BCC Utvidelse Brunstad Utvidelse Borgeskogen Endringer i Stokke sentrum Endringer Arnadal - Fossnes Bogen småbåthavn Melsomvik småbåthavn Ravnø Utvidelse Furulund Sørby Holtemyr Bygdetunet Bokemoa Stokke ungdomsskole Ny kirkegård på Vear Alternativ som er vurdert, men som ikke inngår i planforslaget: Andre utvidelsesmuligheter for BCC på Brunstad Andre utvidelsesmuligheter for Borgeskogen Bogen kai Storevar småbåthavn Fritidsparken Sommerland Vikinggård 4.3.3 Metode Hvert av de nevnte områdene er avgrenset på kart og en rekke temaer er systematisk undersøkt og vurdert. Temaene er valgt ut fra nasjonale, regionale og lokale mål for miljø og Kommuneplan 2009-2020 46 Høringsforslag
går fram av tabellen. Tabellen benyttes også til å oppsummere funnene. Som del av vurderingene er grensene justert i forhold til de funn som er gjort i konsekvensutredningen. Trinn 1. Dokumentasjon og vurdering Konsekvensutredningens del 1 er basert på tilstand og verdier dokumentert i følgende kilder: Naturbase, Askeladden, kommunale temakart, flystøysonekart, støysonekart for E-18 og samtaler med ressurspersoner og karakteristikk av konsekvenser/konfliktpotensial. Følgende tema har blitt konsekvensvurdert: Miljø og naturressurs - Biologisk mangfold - Jord- og skogbruk - Sand, grus og pukk - Landskap og grønnstruktur (inkl vassdrag) - Kulturminner og miljø Helse og trivsel - Støy (og luftforurensning?) - Friluftsliv inkl. barn og unges bruk - Sol/skygge inkl. betydning for barn og unges bruk - Trafikksikkerhet inkl. betydning for barn og unge Samfunnssikkerhet - Havnivåendring og stormflo - Kvikkleire - Radon Infrastruktur - Teknisk infrastruktur - Sosial infrastruktur - Annen relevant info Trinn 2: Hvordan bidrar forslagene til å nå Stokke kommunes overordnete og langsiktige mål? Konsekvensutredningens del 2 er en vurdering av forslagene sett i forhold til Stokke kommunes fire overordnete og langsiktige mål for arealutviklingen av kommunen. Disse fortolker og oppsummerer de nasjonale og regionale målene på en strategisk og oversiktlig måte. Kommunens mål for arealutviklingen: 1. Lokalisering i forhold til stor U Nye utbyggingsområder skal ligge langs stor U med hovedtyngden i Stokke sentrum og vestover i kommunen. I kystsonen skal det være begrenset utbygging i fortettings- og omformingsområder 2 Energibruk, transportbehov og transportløsning Redusere klimagassutslipp fra transport. Kommunikasjons- og transportløsninger utvikles langs aksen stor U. 3. Styrking av sentrene Kommuneplan 2009-2020 47 Høringsforslag
Utbygging og utvikling av offentlig /privat service og handel skal skje i tilknytning til de 4 sentrene i kommunen; Stokke, Fossnes, Vear og Melsomvik 4 Næringsarealer Nye næringskonsepter lokaliseres i tråd med ABC-prinsippet (rett virksomhet på rett plass). I denne sammenstillingen er vurderingene i forhold til Stokke kommunes overordnete og langsiktige mål samlet i en tabell hvor potensialet for miljøkonflikter er oppsummert i siste kolonne. På denne måten synliggjøres vurderingene slik at de blir etterprøvbare. Tabell 1 Oppsummering av forslag til arealbruksendringer. Omfatter også ikke-vedtatte områder Mål Område 1 Lokalisering i forhold til stor U 2. Energibruk, transportbehov og transportløsning 3. Styrking av sentrene 4. Næringsarealer Miljø Konfliktpotensial 1 BCC 2 Borgeskogen (Ikke vedtatt) 3 Stokke sentrum Bygger ikke opp under stor U, men belaster kystsonen (- - -) Nye Borgeskogen bygger opp under stor U (+++) Forslaget bygger opp under stor U. (++) Økt aktivitet fører til økt transport-arbeid. (- -) Økt aktivitet vil gi økt transportarbeid. Etableringen vil kunne styrke kollektivtilbudet. (-/+) Lokaliseringene er i tråd med ABC-prinsippet, legger til rette for økt kollektivtransport og vil på sikt kunne redusere transportarbeidet. (++) Bygger ikke opp under sentrene i kommunen. Kan svekke Stokke sentrum. (- - -) Etableringe n vil styrke Fossnes som senter i kommunen. (++) Forslagene bygger opp under Stokke sentrum som sentrum i kommunen. (+++) Er ikke i tråd med ABCprinsippet. (- -) Forslaget støtter opp under ønsket utvikling. (+++) Omhandler ikke næringsaktivitete r. Barnehagen støtter indirekte opp under målsetningen. (+) Stort potensial for miljøkonflikt. Det gjelder nasjonale og regionale verdier knyttet til jord-, natur- og kulturminnevern. Det gjelder også landskap og friluftsliv. Potensial for miljøkonflikt. Det gjelder spesielt jordvern, men også lokalt vilttrekk, to naturtyper. Begrenset potensial for miljøkonflikt. Det gjelder omdisponering av dyrket mark. Kommuneplan 2009-2020 48 Høringsforslag
4 Arnadal 5 Bogen 6 Melsomvik 7 Ravnø 8 Furulund 9 Sørby 10 Holtemyr (Ikke vedtatt) Planen for Arnadal bygger opp under den svakeste delen av stor U. (+++) Forslaget legger til rette for begrenset økt bruk av kystsonen (-/+) Forslaget legger til rette for begrenset økt bruk av kystsonen. (-/+) Forslaget legger til rette for begrenset økt bruk av kystsonen. (-/+) Bygger opp under stor U. (+) Bygger opp under stor U. (+) Bygger opp under stor U. (+) Kan gi større transportarbeid, men også legge til rette for økt kollektivandel og på sikt redusere transportarbeidet. (-/+) Forslaget vil kunne gi økte utslipp avhengig av hvor båteierne bor og båttype. (-) Større båter vil trolig gi større utslipp (-) Ingen vesentlig endring. (-/+) Forslaget vil ikke generere flere reisende (+) Ingen vesentlig endring. (-/+) Ingen vesentlig endring. (-/+) Utvikling av Arnadal vil styrke Fossnes som senter. (+++) Forslaget bygger ikke opp under senterstrukturen. (-) Forslaget kan bygge opp under Melsomvik som senter. (-) Ingen betydning (-/+) Forslaget bygger ikke opp under senterstrukturen. (-) Forslaget bygger ikke opp under senterstrukturen. (-) Forslaget bygger opp under senterstrukturen. (+) Utvikling i Arnadal vil kunne bygge opp under Nye Borgeskogen. (+) Liten betydning. (-/+) Liten betydning. (-/+) Ingen betydning (-/+) Bygger opp under ønsket utvikling. (++) Ingen betydning (-/+) Ingen betydning (-/+) Begrenset potensial for miljøkonflikt. De er knyttet til viltområde med lokal verdi og verdifullt landbruksareal. Lite potensial for miljøkonflikt Vesentlig potensial for miljøkonflikt. Det er nasjonale og regionale naturverdier i området. Liten Begrenset potensial for miljøkonflikt. Berører særpreget landskap og svært viktig landbruksområde. Begrenset potensial for miljøkonflikt. Berører særpreget landskap. Begrenset potensial for miljøkonflikt. Berører særpreget landskap Kommuneplan 2009-2020 49 Høringsforslag
11 Bygdetunet 12 Ungdomsskole (Ikke vedtatt) 13 Vear Bygger opp under stor U. (+) Bygger opp under stor U. (+++) Bygger opp under stor U. (++) Ingen vesentlig endring. (-/+) Ingen vesentlig endring. (-/+) Ingen vesentlig endring. (-/+) Forslaget bygger opp under senterstrukturen. (+) Forslaget bygger opp under senterstrukturen. (+) Forslaget bygger opp under senterstrukturen. (+) Ingen betydning (-/+) Ingen betydning (-/+) Ingen betydning (-/+) Begrenset potensial for miljøkonflikt. Ligger nær nasjonale naturverdier. Potensial for miljøkonflikt. Berører svært verdifullt landbruksområde og særpreget landskap. Begrenset potensial for miljøkonflikt. Barnetråkk Gjennomgangen av de enkelte forslagene foreligger i egen rapport, Kommuneplan for Stokke 2009 2020. Oversikt over konsekvenser for natur, miljø og samfunn. 4.3.4 Arealregnskap LNF Omdisponering av LNF områder og tilbakeføring til LNF Tabell 2. Områder som vil kreve omdisponering fra svært verdifulle og verdifulle landbruksarealer til utbyggingsformål. Og arealer som tilbakeføres til LNF. Dekar. Tilbakeføres til landbruksareal Omdisponeres fra svært verdifulle landbruksarealer Omdisponeres fra verdifulle landbruksarealer Borgeskogen buffer 30 Brunstad Konferansesenter 4 66 Stokke sentrum (div.) 19 14 Østre Gryte (bolig) 128 Furulund (næring) 6 Sørby (bolig) 4 Kjetilstuåsen (bolig) 10 Søndre Gryte (bolig) 90 119 daa 24 daa 228 daa Kommuneplan 2009-2020 50 Høringsforslag
Forslagene vil til sammen kreve omdisponering av ca 24 daa svært verdifulle landbruksområder avhengig av løsning og ca 228 daa verdifulle landbruksområder. Samtidig tilbakeføres det 119 daa fra byggeområder til landbruk. 4.3.5 Oppsummering Forslagene 2 Borgeskogen, 3 Stokke sentrum og 4 Arnadal vil være viktige bidrag for å støtte opp under den utvikling som Stokke kommune ønsker. Potensialet for miljøkonflikter er begrenset for område 3 Stokke sentrum og 4 Arnadal. Borgeskogen vil kreve omdisponering av verdifullt landbruksområde. Forslagene 12 tomt for ungdomsskole og 13 Vear kirkegård vil også bygge opp om den ønskete utviklingen. Skoletomta vil kreve omdisponering av 32 daa svært verdifullt landbruksområde og endre særpreget landskap. Forslagene 8 Furulund, 9 Sørby, 10 Holtemyr og 11 Bygdetunet er små tiltak som også bygger noe opp under målsetningene. Alle har begrenset potensial for miljøkonflikter. Furulund er støybelastet. Forslag 7 Ravnø legger til rette for begrenset bruk av kystsonen og har ingen kjente miljøkonflikter. Forslagene 5 Bogen og 6 Melsomvik legger til rette for begrenset økt bruk av kystsonen, vil kunne gi noe økte utslipp og bygger ikke opp under senterstrukturen. For Bogen regnes potensialet for miljøkonflikter til å være lite. For Melsomvik derimot regnes potensialet for miljøkonflikter til å være vesentlig. Forslag 1 BCC skiller seg spesielt ut. Det bygger ikke opp under stor U, belaster kystsonen, støtter ikke opp under senterstrukturen i kommunen og er heller ikke i tråd med ABCprinsippet. I tillegg er potensialet for miljøkonflikter stort. I området er det nasjonale og regionale verdier knyttet til jord-, natur- og kulturminnevern. Området er karakterisert som særpreget landskap, ligger i strandsonen og karakterisert som svært verdifulle og verdifulle for rekreasjon. For kommuneplanforslaget samlet, kan en derfor si at 12 forslag bygger opp under ønsket utvikling i Stokke kommune, men at det er nødvendig med en politisk vurdering av den næringsmessige siden av videre utvikling av Brunstad. Forslagene vil til sammen kreve omdisponering av ca 24 daa svært verdifulle landbruksområder og ca 228 daa verdifulle landbruksområder. Imidlertid tilbakeføres det 119 daa fra byggeområder til landbruk. Det er også utarbeidet en overordnet risiko- og sårbarhetsanalyse for forslagene i kommuneplanen. Den viser at det er ingen forslag i kommuneplanen som har svært alvorlig konsekvens. Det er tre forslag som er vurdert til å kunne ha alvorlig konsekvens. Det er svært sannsynlig at en utvidelse av Brunstad vil berøre automatisk fredete kulturminner. Det er sannsynlig at radon vil ha betydning for alle områdene i kommunene. Det er imidlertid stilt krav i de Kommuneplan 2009-2020 51 Høringsforslag
utfyllende bestemmelsene om at avbøtende tiltak skal innarbeides ved detaljplanlegging av tiltak. Verdifull natur vil kunne berøres på Brunstad. 4.4 Utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel 0. Rettsvirkning Kommuneplanens arealdel m/bestemmelser gjelder foran tidligere planer der det er avvik i planformål. For øvrig gjelder eksisterende reguleringsplaner og bebyggelsesplaner foran kommuneplanens arealdel. For følgende reguleringsplaner gjelder bestemmelsene om energi i pkt. 1.3: Sentrum Øst plan 1116 Melsomvikveien 8 plan 1114 Vearåsen øst plan 1128 Fossnes senter/pikås plan 1112 Sundland plan 1115 Utvidelse Borgeskogen plan 1119 Nedre Solnes 1134 1. Bebyggelse og anlegg 1.1 Plankrav Arbeid og tiltak som nevnt i plan og bygningslovens (Pbl.) 84 og 93, samt fradeling til slike formål, kan ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. Plankravet kan fravikes ved mindre endringer og utfyllende bebyggelse/fortetting (jf. Pbl. 11-10 pkt. 1) dersom tiltaket ikke: ligger i et område avsatt til sentrumsformål fører til vesentlig endret eller utvidet aktivitet berører arealer som benyttes av barn og unge vanskeliggjør fremtidig planlagt arealbruk medfører vesentlige terreng- eller landskapsendringer For nytt utbyggingsområde ved Brunstad konferansesenter, må det områdereguleres før detaljregulering kan vedtas. For de øvrige utbyggingsområdene avklares plantype i det enkelte tilfelle. (Jf. Pbl. 11-9 nr. 1). I forbindelse med reguleringsplan som omfatter utfylling i sjøen ved utløpet av Melsombekken, må det utarbeides et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag som avklarer hvilke konsekvenser en utfylling vil ha for sjøørreten. (Jfr. Pbl. 11-9) 1.2 Tekniske anlegg og tjenester I områder avsatt til utbyggingsformål kan utbygging ikke finne sted før vann, avløp, energiforsyning, tele- og datakommunikasjon og veinett (herunder gang- og sykkelveier) er etablert tilfredsstillende. For boligområder skal skolekapasiteten være tilfredsstillende. Områdene skal utbygges i den takt kommunen fastsetter. (Jf. Pbl. 11-9 nr. 4). Kommuneplan 2009-2020 52 Høringsforslag
1.3 Energi Kommunens til en hver tid vedtatte klima- og energiplan skal legges til grunn for energispørsmål i saker etter plan- og bygningsloven. Ved utbygging av større byggeområder og boligområder med mer enn 20 boenheter, skal det foreligge en varmeplan for området basert på mulighetene for fornybare energikilder. Det skal legges til rette for vannbåren varme i ny bebyggelse i sentrumsområdene, i næringsbygg og i områder med mer enn 20 boenheter. Muligheter for nærvarmeanlegg skal synliggjøres i planen. (Jf. Pbl. 11-9 nr. 3). 1.4 Risiko- og sårbarhetsanalyse Med henvisning til Pbl. 68 må det for utbyggingsområder gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse). Analysen skal omfatte risiko for skred, kvikkleire, stormflo, flom, radon, magnetfelt, forurenset grunn eller andre miljøforhold. Slike analyser må foreligge før 1. gangs behandling av nye arealplanforslag. Innenfor regulerte områder må slike analyser foreligge før det gis byggetillatelse. Innvendig gulv i ny bebyggelse skal minst ligge på kote + 2,5 m. Dersom det kan dokumenteres tiltak som sikrer mot inntrenging av vann ved økt havnivå og stormflo, kan det i særskilte tilfeller tillates ny bebyggelse lavere enn kote + 2,5 m. Det vises til temakart for risikoarealer. 1.5 Leke og oppholdsarealer 1.5.1 Generelle bestemmelser for boligområdene: Det vises til de rikspolitiske retningslinjene (RPR) for barn og unge. Leke og oppholdsarealer skal planlegges i samsvar med gjeldende rikspolitiske retningslinjer for universell utforming Arealkrav Ved omdisponering av arealer som i planen er avsatt som fellesområder eller friområder og som er i bruk eller egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Dersom ikke annet er vist i reguleringsplan, gjelder: Private uteoppholdsarealer: Minste private uteoppholdsareal pr. bolig er 300 kvmfor frittliggende småhus, 150 kvm for sammenbygde småhus og 10 kvm for leilighetsbygg og blokkbebyggelse. Felles uteoppholdsarealer Det skal avsettes felles uteoppholdsarealer på minst 50 kvm pr. bolig egnet til lek og opphold for beboerne. Kravet gjelder fra og med 3 boliger. Funksjonskrav Norm for nærlekeplass, ballplass og områdelekeplass. Ved utbygging av 3-10 boenheter skal det etableres en nærlekeplass på minst 150 kvm maksimalt 100 m fra boligene. Nærlekeplassen kan betjene maksimalt 25 boenheter. (nye og eksisterende). For hver boenhet over dette må arealet økes med 10 kvm. Nærlekeplassen skal minimum ha benk, sandkasse og noe fast dekke. Ved utbygging av 11-25 boenheter skal det etableres en nærlekeplass på minst 400 kvm maksimalt 150 m fra boligene. Nærlekeplassen kan betjene maksimalt 50 boenheter (nye og Kommuneplan 2009-2020 53 Høringsforslag
eksisterende). For hver boenhet over dette må arealet økes med 10 kvm. Nærlekeplassen skal minimum ha benk, sandkasse og noe fast dekke. Ved utbygging fra 26-50 boenheter skal det etableres en lekeplass på minst 1000 kvm maksimalt 200 m fra boligene. Lekeplassen kan betjene maksimalt 150 boenheter (nye og eksisterende). For hver boenhet over dette må arealet økes med 10 kvm. Lekeplassen skal tilrettelegges for variert lek og opphold. Ved utbygging fra 51-150 boenheter skal det etableres en områdelekeplass på minst 2.000 kvm maksimalt 300 m fra boligene. Områdelekeplassen kan betjene maksimalt 200 boenheter (nye og eksisterende). For hver boenhet over dette må arealet økes med 10 kvm. Områdelekeplassen skal tilrettelegges for variert lek og opphold som for eksempel ballek, aking og sykling. Ved utbygging over 150 boenheter skal det etableres en områdelekeplass på minst 3.500 kvm maksimalt 400 m fra boligene. Områdelekeplassen kan betjene maksimalt 300 boenheter (nye og eksisterende). For hver boenhet over dette må arealet økes med 10 kvm. Områdelekeplassen skal tilrettelegges for variert lek og opphold som for eksempel ballek, aking, sykling og andre arealkrevende aktiviteter. Kvalitetskrav Leke- og oppholdsarealer skal planlegges og gjøres attraktive for alle aldersgrupper uansett funksjonsdyktighet. Leke- og oppholdsarealer skal planlegges for alle årstider. Opprinnelig vegetasjon av verdi skal bevares. Naturlig vegetasjon og naturforhold kan suppleres med lekeapparater. Arealer som på grunn av dårlige solforhold, bratt terreng, forurensning, dårlig arrondering, støybelastning over 55 Lden db, vind og snødrev eller på andre måter ikke oppfyller kravene for å ivareta helse, trivsel og sikkerhet, skal ikke regnes med. Atkomst til fellesarealer skal være tilfredsstillende og ligge til gang/sykkelvei, fortau eller lite trafikkert vei. De ulike aktivitetene må skjermes slik at de kan foregå uten konflikter med hverandre og naboer. Alle lekeområder bør plasseres i tilknytning til og i sammenheng med andre ubebygde og vegetasjonsbærende arealer. Det skal legges vekt på å sikre korridorer ut til større friluftsområder både for ny og eksisterende bebyggelse. Plan for utforming og opparbeidelse av nær- og områdelekeplassene skal godkjennes av kommunen (Jf. Pbl. 11-9 nr. 5). Lekearealer skal være ferdigstilt før boliger tillates tatt i bruk. (Jf. Pbl. 11-9 nr. 4). 1.5.2 Spesielle bestemmelser for boligbebyggelse innenfor eksisterende og framtidig sentrumsformål i Stokke sentrum. For tett bebyggelse (mer enn to boliger pr. dekar netto tomt) kan det aksepteres at kravet til minste felles uteoppholdsareal egnet til lek og opphold for beboerne settes til 25 kvm pr. boenhet. Norm for nærlekeplass og grendelekeplass: Kommuneplan 2009-2020 54 Høringsforslag
Det skal opparbeides en nærlekeplass på minst 150 kvm maksimalt 100 m fra boligene for områder fra 10 til 30 boliger. For områder fra 30 100 boliger skal det opparbeides en områdelekeplass på minst 1.500 kvm, maksimalt 300 m fra boligene. For områder over 100 boliger skal det opparbeides en områdelekeplass på minst 2.500 kvm, maksimalt 400 m fra boligene. Kravene kan fravikes dersom det finnes egnede, allerede opparbeidede fellesarealer innenfor de angitte avstandene. Felles uteoppholdsareal kan legges på tak dersom kvaliteten er god. Jfr. kvalitetskrav i pkt. 1.5.1. For øvrig gjelder tidligere nevnte krav til miljøforhold, godkjenning og ferdigstilling m.v. i pkt. 1.5.1. 1.6 Tetthet i byggeområdene I eksisterende byggeområder utenfor sentrumsformål tillates som hovedregel ikke fradeling av boligtomter med areal mindre enn 600 kvm. For fremtidige boligfelt på Pikås, Midtre Gryte og Østre Gryte forutsettes en tetthet på maksimalt 1 bolig pr. daa brutto areal. (Jf. Pbl. 11-9 nr. 5). 1.7 Krav til parkering For hele kommunen gjelder følgende parkeringskrav ved nybygg, tilbygg og bruksendring (minimumskrav). (Jf. Pbl. 11-9, nr. 5) 1.7.1 Boligbebyggelse i Stokke sentrum. (områder vist som sentrumsformål i arealdelen Pr. boenhet med BRA over 70 kvm bil 2,0 Sykkel 1,0 Pr. boenhet med BRA under 70 kvm bil 1,5 Sykkel 1,0 1.7.2 Boligbebyggelse utenfor sentrum bil 2,0 1.7.3 Næringsbebyggelse Lager pr. 100 kvm bil 1.0 Produksjons- og verkstedareal pr. 100 kvm bil 1,0 Kontor, detaljhandel/dagligvareforretning Pr. 100 kvm bil 2,5 All næringsbebyggelse pr. 100 kvm sykkel 1,0 For næringsbebyggelse i Stokke sentrum kan utbygger søke om frikjøp der det ikke er mulig å innfri parkeringskravet. 1.7.4 For øvrig gjelder Kommuneplan 2009-2020 55 Høringsforslag
Parkeringskravene for øvrige typer bebyggelse vurderes av kommunen i hvert enkelt tilfelle. Krav til offentlig bebyggelse gjelder i henhold til pkt. 1.7.3. For offentlig bebyggelse som ikke passer inn under 1.7.3, vises det blant annet til normer fra Norges Byggforskningsinstitutt. Når det gjelder helt spesielle forhold, kan kommunen kreve flere eller færre parkeringsplasser enn oppgitt. Areal for gjesteparkering skal vurderes i hvert enkelt utbyggingsprosjekt. For nybygg i Stokke sentrum skal det bygges parkeringskjeller. Ved byggesøknad for bolig skal det alltid vises plass for garasje. Størrelsen på den enkelte biloppstillingsplass skal være i tråd med gjeldende normer fra Vegdirektoratet. Alle større, utendørs parkeringsplasser skal gis en tiltalende utforming med grøntareal og beplantning etter planer som skal være godkjent av kommunen. Større parkeringsplasser skal ha fast dekke og tilfredsstillende belysning. Større sykkelparkeringer skal være et klart definert areal som er lett tilgjengelig fra byggets inngangsparti. For parkeringsplasser som skal være allment tilgjengelige, skal minst 5 % og ikke mindre enn 1 plass være tilgjengelig for funksjonshemmede. 1.8 Verneverdig bebyggelse For eksisterende bygning som i seg selv, eller som del av et bygningsmiljø, har historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi, kan kommunen kreve at det tas hensyn til disse verdier ved endring av bestående bygning eller oppussing av fasade. Med sikte på bevaring og/eller gjenoppretting av husets karakter kan kommunen kreve at husets takform, fasader, vinduer og dører, materialbruk og farger opprettholdes eller tilbakeføres. Om nødvendig må det utarbeides en plan som ivaretar disse hensyn (Jf. Pbl. 11-9 nr. 7). 1.9 Fritidsbebyggelse i eksisterende byggeområder innenfor virkeområdet til RPR for Oslofjorden: I området gjelder følgende kriterier for bygningers og anleggs størrelse, form m.v.(jf. Pbl. 11-9 nr. 5) - Det kan tillates inntil ett uthus/anneks pr. tomt eller punktfeste der det ligger til rette for det, og hvor det er til mindre ulempe for allmenne interesser enn tilbygg til fritidsboligen. - Ved beliggenhet nærmere sjøen enn 100 m skal bruksareal for hovedbygning og uthus/anneks til sammen ikke overstige BRA = 100 kvm pr. tomt. (BRA jf. Teknisk forskrift) - I de øvrige deler av byggeområdene skal bruksareal for hovedbygning og anneks ikke overstige BRA = 120 kvm pr. tomt. - Bruksareal for uthus/anneks må ikke overstige BRA=15 kvm pr. tomt. - Bebyggelsens høyde må ikke overstige 4,5 m regnet fra gjennomsnittlig planert terreng. - Overbygd terrasseareal utover 10 kvminngår i den samlede arealramme for BRA. 1.10 Rammeplan for avkjørsler Nye avkjørsler fra riks- og fylkesveger skal være i samsvar med rammeplan for avkjørsler (jf. Pbl. 11-10, nr. 4) 1.11 Estetikk og landskapsbilde/naturmiljø Kommuneplan 2009-2020 56 Høringsforslag
Som bidrag til å sikre de estetiske hensyn, skal plan- og bygningslovens formålsparagraf ( 1.1) og skjønnhetsparagraf ( 74.2) legges til grunn. Jfr. estetiske retningslinjer for Stokke kommune. 1.12 Utbyggingsavtale, jf. Pbl. 64 a Utbygging kan ikke igangsettes før det foreligger utbyggingsavtale i henhold til regler vedtatt av kommunestyret. (Jf. Pbl. 11-9 nr. 2). 1.13 Kulturminner Ved utarbeiding av reguleringsplaner samt planlegging av andre større tiltak må tiltakshaver kontakte regional kulturminneforvaltning for å avklare om tiltaket virker inn på automatisk fredede kulturminner, jf. Kulturminnelovens 9. Undersøkelsesplikten skal være oppfylt senest før sluttbehandling av reguleringsplan. (Jf. Pbl. 11-9 nr. 7). Regional kulturminneforvaltning må også kontaktes ved tiltak som godkjennes etter dispensasjon, og hvor kulturminner kan bli berørt. 1.14 Boligbebyggelse nærmere sjøen enn 100m i byggeområdene For boligbebyggelse nærmere sjøen enn 100 m innenfor avsatte byggeområder, er byggegrensen mot sjøen identisk med formålsgrensen i kommuneplankartet. (Jf. Pbl. 11-9 nr. 5.) For denne bebyggelsen tillates en normal utvikling av bygningsmassen tilsvarende øvrig boligbebyggelse i byggeområdene. 1.15 Idrettsanlegg tilknyttet BCC Innenfor et område på 4 dekar vist som idrettsanlegg i utvidelsen av BCC mot nordvest, tillates ikke ny bebyggelse. 2. Landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF) 2.1 Fritidsbebyggelse i LNF-områdene Vesentlig utvidelse av bestående fritidsbebyggelse, herunder anneks, garasje, båthus, naust og/eller andre sidebygninger, tillates ikke. Utvidelse eller endring fra en til to bruksenheter tillates ikke. Bruksendring til fritidsbolig for naust, uthus, garnbu og lignende tillates ikke. I LNF-områdene gjelder følgende kriterier for bygningers og anleggs størrelse og utforming, (Jf. Pbl. 11-9 nr. 5): - Det kan tillates inntil ett uthus/anneks pr. tomt eller punktfeste der det ligger til rette for det og hvor det er til mindre ulempe for allmenne interesser enn tilbygg til fritidsboligen Samlet bruksareal for hovedbygning og anneks/uthus må ikke overstige henholdsvis 70 kvm i strandsonen innenfor RPR og 100 kvm i de øvrige LNF-områdene. - Bruksareal for uthus/anneks må ikke overstige BRA=15 kvm pr. tomt. - bebyggelsens høyde må ikke overstige 4,5 m regnet fra gjennomsnittlig planert terreng. - Overbygd terrasseareal utover 10 kvm inngår i den samlede arealramme for BRA (jf. Teknisk forskrift) Plattinger og terrasser tillates bare i tilknytning til bygninger. Maksimal størrelse på platting/terrasse er 25 kvm. Gjerder, flaggstenger, plattinger, terrasser, trapper, plener, svømmebasseng inntil 25 kvm og andre permanente eller midlertidige konstruksjoner eller Kommuneplan 2009-2020 57 Høringsforslag
innretninger kan etter søknad tillates etablert inntil 15 m fra husvegg. Tiltak som kan virke begrensende på ferdsel etter friluftsloven eller skjemmende i kultur- eller naturlandskapet tillates ikke. Etablering av kunstige sandstrender er søknadspliktig. 2.2 Helårsbebyggelse i LNF-områdene sone A I disse områdene er det ikke tillatt å fradele ny tomt. Ny bebyggelse skal være knyttet til stedbunden næring. Eksisterende boligeiendommer er å anse som spredt boligbebyggelse. I tilknytning til eksisterende boligeiendommer tillates oppført tiltak/bygninger som normalt er å anse som en del av bygningsmassen på en boligeiendom. (Jf. Pbl. 11-11 nr. 2). 2.3 Helårsbebyggelse i LNF-områdene sone B I disse områdene kan oppføring av ny eller vesentlig utvidelse av boligbebyggelse, som ikke er tilknyttet stedbunden næring, tillates på følgende vilkår (Jf. Pbl. 11-11 nr. 2) Bebyggelsen lokaliseres innenfor de viste sonene på Horntvedt, Løke, Anholt, Rømminga og Holt. Det skal dokumenteres at bebyggelsen får trafikksikker adkomst. Bebyggelsen med tomt og adkomst skal ikke beslaglegge dyrket/dyrkbar mark, eller komme i konflikt med viktige natur-, landskaps og/eller friluftslivsinteresser. Bebyggelsen må ikke være utsatt for veitrafikk- og flystøy over grenseverdiene. Ny bebyggelse skal ha en form, bebyggelsesstruktur og plassering som harmonerer med kulturlandskapet, naturgitte forhold på stedet og den tradisjonelle bebyggelsen i området der den skal oppføres. Fradelte tomter skal være romslige og med et areal som sikrer en åpen bebyggelsestruktur. For perioden 2009-2020 gjelder følgende antallsbegrensning i disse fem LNF-sonene: Horntvedt - 8 Løke - 8 Anholt - 6 Rømminga - 4 Holt - 5 Innenfor hvert område tillates maks. 2 boliger pr. år. 3. Grønnstruktur Hensynssoner I medhold av Pbl. 11-8 pkt. d er det båndlagt arealer til følgende formål: Område båndlagt i medhold av kulturminneloven: Lågerødåsen. Områder båndlagt i medhold av naturvernloven: Akersvannet, Robergvannet, Bokemoa, Langø, Melsom. Eksisterende golfbane på Vear Kommuneplan 2009-2020 58 Høringsforslag
Det vil ikke være tillatt å utføre arbeid og tiltak i disse områdene i strid med båndleggingsformålet. Båndlagte områder som ikke allerede er regulert og/eller sikret ved avtaler, forutsettes regulert innen 4 år. Virkningen av arealdelen på disse punkter er begrenset til 4 år fra kommunestyret har vedtatt planen. 4. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Ny trasé for Vestfoldbanen forutsettes løst i form av eventuell konsekvensutredning/kommunedelplan. For planlegging og gjennomføring av stam-, regionale- og kommunale veier skal RPR for samordnet areal- og transportplanlegging legges til grunn. I områder avsatt til nye veier tillates ikke arbeid og tiltak som kan være til hinder for gjennomføringen i en korridor med bredde 50 meter. For riks- og fylkesveier skal vegmyndighetenes avkjørselspolitikk legges til grunn ved behandling av enkeltsaker Jf. Pbl. 11-10 nr. 4. I medhold av Pbl. 11-8 pkt. d er det båndlagt hensynssoner til følgende formål Traseer for nye veier: Fv 560 Dalen Arnadal (RV 308) Fv 560 «Nordtangent sentrum» Rv 303 Bruaåsen Tønsberg grense Rv 303 Vear - Tønsberg grense Traseer for nye gang- og sykkelstier: Fv 560 Grytekrysset Vennerød skole Fv 522 Lundskogen - Tønsberg grense Fv 560 Skåum Arandal kirke. Rv 312 Arnadal kirke. - Andebu (Rv312) Kv. Ragnhildrøveien Rv 303 Sandsje - Bogen Det vil ikke være tillatt å utføre arbeid og tiltak i disse områdene i strid med båndleggingsformålet. Båndlagte områder som ikke allerede er regulert og/eller sikret ved avtaler, forutsettes regulert innen 4 år. Virkningen av arealdelen på disse punkter er begrenset til 4 år fra kommunestyret har vedtatt planen. 5. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone Langs hensynssonene i vann og vassdrag kan det i områdene inntil 100 meter fra strandlinjen ikke gjennomføres tiltak som omfattes av Pbl. 93, eller fradeling til slike formål, før området inngår i reguleringsplan. Dette gjelder langs følgende vann og vassdrag.(jf. Pbl. 11-11 nr. 5) Kommuneplan 2009-2020 59 Høringsforslag
Merkedamselva, Borgebekken, Storelva med sideelvene Vesleelva og Sprena, Rovebekken, Melsombekken, Vårnesbekken, Grimestadbekken og Djupedalbekken Akersvannet, Gjennestadvannet, Kullerødvannet, Askjemvannet og Grorudvannet Bestemmelsen gjelder også bygninger, masseuttak og massefylling i landbruket. 6. Hensynssoner over flere formål Hensynssone for støy: (jf. Pbl. 11-8, pkt. a) Dette gjelder områdene rundt Torp flyplass og områdene langs E-18. Miljøverndepartementets veileder T-1442 forutsettes lagt til grunn for nye tiltak i disse sonene. Hensynssone for kvikkleire: (jf. Pbl. 11-8, pkt.a) I hensynssone for kvikkleire er det forbudt å sette i gang bygge- og anleggstiltak med mindre det foreligger en geoteknisk utredning og dokumentasjon av tilstrekkelig sikkerhet. Dokumentasjonen skal følge standarden som er beskrevet i NVEs retningslinjer nr. 1/2008 Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag og vedlegget Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre sensitive/kvikke jordarter med sprøbruddegenskaper. (Se også kap 4.5.3 - Retningslinjer til øvrige hensynssoner i kommuneplanens tekstdel ) 7. Saksbehandling Dispensasjon fra disse bestemmelsene kan gis av kommunen i medhold av lovens kapittel 19. Ved behandlingen av søknad om dispensasjon skal det foretas en grundig avveining mot de allmenne og overordnede hensyn som planbestemmelsene er forutsatt å ivareta. Ved vurdering av enkelttiltak i LNF-områdene, enten som søknad om dispensasjon fra bestemmelsene knyttet til begge sonene, eller i forbindelse med vilkårene som er angitt for sone B, skal forhold knyttet til landskaps-, natur og friluftslivsinteresser, kulturminner og barn og unges interesser avklares. Fylkesplan med tilhørende delplaner legges til grunn for saksbehandlingen. Vestfolds lille grønne legges til grunn for saksbehandlingen. Kommuneplan 2009-2020 60 Høringsforslag
4.5 Retningslinjer til kommuneplanen 4.5.1 Generelle retningslinjer 1. Avtaler om gjennomføring m.v. Kommunen kan fastsette vilkår om ytelser i tillatelse til utbygging. For å legge til rette for gjennomføring av planer kan tillatelse gjøres betinget av visse gjennomføringstiltak innenfor de rammer som er eller blir fastsatt i lover og forskrifter. 2. Landbruks-, natur- og friluftsområder (LNF-områder sonene A og B) 2.1 Generelt for alle LNF-områdene Det er ikke tillatt med konstruksjoner eller anlegg som hindrer ferdsel etter friluftsloven. 2.1.1 Driftsbygninger i landbruket Kommunen kan etter søknad tillate at eksisterende driftsbygninger i landbruket benyttes (leies bort) til næringsformål (Jfr. Pbl. 11-11 nr. 2) under følgende forutsetninger: a. Driftsbygningen er vist på arealplankartet. b. Det tillates ikke fradeling av eiendom. c. Driftsbygningen må i hovedsak beholde sin nåværende (ev. tilbakeførte) form,farge og materialbruk. Mindre endringer kan gjøres dersom dette ikke gir bygningen et vesentlig annet utrykk (utseende). d. Reklame på fasader eller frittstående tillates ikke. Henvisningsskilt ved avkjørsel til offentlig vei skal godkjennes av veimyndigheten. e. Det tillates ikke handelsvirksomhet. f. Virksomheten må ha godkjent vann- og avløpsordning, ikke være støyskapende og ha avkjørselstillatelse til offentlig vei. g. Utendørs lagring tillates ikke dersom arealet har innsyn fra offentlig vei, ligger i et viktig kulturlandskap, berører kulturminne eller friluftsområde. h. Spesielt trafikkskapende virksomhet som berører skolevei, tillates ikke før avbøtende tiltak er innført. Gårdsbutikk eller lignende som drives av eieren forutsettes ikke å rammes av de utfyllende bestemmelsene som beskrevet ovenfor. 2.2.2 Helårsbebyggelse i LNF-B områdene Bestemmelsene om helårsbebyggelse i LNF-områdene sone B må praktiseres fleksibelt slik at grensene kan fravikes dersom dette er fornuftig ut fra terrengmessige og topografiske forhold. Kommuneplan 2009-2020 61 Høringsforslag
4.5.2 Retningslinjer for estetikk i forbindelse med bygge- og anleggstiltak. Retningslinjene for estetikk er utarbeidet for å bidra til sikring av de estetiske hensyn i forbindelse med bygge- og anleggstiltak, i tråd med intensjonene i plan- og bygningsloven. 1. Målsetning Stokke kommune ønsker at alle nye bygge- og anleggstiltak skal kombinere respekt for fortiden med vilje til nytenkning og utvikling. Målet er å forsterke og videreutvikle stedenes karakter. Dette gjelder spesielt preget av stasjonsby i Stokke sentrum, og den gamle, tette, fjordnære trehustettbebyggelsen i Melsomvik. 2. Fjernvirkning a. Det skal legges avgjørende vekt på å bevare kulturlandskapet. Ny bebyggelse skal fortrinnsvis knyttes til eksisterende bygningsmiljøer. b. Nye bygg og anlegg skal lokaliseres og utformes slik at sammenhengende landskapsdrag ikke deles opp av byggverk. Tiltak etter plan- og bygningsloven skal underordne seg landskapet og i størst mulig grad tilpasses terreng og vegetasjon. c. Nye bygge- og anleggstiltak i det som i temakart for landskap og kulturminner er betegnet som særpreget landskap, skal underlegges spesiell omtanke med hensyn til landskapsvern og tilpasning. d. I strandsonen innenfor virkeområdet for RPR-Oslofjorden gjelder samme spesielle omtanke for landskap og natur. Hensynet til friluftslivsinteressene i disse områdene tilsier varsomhet med tiltak som begrenser den allmenne retten til ferdsel i utmark. 3. Tilpasning til nære omgivelser a. I eksisterende byggeområder skal ny bebyggelse gis en form og plassering som harmonerer med omgivelsene i området der den skal oppføres. Ny bebyggelse skal ved plassering og utforming fortrinnsvis føre videre eksisterende bygningsstruktur, volum, takform/takvinkel og material- og fargebruk. Skjemmende farger kan forlanges endret. b. Garasje og andre mindre byggverk på boligtomt skal underordne seg bolighuset. c. Ny bebyggelse i tilknytning til gårdsanlegg skal tilpasses eksisterende bygningsmiljø. Ved prosjektering av nye bygninger skal det tas hensyn til tundannelse. Eksisterende, tradisjonelle driftsbygninger bør primært forsøkes nyttiggjort, før nye driftsbygninger oppføres. 4. Kulturminner og verdifulle bygninger a. Ved utbygging nær eksisterende kulturminner skal det tas hensyn til kulturminnet. Nye byggverk skal plasseres og utformes slik at det får et godt samspill med eksisterende anlegg. b. For bestående bygning, som i det ytre har historisk, arkitektonisk eller annen kulturell verdi som bør bevares (som enkeltbygg eller som del av et bygningsmiljø), skal det tas hensyn til disse verdier ved endring av bygning eller oppussing av fasade. Med sikte på bevaring og/eller gjenoppretting av husets karakter gjelder generelt at husets takform, fasader, vinduer og dører, materialbruk og farger opprettholdes eller tilbakeføres. Kommuneplan 2009-2020 62 Høringsforslag
5. Samferdselstiltak Veg, jernbane og andre samferdselstiltak skal gis en utforming tilpasset omgivelsene. Nye tiltak skal bidra med å skape visuelt klare uterom med hensyn til romdannelse, avgrensning, sammenbinding og overganger mellom veger, gater, friområder, parkeringsanlegg o.l. 6. Anlegg og lignende Varige konstruksjoner og anlegg som brygger, terrasser, skjermvegger m.v. skal utformes bevisst i forhold til natur og landskap, og inngrep i eksisterende terreng skal begrenses. Terrenginngrep som følge av store anlegg skal skjermes og etterbehandles med vegetasjon og materialer som bidrar til at tiltaket knytter seg naturlig til eksisterende vegetasjon og terreng. 7. Utforming av gater, fortau og torg i Stokke sentrum For utforming av gater, fortau og torg i Stokke sentrum gjelder Formingsrettleder for gater fra september 2007, vedtatt av Det faste utvalg for plansaker den 21.11.07. 8 Saksbehandling I alle plan- og byggesaker kan kommunen kreve en redegjørelse for tiltakets estetiske sider, både i forhold til seg selv, de nære omgivelsene og til fjernvirkning. Kommuneplan 2009-2020 63 Høringsforslag
4.5.3 Retningslinjer til hensynssoner (Pbl 11-8) 1. Hensynssone for båndlegging av Torp til planlegging iht plan og bygningsloven (jf. Pbl 11-8, pkt. d) Dette gjelder områdene ved Sandefjord lufthavn avgrenset av Tassebekkveien, jernbanen og kommunegrensen mot Sandefjord. Området skal utredes og planlegges i egen egen plan etter plan- og bygningsloven, hvor hovedformålet er avklaring av flyplass, vei og jernbane. Annen planlegging og tiltak må tilpasses eller hensynta denne planleggingen. 2. Hensynssone for viktige landskap: (jf. Pbl. 11-8, pkt. c) Dette gjelder viktige landskapsområder, jf. eget temakart for landskap og kulturminner. I disse sonene skal det ved planlegging av nye tiltak tas særskilte hensyn slik at landskapets visuelle kvaliteter ivaretas. Dette skal belyses som del av planarbeidet eller som del av byggesaken der det ikke kreves plan. For skogsområdet med viltkorridor nord for Brunstad konferansesenter, må det tas spesielle hensyn ved at det kun tillates plugghogst. 3. Hensynssone for strandsonen: (jf. Pbl. 11-8, pkt c) Dette er arealer avsatt som strandsone langs kysten. I disse sonene skal det ved planlegging av nye tiltak tas særskilte hensyn til friluftsliv og allmenn ferdsel., jf. rikspolitiske retningslinjer for Oslofjorden. (RPR-O) 4.5.4 Retningslinjer for bruk av kommuneplanen Disse retningslinjene har til hensikt å bidra til at utviklingen går i den retning kommuneplanen trekker opp. Retningslinjene skal medvirke til at kommuneplanen blir lagt til grunn ved all planlegging, i forhold til tiltak og beslutninger samt at den kan virke som en pådriver for utvikling på prioriterte områder. 1. Ansvar og medansvar for de ulike målene fordeles i kommunens organisasjon av rådmannen. 2. Mål og strategier innarbeides og konkretiseres med tiltak i virksomhetenes planer og programmer, sammen med andre mål og utfordringer virksomheten står overfor. 3. Virksomhetenes programmer samordnes i et felles handlingsprogram for kommunen. I handlingsprogrammet skal det klart gå fram hvilke mål og tiltak som er relatert til kommuneplanens langsiktige målsettinger. Tiltak med økonomiske konsekvenser ut over rammene koordineres med økonomiplanen. Kommuneplan 2009-2020 64 Høringsforslag
4. Kommuneplanen med utfyllende bestemmelser er førende for utarbeiding av arealplaner og byggesaksbehandling. 5. Alle retningslinjer er veiledningsverktøy for planleggere og saksbehandlere både i og utenfor kommunen, men kravene kan tilpasses de lokale forhold og den enkelte sak. 6. Temakartene til kommuneplanen skal benyttes av planleggere og saksbehandlere som et hjelpemiddel for å avklare miljøinteressene i detaljplanlegging og enkeltsaker. 7. I forbindelse med den kommunale saksbehandlingen av arealplaner vurderes de ulike interessene av et tverrfaglig, administrativt forum før førstegangs politisk behandling. 8. På alle områder både når det gjelder måloppnåelse, arealutnytting og vern, skal det legges vekt på forpliktende samarbeid og partnerskap dersom dette kan gi mer rasjonelle løsninger og måloppnåelsen kan bli den samme eller bedre. 9. Før neste kommuneplanrullering vurderes kommunens planbehov, plansystem og planrutiner i tråd med føringer i ny plan- og bygningslov. Kommuneplan 2009-2020 65 Høringsforslag
4.6 Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Jf 4-3 Asplan Viak AS v/sigrid Stokke og Jan Martin Ståvi har gjennomført ROS-analysen på grunnlag av foreliggende dokumentasjon. Metode Analysen er gjennomført med egen sjekkliste basert på rundskriv fra DSB. Analysen er basert på Forslag til kommuneplan for 2009-2020 (1.april 2009) med konsekvensutredning. I risikovurderingene er det tatt utgangspunkt i relevante kravdokumenter. Mulige uønskede hendelser er ut fra en generell/teoretisk vurdering sortert i hendelser som kan påvirke planområdets funksjon, utforming mm, og hendelser som direkte kan påvirke omgivelsene (hhv konsekvenser for og konsekvenser av planen). Forhold som er med i sjekklista, men ikke er til stede i planområdet eller i planen, er kvittert ut i kolonnen Aktuelt? og kun unntaksvis kommentert. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: - Lite sannsynlig (1) hendelsen er ikke kjent fra tilsvarende situasjoner/forhold, men det er en teoretisk sjanse - Mindre sannsynlig (2) kan skje (ikke usannsynlig) - Sannsynlig (3) kan skje av og til; periodisk hendelse - Svært sannsynlig (4) kan skje regelmessig; forholdet er kontinuerlig tilstede Vurdering av konsekvenser av uønskete hendelser er delt i: - Ubetydelig: Ingen person- eller miljøskader; systembrudd er uvesentlig - Mindre alvorlig: Få/små person- eller miljøskader; systembrudd kan føre til skade dersom reservesystem ikke fins - Alvorlig: Alvorlig (behandlingskrevende) person- eller miljøskader; system settes ut av drift over lengre tid - Svært alvorlig: Personskade som medfører død eller varig mén; mange skadd; langvarige miljøskader; system settes varig ut av drift Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens er gitt i tabellen nedenfor. Tabell 1: Matrise for risikovurdering Konsekvens: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig Sannsynlighet: 4. Svært sannsynlig 12 3. Sannsynlig 2. Mindre sannsynlig 1. Lite sannsynlig Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig Kommuneplan 2009-2020 66 Høringsforslag
Hendelser i gule felt: Tiltak vurderes ut fra kostnad i fht nytte Hendelser i grønne felt: Billige tiltak gjennomføres Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene. Overordnet risikosituasjon Kommunens overordnete risikosituasjon er vurdert i en egen ROS-analyse av 25.08.05. I tillegg er risikoarealer vurdert i en egen rapport (Rambøll, 25.07.06). Dette materialet er lagt til grunn for vurderingene. Uønskete hendelser, konsekvenser og tiltak Tenkelige hendelser, risikovurdering og mulige tiltak er sammenfattet i tabell 2. Tabell 1: Bruttoliste mulige, uønskete hendelser Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak Natur- og miljøforhold Ras/skred/flom/grunnforhold. Er området utsatt for, eller kan planen medføre risiko for: 1. Masseras/-skred Nei Ingen nye utbyggingsområder i kartlagt farlige områder (ref Rambøll, NGU) 2. Snø-/isras Nei Som 1 3. Flomras Nei Som 1 4. Elveflom Nei Som 1 5. Tidevannsflom; stormflo Ja 3 1 Melsomvik, Småbåthavner 6. Radongass Ja 4 3 Hele kommunen; høy og moderat aktsomhet. Krav i utfyllende bestemmelser. Vær, vindeksponering. Er området: 7. Vindutsatt Nei 8. Nedbørutsatt Nei Natur- og kulturområder. Medfører planen fare for skade på: 9. Sårbar flora og fauna; verneområder Ja 3 3 3 2 BCC og Melsomvik Arnadal. Ref KU 10. Vassdragsområder Nei 11. Fornminner (afk) Ja 4 3 Størst risiko for BCC. 3 2 2 1 Sannsynlighet for funn på Sørby og i Arnadal. Undersøkelsesplikt for Furulund, Prestegårdseiendommen, Stokke sentrum. Småbåthavner må undersøkes for marine kulturminner Kommuneplan 2009-2020 67 Høringsforslag
Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak 12. Kulturminne/-miljø Ja 2 2 Tiltakene i Stokke sentrum må ta hensyn til miljøet rundt Stokke kirke og prestegården. Menneskeskapte forhold Strategiske områder og funksjoner. Kan planen få konsekvenser for: 13. Vei, bru, knutepunkt Ja Flere vegtiltak for BCC. Behov for vegforlengelse av fv 560 til Borgeskogen vest. 14. Havn, kaianlegg Nei 15. Sykehus/-hjem, kirke Ja Kirkegårdskapasitet styrkes 16. Brann/politi/sivilforsvar Nei 17. Kraftforsyning Nei? 18. Vannforsyning Nei Div tiltak uavhengig av planen 19. Avløpsanlegg Ja Ny pumpeledning fra Borge til Sørby. Avløp fra Arnadal overføres til Vårnes. BCC pumpeledning og pumpestasjon. 20. Forsvarsområde Nei 21. Område for idrett/lek Ja 2 2 Lek på Vear. Bokemoa. 22. Friluftsområde Ja 4 2 BCC. Se KU. Ellers tiltak som legger til rette for friluftsliv 23. Vannområde for friluftsliv Nei Forurensningskilder. Berøres planområdet (utbyggingsområder) av: 24. Akutt forurensning Nei 25. Permanent forurensning Nei 26. Støv og støy; industri Nei 27. Støv og støy; trafikk Ja 4 2 Ett område (Furulund) ligger i flystøysone. I Stokke sentrum må det tas hensyn til eventuell støy fra jernbane og veg. 28. Støy; andre kilder Nei 29. Forurenset grunn Ja 2 3 Forurenset grunn i Melsomvikbukta- må vurderes ved tiltak 30. Forurensning i sjø/vassdrag Nei 31. Høyspentlinje (em stråling) Ja 3 1 Skoletomt Arnadal vurderes nærmere i forbindelse med planleggingen 32. Risikofylt industri mm (kjemikalier/eksplosiver osv) Nei Aktuelle områder utenfor influensområde for Torp. Kommuneplan 2009-2020 68 Høringsforslag
Hendelse/Situasjon Aktuelt? Sanns. Kons. Risiko Kommentar/Tiltak 33. Avfallsbehandling Nei 34. Oljekatastrofeområde Nei Medfører planen: 35. Fare for akutt forurensning Nei 36. Støy og støv fra trafikk Ja 4 2 BCC genererer trafikk. 37. Støy og støv fra andre kilder Nei 38. Forurensning til sjø/vassdrag Nei Transport. Er det risiko for: 39. Ulykke med farlig gods Ja 1 2 Furulund ligger nær E18 40. Vær/føre begrenser tilgjengelighet til området Nei Trafikksikkerhet 41. Ulykke i av-/påkjørsler Ja Tiltak avkj. rv 303 til BCC 42. Ulykke med gående/syklende Nei 43. Andre ulykkespunkter Ja 2 2 Parkeringsforhold i småbåthavna i Melsomvik Andre forhold 44. Er det forslag i planen som i seg selv er et sabotasje- /terrormål? 45. Er det potensielle sabotasje- /terrormål i nærheten? 46. Regulerte vannmagasiner, med spesiell fare for usikker is, endringer i vannstand mm 47. Naturlige terrengformasjoner som utgjør spesiell fare (stup etc.) 48. Gruver, åpne sjakter, steintipper etc Nei Nei Nei Nei Nei Oppsummering Tabell 3 Endelig risikovurdering (Tallene i tabellen viser til hendelsesnummer i tabell 2) Konsekvens: Sannsynlighet: 1. Ubetydelig 2. Mindre alvorlig 3. Alvorlig 4. Svært alvorlig 4. Svært sannsynlig 22, 27, 36 11 3. Sannsynlig 5, 31 9, 11 6, 9 2. Mindre sannsynlig 11 12, 21, 43, 29 1. Lite sannsynlig 39 Kommuneplan 2009-2020 69 Høringsforslag
Hendelser som er vurdert å være sannsynlige til svært sannsynlige, og som har alvorlige til svært alvorlige konsekvenser, krever tiltak, jf tabell 1 og 6. Nærmere angitte hendelser er kommentert i konsekvensutredningen. Svært alvorlig konsekvens Det er ingen forslag i kommuneplanen som er vurdert til å ha svært alvorlig konsekvens. Alvorlig konsekvens Det er fire forslag som er vurdert til å kunne ha alvorlig konsekvens. Det er svært sannsynlig at en utvidelse av Brunstad vil berøre automatisk fredete kulturminner. Det er sannsynlig at radon vil berøre alle områdene i kommunene. Det er imidlertid stilt krav i de utfyllende bestemmelsene om at avbøtende tiltak skal innarbeides ved detaljplanlegging av tiltak. Verdifull flora og fauna vil berøres på Brunstad. Sannsynlig konfliktpotensial Tre forslag er vurdert til å ha svært sannsynlig konfliktpotensial, men ha mindre alvorlige konsekvenser. Det gjelder friluftlivsverdier på Brunstad, flystøy på Furulund og konsekvenser ved trafikkavvikling i forbindelse med utvidelse av BCC. Disse kan avhjelpes ved foreslåtte tiltak. Mindre alvorlige konsekvenser To forhold er vurdert som sannsynlige, men med mindre alvorlige konsekvenser. Det gjelder sårbar flora og fauna ved Solnes sør og i Arnadal, og sannsynlighet for funn av automatisk fredete kulturminner på Sørby og i Arnadal. Andre forslag har ubetydelig konsekvens eller er mindre sannsynlig. Kommuneplan 2009-2020 70 Høringsforslag
5. LANGSIKTIG AREALUTVIKLING ETTER 2020 (Ikke juridisk bindende) 5.1 Samlet oversikt over Stor-U og byggeområdene i denne. Teoretisk gangavstand på 1,5 km i luftlinje rundt kommunens område-, lokal- og nærsentra er vist på skissene og illustrerer i hvilken grad utbyggingsmønsteret kan bli mer bærekraftig i forhold til daglig transportarbeid. Samlet er det på den langsiktige planen (50-års horisont) vist cirka 750 dekar nye byggeområder. I tillegg er det vist cirka 250 dekar parker og andre tilrettelagte grøntområder i forbindelse med Fossnes og Vear. Kommuneplan 2009-2020 71 Høringsforslag
5.2 Langsiktig arealstrategi for Stokke sentrum Stokkebyen vil fortsatt være viktigst i kommunens langsiktig arealstrategi utover kommuneplanplanperioden (2020). Bolig-, forretnings- og næringsbebyggelse, veier, jernbane, parkeringsplasser, kirkegårder, m.v. i Stokke sentrum dekker i dag et areal på cirka 2.000 dekar (2,0 km²). Stokkebyen ønskes utviklet i balanse på begge sider av jernbanen og slik at alle deler av sentrum ligger i gangavstand fra selve midtpunktet. Utviklingsretningen nordover har spesielt stort potensial og antas å være minst konfliktfylt. Arealene opp til den planlagte nordtangenten vil være den viktigste arealreserven. Dette vil også bidra til en mer konsentrisk utvikling. Sydvestover er det ikke unaturlig å tenke seg en videreføring av bebyggelsen fra de nye boligområdene i Sentrum syd. Det er her viktig å sikre turkorridorer vestover mot Storås. Også turkorridorer fra sentrumsområdene og sørøstover (mot Vårnes), østover (mot Melsomvik) og nordover (mot Akersvannet og Raet) må ivaretas. Det bør vurderes utvidelsesarealer for idrettsanleggene og ungdomsskolen. Ny tomt for barneskole i sentrum kan også bli aktuelt. Ved de viste, konsentriske utviklingsretningene er det anslått en fremtidig arealtilgang på cirka 650 dekar. Bebyggelsen danner en lineær struktur sydover langs Rv303. Denne ønskes ikke videreført. Bokemoa naturvernområde danner kjernen/grensen som bebyggelsen på vestsiden forholder seg til. På nordsiden av bebyggelsen strekker Stokkemyra med sitt torvuttak seg. Det er regulerte boligområder i syd (cirka 130 dekar) under utbygging. Lågerødåsen, cirka 1,5 km nord for jernbanebommene i Storgata, er også under utbygging, cirka halvdelen er bebygd. Øst i sentrum er næringsområdene under omforming til sentrumsbebyggelse med forretninger og boliger. Disse prosessene vil ta tid, og selve bykjernen vil innenfor kommuneplanens grense for senterformål sannsynligvis være stor nok til å gi kommunens innbyggere et enda bredere tjenestetilbud i overskuelig fremtid utover kommuneplanens tidshorisont. Det foreligger nylig godkjent reguleringsplan for dette. Av de cirka 240 dekar av torvuttaket på Stokkemyra som er regulert er cirka 80 dekar nå tatt i bruk. Det gjenstår cirka 250-300 dekar av torvuttaket som ikke er planlagt for annen bruk. Samlet areal nye, kommuneplanangitte byggeområder i sentrum utgjør cirka 350 dekar. I tillegg kommer de regulerte områdene som ikke er bygget ut, det kan dreie seg om cirka 150 dekar. Område Sted Areal Formål Kommentar A Sentrum syd- Stokke idrettsanlegg 70 Videreføring av utvikling sydover fra Eventuell ny skoletomt (cirka 25 dekar), turstikorridor (cirka 20 dekar), boliger (cirka 25 dekar) B C Vest for Stokke idrettsanlegg Sundland- sentrum 45 dekar Skole og idrett Eventuell barneskoletomt og utvidede idrettsfasiliteter/buffersone landbruk/landskap 165 dekar Blandet Erverv, veiutvidelse, boliger, offentlige og private tjenester. Sørby D Stokkemyra 200 dekar Erverv, kat. B Videreutvikling med utgangspunkt i Sundlandområdet (erverv) Kommuneplan 2009-2020 72 Høringsforslag
E Bokemoa- Stokkemyra 190 dekar Skoletomt og boliger Alternativ tomt for eventuell ny barneskole, naturlig avgrensning nordover til ny vei F Sentrum øst 25 Boliger Tett boligbebyggelse som fremtidig utvidelse av bybebyggelsen. 5.3 Langsiktig arealstrategi for Vear Vear er på langt vei ferdig utbygd når det gjelder boliger. Kommuneplan 2009-2020 73 Høringsforslag
Den store grønne lungen (cirka 90 dekar inkl. idrettsanleggene) midt på Vear bør sikres mot utbygging, her kan det være muligheter for et framtidig større rekreasjonsområde med parkområde, tur- og aktivitetsmuligheter m.v. I Vearområdet og kystområdene (innenfor RPR-virkeområdet) er det ikke lagt opp til større utbygging utover allerede igangsatte planarbeider. Turkorridorer sørøstover (mot Skjærsnes) og sydover (mot Melsomvik) kan ivaretas gjennom sikring av friluftsområdet merket J. Område Sted Areal Formål Kommentar H Inneklemt jorde øst for R303 90 Park og idrett, del av overordnet Flate, fleksible arealer for å gi luft og plass i området siden alle J Friluftsområde syd ind.omr./øst for boligområde grønnstruktur. 190 Viktig tilknytningssone til overordnet grønnstruktur kollene rundt er bebygd. Skog og utmark, grenser til myrområde i syd. Kommuneplan 2009-2020 74 Høringsforslag
5.4 Langsiktig arealstrategi for Melsomvik Melsomvik er et sted med både tradisjoner og nyere utvikling når en regner med Solnes og Vadumåsen. Stedet ligger ved fjorden og bærer preg av en maritim historie. Det gamle industriområdet skal omformes til et moderne boligområd. Stedet har begrenset med offentlig og privat tjenesteyting. De sterke allmenne friluftslivsinteressene knyttet til Melsom/Trælsodden og øyene i fjorden tilsier varsomhet ift ytterligere utbygging. Når reguleringsplanen for Nedre Solnes med tilhørende oppgradering av sjøfronten langs Solnesveien er gjennomført, bør det ikke skje ytterligere utbygging av et slikt omfang. Det er også kulturhistoriske elementer som fordrer forsiktighet. En ser ikke for seg nye byggeområder utover kommuneplanperioden. Dersom det kan utvikles noe mer handels- og servicevirksomhet i Melsomvik, ville det vært ønskelig dersom det ikke er så omfattende at det truer de historiske verdiene i området. Kommuneplan 2009-2020 75 Høringsforslag
5.5 Langsiktig arealstrategi for Arnadal-Fossnes Arnadalområdet inngår i en regional utviklingsstrategi for å dempe presset på kystsonen. Kommuneplanen har for siste del av planperioden lagt opp til en betydelig forsterket utvikling her. Det vil bli liggende et inneklemt område mellom fylkesveien og de eksisterende og nye boligområdene sydover fra den nye barneskoletomta ved Fossnes Senter. Dette området består for en stor del av dyrket mark, og er på cirka 250 dekar. I likhet med Vearområdets strategi vil slike jordbruksområder være viktig i fremtiden som grønne lunger når bonitetsvernet tvinger bebyggelsen opp på de omkringliggende kollene. Omr. Sted Areal Formål Kommentar G Inneklemt jorde øst for F560 250 Minst halvparten bør avsettes til park og idrett og del av overordnet grønnstruktur. Inntil en tredel kan vurderes som byggeområde. Flate, fleksible arealer for å gi luft og plass i området siden alle kollene rundt etter hvert vil bli bebygd. Noen arealer for tett bebyggelse (boligblokker)i tillegg til Fossnessenterområdet kan bli mer aktuelt som boligområde med en tettere boform. Kommuneplan 2009-2020 76 Høringsforslag