Kurs C: forebyggende medisin og folkehelsearbeid. Hvordan kan endrede strategier for bytransport og byromsutforming påvirke bedre folkehelse?

Kurs C: forebyggende medisin og folkehelsearbeid Hvordan kan endrede strategier for bytransport og byromsutforming påvirke bedre folkehelse? Einar Lillebye PhD, arkitekt (sjefarkitekt Vegdirektoratet, professor NMBU) Soria Moria, 03.02.2015

New strategies in Urban Transport Planning and Livable Street design professor Einar Lillebye

Metroen i Moskva, åpnet i 1935, er verdens tredje mest brukte metro-system, bl annet etter Tokyo.

hvorfor velger sveitsere kollektivtransport fremfor bil?

Nytt paradigmeskifte i by- og gateplanlegging Z ü r i c h, S w i t z e r l a n d

Et paradigmeskifte er et systematisk skifte i måte å tenke på som er av betydelig størrelse og rekkevidde. Begrepet ble første gang introdusert av vitenskapsteoretikeren Thomas Kuhn i boken The Structure of Scientific Revolutions i 1962. (wikipedia.org) 1912 2012

H V A U T L Ø S E R E T P A R A D I G M E S K I F T E? Kumulativ vitenskap innen et paradigme: Vi får bedre og bedre kunnskap om virkeligheten Kriser: Det oppstår nye problemer Vår tradisjonelle måte å løse problemer på fungerer ikke. Ny virkelighetsforståelse: Ny måte å forstå virkeligheten på Nye begreper og nye teorier Ny måte å løse problemer på Thomas Kuhn (1922-1996) filosofiprofessor ved Massachusetts Institute of Technology

H I S T O R I S A K E P A R A D I G M E S K I F T E R Erbil, Kurdistan, Irak Sivilisasjonens vugge, 8000 år gammel by

H I S T O R I S A K E P A R A D I G M E S K I F T E R

H I S T O R I S A K E P A R A D I G M E S K I F T E R på 1700-tallet hadde middelalderbyene levd i dvale i 200-300 år industrialismen gjennombrudd resulterte i en ukontrollert urbanisering infrastrukturen i de største byene brøt sammen stor sosial nød

H I S T O R I S A K E P A R A D I G M E S K I F T E R Problemene industrialiseringen i byene førte med seg resulterte i: 1. Sosiale reformer 2. En ingeniørvitenskaplig tilnærming til å løse dem

H I S T O R I S A K E P A R A D I G M E S K I F T E R N e w Y o r k, c a 1 8 9 0 I New York var det ved det forrige århundreskiftet ca 1 million hester, noe som resulterte i stor transportforurensning.

H I S T O R I S A K E P A R A D I G M E S K I F T E R New York Times 1898: by 1930 the horse droppings will rise to Manhattan s third-story windows. A public health and sanitation crises of almost unimaginable dimensions looms

H I S T O R I S A K E P A R A D I G M E S K I F T E R Carl Benz presenterer verdens første bil 3 juli 1886

H I S T O R I S A K E P A R A D I G M E S K I F T E R Bilen realiserte det modernistiske byplanidealet! N e w Y o r k, c a 1 9 1 0

H I S T O R I S A K E P A R A D I G M E S K I F T E R D E T M O D E R N I S T I S K E B Y I D E A L E T Le Corbusier (1887-1965): Ville Contemporaire Contemporary City for 3 Million Inhabitants (1922) Our streets no longer work. Streets are an obsolute notion sa Le Corbusier og fornektet en 8000 år gammel gatehistorie D e r m e d f o r s v a n t g a t e n s o m f a g b e g r e p!

H I S T O R I S A K E P A R A D I G M E S K I F T E R C o l i n B u c h a n a n : T r a f f i c i n T o w n s ( 1 9 6 3 )

H I S T O R I S A K E P A R A D I G M E S K I F T E R

H I S T O R I S A K E P A R A D I G M E S K I F T E R S C A F T (Stadsbyggnad, Chalmers, Arbetsgruppen för Trafiksäkerhet): S k ä r h o l m e n, S t o c k h o l m

H I S T O R I S A K E P A R A D I G M E S K I F T E R T o r g e t, H a l d e n 1 9 7 3

H I S T O R I S A K E P A R A D I G M E S K I F T E R T o r g e t, H a l d e n 2 0 1 3

H I S T O R I S A K E P A R A D I G M E S K I F T E R J a n e J a c o b s ( 1 9 1 6 2 0 0 6 ) : T h e D e a t h a n d L i f e o f G r e a t A m e r i c a n C i t i e s ( 1 9 6 1 )

H I S T O R I S A K E P A R A D I G M E S K I F T E R J a n G e h l ( 1 9 3 6 - ) : L i v e t m e l l o m h u s e n e ( 1 9 7 1 )

E T N Y T T P A R A D I G M E S K I F T E U t f o r d r i n g 1 : K l i m a! Utfordring: Minst 50% reduksjon i CO 2 -utslipp mot 2050

E T N Y T T P A R A D I G M E S K I F T E U t f o r d r i n g 2 : E n o r m u r b a n i s e r i n g! S h e n z h e n, K i n a 1 9 8 8 o g 1 9 9 69 9 6

E T N Y T T P A R A D I G M E S K I F T E U t f o r d r i n g 3 : E n o r m ø k n i n g i p r i v a t b e l i s m e n!

E T N Y T T P A R A D I G M E S K I F T E

E T N Y T T P A R A D I G M E S K I F T E Of the 3,67.142 cars in the city, imagine if the one in front of you wasn t on the road. You d be one car ahead. If two weren t, you d be two cars closer to your destination. And if a thousand people decided to leave their car at home and take a train, a bus, or share a cab, there would be less traffic on this road and you would waste less time reading billboards. Mumbai traffic Police. I Mumbai er gjennomsnittshastigheten for bil 3 km/t.

E T N Y T T P A R A D I G M E S K I F T E Innen 2050 vil middelklassen i India, Kina og Indonesia være større enn hele befolkningen i USA, Canada og Europa til sammen Ratan Tata i Tata Group med sin Tata Nano til 13.000,- norske kroner

E T N Y T T P A R A D I G M E S K I F T E

E T N Y T T P A R A D I G M E S K I F T E Davis Banister introduserer i artikkelen «The Sustainable Mobility Paradigm» (2008) et nytt planleggingsparadigme som innebærer et skifte fra tilrettelegging for transport til bærekraftig mobilitet. David Banister Professor of Transport Studies at the Univeristy of Oxford Tilrettelegging for transport Regionalt fokus Motorisert transport Trafikk Framkommelighet Reisetidsreduksjon Øke trafikkhastighet Fysisk dimensjon Gate som veg Trafikkseparering Økonomisk virkninger Trafikkprognoser Modeller Etterspørsel Lokalt fokus Bærekraftig mobilitet Alle transportformer Mennesker som skal et sted Tilgjengelighet Fornuftig reisetid og punktlighet Få ned bevegelseshastighet Sosial dimensjon Gate som sted Integrering av trafikk og mennesker Analyse av flere virkninger med miljø og sosiale konsekvenser Byvisjoner Scenarioer Styring

E T N Y T T P A R A D I G M E S K I F T E Vegsystemet R e g u l e r t U p e r s o n l i g T o d i m e n s j o n a l t E n s i d i g f u n k s j o n S t a t i s k F o r u t s i g b a r t S y s t e m a t i s k O f f e n t l i g k o n t r o l l e r t S k i l t o g o p p m e r k i n g Det offentlige rom K u l t u r e l t d e f i n e r t P e r s o n l i g T r e d i m e n s j o n a l t M u l t i f u n k s j o n K o n s t a n t i e n d r i n g U f o r u t s i g b a r t K o n t e k s t u e l l K u l t u r e l t / s o s i a l e r e g l e r U f o r m e l l k o m m u n i k a s j o n

E T N Y T T P A R A D I G M E S K I F T E Vegfunksjoner? Bevegelse Fotgjengere Syklister Busser Biler Levereing Parkering Sted Handel Sosialisering Spise/ drikke Sitte Hendelser

E T N Y T T P A R A D I G M E S K I F T E Gatefunskjoner? Bevegelse Fotgjengere syklister Busser Buler Levereing Parkering Sted Handel Sosialisering Spise/ drikke Sitte Hendelser

E T N Y T T P A R A D I G M E S K I F T E Hvordan kan vi gjøre Storgata i Moss til et STED der man ønsker å gå og sykle??

E T N Y T T P A R A D I G M E S K I F T E Tre forutsetninger: 1. E T A B L E R E È N D E F I N E R T M Å L F O R M U L E R I N G 2. O P P N Å S A M H A N D L I N G M E L L O M T R A N S P O R T F O R M E N E O G A R E A L B R U K E N 3. O P P N Å S A M H A N D L I N G M E L L O M A K T Ø R E R

1. M Å L F O R M U L E R I N G a) Nasjonalpolitiske mål b) Lokalpolitiske mål c) Faglige mål

1. M Å L F O R M U L E R I N G Regjeringen har som mål at veksten i persontransport i storbyområdene skal ta med kollektivtransport, sykkel og gange. Kap 9: «Byområdene styrket innsats for kollektivtransport, syklister og fotgjengere.

1. M Å L F O R M U L E R I N G «Embetsverkets oppgave er å iverksette politiske vedtak» Hadia Tajik

1. M Å L F O R M U L E R I N G Det kan være målkonflikt mellom nasjonalpolitiske, lokalpolitiske og faglige mål E18 Sandvika, del av reg.planen E18 Slependen - Lysaker

1. M Å L F O R M U L E R I N G b) Lokalpolitiske mål Delmål 1 - Innhold Moss sentrum skal ha et variert innhold av kommersielle, kulturelle og rekreative tilbud som gir byen attraktivitet og tiltrekningskraft på innbyggere og næringsliv. Delmål 4 - Kvalitet Moss sentrum skal utvikles med høy kvalitet på bygninger, gater, plasser og rekreasjonsarealer slik at byens attraktivitet og omdømme styrkes. Delmål 2 - Tilgjengelighet Moss sentrum skal være lett tilgjengelig og forholdene for gående, syklende og kollektivtrafikk gjennom og til og fra sentrum skal forbedres. Delmål 3 - Kapasitet Moss sentrum skal tilby tilstrekkelige og egnede arealer for utvikling av næring, bolig og andre sentrumsfunksjoner slik at grunnlaget for sentrumsutviklingen styrkes.

1. M Å L F O R M U L E R I N G Hvordan skal vi realisere disse politiske målene? M Å L F O R M U L E R I N G Prioriterte utformingspremisser: a) Byform b) Kollektivtransport c) Byliv d) Sykling og gåing e) Bil

1. M Å L F O R M U L E R I N G Carl Berners Plass-prosjektet er et Kinderegg: 1. Effektivisert planleggingsprosess: Ekstrem kort tid frav planleggingsstart til ferdigstillelse på 8 år! 2. Oppnåelse av nasjonalpolitiske mål: 30 000 biler forsvunnet, hvorav 16 000 ikke kan spores! 3. Oppnåelse av krav i N100 Stedlig kvalitet ivaretatt og forsterket Foto: Rainer Stange

1. M Å L F O R M U L E R I N G Et tilbakevendende mål for ALLE byer er at de skal være attraktive. Hva betyr det?

1. M Å L F O R M U L E R I N G Attraktivitet er en stedlig egenskap som påvirker flyttestrømmen til et sted, enten ved at stedet tiltrekker seg næringsliv eller besøkende som skaper arbeidsplassvekst og derigjennom innflytting, eller at stedet er attraktivt som bosted uavhengig av arbeidsplassutviklingen. Programteori for attraktivitet Kommunal- og moderniseringsdepartementet

1. M Å L F O R M U L E R I N G Statens pris for attraktiv sted blir hvert år delt ut til et sted som er blitt et mer levende sted og attraktiv sted å bo, arbeide, drive næring og besøke. Kriterier for kåring av Kongsberg: -Historiske linjer -Samspill om utvikling (næringslivet) -Planarbeid med retning og kvalitet -Styrt og bevisst utvikling av sentrum og handel -Boligutvikling som grep for å styrke sentrum -Kunnskap og kultur i sentrum -Satsing på barn og unge -Sykkelbyen -Kulturlivet er aktiv bidragsyter

1. M Å L F O R M U L E R I N G tyler brûlé etablerte Wallpaper 1994 Monocle 2006

1. M Å L F O R M U L E R I N G København 2008: 1 2010: 2 2011: 3 2012: 3 - Variert kulturliv (50 muséer, teatre og konserthaller - Variert handel med lange åpningstider (ikke søndag) - Nærhet til parker, innsjøer og annen natur - Kort veg til alt - Landsbyfølelse i menneskelig skala Zürich 2010: 1 2011: 2 2012: 3

1. M Å L F O R M U L E R I N G - Verdens designhovedstad - Masse aktiviteter - Mer og mer dynamisk - Havneområder transformert til boliger - Mange «grassrot-prosjekter» København 2008: Helsinki 1 2010: 25 2011: 31 2012: 32

1. M Å L F O R M U L E R I N G - Bringe småindustrien tilbake til sentrum - Etablere en 24-timers bykultur - Oppnevne en kreativ-direktør i kommunen - Gjøre offentlig uterom til en rettighet - Fokusere på å bygge en urban landsby København 2008: 1 2010: 2 2011: 3 2012: 3

1. M Å L F O R M U L E R I N G «Bygninger, gater og plasser kan oppleves som oppløftende eller nedtrykkende. En bys atmosfære kan heller ikke begrenses til det bygde bymiljø. Urbane atmosfærer skapes av de mennesker som bruker byen. Atmosfærer er uttrykk for det liv som leves i byen og hvor i byen det leves liv»

1. M Å L F O R M U L E R I N G Bergen - Vågsbunnen - Strandgaten - Torgallmenningen - Bryggen

1. M Å L F O R M U L E R I N G Y o u n g s t o r g e t, O s l o 1. M a i 1 9 6 5

1. M Å L F O R M U L E R I N G Y o u n g s t o r g e t, O s l o f a k k e l t o g 0 8. 0 1. 2 0 0 9 f o r k r i g e n s o f r e i M i d t ø s t e n

1. M Å L F O R M U L E R I N G S t o r g a t a, O s l o e t n a t u r l i g m å l p u n k t i s e n t r u m - c a 1 9 4 5

1. M Å L F O R M U L E R I N G S t o r g a t a, O s l o f o r t s a t t e t n a t u r l i g m å l p u n k t i s e n t r u m - 1 9 8 9

1. M Å L F O R M U L E R I N G S t o r g a t a, O s l o i k k e l e n g e r e t m å l p u n k t

1. M Å L F O R M U L E R I N G b) Lokalpolitiske mål Delmål 2 - Tilgjengelighet Moss sentrum skal være lett tilgjengelig og forholdene for gående, syklende og kollektivtrafikk gjennom og til og fra sentrum skal forbedres.

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R B y e r o g g a t e r e r f o r m e t u t f r a : 1. t i l e n h v e r t i d g j e l d e n d e s t r a t e g i f o r b y p l a n l e g g i n g 2. t i l e n h v e r t i d g j e l d e n d e s t r a t e g i f o r b y r o m s u t f o r m i n g

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R Disse strategiene er i endring fordi: 1) Biltrafikk utgjør ca 1/4 av verdens totale C02 utslipp 2) Bilen representerer et stort fysisk fotavtrykk i byene 3) Biltrafikk er en trussel mot bærekraftige og levende byer

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R Strategi 1 endres fra: hovedpremiss for byplanlegging fra BIL til ALTERNATIVE TRANSPORTFORMER

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R Strategi 2 endres fra: hovedpremiss for utforming av byrom fra SEGREGERING til INTEGRERING av transportformer

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R Hva vi tåler av biltrafikk i byer er ikke en matematisk størrelse, men relatert til kulturelle, sosiale, psykologiske og fysiologiske forhold (Einar Lillebye, 2008) Gustave Doré (1832 1883) fransk kunstner Gateliv i Fleet Street, London ca 1870

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R David Engwicht hevder at det i mye større grad er tilstedeværelsen av mennesker som påvirker bilistens kjøreatferd enn fysiske skilt og ledegjerder. Byrommets sosiale praksis bør være premissgiver for gatens fysisk utforming (The Placemaking Movement)

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R Shared Space: New Approaches to Street Design B e n H a m i l t o n B a i l l i e i L i t t e r a t u r h u s e t 2 4. 1 1. 2 0 1 0

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R Ingen husker Ingen barn gummimatter gjerder RISIKOKOMPENSASJON

Spikersuppa, Karl Johans gate 2. SAMHANDLING TRANSPORTFORMER

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R N y e s t r a t e g i e r!

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R MANGLEDE FYSISK AKTIVITET Risiko for overvekt og kroniske sykdommer En artikkel i Lancet konkluderer med at manglede fysisk aktivitet nå forårsaker like mange dødsfall på verdensbasis som røyking

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R NM i inaktivitet

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R Mennesker har ikke endret seg men omgivelsene har Kilde: Johanna Frank Center for Active Design

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R Vi er med på å designe problemet Kilde: Johanna Frank Center for Active Design

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R Transportmiddelfordeling Andel av alle reiser Prosent Utvikling Transportmiddel 1992 1998 2001 2005 2009 Til fots 21 19 22 20 22 Sykkel 7 6 4 5 4 Kollektiv 8 9 9 8 10 Bilfører 50 53 52 54 52 Bilpassasjer 13 11 12 12 11 MC/Annet 1 1 1 1 1 Sum 100 100 100 100 100 Foto: Guro Berge Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R 2012 2009 2008 2012 2006 o m b i a

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R Gjennomsnittlig reiselengde pr tur med ulike transportmidler Kilometer Til fots 1.7 Sykkel 4 MC/moped 8.6 Bilfører 13.6 Bilpassasjer 17.4 Kollektiv 27.7 Alle transportmidler 12 0 5 10 15 20 25 30 Foto: Guro Berge Kilde: Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R N Y T T P A R A D I G M E S K I F T E : - Kollektivtransport som premiss for byplanlegging ( T O D ) De 4 ODene - Sykkel som premiss for byplanlegging ( B O D ) - Gåing som premiss for byplanlegging ( W O D ) - Mennesket som premiss for byplanlegging ( P O D )

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R T O D «Knutepunktutvikling (TOD) baserer seg på stoppesteder med tett arealbruk for ulike formål planlagt for optimal tilgjengelighet til offentlig transport, og med funksjoner som funksjoner som oppmuntrer til slik transportbruk. (wikipedia.org)

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R B o g o t á, C o l o m b i a

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R - É n v i s j o n - T o k o n t r o v e r s i e l l e «p o l i t i k e r e» E n r i q u e P e ñ a l o s a A n t a n a s M o c k u s Andreas Møl Dalsgaard: «Cities on Speed»

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R The mud street - asfaltert for ikke-motorisert bruk men uasfaltert for biler! Peñalosas filosofi innebar at hvis ressursene var få, skulle det investeres i fortau og ikke i veger.

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R Vakre vegers pris 2012: Bybanen i Bergen

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R B O D Bike Orientated Development

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R Sykling er positivt for miljø og helse Sykkel er det eneste transportmiddelet som gir en merverdi i form av bedre helse!

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R Store helsegevinster! Helsedirektoratet anbefaler voksne 150 min. fysisk aktivitet per uke (30 minutter 5 dager i uka). Kun 30% er så aktive. Barn 60 minutter per dag En 20-åring som går fra inaktivitet til aktivitet: 8 kvalitetsjusterte leveår. 60 åring: 3 ekstra år.

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R Stor samfunnsøkonomisk gevinst Verdien av kvalitetsjustert år: 588.000 12,90 kroner per nysyklet kilometer Fra bil til sykkel reduksjon i utslipp Avlaste vegnettet og kollektiv Foto: Knut Opeide Foto: Andreas Dapper Foto: Knut Opeide

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R Vi må alminneliggjøre sykkelen!

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R I n g i e r s t r a n d, O s l o

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R W O D Walking Oriented Development O p e r a e n, O s l o

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R Det skal være attraktivt å gå for alle Flere skal gå mer

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R «Ut på tur aldri sur» - Gåing i skog og mark Foto: Guro Berge

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R Gåing i hverdagen Foto: Guro Berge

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R Skaff deg hund!

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R Inaktivitet Det er sundt å gå! Overvekt Sykdommer Vi vil være sunne og friske

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R H i g h l i n e, N e w Y o r k

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R P O D People Orientated Development T i m e S q u a r e, N e w Y o r k

2. S A M H A N D L I N G T R A N S P O R T F O R M E R T i m e S q u a r e, N e w Y o r k

3. S A M H A N D L I N G A K T Ø R E R Statens vegvesen har sektoransvar for helhetlige løsninger i by TOD BOD WOD POD COD

3. S A M H A N D L I N G A K T Ø R E R men norsk gateutforming har aldri vært så sektororientert som nå kollektivtrafikken er vinneren mens by- og gatelivet er taperen nesten uten unntak! «Kampen om gatetverrsnittet» (Einar Lillebye, 1990)

3. S A M H A N D L I N G A K T Ø R E R Hvem har ansvaret for følgende transportformer i Oslo: - Biltransport - Bilkollektiv - Kameratkjøring - Parkering - Offentlig kollektivtransport Buss, tog, trikk. T-bane - Privat kollektivtransport - Forflytningshemmede - Gangtransport - Sykkeltransport - Bysykler - Sykkelkollektiv - Taxi - Godstransport - Arealbruk og bybruk og hvem vinner?

3. S A M H A N D L I N G A K T Ø R E R

3. S A M H A N D L I N G A K T Ø R E R San Francisco Smart mobilitetstrategi Municipal Transportation Agency Ed Reiskin, Dirctor of Transportation Januar 2012

3. S A M H A N D L I N G A K T Ø R E R Gåing Sykling Offentlig og privat kollektivtransport Sykkelkollektiv Kameratkjøring Forflytnings hemmede Bilkollektiv Taxi Parkering Bilkjøring Gods Innovasjonsoversikt Etatstrategi Transportstrategi

3. S A M H A N D L I N G A K T Ø R E R L o m b a r d s t r e e t, S a n F r a n c i s c o

3. S A M H A N D L I N G A K T Ø R E R M Å L S E T T I N G 1. Fremme en minneverdig by 2. Fremme et allsidig byliv 3. Fremme gode arenaer for handel 4. Fremme god arealer for befolkningen 5. Fremme en sund livsstil 6. Fremme trygghet 7. Fremme bekvemme levevilkår 8. Fremme økologisk bærekraftighet 9. Fremme god tilgjengelighet 10. Fremme omgivelser som er attraktive og inviterende og som gir befolkningen følelsen av å bli godt tatt vare på.

3. S A M H A N D L I N G A K T Ø R E R Brukerundersøkelse

I M P L E M E N T E R I N G

I M P L E M E N T E R I N G U p p e r S t r e e t, A n g e l, I s l i n g t o n + B r i t a n n i a J u n c t i o n, C a m d e n

I M P L E M E N T E R I N G H a r r o w S t a t i o n R o a d, H a r r o w

I M P L E M E N T E R I N G K e n s i n g t o n H i g h S t r e e t, K e n s i n g t o n a n d C h e l s e a

I M P L E M E N T E R I N G O x f o r d S t r e e t, C i t y o f W e s t m i n s t e r

I M P L E M E N T E R I N G A street is a highway that has important public realm functions beyond the movement of traffic (Manual for Streets UK)

I M P L E M E N T E R I N G San Jose Avenue / Guerrero Street / 28th Street, San Francisco, juni 2009 & april 2011

I M P L E M E N T E R I N G

I M P L E M E N T E R I N G T h e r e s e s g a t e, O s l o S c e n e s k i f t e t, A H O

I M P L E M E N T E R I N G M a r k e t S t r e e t, C a s t r o, S a n F r a n c i s c o

I M P L E M E N T E R I N G Det handler egentlig om at menneskene i g j e n e r o b r e r b y e n! C a s t r o, S a n F r a n c i s c o