Planprogram Områderegulering Tysværvåg-Slåttevik

Planprogram Områderegulering Tysværvåg-Slåttevik Dato: 05.05.2014 Prosjekt S14916

FORORD AV PLANKONSULENT Plan Vest AS har fått i oppdrag av Tysvær kommune å utarbeide reguleringsplan med konsekvensutredning for Slåttevik Tysværvåg. Planarbeidet blir gjennomført som områderegulering etter pbl. 12 2, i regi av Tysvær kommune. Formålet med planarbeidet er å legge til rette for en målrettet videre utvikling av kommunedel senteret i Slåttevik/Tysværvåg. Historisk sett har Slåttevik og Tysværvåg med sine ulike funksjoner fungert sammen som kommunedelsenter selv om de hver for seg er selvstendige bygder. En ser for seg en utvikling videre der bygdene blir bygd samen på sikt. Under kommende planarbeid skal en vurdere typiske senterfunksjoner som ny felles skole med tilhørende arealbehov, barnehage, idrettsbygg/anlegg og et område for nærsenterfunksjoner. Videre er det behov for å finne nye areal for bostedsbygging mv. Det skal også avsettes areal til et fullverdig to plankryss E39 Fv. 780. Forut for planarbeidet skal det vedtas et planprogram (Jf. Pbl. 12 9), som gjør rede for intensjonene for planen, og hvordan planarbeidet er tenkt organisert og gjennomført. Planprogrammet fastsetter også hvilke utredninger som skal gjøres før planen kan vedtas. Rapport nr. S14916 Dato 05.05.2014 Prosjekttype Planprogram Pbl. 4 1 Prosj.nr. S14916 Tittel Oppdragsgiver Prosjektorganisering Referat oppstartsmøte Områderegulering Slåttevik/Tysværvåg Tysvær kommune Plan Vest AS Områderegulering med planprogram, jf. kommuneplan Produsert av Plan Vest AS avd. Stord Postboks 667 5404 Stord Kontrollert av IV 1

S14916 PLAN VEST AS

Innhold Innhold... 2 1. INNLEDNING... 4 1.1. Bakgrunn for planarbeidet... 4 1.2. Målsetting... 4 2. PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER... 5 2.1. Kommuneplan... 5 2.2. Historie tidligere kommuneplaner... 6 2.3. Eksisterende reguleringsplaner... 7 2.4. Nasjonale og regionale føringer... 8 2.4.1 Aktuelle rikspolitiske retningslinjer... 8 2.4.2 Regionale føringer... 9 2.4.3 Kommunale utredninger... 10 3. PLANPROSESS... 11 3.1. Fremdrift... 11 3.2. Medvirkning... 11 4. OMTALE AV PLANOMRÅDET... 12 4.1. Lokalisering... 12 4.2. Betjeningsområde... 14 4.3. Topografi og grunnforhold... 15 4.4. Eksisterende bebyggelse... 15 4.5. Eksisterende vei og trafikksystem... 16 4.5.1 Kjøreveier og gang og sykkelveier... 16 4.5.2 Kollektivtrafikk... 16 4.5.3 Trafikksikkerhet... 17 4.6. Annen infrastruktur... 17 4.6.1 Vann og avløpssystem... 17 4.7. Landskap og arealressurser... 18 4.7.1 Jord og skogsbruksressurser... 18 4.7.2 Friluftsområde og grøntstruktur... 19 4.8. Naturmangfold... 20 4.9. Kulturminne og kulturmiljø... 20 5. EIENDOMSFORHOLD... 21 6. NTENSJONER OG UTFORDRINGER... 21 6.1. Utviklingstrekk og senterstruktur... 21 6.2. Boligbehov, fortetting og bokvalitet... 24 2

6.3. Barn og unges interesser... 25 6.4. Næring... 26 6.5. Offentlig og privat tjenesteyting... 26 6.5.1 Skole... 26 6.5.2 Barnehage... 27 6.5.3 Annen offentlig og privat tjenesteyting... 28 6.6. Samferdsel og infrastruktur... 30 6.6.1 Vei, gang og sykkelveg... 30 6.6.2 Kommunikasjon kollektivtilbud... 30 6.6.3 Vann og avløpssystem... 30 6.6.4 El nett... 31 6.7. Universell utforming... 31 6.8. Beredskap og ulykkesrisiko... 32 6.9. Støy/forurensing... 32 6.10. Klima og energiløsninger... 33 6.11. Landskap og estetikk... 34 6.12. Landbruk og naturressurser... 35 6.13. Nærmiljø, friluftsliv og idrett... 35 6.14. Kulturminner og kulturmiljø... 37 6.15. Naturmangfold, strandsone og annen grøntstruktur... 37 6.16. Hensyn til andre planprosesser Vikingland... 38 7. PROGRAM FOR KONSEKVENSUTREDNING... 39 7.1. Metode... 39 7.2. Alternativ som skal utredes... 40 7.3. Utredningstema... 40 3

1. INNLEDNING 1.1. Bakgrunn for planarbeidet Gjennom arbeid med kommuneplan for Tysvær 2012 2024 er det satt av areal til utvikling av kommunedelsenteret i søre Tysvær. Store samferdselstiltak som Rogfast og T sambandet vil bidra til kortere reiseavstand mellom Stavanger og Haugesund. Med en beliggenhet midt mellom byene mener kommunen at området vil bli liggende svært gunstig til for pendling i begge retninger. Effekten av bedret kommunikasjon åpner av seg selv for et videre arbeidsmarked. I tillegg vil bedre kommunikasjoner mellom sørfylke og nordfylke og internt på Haugalandet gjøre at en venter befolkningsvekst i denne delen av kommunen. Et tredje moment er at det også foregår dynamiske endringer i næringslivet som nå flytter etter arbeidsressursene og til rimeligere etableringsløsninger. Nevner i den forbindelse muligheter både på Kårstø og Haugalandet Næringspark, Gismarvik med 2,500 3000 m 2 næringsareal. Planområdet har kort avstand (ca. 2,5 km) til Haugaland Næringspark som er under etablering mellom E39 og Førresfjorden. Kommunen ønsker derfor å tilrettelegge kommunedelsenteret i Tysværvåg Slåttevik med boliger, nærbutikk, offentlige tjenester og areal for friluftsliv og idrett. I kommuneplanen 2012 2024 ble det lagt ut omtrent 556 dekar til uspesifiserte bygg og anleggsformål for å sikre utbyggingsareal i Tysværvåg Slåttevik. For å sikre en heilskapelig og framtidsrettet plan for de nye utbyggingsområdene, skal det lages felles plan for området. Det er bestemt at området skal planlegges med områdeplan. 1.2. Målsetting Formålet med planarbeidet er, som det legges føringer for i kommuneplanen, å legge til rette for en videre utvikling av kommunedelsenteret Tysværvåg Slåttevik. Disse fungerer i dag som selvstendige bygder med totalt ca. 800 innbyggere. Ved utvikling av kommunedelsenteret ser en for seg at de eksisterende bygdene blir bygd samen på sikt. Det skal vurderes plassering av ny skole og barnehage, videre skal planen vise nødvendig areal til bolig, næring og veiareal. Det skal òg reguleres et fullverdig to plankryss E39 Fv. 780. Regulering av krysset skjer i regi av Statens Vegvesen, men det må i denne planen settes av tilstrekkelig areal. Delmålsettinger: Definere plassering av, og legge overordna rammer for et utvidet sentrum for Tysværvåg Slåttevik. Finne plassering av ny barne og ungdomsskole og idrettshall (flerbrukshall). Regulere et fullverdig to plankryss E39 Fv780. Vurdere arealer for bostedsbygging og til handels og servicefunksjoner. Utarbeide en overordnet plan for vei, vann, avløp og energiforsyning. I nødvendig grad revidere eksisterende reguleringsplaner. 4

2. PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER 2.1. Kommuneplan Kommuneplan for Tysvær 2012 2024 ble vedtatt i kommunestyret 11.9.2012. Innenfor delplan 3 (Tysværvåg Slåttevik) viser kommuneplanen ca. 776 daa utbyggingsareal. Av dette er 67 daa næring, 118 daa bolig, 35 daa samferdsel og 556 daa bebyggelse og anlegg. Områdeplanen omfatter også idrettsanlegget til Falkeid og regionalt kajakkanlegg på Troppene. En mindre del av arealet for bolig ligger utenfor grensen for denne områdereguleringen, selv om det har tilhørighet til området. Planområdet dekker et landareal på 2370 daa. I tillegg kommer sjøarealet. Bestemmelser til arealformålene i kommuneplanen : Det skal utarbeides felles kommunedelplan eller områderegulering for områdene BA4 og BA5 Tysværvåg, BA6 og BA7 på Slåttevik, N13 Slåttevik, med omkringliggende område, jf. pbl. 11 9 nr. 1. Det skal også reguleras eit fullverdig toplankryss E39 fv. 780, jf. pbl. 11 9 nr. 5. Område for felles planlegging er vist i plankartet. I område BA4 Bjørnsvik kan det setjast av areal til skule, idrettsanlegg og friområde, jf. pbl. 11 9 nr. 5. Området skal nyttast til offentlege formål, jf. pbl. 11 10 nr. 3. I område BA5 Tysværvåg kan det setjast av areal til offentleg eller privat tenesteyting, idrettsanlegg og bustad, jf. pbl. 11 9 nr. 5. Det skal ikkje setjast i gang bustadbygging på BA5 før 70 % av B55 Bjørnsvik er utbygd. I område BA6 Slåttevik kan det setjast av areal til sentrumsformål og offentleg eller privat tenesteyting, jf. pbl. 11 9 nr. 5. I område BA7 Slåttevik kan det setjast av areal til sentrumsformål, bustad, og noko offentleg eller privat tenesteyting, til dømes barnehagar, jf. pbl. 11 9 nr. 5. Det skal ikkje setjast i gang bustadbygging på BA7 Slåttevik før 70 % av B54 er utbygd. Figur 1 Kommuneplan 2012 2024, del 3: Tysværvåg Slåttevik 5

2.2. Historie tidligere kommuneplaner Hovedmål ved revidering av kommuneplan for området fra 2007 var å legge til rette for en overordnet planlegging for hele Tysværvåg Slåttevik området, og samtidig ha boligreserver for en mulig fremtidig økning i etterspørsel. Figur 2 Kommuneplan 1989 2000 Tysværvåg (t.h.) og Slåttevik (t.v.). I Tysværvåg har det i kommuneplanen vert vist bolig og friområde helt siden kommuneplan 1989 2000. I Slåttevik har det hele tiden vært boligområde nærmest sjøen, og industri/næring langs E39. I forrige kommuneplan (2007 2019) var det vist 218 daa næringsareal ved Slåttevik. Ved siste revisjon av kommuneplan avgjorde kommunen at en ikke ønsker ny næringsvirksomhet så nær boligområdet. Næringsområdet er omdisponert til bebyggelse og anlegg, bolig og samferdsel. 44 daa næring ligger igjen sammen med 23 daa nytt næringsareal i øst, dette arealet er tiltenkt mer publikumsrettet aktivitet. Sør for E39 er det lagt 118 daa nytt boligareal, og vist ny veitrase lengre nordøst. For å legge grunnlag for helhetlig planlegging av området er det plassert 474 daa for bebyggelse og anlegg sør 6

for avkjørselen til Hervik og 82 daa nord for idrettsanlegget på Troppene. Figur 3 Kommuneplan 2007 2019, Tysværvåg Slåttevik 2.3. Eksisterende reguleringsplaner Det er 5 eksisterende reguleringsplaner som inngår i planområdet: Tabell 1 Reguleringsplaner innenfor planområdet Plan ID Navn Stadfestet/vedtatt 200016 Bjørnsvik 1.10.1982 2009129 Melkevik Camping 1.9.1997 200509 Fv. 776 Troppene Sandvik 20.9.2005 200902 Gnr.59 bnr.3 Slåttevik 15.9.2009 200052 Slåttevik 8.9.1992 Planene T forbindelsen (20060214) og Haugaland Næringspark (200199) berører ikke planområdet direkte men er likevel relevant for utviklingen i område Tysværvåg Slåttevik. Arealstatus for gjeldende reguleringsplaner vil bli gjennomgått i planprosessen, og kan bli endret som følge av områdereguleringen. 7

ID 200016 ID 200509 ID 200052 ID 20060214 ID 200902 ID 2009129 Figur 4 Gjeldende reguleringsplaner Kilde: Fonnakart.no 2.4. Nasjonale og regionale føringer 2.4.1 Aktuelle rikspolitiske retningslinjer Det må tas hensyn til de føringer og retningslinjer som listes opp nedenfor: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging (Rundskriv T 5/93). Retningslinjene gir føringer for å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Publikumsrettete servicetilbud skal lokaliseres ut fra en regional helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter. Planleggingen av utbyggingsmønster og transportsystem bør samordnes slik at det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport og slik at transportbehovet kan begrenses. Det skal legges vekt på å tilrettelegge for kollektive transportformer. Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging setter krav til planprosessen og til fysisk utforming. Det rettes spesiell oppmerksomhet mot sikring mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare, krav til lekemiljø og tilstrekkelig arealer for barnehager. Retningslinjene påpeker også at ved omdisponering av arealer som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (T 1497,2011) inngår som en del av plansystemet etter ny plan og bygningslov. I dokumentet framsetter regjeringen forventninger til kommuner og fylkeskommuner i forhold til nasjonale interesser, med vekt på følgende tema: Klima og energi, By og tettstedsutvikling, Samferdsel og infrastruktur, Verdiskaping og næringsutvikling, Natur, kulturmiljø og landskap og Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø. 8

Tilgjengelighet for alle (T 5/99) tar opp hvordan tilgjengelighet i de fysiske omgivelser og hensynet til funksjonshemmede kan sikres gjennom planleggingen. Veilederen setter også krav til tilgjengelighet. Konklusjoner fra veilederen er videreført gjennom krav i TEK 10 og Norsk standard (NS11005:2011). Handlingsplan Norge universelt utformet 2025. Regjeringens handlingsplan for universell utforming og økt tilgjengelighet 2009 2013. Retningslinjer for behandling av støy i arealplanlegging (T 1442 /2012) angir grenser for akseptabel støy, og gir retningslinjer for støytiltak i forbindelse med arealplaner. Statens Vegvesens standarder for riks og fylkesveier gir rammer for veistandarder, kryssløsninger i forhold til dimensjonerende fart og trafikkmengde. Planlegging av by og tettstedsstruktur (T 1365) Rikspolitisk bestemmelse om midlertidig etableringsstopp for kjøpesentre utenfor sentrale deler av byer og tettsteder (RPB), ble fastsatt ved Kgl.res. 8. januar 1999 og trådte i kraft 1. februar 1999. Hensikten med veilederen er at den skal kunne være til hjelp i fylkeskommunenes arbeid med fylkes(del)planer for senterstrukturer og kjøpesentre. Bedre miljø i byer og tettsteder (St.meld.nr.23, 2001 2002) presenterer en modell for miljøvennlig byutvikling som bygger på at fremtidens byer og tettsteder bør være tette, funksjonelle, mangfoldige og i større grad basert på miljøvennlig transport. Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, (Retningslinje, 25.03.2011) har som mål å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen. Retningslinjene gir føringer for planlegging i strandsonen. 2.4.2 Regionale føringer Det må tas hensyn til de føringer og retningslinjer som listes opp nedenfor: Nasjonal politikk i Rogaland Oppgavebrevet 2010 2011 gir kommunene kortfattet og enkel oversikt over viktige nasjonale vedtak og styringssignal, som forutsetter kommunal gjennomføring og oppfølging. Fylkesdelplan for universell utforming (MD 28.9.2007) Formålet med planen er at universell utforming skal legges til grunn ved all offentlig planlegging. Dette gjelder utforming av offentlig og privat tjenesteyting, produkter og omgivelser og skal bidra til utforming som gjør at alle brukere kan delta. FINK Fylkesdelplan for friluftsliv, Idrett, Naturvern og kulturvern (vedtatt 08.06.2004 av Fylkestinget i Rogaland) utgjør en samlet plan for flere ulike fagområder, og erstatter tidligere sektorplaner. Planen har bl.a. som formål å presentere og bidra til vern av områder og objekter med verneverdi innen natur og kulturvern, og å sikre områder for friluftsliv og fysisk aktivitet. Folkehelse, samt samarbeid og samordning mellom sektorene for å fremme helhetstenkning, effektiv og målrettet ressursbruk og synergieffekter er også viktige tema i planen. Regionalplan for folkehelse i Rogaland 2013 2017 har som hovedmål å fremme god helse og utjevne sosiale helseforskjeller, å sikre politisk og administrativ forankring av folkehelsearbeidet og å drive et kunnskapsbasert folkehelsearbeid. Planen innehar delmål om aktive og trygge lokalsamfunn. Føringer i ny folkehelselov (fra jan.2012) gir kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter ansvar for å fremme folkehelse i alle sektorer. Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet 2004 inneholder analyser av følgende samfunnsområder: godt leve og oppvekstmiljø, næringsliv og bosetting i distriktene, energibruk, samordnet areal og transportplanlegging, vern av arealer, transportsystemet og sentrumsstruktur. 9

Fylkesdelplan for samferdsel 2008 2019 tar for seg ulike tema transportkorridorer og knutepunkter, spesielle by og distriktsutfordringer, sikkerhet, miljø, kollektivtransport, gang og sykkeltrafikk og angir mål og strategier for hvordan en skal møte utfordringene innenfor de enkelte tema. Regionalplan for energi og klima i Rogaland tar sikte på å få fram en helhetlig energi og klimapolitikk for Rogaland. Vern og bruk i kystsona (St.meld.nr.43, 1998 99). Målsetting er å sikre det biologiske naturgrunnlaget i tråd med nasjonale og internasjonale tilrådinger m.a. gjennom vern av område i medhold av naturvernlova. Samtidig skal det sikres areal til høsting av naturressurser og matproduksjon i sjø. Dette stiller store krav til samordna avveginger mellom brukar og verneinteresser. Rammeplan for avkjørsler og byggegrenser på riks og fylkesvegar i Region vest 2013 2016 gjev føringer for utforming av avkjørsler og plassering av byggegrense mot veg. 2.4.3 Kommunale utredninger Det må tas hensyn til de føringer og retningslinjer som listes opp nedenfor: Kommuneplan for Tysvær kommune 2014 2024. Kommuneplanen omfatter både areal og samfunnsdel. Planstrategi for Tysvær kommune 2013 2016 inneholder kommunens vurderinger av behov og utfordringer fremover. Næringsplan for Tysvær kommune 2011 2014 er en strategisk del av kommunens planverk som legger føringer for prioriteringer innen næringsrelaterte temaer i nye planer som utarbeides i kommunen. Økonomiplan 2011 2014 for Tysvær kommune legger rammer og retningslinjer for arbeidet med budsjett/økonomiplan. Energi og klimaplan for Tysvær kommune omfatter en systematisk innsamling og bearbeiding av informasjon og en vurdering av mål og tiltak for framtidige energi og klimaløsninger. Trafikksikringsplan Tysvær 2010 2017 har nullvisjon når det gjelder trafikkulykker i kommunen, og har bl.a. som mål at kommunen skal ha et sammenhengende gang og sykkelveinett som er trafikksikkert og som sikrer framkommelighet. 10

3. PLANPROSESS 3.1. Fremdrift Planen utarbeides av Plan Vest AS på vegne av og i nært samarbeid med Tysvær kommune. Det ble holdt oppstartsmøte med kommunen 24.1.2014. Oppstart av planarbeidet varsles og planprogrammet legges ut til offentlig høring og offentlig ettersyn mai 2014. Reguleringsplanarbeidet med konsekvensutredning vil bli gjennomført innen desember 2014,. Det forutsettes at planforslag legges frem til 1. gangs behandling rundt årsskiftet 2014/2015, med forventet vedtak i første halvdel av 2015. Det utarbeides reguleringsplan, planbeskrivelse og supplerende konsekvensutredning som legges ut på høring og offentlig ettersyn. Tabell 2 Milepæler i planprosessen AKTIVITET PERIODE Folkemøte 5.3.2014 Varsel om oppstart/høring av planprogram Mai 2014 Høringsperiode Minimum 6 veker Fastsettelse av planprogram September 2014 Åpent møte i samband med planforslag Oktober 2014 Første gangs behandling Januar 2015 Høringsperiode Minimum 6 veker Merknadsbehandling og andre gangs Mars 2015 behandling/ vedtak Kunngjøring/ ev. klagebehandling 3.2. Medvirkning Planprosessen skjer i nært samarbeid mellom Plan Vest og Tysvær kommune. Det er lagt som premiss for arbeidet med planen at god medvirkning skal sikres. I samband med utarbeiding av planprogrammet ble det holdt åpent møte for innbyggerne i planområdet og andre interesserte der alle ble invitert til å komme med synspunkt og innspill. Før planen blir lagt frem for første gangs behandling vil det bli holdt nytt folkemøte. Det er opprettet en referansegruppe, og egne arbeidsgrupper for ulike fagfelt. Videre arbeid med planen vil vise i hvilken grad det er behov for dialog med grunneiere og ulike interessegrupper. Det er lagt opp til bred medvirkning fra alle berørte grupper, og presisert at innspill er velkomne. 11

4. OMTALE AV PLANOMRÅDET 4.1. Lokalisering Planområdet dekker 2,74 km 2. Området ligg i Tysvær kommune, 14 km fra kommunesenteret Aksdal og 20 km fra Haugesund. Området strekk seg fra Bjørnsvik boligfelt i nordøst og mot sørvest forbi strandsona utenfor Slåttevik. Plangrensa går nord for Bjørnsvik boligfelt og Tysværvåg kano og kajakklubb sitt anlegg. Plangrensen går vest for kajakkanlegget og videre gjennom Straumen og sørover langs Førlandsfjorden. I øst grenser planområdet til landbruks natur og friluftsområde. Vest for planområdet, på andre sida av Mjåsund, ligg inngangsporten til Haugaland Næringspark. Tysværvåg Slåttevik ligger ca. 6 km nord for prosessanlegget på Kårstø. Figur 5 Lokalisering av planområdet 12

Figur 6 Planavgrensing. 13 PLAN VEST AS P.NR S14916 OMRÅDEREGULERING TYSVÆRVÅG SLÅTTEVIK

4.2. Betjeningsområde Områdereguleringen skal legge til rette for et levende sentrumsområde, med nærhet til alle nødvendige funksjoner, og samtidig serve et større omland. Kommunedelsenter Tysværvåg Slåttevik har funksjoner som betjener et mye større omland enn det detaljreguleringen dekker. Det er naturlig å ta utgangspunkt i skolekretsen som betjeningsområde for kommunedelsenteret. For mange fritids og sosiale aktiviteter vil dette være sammenfallende. Figur 7 viser hvilke grunnkretser som Tysværvåg barne og ungdomsskole dekker. Elevene innenfor den sorte ramma tilhører skolen i Tysværvåg fra 1. klasse, i tillegg til at elever i Hundsnes kan velge å gå der. For ungdomsskolenivået dekker skolen alle grunnkretser som er navnsatt på kartet. Dette området har ca. 2500 innbyggere. Figur 8 Grunnkretser og skolekrets i Søre Tysvær.Planområdet vist med rød strek. Figur 7 Utsnitt av kommuneplan for Tysvær 14

4.3. Topografi og grunnforhold Planområdet har et relativt flatt landskap. Det høyeste punktet ligger i den østlige delen av området og er på rundt 55 meter over havnivå. Det flate landskapet gir gode solforhold, men også lite klimaskjerming. I nord og vest består området i stor grad av grunnlendt åpen fastmark. Lenger øst og sør veksler det mellom område med organiske jordlag, hovedsakelig myr, og åpen jorddekt fastmark. Figur 9 Grunnforhold (Skog og landskap) 4.4. Eksisterende bebyggelse Den største delen av planområdet består av landbruks, natur og friluftsområdet med noe bebyggelse hovedsakelig i nordøst og sør. Dagens bebyggelse består av eneboliger og noen tomannsboliger/rekkehus. Slåttevik har størst konsentrasjon av boliger og har ca. 150 innbyggere, mens Tysværvåg har ca. 70 innbyggere. I Slåttevik ligg det nærbutikk ved kaien, og frisør plassert nær E39. Byggefeltet ovenfor småbåthavna har blitt utbygd de siste åra, og er nå nærmest fullt. I Slåttevik finnes også en del historiske bygninger fra 1800 tallet. Disse bygninger er tatt i bruk for bolig eller forretning. Eksempel er K. Jørgensen AS dagligvare butikk, huset er datert fra 1800 1824 tallet (se bildet under). På Slåttevik ligger også Melkevik camping. Midt i planområdet ligger Troppene kajakkanlegg og idrettsanlegg og innerst i vågen ved Slåttevik finnes opparbeidet badestrand/friområde. I Tysværvåg ligger barne og ungdomsskole, bedehus og kirke utenfor planområdet, og barnehage innenfor plangrensen. Figur 10 Nærbutikken på Slåttevik (t.h.) og Melkevik camping (t.v.) 15

Figur 11 Oversiktsbilde Slåttevik. Kilde: Askeland Eiendomsutvikling AS. 4.5. Eksisterende vei og trafikksystem 4.5.1 Kjøreveier og gang og sykkelveier Tre veier inngår i planområdet: Fv. 776, Fv.780 og E39. Fv. 780 går tvers gjennom planområdet, den har en ensidig gang / sykkelvei øst for E39 men ikke gjennom Slåttevik. Veien er også en samlevei for boligfeltet på Slåttevik. E39 går gjennom området. Veien er en tofelts veg med 80 km/t som fartsgrense. Vestover går gang / sykkelveien på nordsiden av E39. Vegen går videre nordover til T forbindelsen og så videre til Aksdal. Denne har en ÅDT på Figur 12 Veier i planområdet 6000. Veien utgjør en barriere mellom Slåttevik og resten av planområdet. Det finnes kun et punkt for å krysse under veien. 4.5.2 Kollektivtrafikk Det er lagt til rette med busslommer i begge retninger langs E39 på Slåttevik. I følge rutekartet til Kolumbus går bussrutene 43 (Loten Grønnestad Føresvik Aksdal Haugesund) og 45 (Kårstø Aksdal Haugesund). Det er god tilgang til regionale ruter med Kystbussen og Buss4you som går mellom Bergen og Stavanger/Sandnes. Buss4you har 31 ruter i hver retning i løpet av uka (2 7 per dag). Kystbussen har 20 daglige avganger i ukedagene og til sammen 29 i løpet av helga. Disse rutene har fast stopp ved 16

Mjåsund, men stopper også ved busslommer langs traseen. Haukeliekspressen til Oslo er også tilgjengelig fra Aksdal. 4.5.3 Trafikksikkerhet Krysset mellom E39 og Fv. 780 oppleves som utrygt og er ulykkesbelastet. Det er et stort ønske fra lokalbefolkningen at dette krysset blir utbedret, noe som også er vedtatt fra nasjonalt hold at skal skje men tidsperspektivet er noe usikkert. Øke i gjennomgangstrafikk på Fv. 780 fører til økende ulemper med både støy og for trafikksikkerhet for de som bor i området. I tillegg til utfordringer på hovedveiene er det registrert bekymring for enkelte mindre veier internt i boligområdene. 4.6. Annen infrastruktur 4.6.1 Vann og avløpssystem Planområdet får per i dag vann fra Tysværvåg vassverk, der Ådnavatnet er vannkilde. Vannet her har høyt fargetall, og krever at det bygges fullrenseanlegg om kommunen skal fortsette å benytte vannkilden. Det pågår arbeid med omlegging av vannforsyning, der Ådnavatnet kun skal fungere som reservekilde. Dette arbeidet medfører også behov for oppgradering av kapasitet på ledningsnettet. Det er utbygd kommunalt ledningsnett for Figur 14 Forsyningsområde for kommunens vannverk, Tysværvåg vannverk med blått. Kilde: hovedplan vannforsyning vann og avløp i planområdet, med renseanlegg for spillvann ved Slåttevik. Anlegget har utsleppsløyve for inntil 1200 pe (personekvivalenter). Det er ikke gjort prøvetaking de siste åra, og en mangler derfor dokumentasjon for hvor stor del av kapasiteten som er brukt per i dag. Det foreligger ikke opplysninger om driftsproblem, og kommunen antar at kapasiteten er god. Det skal bygges nytt renseanlegg ved Gismarvik innen 2017, og en vil da være sikret tilstrekkelig kapasitet for fremtidig utbygging. Figur 13 Avløpsnett Slåttevik. Kilde: Hovedplan for avløp 17

Haugaland Kraft er netteier for strømnettet i planområdet. 4.7. Landskap og arealressurser 4.7.1 Jord og skogsbruksressurser Tysvær er en del av landskapsregion 21: De ytre fjordbygder på Vestlandet, som og dekker store deler av Ryfylke. Landskapet er vidt og åpent. Området er småkupert, men relativt flatlendt. Det meste av området ligger på nivå 10 20moh. Figur 15 Markslagskart (t.v.), skogbonitet (t.h.) Kilde: Skog og landskap Landskapet på Haugalandet er dominert av gneis/granitt, med vekslende jorddekke. Området Tysværvåg Slåttevik er som storskala landskap preget av et flatlendt, jevnhøyt landskap med enkelte markante topper. På nært hold finner en småskala landskapet som er småkupert og variert, med lune vikar. Både Tysværvågen og Slåttevik har god skjerming mot vind og vær, og har fra naturen sin side vert et godt grunnlag for havn og bosetting. Sørøst i planområdet ligger en del landbruksareal, på begge sider av E39. Det ligger også noe landbruksareal nordover langs Fv. 780. 66 dekar dyrka mark og 164 dekar innmarksbeite inngår i utbyggingsareal avsett i kommuneplanen. Det er lite skog innenfor planområdet. I nord, midten og sør er det noen få skogsarealet med gran, furu og lauvskog av høy eller særs høy bonitet. Store deler av planområdet er myr. 18

4.7.2 Friluftsområde og grøntstruktur Figur 16 Gjerdeklyver friluftstiltak beitemark, skilt med steingarder mot innmarksteigene. Området inngår i et attraktivt landskap med fjorder, øyer og trange sund. Førlandsfjorden frem til sør for Mjåsundet (utenfor planområdet) er registrert som meget vakker i Vakre landskap i Rogaland, og er mye benyttet av båtturister. De viktigste elementer i grøntstrukturen i området er sjøen, strandsonen og heilandskapet innenfor. Innenfor planområdet er det lite landbruksjord, og kulturlandskap i området er i hovedsak preget av Det er ingen statlig sikra friområder innenfor planområdet. Det er likevel gode muligheter for friluftsliv i området, og noen områder er tilrettelagt med turstier og gangveger. Turkart for Tysvær viser 2 merkede turstier innenfor området: Den ene har tilkomst fra parkeringsplassen like nord for E39, og går nordvestover mot Straumane (rundløype). Stien går dels langs stranda, dels gjennom skog og heiområde. Det er også anlagt turveg langs Tysværvågen, i tilknytning til Tysvær kajakklubb sitt anlegg. Denne er opparbeidd som gruset gangveg, og har stor grad av universell utforming. Det er ønske om å oppgradere disse turstiene og knytte dem til et sammenhengende turveisystem. Det nære hei og fjellområdet sørøst for fv. 780 er også egnet som turområde. Området har preg av åpent beitelandskap, og er tilgjengelig med sti fra veien ved idrettsanlegget. Kvinnelandsfjellet lenger sør kan også nås via sti fra øst ved Stårhogg (Falkeid). I Slåttevik er det etablert badeplass i vika sørøst for butikken, med tilkomst via lokalt vegnett. Det er også bademuligheter i forbindelse med campingplassen lenger sør (privat område). Tysværvåg har flere bademuligheter i sjø, men ingen tilrettelagde badeplasser. Strandsonen langs kajakkanlegget er opparbeidet og allment Figur 17 Sti i strandsonen 19

tilgjengelig, og representerer et godt tilbud til allmennheten når det gjelder friluftsliv ved sjøen. Kajakkanlegget i Tysværvåg har rampe for utsetting av mindre båter, som kan benyttes av flere brukergrupper. 4.8. Naturmangfold Det er ikke registrert utvalgte naturtyper eller prioriterte arter innenfor planområdet. Mjåsund/Båstavika er registret med naturtype Sterke tidevannsstrømmer, Vågen er beiteområde for knoppsvane, laksand, stokkand og rasteområde for bergand, laksand, stokkand, toppand. Artsområdet har verdikode B. Av arter på den norske svartelista er eneste registrering innenfor planområdet at det er observert Kanadagås i Slåttevik. Av rødlistearter er det observert bl.a. gresshoppesanger, makrellterne, sanglerke, bergand, vannrikse og lappfiskand. Samtlige av disse artene har rødlistestatus Sårbar. 4.9. Kulturminne og kulturmiljø Det er registrert to automatiske freda lokaliteter, ID 157075 og ID 60842. Disse er bosetnings og aktivitetsområder fra steinalderen. Det er en del SEFRAK registrert bygninger i planområdet. Oversikt over de aktuelle registreringene finns i tabell 4.1. Tabell 3 Sefrak registrerte bygninger i planområdet SEFRAK nummer Opprinnelig funksjon Nåværende funksjon 1146 205 29 Butikk/forretningsbygning, Slåtte, datert 1800 1824. Huset brukas i dag for omsetning av dagligvarer/bransjevarer. 1146 205 30 Våningshus. Bolighus for Hytte, sommerhus eier/bruker, datert fra 1875 1899. 1146 205 18 Naust, Melkevik. Hus for behandling Hus for lagring av båter og båtutstyr av fisk og fiskeprodukter, datert fra 1800 1899. 1146 205 17 Naust, Melkevik. Hus for behandling Hus for lagring av båter og båtutstyr av fisk og fiskeprodukter, datert fra 1800 1899. 1146 205 19 Kadlahus, Melkevik. Hus for Ingen funksjon produksjon av mekanisk energi basert på vannkraft, datert fra 1850 1874. 1146 205 16 Våningshus, Melkevik. Bolighus for eier/bruker, datert fra 1850 1874. Bolighus for eier/bruker Kommunen har starta arbeidet med kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljø. Det er ikke definert nyere tids kulturminner eller andre kulturmiljø i planområdet. 20

5. EIENDOMSFORHOLD Det er nær 300 eiendommer som inngår i planområdet. De fleste av disse er i privat eie. Tabellen nedenfor viser hvilke matrikkelenheter som inngår i planen, og hvor vidt disse er i offentlig eie. Viser til oversikt under vedlegg 1. 6. NTENSJONER OG UTFORDRINGER 6.1. Utviklingstrekk og senterstruktur Tysværvåg Slåttevik er et av to kommunedelsentre i Tysvær kommune. Slåttevik har fra gammelt av vert et sjøfartsknutepunkt. Bygda har tradisjonelt vert et handelssenter, og har i dag det som er av handel og mesteparten av boligbyggingen i kommunedelsenteret. Tysværvåg har skole, barnehage og kirke. Bygda har tradisjonelt vert senter for de offentlige funksjonene, og har også hatt denne rollen for innbyggerne i Slåttevik. De to bygdene har en lang historie av sameksistens og med utfyllende komplementære funksjoner i forhold til det å være et kommunedelsenter. Tysvær kommune hadde 1.1.2014 10668 innbyggere. Figur 13 illustrerer relativ befolkningsutvikling for hver av kommunene på Haugalandet 1990 2013. Tabellen viser at Tysvær kommune har hatt den største veksten. Tysvær hadde i perioden 2000 2011 er gjennomsnittlig befolkningsøkning på 124 innbyggere i året. Figur 19 Befolkningsutvikling for hver av kommunene på Haugalandet 1990 2013. Kilde: Rogaland og Fylkeskommune, 2014. Figur 18. Registrert og framskreve befolkning for Tysvær kommune 1986 2025. Kilde: Tysvær kommuneplanen 2012 2024. Slåttevik Tysværvåg ligger strategisk til i forhold kommunikasjon og samferdsel, i tillegg ligger området tett opp mot regionsenteret Haugesund. Området ligger ca. 5 min fra Hydro på Karmøy med 1400 ansatte, Statoil på Kårstø med 400 800 ansatte og framtidig Haugalandet næringspark på Gismarvik. Andre større arbeidsplasser ligger i Haugesund og Karmøy kommune, med ca. 20 min kjøretid. Det både er, og kommer til å bli, store arbeidsplasser i regionen. Utvikling av tettsted med boligområder kan redusere behovet for pendling til disse arbeidsplassene. 21

Definisjonen av samordnet areal og transport sier: Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging av 20.08.1993 har som mål at: «Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessig gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkutvikling. ( )» Det følger videre av retningslinjene at planlegging av utbyggings og transportmønsteret bør samordnes slik at transportbehovet kan avgrenses. Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander til de daglige gjøremål. Econ Pöyry har gjennomført en analyse 1 for Haugesundsregionen som viser sterk vekst på grunn av store samferdselsprosjekt som T forbindelsen og Rogfast og høy aktivitet i næringslivet. Veiutbyggingen vil bidra til kortere reiseavstand mellom Stavanger og Haugesund, og med en beliggenhet midt mellom byene vil området ifølge kommuneplanen bli liggende svært gunstig til for pendling i begge retninger. I følge Econ Pöyry vil det når Rogfast er realisert bli en mulig befolkningsøkning der folketallet i Tysvær fordobles og vel så det i løpet av et par tiår. Om ikke annet, så sier dette noe om hvordan potensialet vurderes av utviklingsteknologer. Tysvær har i sin kommuneplan definert at de vil planlegge for en årlig vekst på 2 %, men samtidig ha beredskap for en økning på rundt 4 %. Tysvær kommune bør ha en utviklingsberedskap for å kunne møte en vesentlig større befolkningsvekst enn det SSB prognosene tilsier. Figur 20 Nærings og handelsområder. 1 Kommuneplanen for Tysvær 22

Mål Hensikten med lokalsenterutvikling er «å utvikle klarere grense mellom tettsted og landskap, et tettere og tydeligere sentrum med bedre sammenheng mellom de ulike funksjonene, samt bedre trafikkløsning, uterom og oppholdsarealer» Stortingsmelding nr. 23 (2001 2002). Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging legger vekt på: Begrensning av transportbehov gjennom bl.a. korte avstander i forhold til daglige gjøremål. Klare tettstedsgrenser og samling av naturinngrep. Høyere tetthet i det som bygges, kombinert med økt hensyn til grøntstruktur og estetiske kvaliteter. Tilrettelegging for kollektivtransport, sykkel og gangtrafikk. Utfordringer I Fylkesdelplan for areal og transport på Haugalandet (2004) blir de viktigste sentrene på Haugalandet delt inn i kategoriene «regionsenter», kommunesentre, kommunedelsentre og lokalsentre. Målsettingen med denne grupperingen av sentre er å avklare hvilke funksjoner det er ønskelig at det enkelte senter skal ha i fremtiden. Slåttevik/Tysværvåg er her definert som kommunedelsenter. Det finnes derimot ingen tydelig definisjon på hva det innebærer å være et kommunedelsenter eller krav for å være et sådan. De gamle sentrene Tysværvåg og Slåttevik har andre roller i dag enn de historisk sett har hatt. Butikken i Tysværvåg er nedlagt for mange år siden. I Slåttevik ligger fortsatt den gamle nærbutikken ved kaien men her er lite rom for modernisering. I det pågående regionale planarbeidet gjøres det forsøk på å klargjøre senterstruktur og senterroller. Det er ønskelig med noen felles begrep og retningslinjer for å kunne samles om framtidens nærings og regionalpolitikk på Haugalandet. Per i dag har Slåttevik/Tysværvåg bygdesenter avgrenset service og tjenestetilbud. Det er et mål at boligområder, arbeidsplasser og ulike typer tjenestetilbud finnes i samme geografiske område. En av utfordringene vil bli Figur 21 Fremtidig og eksisterende veinett. Kilde: å vise hvordan Tysværvåg Slåttevik området http://www.aaroads.com/ kan utvikle seg til å være et velfungerende kommunedelssenter og et godt sted å bo i framtiden. Det vil være viktig å kartlegge ulike utfordringer ved etablering av senterstruktur med samlokalisert ulike funksjoner i området. 23

Utredningsbehov: Ved videre utbygging vil en se på sammenhengene mellom eksisterende bygdesenter i Tysværvåg og Slåttevik, og vurdere hvordan en skal legge til rette for at disse to bygdene kan fungere som en heilskap i fremtiden. Det skal vurderes mulige framtidige endringer som følge av befolkningsutvikling og samferdselsprosjekter. Sentrumsområdet sin rolle må sees i forhold til offentlig forvaltning, trafikknutepunkt og til kulturhistoriske føringer/ tradisjoner og til bosted og arbeidsplasser. Det skal vurderes alternativer for tilrettelegging for kollektivtransport, sykkel og gangtrafikk. Det skal legges til rette for å utvikle trygge, vakre og opplevelsesrike steder med høy miljøog bokvalitet for befolkningen samtidig som natur og kulturmiljøet ivaretas. Det skal gjøres en grunnleggende vurdering av forventet utvikling som grunnlag for dimensjonering av skole, barnehagetilbud, andre offentlige tilbud og sentrumsfunksjoner. 6.2. Boligbehov, fortetting og bokvalitet Mål I det videre arbeid bør det gjøres en klargjøring av tetthetsnormene i ulike deler av planområdet. I tillegg bør tetthet og områdekvaliteter ved sjø og sentrumsnære leilighetsprosjekter diskuteres og det må åpnes for felles arenaer og uterom. En utfordring med planarbeidet vil være å tilrettelegge for boligtyper som kan være prislønnsomme, attraktive, miljøvennlige og varierte for en blandet befolkningsgrupper slik at de er fullt konkurransedyktig for boligmarkedet i Søre Tysvær. Utfordringer Det bygges normalt 60 100 boliger i Tysvær hvert år. Det er registrert økt interesse for bostedsbygging og etablering av næringsvirksomhet i Slåttevik Tysværvåg. Omfang og tempo på videre utbygging er usikker. Tysvær kommune bør likevel ha tomtereserver for å dekke en mulig større etterspørsel i planperioden. Slåttevik er per i dag ikke definert som tettsted, men er ikke langt unna kravene fra SSB sin definisjon 2 og med tilrettelegging for rundt 20 flere boliger vil disse kravene mest sannsynlig oppfylt. Mulige framtidige endringer som følge av befolkningsutvikling og samferdselsprosjekter i området vil kreve mer bostedsarealet i fremtiden. For å sikre bærekraftig og langsiktig bostedsutvikling bør det bygges tettere for å redusere veksten i ressursforbruk og transportomfang. Tetthet må sees i forhold til tettstedets størrelse og funksjon. Gjeldende fylkesdelplan for areal og transport gir retningslinjer for krav til tetthet i boligbyggingen, og er satt til 2 boliger per daa for bydelssenter. Selv om en del kvalitetskriterier for boligområder er gjennomgående, vil forståelsen av attraktivitet også være forskjellig fra byområder og til kommuner med mer spredt bosetting, og blant ulike befolkningsgrupper. Det er derfor viktig at retningslinjer for boligområder også gir åpning for differensiering i krav til tetthet etc. 2 I forhold til Statistisk Sentralbyrås definisjon er tettsted et område der det bor minst 200 personer og det normalt ikke er mer enn 50 m mellom bygningene. 24

Utredningsbehov: Klargjøring av tetthetsnormene i ulike deler av planområdet Det skal lages en utredning for gode boligområder/ effektiv arealutnyttelse i nødvendig grad kan ivareta hensynet til styring av kvalitetskriterier som lys/luft, bokvalitet, størrelse, variasjon, uteopphold, folkehelse, og nærhet til friområder. Det skal lages en analyse av potensialet for fortetting. Sette rekkefølgekrav for en fornuftig utbyggingstakt med gode boområder i nær fremtid og samtidig reserver på lengre sikt. Tysvær kommune arbeider med å utarbeide bustadpolitisk strategiplan og bustadsosial handlingsplan. 6.3. Barn og unges interesser Mål Det er et overordnet nasjonalt mål å sikre barn og unge trygge fysiske omgivelse og et godt oppvekstmiljø. Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging 3 setter krav til planprosessen og til fysisk utforming. Det rettes spesiell oppmerksomhet på sikring mot forurensing, støy, trafikkfare og annen helsefare, krav til lekemiljø og tilstrekkelig arealer for barnehager. Retningslinjene påpeker også at ved omdisponering av arealer som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Skoleområdet har en viktig funksjon som nærmiljøanlegg. Skoleveg, grøntstruktur og friluftsområde er sentrale for fysisk og sosial utforming. Utfordringer En må sikre gode og trygge oppvekstmiljø. Tilstrekkelig med lekeareal må avsettes i tilknytning til skole og barnehage. Det må også sikres lekeplasser i tilknytting til boligområdene. I tillegg er det viktig med tilgjengelig grøntareal for lek og fysisk utfoldelse i naturen. Det må være sikre gang og sykkelruter mellom stedene barn benytter seg av, både for barna sin aktivitet og slik at foreldrene ikke trenger kjøre til alle aktiviteter. Spørsmål som direkte gjelder vei, skole og barnehage er omtalt i egne kapitler. Utredningsbehov Hvordan en best kan sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. Hvilke uregulerte områder blir benyttet av barn og unge i dag. Sikre tilstrekkelig areal for lek og fritidsaktiviteter av både organisert og uorganisert karakter. Etablere anlegg og veitilknytning slik at barn og unge kan ferdes trygt til og fra skole og aktiviteter. 3 Miljøverndepartementet (2008). Om Barn og planlegging. Rikspolitiske retningslinjer. 25

6.4. Næring Mål: I Planstrategi for Tysvær kommune 2013 2016 er det et mål at «næring skal baseres på langsiktig, bærekraftig og forsvarlig utvikling. Utvikling må omfatte både økonomiske, miljømessige, kulturelle og sosiale dimensjoner. Arealbehova må sikres gjennom sameksistens med andre interesser i kystsona og langs vassdrag». Utfordringer Området har strategisk plassering nær olje og gassterminalen på Kårstø og med Haugaland Næringspark i nærområdet. Det er registrert økt interesse for næringsareal i området. I kommuneplanen er det lagt ut næringsområdet øst for E39 i planområdet, dette er i kommuneplanen tiltenkt til sentrumsområde og småbedrifter som ikke naturlig hører til i Haugaland Næringspark. Området har liten grad av lokal handel. Innbyggerne i Karmøy og Tysvær handler i Aksdal, Kopervik og andre steder. Nærsenterfunksjoner som t.d. dagligvareforretninger er i første rekke av betydning for de som ikke er like mobile, for eksempel personer som ikke har tilgang på bil. En av utfordringene vil bli å sikre standard og kvalitet ved handelstilbudet i en slik grad at innbyggerne aksepterer og gjør seg nytte av tilbudet. Det bør vurderes økonomiske, miljømessige, kulturelle og sosiale faktorer før handelsstruktur etableres. Reiseliv er en viktig næring og har stor betydning for kommunens attraksjonskraft. Koblingene kulturreiseliv, naturreiseliv og landbruk reiseliv er også naturlige i Tysvær og er viktig sett i forhold til muligheter for utvikling og bosetting i utkantene av kommunen. Strandområdet i planområdet er klassifisert som vakre landskap i Rogaland, der den aktuelle strandsonen inngår i området med karakteristikk av landskapsverdi av nasjonal interesse (Vakre landskap i Rogaland). Slåttevikstranda har historisk, kulturell og miljømessige verdier som er en viktig ressurs for reiselivsnæring. En ytterligere utbygging av verdifullt strandsoneareal er ikke forenlig med utviklingen av området som et attraktivt kommunedelsenter. Båthavn og strandsone bør tilrettelegges og utvikles. Utredningsbehov Det er viktig å kartlegge de ulike utfordringer knyttet til servicebasert næring i planområdet. Det skal vurderes i hvilken grad og hvilke type handel, næring, industri og kontorvirksomhet det skal tilrettelegges for. Utvikling av annen næring, blant annet reiselivs og kulturnæring, bør også tas i betraktning. I det videre arbeid bør det kartlegges strategier for reiselivsnæringsutvikling, blant annet båtturisme. 6.5. Offentlig og privat tjenesteyting 6.5.1 Skole Mål I kommuneplanen står det at Tysvær kommune skal «utnytte eksisterande og planlagt skulekapasitet gjennom god bustedsplanlegging og tettstadsutvikling. Bygningsmassen skal være godt vedlikehaldt 26

og framstå som teneleg i tråd med de krava som til ei kvar tid gjeld. Skulestrukturen og eventuelt trong for utvida skulekapasitet i Tysværvåg Slåttevik området skal vurderast og tilpassast til befolkningsutviklinga i planperioden». Utfordringer Tysvær har 5 barneskoler, 2 kombinerte skoler og 1 ungdomsskole med vel 1600 elever, og har i hovedsak tilstrekkelig kapasitet for elevtallet pr i dag. Planområdet hører til Tysværvåg skolekrins, med ca. 310 elever på skolen. Bygningsstandarden for skolene i kommunen er jevnt over god. Utfordringer for Tysværvåg skole er kapasitet for gymsal. Det er startet opp arbeid med ny skolebruksplan for Tysvær, denne skal vurdere kapasitet og behov ved skolene i kommunen. Figur 22. Skolene i Tysvær. Kilde: Tysvær kommuneplan 2012 2014. Utredningsbehov: Det skal vurderes 3 alternativer for skolearealet i planområdet, og definere det mest hensiktsmessige ut fra samlet vurdering av alle forhold.. En må sikre at utbyggingen av skolekapasiteten i framtiden skjer innenfor en økonomisk forsvarlig ramme. Det må vurderes lokaliseringsfaktorer i forhold til trafikk, lekeplasser, idrettsanlegg, tilgjengelighet til friområder og turveger. Det er startet opp arbeid med ny skolebruksplan for Tysvær, denne skal vurdere kapasitet og behov ved skolene i kommunen. 6.5.2 Barnehage Mål: I følge kommuneplanen skal Tysvær kommune «kunne tilby barnehageplass til alle barn som søker om det i rimelig nærhet til bosted. Tysvær kommune skal gi et barnehagetilbud av høy kvalitet ved å styrke barnehagen som læringsarena. Brukarundersøkinger skal gi betre skår enn landsgjennomsnittet. Nye barnehagebygg skal være fleksibelt utformet slik at drift kan endres og tilpasses situasjonen i ulike barnegrupper (alder og størrelse)». 27

Utfordringer Tysvær kommune har 9 kommunale og 2 private barnehager. Figur 5 viser hvor barnehagene er lokalisert og hvor mange plasser de har. Det er kun en barnehage i planområdet. Det er allerede mangel på barnehageplasser, og ny bostedsutbygging i Tysværvåg Slåttevik vil generere behov for nye barnehageplasser. Det må legges til rette for tilstrekkelig barnehagedekning både for dagens befolkning, og for en fremtidig befolkningsvekst. Figur 23. Barnehager. Kilde: Tysvær kommuneplan. Utredningsbehov Definere behovet for barnehageplasser i forhold til ulike senario for befolkningsutvikling. Vurdere plassering av ny barnehage i område som har gode kvaliteter som er tilfredsstillende for leik og opphold. Det bør også være kort avstand til turområde og grøntstruktur utenfor selve barnehagetomta. Det bør vurderes hvor det skal legges til rette for gang og sykkelveger slik at foreldrene i størst mulig grad kan gå eller sykle når de skal bringe og hente barn i barnehagen. 6.5.3 Annen offentlig og privat tjenesteyting Mål: Under omtale av utvikling for Tysværvåg Slåttevik i kommuneplanen står at en vil «( )gjøre en grundig vurdering av forventet utvikling som grunnlag for dimensjonering av offentlig og privat tjenesteyting. Utfordringer: Per i dag har Slåttevik/Tysværvåg avgrenset service og tjenestetilbud. I Tysværvåg ligger barne og ungdomsskole, bedehus og kirke utenfor planområdet, og barnehage innenfor plangrensen. Sentralt i 28

området finnes idrettsanlegg med fotballbanene og kajakkanlegget. I Slåttevik ligger nærbutikken og frisør. Det er intet sted med serveringsfunksjoner. En nærbutikk kan være en viktig samlingsplass. Butikken er ofte «hjertet» i et tettsted og bør lokaliseres ved et trafikknutepunkt/kryss med lett tilgjengelighet. Etablering av butikk kan gi positive ringvirkninger med etablering av andre tjenestetilbud. Det er behov for en ny idrettshall i området. Tysvær Kano og Kajakk klubb har uttalt at det er behov for en ny idrettshall i nærområdet ved kajakkanlegget. Offentlige helsetjenester er plassert i Aksdal. Det er forutsatt at Aksdal fortsatt skal være hovedsenter for slike funksjoner. Likevel kan det bli aktuelt å vurdere fremtidig lokalisering av enkelte tjenester også innenfor området til denne planen, dersom befolkningsutviklingen blir tilstrekkelig stor. Etablering av slike tjenester må også vurderes i forhold til hva som er hensiktsmessig ut fra kommuneøkonomien. Aksdal skal fortsatt være hovedsenteret i Tysvær kommune. Andre delsenter, herunder også Tysværvåg Slåttevik, må underordne seg hovedsenteret i forhold til servicefunksjoner, men dette må også balanseres blant annet i forhold til turproduksjonen. Utredningsbehov: Figur 24 private og offentlige funksjoner. Kilde: Christian Sivertsen Osnes. Det må gjøres en grunnleggende vurdering av forventet utvikling som grunnlag for dimensjonering av både offentlige og private tjenester. Det må vurderes behov for og tilrettelegges for etablering av privat tjenesteyting. En må sikre areal med hensiktsmessig lokalisering for framtidig etablering av kommunale funksjoner som f.eks. helsetjenester. 29

6.6. Samferdsel og infrastruktur 6.6.1 Vei, gang og sykkelveg Mål: Tysvær kommune har en nullvisjon for alvorlige trafikkulykker, og selv om dette er en målsetting det er vanskelig å nå, skal det strebes for å komme så nært målet som mulig. Det er også et mål i planen å tilrettelegge best mulig for et en trygt kan gå/sykle i stedet for å bruke bil. Utfordringer/utredningsbehov: Det må utredes hvilken trafikkøkning en kan forvente og hvilken folketalsramme skal det planlegges for, og ut fra dette vurdere hvilke samferdselstiltak som det bør planlegges for. Dette omfatter både kjørevei og tiltak for myke trafikanter. Transportakser for både harde og myke trafikanter må vurderes ut fra eksisterende og nye plasseringer av funksjoner. En forutsetter at trase for E39 ligger fast men at det gis et relevant areal for utvidelse med flere felt. Plassering og utforming av ny avkjøring fra E39 må utredes i samarbeid med Statens Vegvesen. Mulig ny trase for fv.780 må fastlegges, samt hvilken funksjon denne skal ha utover samleveifunksjonen. Det må i planen gis rekkefølgekrav for vei i forhold til utbyggingstakt. 6.6.2 Kommunikasjon kollektivtilbud Mål: I Tysvær kommunes trafikksikringsplan er gitt følgende mål for kollektivtransport: Sikker plassering av stoppestedene Gode siktforhold De reisende må komme til og fra stoppestedet uten å krysse kjørebanen God kontakt med gangveger Opparbeiding av gode busslommer Sikringsutstyr på busslommer. Dette kan være lys, leskur, gjerde, vegoppmerking. Utfordringer/utredningsbehov: Kvalitet og omfang av eksisterende stoppesteder må undersøkes. Mulighet for kollektivterminal med korrespondanse mellom ekspress og lokalbuss ved E 39 skal utredes. I tillegg bør en se på hvilken frekvens av bussruter som er nødvendig for å ha et tilfredsstillende tilbud som folk vil benytte seg av. 6.6.3 Vann og avløpssystem Mål: Tysvær kommune sitt mål for drikkevann er å «levere nok og hygienisk drikkevatn. Det skal vere tilstrekkeleg kapasitet på hovudforsyningsnettet, distribusjonsnettet og i Tysvær kommune sine vassverk med tillegg av leveranse frå Haugesund vassverk.» Som langsiktig mål ønsker Tysvær kommune å være selvforsynt med drikkevatn fra egne kilder (Hovedplan for drikkevann). Når det gjeld avløpshåndtering er Tysvær kommune sitt mål å drifte kommunale renseanlegg og slamavskillere i samsvar med godkjente utsleppsløyve. I tillegg er det er generelt mål at alle 30