Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Mariann Dannevig Arkiv: 026 14/5807-6 Dato: 10.11.2014 KOMMUNEREFORM - PLAN FOR ARBEIDET I LILLEHAMMER KOMMUNEREFORM PROSESS I LILLEHAMMER Sammendrag: I denne saken presenteres på oppdag fra Fylkesmannen en plan for arbeidet med kommunereformen i Lillehammer kommune. Fylkesmannen har bedt om å få oversendt planen innen 10. desember d.å. Bakgrunn: Regjeringen vil styrke lokaldemokratiet og gjennomfører en kommunereform. Målet er større, mer robuste kommuner med økt makt og myndighet. Alle landets kommuner er invitert til å delta i prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen, i samarbeid med KS, bidrar til å gjennomføre de regionale prosessene. Kommunereformen skal legge til rette for at flere kommuner slår seg sammen. Færre og større kommuner skal gi bedre kapasitet til å ivareta og videreutvikle lovpålagte oppgaver, gi bedre muligheter til å utvikle bærekraftige og gode lokalsamfunn, samt ivareta viktige frivillige oppgaver. Som et generelt prinsipp skal reformen legge grunnlaget for at alle kommuner kan løse sine lovpålagte oppgaver selv. Regjeringen har følgende mål for reformen: Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Regjeringen tar sikte på å legge fram et samlet forslag om hvilke oppgaver som kan overføres til større og mer robuste kommuner våren 2015. Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget om nye oppgaver til kommunene før kommunene skal gjøre sine lokale vedtak. Målet er deretter å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med en proposisjon om ny kommunestruktur. Kommunal- og moderniseringsministeren legger vekt på at det skal være to løp i reformprosessen: 1. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak om sammenslutning i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslutningen skal kunne vedtas ved kongelig resolusjon våren 2016, slik at den kan tre i kraft fra 1. januar 2018. Betingelsene er at vedtakene i kommunene som skal slå seg sammen er likelydende, at sammenslutningen er i tråd med målene i reformen og at ikke mer enn én kommune må skifte fylkestilhørighet. 2. Det andre løpet, som antas å gjelde de fleste kommunene, krever vedtak innen sommeren 2016. Hvilke nye oppgaver kommunene får, vil da være kjent gjennom en stortingsmelding om nye oppgaver til større og mer robuste kommuner som forutsettes framlagt våren 2015. Proposisjonen om ny kommunestruktur som skal legges frem våren 2017, vil føre til at sammenslutningene som blir vedtatt av Stortinget som hovedregel vil tre i kraft fra 1. januar 2020.
Kommunestyret i Lillehammer vedtok 30. oktober følgende: 1. Lillehammer kommune vil, så langt det er praktisk mulig, delta i første pulje av kommunereformen. 2. Ordfører går i dialog med kommunene Øyer, Gausdal, Ringsaker, Gjøvik, Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron, og kommer tilbake til formannskapet for drøfting etter sonderingene. 3. Konkretisering av videre prosess, med utgangspunkt i reformens mål og avklaringene i punkt 1 og 2, legges fram for kommunestyret i november. Fakta: Kommunal- og moderniseringsdepartementet har gitt Fylkesmannen i oppdrag å legge til rette for og koordinere prosesser knyttet til arbeidet med kommunereformen. Fylkesmannen ber alle kommuner om å utarbeide en plan for arbeidet innen 10. desember d.å. der følgende konkretiseres: Hvordan kommunen vil arbeide med faktagrunnlag og utredninger Administrative og politiske forankringer og prosesser Hvordan tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling, kommuneøkonomi og lokaldemokrati skal analyseres og diskuteres i forhold til målene for reformen Hvordan kommunen vil ivareta forankring og involvering av innbyggerne, næringsliv og andre interessegrupper i kommunen Kommunens utfordringer og muligheter i et langsiktig perspektiv Prosess med nabokommuner, og hvilke kommuner man konkret vil jobbe med Framdriftsplan og milepæler, herunder formelle vedtak Fylkesmannen understreker at arbeidet med kommunereformen må sikres solid forankring i kommunestyret. Planen legges derfor fram til behandling i kommunestyret 27. november d.å. Vurdering Hvordan kommunen vil arbeide med faktagrunnlag og utredninger Lillehammer kommune deltok sammen med Gausdal og Øyer i prosjektet Fremtidens kommunestruktur i 2003-2005 og fikk midler til videre utredning av fordeler og ulemper ved en eventuell kommunesammenslutning i perioden 2006-2008. Dette resulterte i 16 delutredninger i all hovedsak foretatt av ansatte i de tre kommunene, supplert av enkelte utredninger gjennomført av Asplan Viak, som var prosessveiledere. Asplan Viak utarbeidet også en samlerapport med anbefalinger som ble behandlet i de tre kommunestyrene i februar 2008, sammen med en intensjonserklæring om å slå de tre kommunene sammen. De 16 delutredningene som ble produsert for Gausdal, Lillehammer og Øyer i 2006-2007 er: 1. Barnehage fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslutning av Gausdal, Lillehammer og Øyer 2. Skole med fokus på skolestruktur, spesielt for ungdomsskolene 3. Pleie og omsorg med spesielt fokus på lokalisering og institusjoner 4. Lokalisering av administrative tjenester hva er nødvendige tilbud i distriktene og hvordan sikre disse 5. Konsekvenser for ansatte reduksjon av arbeidsplasser, endret arbeidssted, reisetid, ny ledelse 6. Utvikling av felles identitet 7. Jakt-, fiske- og fjellrettigheter 8. Samferdsel 9. Arealbruk 10. Endringer i offentlig forvaltning; region- og kommunenivå konsekvenser av Forvaltningsreformen 11. Interkommunalt samarbeid (mellom Gausdal, Lillehammer og Øyer pr. november 2007) 12. Befolkningsutvikling, bolig- og arbeidsmarkedsregion, pendling 13. Kommuneøkonomi kommunale inntekter, eiendomsskatt, rammeoverføringer og avgiftsnivå 14. Innsparingspotensial politisk og administrativ ledelse og styring 15. Politisk organisering og konsekvenser for lokaldemokratiet 16. Næringsutvikling i Lillehammer-regionen
Det vil være hensiktsmessig å se på hvilke av disse utredningene som fortsatt er aktuelle, og som med relativt enkle grep kan oppdateres, evt. utvides til å gjelde flere kommuner, avhengig av hvilke kommuner som ønsker å slå seg sammen. Kommunene har dessuten ulike utfordringer. Det kan derfor være aktuelt for den enkelte kommune å utrede særskilte problemområder. Innspill til hva som bør utredes, kan komme fra folkevalgte og innbyggerne generelt. Det må legges til rette for løsninger som inviterer til slike innspill, for eksempel via sosiale medier. Ekspertutvalget for kommunereform har satt opp ti kriterier som alle kommuner må vurdere. Kriteriene angir hva som skal til for at en kommune på en god måte skal kunne ivareta sine fire roller som tjenesteyter, myndighetsutøver, samfunnsutvikler og demokratisk arena. Temaene gjenfinnes i flere av de 16 delutredningene fra 2007. Tema Handler om Utr. 2007 1 Tilstrekkelig kapasitet Faglig og administrativ kapasitet til fornuftig oppgaveløsning Må oppdateres Utr. nr. 2 Relevant kompetanse Riktig og bred nok fagkompetanse 3 Tilstrekkelig distanse Avstand mellom saksbehandler og innbyggere som sikrer habilitet, likebehandling og lovhjemlede rettigheter for den enkelte 4 Effektiv tjenesteproduksjon Stordriftsfordeler på enkelte tjenester, kombinert med nærhet til innbyggerne 5 Økonomisk soliditet God økonomisk kontroll, rom for å håndtere uforutsette hendelser 13, 14 6 Valgfrihet Bredde i tilbudet til innbyggerne 7 Funksjonelle samfunnsutviklingsområder Mulighet for helhetlige planløsninger, særlig på områdene areal og transport 8, 9 8 Høy politisk deltakelse Aktivt lokaldemokrati, ulike arenaer for innbyggermedvirkning 15 9 Lokal politisk styring Mindre interkommunalt samarbeid som ikke styres av direkte folkevalgte organer 11 1 0 Lokal identitet Opplevd tilhørighet til evt. ny kommune 6 Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) har utarbeidet en veileder for utredning og prosess «Veien mot en ny kommune» og et elektronisk utredningsverktøy for sammenslåing av kommuner. Nettløsningen viser nøkkeltall for den enkelte kommune og for en sammenslått kommune mht. befolkning og demografi, sysselsetting og kommuneøkonomi. Variablene er valgt ut på bakgrunn av tidligere utredninger av kommunesammenslåinger. Les mer/prøv selv: http://www.nykommune.no/ Veilederen anbefaler at kommunene supplerer tilgjengelig statistikk og planer med egne oversikter og kartlegginger av Kapasitet, kompetanse og rekruttering særlig innen spesialiserte tjenester Hvor mange tjenester som er lagt til interkommunale samarbeid Totalt omfang av interkommunalt samarbeid, og hvilke kommuner en samarbeider mest med Dette ble utredet i 2007, men må oppdateres. Administrative og politiske forankringer og prosesser Gjennomføringen av en kommunereform er og blir et politisk ansvar. En slik reform er helt avhengig av at lokale politikere setter seg i førersetet og tar ansvar for fremdriften. Kommunestyret og formannskapet må
være tett på gjennom hele prosessen, men det vil være hensiktsmessig å nedsette et arbeidsutvalg som kan møtes hyppigere og kan ta seg av mindre avklaringer og løpende oppgaver underveis, så som møter med andre kommuner etc. Et slikt arbeidsutvalg kan bestå av ordfører, opposisjonsleder og to-tre andre folkevalgte fra formannskap/kommunestyre. Distriktssenteret kompetansesenter for distriktsutvikling, har utarbeidet en rapport «Kunnskap og erfaringer fra prosesser med kommunesammenslåing». Her presenteres kunnskap og erfaringer fra 14 prosesser, der sju endte i sammenslåing og sju ikke gjorde det, heriblant prosessen i Lillehammerregionen. Distriktssenteret har trukket frem 13 ulike faktorer som har bidratt til at kommuner har lykkes med sammenslåingsprosessen. Fem av dem dreier seg om kommunalt lederskap administrativt, men særlig politisk. Disse er: Reelt lokalt initiativ og eierskap til prosessen. Det er lokale politiske og administrative ledere som har satt i gang arbeidet på grunnlag av lokale forhold og erkjente utfordringer og muligheter. Politisk engasjement i den forstand at politikere har gått ut og flagget sine synspunkter Klare anbefalinger fra ordførere og rådmenn kan ha stor betydning for utfallet i folkeavstemminger. (Gjelder både i favør og disfavør av sammenslåing). Kommunens elite (ordfører og rådmann) og innbyggerne la i stor grad vekt på de samme argumentene. Den kommunale eliten har kommunisert godt med velgerne. Velgerne har hatt tiltro til elitens argumenter og eliten har ikke «snakket forbi» velgerne. Dette stemmer godt med oppsummeringen etter vårt lokale prosjekt «Kommunestruktur i Lillehammerregionen». Under punktet «Hva har vi lært?» i prosjektrapporten påpekes blant annet følgende negative erfaringer: - Utydelige standpunkt: Kommunestyremedlemmene har vært uklare på hva de mener om både folkeavstemning og kommunesammenslutning. Flere hadde behov for tid til å ta et endelig standpunkt, og hadde forutsatt at debatten skulle komme først etter at vedtak om folkeavstemning var gjort. Det har i ettertid vist seg uheldig i forhold til å skape engasjement og debatt blant innbyggerne; å presentere fordeler og ulemper er ikke nok. - For dårlige begrunnelser: For mange ble det aldri klart hvorfor spørsmålet om kommunesammenslutning ble satt på dagsorden, hvilke fordeler en sammenslutning kunne gi og for hvem. Dette blir kanskje det viktigste spørsmålet å gi svar på innledningsvis, dersom sammenslutningsspørsmålet skal tas opp på ny. - Valdres-syndromet : Også i Lillehammer-regionen ble det i for stor grad ordførerne og øvrige medlemmer i prosjektgruppa som ivret for prosjektet. Spørsmålet blir da hva som kunne vært gjort for å forankre det bedre i de nyvalgte kommunestyrene som helhet. Når det gjelder administrativ forankring, er det selvsagt viktig at kommunens toppledelse er godt kjent med og involvert i prosessen, men det er ikke nok. De mer enn 2000 ansatte i Lillehammer kommune er ambassadører for kommunen og trenger god informasjon for å kunne formidle denne videre til innbyggerne de er kontakt med. Det kan være verdt å merke seg oppsummeringen i delutredning nr. 4: «I delutredning 4 var flere av gruppemedlemmene opptatt av at en sentralisering ville kunne få negative konsekvenser både for ansatte og for innbyggere. For eksempel vil ansatte kunne oppleve større avstand til beslutningstakerne og at lokalkunnskapen blir borte. Innbyggerne vil kunne oppleve at det blir vanskeligere å ha oversikt over det kommunale tjenesteapparatet, og det vil bli tyngre å nå fram til riktig person eller instans i kommunen. Misfornøyde innbyggere vil i neste omgang gå ut over ansatte, og slik sett bli en negativ faktor i arbeidshverdagen. Selve arbeidssituasjonen vil for de fleste ikke bli nevneverdig endret. Noen kan oppleve store arbeidsplasser som stressende, mens andre overveiende ser det positive i å bli en del av et større fagmiljø. Ved å samle de faglige ressursene oppnår man bl.a. økt fleksibilitet, bedre ressursutnyttelse og lavere sårbarhet.» I praksis er det i all hovedsak ansatte i sentraladministrasjonen på rådhuset som blir berørt; det er viktig å formidle dette, slik at man i størst mulig grad unngår uro i organisasjonen. Ansatte må holdes løpende orientert direkte og gjennom tillitsmannsapparatet; en av konklusjonene forrige gang var at «det kan aldri gis for mye og for tidlig informasjon». En god start kan være at rådmannen sender ut et nyhetsbrev umiddelbart etter
kommunestyrebehandling av denne saken 27. november. Andre informasjonskanaler kan være bruk av Intranettet, opprette en blogg m.m. Hvordan tjenesteproduksjon, samfunnsutvikling, kommuneøkonomi og lokaldemokrati skal analyseres og diskuteres i forhold til målene for reformen Målene for reformen i h.h.t. Kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S (2013-2014)): Gode og likeverdig tjenester til innbyggerne Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner Styrket lokaldemokrati Lillehammer kommune er med sine i overkant av 27.000 innbyggere landets 34. største kommune. Kommunen har som en av veldig få kommuner i innlandet hatt mer eller mindre sammenhengende befolkningsvekst de siste 20 årene. Befolkningen i Lillehammer skiller seg også fra andre kommuner i innlandet, først om fremst ved at en vesentlig større andel har høyere utdanning, men også en noe høyere kvinneandel og lavere gjennomsnittsalder. Kommunen har netto innpendling, dvs. flere arbeidsplasser enn arbeidstakere. De fleste som arbeidspendler til Lillehammer kommer fra Ringsaker, Gausdal, Øyer og Gjøvik (i nevnte rekkefølge). Lillehammer har noe lavere frie inntekter pr. innbygger enn Gausdal og Øyer, noe som i hovedsak skyldes at det kommunale inntektssystemet favoriserer mindre kommuner. Lillehammer kommunes nettogjeld pr. innbygger ligger under landsgjennomsnittet og gjennomsnittet for Oppland, og vesentlig under nabokommunenes. Lillehammer kommune er stor nok til å tilby gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, og til å ivareta forvaltningsoppgaver på en nøytral og profesjonell måte. Det antas også at Lillehammer har tilstrekkelig kompetanse og store nok fagmiljøer til å løse eventuelle nye oppgaver som kommunene måtte bli tildelt framover, jfr. varslet stortingsmelding våren 2015. Lillehammer kommune har imidlertid lang tradisjon for å samarbeide med andre kommuner i regionen, da spesielt Gausdal og Øyer. Dette dreier seg om formalisert samarbeid, som blant annet felles landbrukskontor, felles økonomienhet og i forbindelse med samhandlingsreformen, der også Ringebu deltar. Kommunene eier også flere selskaper sammen, blant annet GLØR IKS (renovasjon) og Ikomm AS (IKT). Kommunene samarbeider også på ad hoc basis, blant annet i forbindelse med konkrete planprosjekt. Lillehammer er regionsenter for nordre deler av Ringsaker og Gjøvik, samt Gausdal og Øyer. Dette gjelder både arbeidsinnpendling og tilhørende bruk av infrastruktur, samt handel og bruk av kultur- og fritidstilbud. Det knytter seg også en del utfordringer til at ungdom med spesielle problem samler seg i Lillehammer. Innenfor kommuneplanperioden (2027) er det foreløpig tilstrekkelig tomtearealer tilgjengelig i Lillehammer til å nå en ønsket årlig vekst på 1-1,5 % i året, både når det gjelder næring og boliger. Også utover kommuneplanperioden antas tomtearealene å være store nok, ikke minst fordi man ser en økende etterspørsel etter bynære leiligheter blant alle aldersgrupper. Samtidig er Lillehammer en kommune med forholdsvis høye boligpriser, noe som blant annet er problematisk for førstegangsetablerere. I kommuneproposisjonen for 2015 legges det vekt på at større kommuner er en forutsetning for at man kan overføre flere oppgaver fra fylkeskommunene, fylkesmannen og staten for øvrig, og dermed styrke kommunen som viktig lokaldemokratisk organ og øke det kommunale selvstyret. Samtidig er det viktig å ta på alvor at kommunesammenslutninger handler om identitet og tilhørighet, og at man må åpne for en saklig diskusjon om og med grupper som føler at «veien til makta» blir lang, og være villig til å se på tiltak som kan avhjelpe dette. Hvordan kommunen vil ivareta forankring og involvering av innbyggerne, næringsliv og andre interessegrupper i kommunen Vi erfarte i forrige runde at utydelige politikere skapte usikkerhet i befolkningen om kommunesammenslutning egentlig var noe å bry seg med det gjaldt både motstandere og ikke minst tilhengere. Som det sies i
prosjektrapporten: For mange ble det aldri klart hvorfor spørsmålet om kommunesammenslutning ble satt på dagsorden, hvilke fordeler en sammenslutning kunne gi og for hvem. «Dette blir kanskje det viktigste spørsmålet å gi svar på innledningsvis, dersom sammenslutningsspørsmålet skal tas opp på ny.» I følge Asplan Viak er det følelser knyttet til identitet, og trygghet for at tjenestetilbud blir opprettholdt, som vil være utslagsgivende for befolkningens holdninger til kommunesammenslutning. Økonomi i seg selv er ikke et vesentlig argument. Dette bekreftes av Distriktssenterets rapport. Som tidligere påpekt, er derfor god informasjon viktig. Men det er også nødvendig å sikre at innbyggerne får mulighet til å komme med innspill i prosessen. Dette kan skje gjennom folkemøter, egen nettside og avisinnlegg (som forrige gang ikke fungerte spesielt bra), men kanskje primært gjennom sosiale medier her er aktive politikere en forutsetning. Det er naturlig å trekke inn formelle brukerorganer som eldreråd, ungdomsråd og råd for funksjonshemmede i de politiske prosessene. Det fins også ulike brukerfora knyttet til ulike kommunale tjenester. Skrivekonkurranse for ungdomsskoleelever var det som fikk flest avisoppslag i tilknytning til kommunestrukturprosjektet 2006-2008. Gode måter å involvere barn og unge på gjennom skolene vil være en viktig utfordring, fordi man på den måten også får involvert foreldrene. Konklusjonen i delutredning 16 Næringsliv er klar: Næringslivet er ikke opptatt av kommunegrenser, og dette har kommunene i Lillehammerregionen tatt konsekvensene av ved å vedta en felles, regional næringsplan. Slik kan næringslivets interesser settes i fokus på en best mulig måte, i tillegg til at det opprettes et større fagmiljø som kan stå for iverksettingen av planen. Kommunikasjonen med næringslivet vil skje på ulike måter. Den vesentlige er en-til-en kontakt med enkeltbedrifter eller -personer fra næringslivet. I denne kommunikasjonen vil kommunereform settes på agendaen. I tillegg jobbes det aktivt med å opprette bransjerettede møteplasser og bedriftsnettverk, der geografiske rammer som utgangspunkt ikke skal sette begrensningen, og det vil kommuniseres jevnlig med næringsforeningene, som inntil videre er separate for de tre kommunene. Som en del av prosessen med en regional næringsplan, vurderes det også om det kan opprettes et regionalt næringsforum. Hvordan dette arbeidet vil bli videreført i en eventuell ny kommune, avhenger selvsagt av hvilke kommuner som slår seg sammen. Vi har tidligere forsøkt å engasjere lag og foreninger i kommunesammenslutningsdebatten. I forrige runde fikk alle lag og foreninger i Gausdal, Lillehammer og Øyer tilbud om å få besøk av en lokalpolitiker som kunne orientere om fordeler og ulemper ved en eventuell sammenslutning; de ble også invitert til å komme med innspill. Tilbudet var ikke spesielt populært bare noen svært få meldte sin interesse. Menighetene ble involvert gjennom et regionalt samarbeidsorgan og leverte egen uttalelse. Vi må vurdere om det er flere tilsvarende grupperinger som bør involveres i ny prosess og på hvilken måte. I 2006-2008 fikk de tre kommunene bistand fra et kommunikasjonsbyrå til å lage en informasjonsstrategi. Det må denne gang vurderes om man bør søke profesjonell bistand til å utvikle en kommunikasjonsstrategi. Kommunens utfordringer og muligheter i et langsiktig perspektiv Lillehammer kommune har nylig (februar 2014) fått vedtatt ny samfunnsdel til kommuneplanen. Den beskriver utfordringer og muligheter innenfor viktige samfunnsområder: Bærekraftig utvikling Bygge, bo og leve Oppvekst og utdanning Helse og omsorg Kultur og idrett By- og næringsutvikling Samferdsel og transport Klima og miljø Samfunnssikkerhet og beredskap Under hvert tema beskrives hvordan vi vil ha det, hva som må gjøres, hva kommunen skal bidra med og hvordan vi ser at vi er på rett vei. Prosess med nabokommuner, og hvilke kommuner man konkret vil jobbe med
De tre kommunene i Lillehammer-regionen la frem likelydende saksframlegg og forslag til vedtak til behandling i kommunestyrene 30. oktober d.å.. Alle tre kommuner ønsker å være med i pulje 1 i kommunereformprosessen, men hvem de vil vurdere å slå seg sammen med varierer. Kommunestyret i Lillehammer vedtok altså at ordfører skal gå i dialog med kommunene Øyer, Gausdal, Ringsaker, Gjøvik, Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron, og komme tilbake til formannskapet for drøfting etter sonderingene. Gausdal kommune vedtok at videre prosess vil primært være med de to andre kommunene i Lillehammerregionen. Sekundært, om de aktuelle kommunene ønsker det; Ringebu, Ringebu og Sør-Fron, eller Ringebu, Sør-Fron og Nord-Fron, evt. også Ringsaker/deler av Ringsaker. Øyer kommune vedtok at videre prosess vil være med en eller flere av de følgende kommuner: Lillehammer, Gausdal, Ringebu, Sør-Fron, Nord-Fron og/eller Ringsaker. Når det gjelder de øvrige kommunene, prioriterer Nord-Fron en prosess med Sør-Fron; som 2. prioritet med Sør-Fron og Ringebu. og som 3. prioritet Sør-Fron, Ringebu og Sel. Nord-Fron tar ikke stilling til hvilken pulje de ønsker å være i. Sør-Fron ønsker å være i pulje 2 og prioriterer en prosess med Sør-Fron og Ringebu; som 2. prioritet også med Øyer, og som 3. prioritet et alternativ der også Gausdal er med. Ringebu tar utgangspunkt i at puljevalg vil bestemmes av hvem man til slutt velger å gå i prosess med, og inviterer formannskapene i samtlige kommuner i egen region og Lillehammerregionen til «nabosamtaler». Gjøvik og Ringsaker kjører et litt annet løp enn de andre kommunene, og har foreløpig ikke signalisert verken puljevalg eller hvilke kommuner det mest aktuelt å samarbeide med. I en tidligere redegjørelse i Ringsaker kommune nevnes imidlertid avstand til Lillehammer som et forhold som bør inngå i en samlet vurdering. Ordfører i Lillehammer har fulgt opp kommunestyrets vedtak gjennom en skriftlig henvendelse til de kommunene som er nevnt i vedtaket. I henvendelsen gjøres det rede for vedtaket, og kommunene blir bedt om å uttale seg om deltakelse i en videre prosess med Lillehammer, blant annet sett i lys av kommunens ønske om å delta i pulje 1. Ordfører vil orientere om tilbakemeldinger i kommunestyrets møte 27. november d.å.. I denne første fasen er det forventet at den enkelte kommune leverer en selvstendig utredning til fylkesmannen der det kommer frem hvem man vil vurdere å slå seg sammen med. Kommunene i Lillehammer-regionen vil av praktiske og ressursmessige hensyn koordinere og samarbeide om sine innspill. I prosessen fram mot en beslutning vil det være hensiktsmessig å vurdere om man skal etablerer et felles prosjekt med de mest aktuelle kommunene. Framdriftsplan og milepæler; herunder formelle vedtak Aktivitet 2014 2015 Ok t No v Des Jan Fe b Mar Ap r Mai Ju n Jul Kst.: Vedtak 30. om å delta i fase 1 Kst.: Vedtak 27. om videre prosess Arbeidsplan 10. til FMOP Informasjon Utredning Kst.: Evt. 26. vedtak om samarbeid Kst.: Evt. vedtak om sammenslåing Au g Se p Ok t No v 26. Des
Konklusjon: Så tidlig i prosessen sier det seg selv at verken plan for arbeidet med de ulike oppgavene eller fremdriftsplanen kan være veldig detaljert. Foreliggende saksutredning gir imidlertid rammer for det videre arbeidet med kommunereformen, og gjør at kommunestyret kan dra prosessen videre. Rådmannen legger saken fram med slikt forslag til I N N S T I L L I N G: 1. Kommunestyret samtykker i at saksframstillingen med forslag til tidsplan oversendes Fylkesmannen som Lillehammer kommunes plan for arbeidet med kommunereformen 2. Kommunestyret nedsetter et arbeidsutvalg som skal bistå ordfører med å legge til rette for arbeidet med kommunereform. Som medlemmer i arbeidsutvalget velges: Ordfører Espen Granberg Johnsen nn nn nn nn 3. Kommunestyret ber om at det i tilknytning til kommunestyrets møte i januar legges til rette for en bred diskusjon om kommunereform og behov for fakta/informasjon mv. Lillehammer, 10. november 2014 Christian Fotland Rådmann Nanna Egidius Strategi- og utviklingssjef