RESSURSGRUPPE SI KONGSVINGER

RAPPORT FRA RESSURSGRUPPE SI KONGSVINGER 10. april 2014

Forord Ressursgruppe Kongsvinger har ønsket å gå inn i driften ved divisjon Kongsvinger ved å benytte data om pasientaktivitet, drift og økonomi. Vi har stilt mange spørsmål til divisjons- og avdelingsledelsen; noen av spørsmålene har sikkert blitt oppfattet som irrelevante og utidige. Ressursgruppen har hele tiden hatt som mål å finne fram til områder som divisjonen kan velge å arbeide videre med for å sikre bærekraftig utvikling for divisjon Kongsvinger. Ressursgruppen har blitt tatt imot på en hyggelig måte og opplevd samarbeidet med divisjonsledelsen og divisjonscontroller som svært godt. Divisjon Kongsvinger har fortløpende tatt tak i ressursgruppens analyser og innspill og iverksatt prosesser og tiltak der dette har vært relevant. Ressursgruppen håper rapporten innfrir oppdraget gitt av administrerende direktør og ønsker divisjon Kongsvinger lykke til med oppfølgingsarbeidet. Kongsvinger 10. april 2014 Ressursgruppe Kongsvinger Ingerlise Ski Rita Finstuen Helge Torgersen Leder/prosjektsjef Controller Partner Deloitte AS Side 2

Innhold 1. Innledning... 4 2. Mandat... 4 3. Beskrivelse av oppdraget... 4 4. Organisering... 6 4.1 Ressursgruppen... 6 4.2 Referansegruppen... 6 4.3 Dialog med ledergruppen ved divisjon Kongsvinger... 7 4.4 Informasjon til divisjonstillitsvalgte ved divisjon Kongsvinger... 7 5. Leveranser iht mandat... 7 5.1 Etablering av MR ved SI Kongsvinger... 7 5.2 Budsjett 2014 og Ahusavtalen... 10 5.3 Budsjett 2014 og tiltak for reduserte kostnader og økte inntekter... 17 6. Oppsummering... 31 6.1 Etablering av MR ved SI Kongsvinger... 31 6.2 Budsjett 2014 og Ahusavtalen... 31 6.3 Budsjett 2014 og tiltak for reduserte kostnader og økte inntekter... 31 6.4 Avslutning... 32 Side 3

1. Innledning Det vises til styresak nr 078-2013 der styret i Sykehuset Innlandet gjorde følgende vedtak: 1. Styret tar administrerende direktør sin redegjørelse om oppfølging av divisjon Kongsvinger til orientering. 2. Styret godkjenner at det igangsettes anskaffelsesprosess for MR maskin ved divisjon Kongsvinger slik som beskrevet i saksforelegget. 3. Styret slutter seg til administrerende direktør sitt forslag om at det opprettes en ressursgruppe til å bistå divisjon Kongsvinger med å bringe divisjonens drift i økonomisk balanse. Ressursgruppen skal fremme forslag til kostnadsreduserende tiltak og tiltak som kan øke divisjonens egeninntekter. Ressursgruppen opprettes i samråd med divisjonsdirektør. 4. Styret har ingen merknader til administrerende direktørs vurdering og konklusjon når det gjelder den økonomiske ressursrammen til divisjon Kongsvinger. 2. Mandat På bakgrunn av styrets vedtak i sak nr 078-2013 har administrerende direktør i samråd med divisjonsdirektør utformet følgende mandat for ressursgruppe Kongsvinger: 1. Gjennomgå og kvalitetssikre divisjonens estimerte driftskostnader og inntekter ved etablering av MR. 2. Fremme forslag til faglige og økonomiske tiltak som kan sikre en bærekraftig utvikling for divisjon Kongsvinger på kort og lang sikt. Hovedfokus vil være tidsperspektivet 2014, men ressursgruppen bes også peke på tiltak som kan bidra til å håndtere ØLP utfordringene. 3. Fremme forslag til tilpasninger av driften som kan gi reduserte kostnader og fortsatt god faglig kvalitet. 4. Gjennomgå og kvalitetssikre avtalen som inngås med Ahus med henblikk på oppgaver/tjenester og inntekter. Administrerende direktør har bedt ressursgruppen ferdigstille sitt arbeid innen 1. mars 2014. *) *) Fristen er senere forlenget til uke 15. 3. Beskrivelse av oppdraget Divisjonsdirektør og leder av ressursgruppen utarbeidet et notat av 3. desember 2013 med en foreløpig beskrivelse av oppdraget og estimerte datoer for leveranser. Aktivitetene og datoene er noe justert gjennom prosessen. Beskrivelsen gir likevel et overordnet bilde av utgangspunktet for ressursgruppens arbeid. Side 4

1. Gjennomgå og kvalitetssikre divisjonens estimerte driftskostnader og inntekter ved etablering av MR. Gjennomgå divisjonens beregning for driftsbudsjett (inntekter og kostnader) knyttet til drift og vedlikehold av MR og kompetansehevende tiltak egne ansatte og rekruttering av radiolog(er) og radiografer med MR kompetanse. Gjennomgå beregninger for investeringen av MR (både maskin og bygningsmessige endringer) utført av divisjon EIS. Leveranse til AD innen mandag 16. desember 2013 2. Fremme forslag til faglige og økonomiske tiltak som kan sikre en bærekraftig utvikling for divisjon Kongsvinger på kort og lang sikt. Hovedfokus vil være tidsperspektivet 2014, men ressursgruppen bes også peke på tiltak som kan bidra til å håndtere ØLP utfordringene. Gjennomgå divisjonens dokumenter for 2010-2013 der økonomiske utfordringer og mulige kostnadsreduserende tiltak er beskrevet. Innhente divisjonsdirektørens vurderinger av hvilke tiltak som har blitt gjennomført og hatt effekt/ikke hatt effekt og hvilke tiltak som ikke er gjennomført med begrunnelse. Innhente oversikt over krav til økonomiske endringer for divisjon Kongsvinger som følge av ØLP 2014-2017. Definere faglig og organisatorisk handlingsrom for faglige og økonomiske tiltak ved divisjon Kongsvinger. Innhente oversikt over arealbruk ved SI Kongsvinger og divisjonens behov for bygningsmessige tilpasninger for å sikre faglige og økonomiske tiltak. Kvalitetssikre kostnadsreduserende og inntektsgivende tiltak i budsjett 2014. Foreslå kostnadsreduserende tiltak og tiltak som kan øke divisjonens egeninntekter i ØLP-perioden 2014-2017. Leveranse til AD innen mandag 24. februar 2014. 3. Fremme forslag til tilpasninger av driften som kan gi reduserte kostnader og fortsatt god faglig kvalitet. Gjennomføre ROS-analyse med fokus på faglig kvalitet av kostnadsreduserende og inntektsgivende tiltak i budsjett 2014. Gjennomføre ROS-analyse med fokus på faglig kvalitet av kostnadsreduserende og inntektsgivende tiltak i ØLP-perioden 2014-2017. Leveranse til AD innen mandag 24. februar 2014. 4. Gjennomgå og kvalitetssikre avtalen som inngås med Ahus med henblikk på oppgaver/tjenester og inntekter. Gjennomgå inngått avtale (starter 6. januar 2014) mellom divisjon Kongsvinger og Ahus med vekt på faglige, organisatoriske og økonomiske konsekvenser for divisjonen. Vurdere faglig og økonomisk effekt av avtalen med Ahus etter fem uker. Vurdere muligheter og begrensninger for utvidelse av avtalen med Ahus. Leveranse til AD innen 17. februar 2014. Side 5

4. Organisering 4.1 Ressursgruppen Ressursgruppen skal fungere som et redskap for divisjonsdirektør i arbeidet med å sikre bærekraftig utvikling for divisjon Kongsvinger på kort og lang sikt. Ressursgruppen ble oppnevnt av administrerende direktør og har bestått av følgende medlemmer: o Prosjektsjef Ingerlise Ski, leder o Controller Rita Finstuen o Konst. overlege Erlend Grønningen (trådte ut av ressursgruppen i januar 2014 fordi han sluttet ved divisjon Kongsvinger) o Partner Helge Torgersen, Deloitte Ressursgruppens leder ba divisjonsdirektør Dagny Sjaatil og divisjonscontroller Knut Andreassen delta i gruppens møter så langt de hadde mulighet for å sikre en best mulig prosess mellom divisjonsledelsen og ressursgruppen. Administrerende direktør godkjente ordningen. Ressursgruppens møter har i hovedsak vært holdt på SI Kongsvinger. Første møte i ressursgruppen ble avholdt mandag 25. november 2013. Ressursgruppen har hatt ni arbeidsmøter med avsluttende møte 2. april 2014. 4.2 Referansegruppen Administrerende direktør opprettet en sentral referansegruppe for ressursgruppens arbeid bestående av: o Administrerende direktør Morten Lang-Ree o Fagdirektør Toril Kolås o Økonomidirektør Nina Lier o Divisjonsdirektør Dagny Sjaatil o Ass divisjonsdirektør/indremedisiner Håvard Kydland, divisjon Elverum-Hamar o Avdelingssjef/urolog Ellen Pettersen, kirurgi og ortopedi divisjon Lillehammer Ressursgruppens leder Ingerlise Ski har vært referansegruppens sekretær og deltatt i gruppens møter. Helge Torgersen og Rita Finstuen, medlemmer av ressursgruppen, har deltatt i flere av referansegruppens møter. Referansegruppens oppgave har vært å bistå ressursgruppen underveis i arbeidet og særlig vurdere utkast til leveranser, ref beskrivelse av oppdraget. Referansegruppens møter har vært holdt i Brumunddal med mulighet for deltakelse per telefon. Første møte i referansegruppen ble avholdt mandag 9. desember 2013. Referansegruppen har hatt fire møter med avsluttende møte 31. mars 2014. Side 6

4.3 Dialog med ledergruppen ved divisjon Kongsvinger Ressursgruppens arbeid har skjedd i dialog med divisjonens ledergruppe. Divisjonsdirektør og ressursgruppens leder har samarbeidet om planlegging og gjennomføring av informasjon til og drøfting med ledergruppen. Divisjonsdirektør har hatt ansvaret for å orientere om og involvere ledergruppen i ressursgruppens arbeid. Ressursgruppens leder deltok på utvidet ledersamling 4. desember 2013 og orienterte der om mandat og organisering av arbeidet. Leder har gitt korte orienteringer på ledermøtene 11. desember 2013 og 15. januar 2014. Det har vært avholdt to fellesmøter mellom ressursgruppen og ledergruppen, hhv 5. februar og 19. mars 2014. På møtet 5. mars deltok seksjonsledere og divisjonstillitsvalgte (utvidet ledermøte). Temaene for møtene har vært budsjett 2014 og Ahusavtalen samt gjennomgang av utkast til ressursgruppens sluttrapport. 4.4 Informasjon til divisjonstillitsvalgte ved divisjon Kongsvinger Divisjonsdirektør har hatt ansvaret for å orientere divisjonstillitsvalgte om ressursgruppens arbeid og vurderinger. Leder av ressursgruppen har deltatt på møter i Kontaktforum. Første orientering til Kontaktforum var 11. desember 2013, siste orientering var i møtet 19. mars 2014. 5. Leveranser iht mandat 5.1 Etablering av MR ved SI Kongsvinger Ressursgruppen har hentet inn opplysninger om byggeprosessen, innkjøp av MR-maskinen, notater om sparte pasienttransportkostnader og drift av MR på SI Kongsvinger. Dokumentene om byggeprosessen og notatet fra divisjon Prehospitale tjenester om sparte transportkostnader ved etablering av MR på SI Kongsvinger er tatt til etterretning og omhandler tema utenfor ressursgruppens kompetanse. Selve anskaffelsen av MR legges ut på anbud i januar og er stipulert klar til bruk sommeren 2014 etter opplysninger fra innkjøpsavdelingen. Driftsbudsjett for MR 2014 og 2015 Divisjon Kongsvinger har budsjettert følgende driftsbudsjett for 2014: Tall i tusen kr Driftskostnader Årsverk Ant mndverk Kostn 2014 Lønn radiograf 2 7 758 Lønn radiolog 1 7 875 Det er viktig å merke seg at dette budsjettet kun omhandler divisjon Kongsvinger. Side 7

Ressursgruppen har kontrollert behovet for bemanning med andre avdelinger i SI og mot Deloittes sine erfaringsbaser. Bemanningskostnadene virker å være realistiske. En skal likevel være oppmerksom på at kompetanseutvikling koster, særlig i en overgangsperiode. Ved f eks hospitering ved et annet sykehus, vil en måtte påregne ekstra vikarutgifter til den gående driften på Bildediagnostikk. Imidlertid er denne type kostnader allerede innbakt i budsjettene tidligere, da flere av divisjonens radiografer allerede har vært på kurs og hospitering, altså en del av styringsfarten. Divisjon Kongsvinger har planlagt oppbyggingen av MR-kompetanse slik: Radiolog med kompetanse MR vil tiltre våren 2014 (avtale inngås i disse dager i flg avdelingssjef). Divisjonens to faste radiologer vil oppgradere sin kunnskap på MR våren 2014. Divisjonen vil lyse ut faste radiologstillinger i tida framover. Det fungerer faglig sett relativt greit med nåværende vikarer, men tidvis er vikarkostnaden høy. Med MR på SI Kongsvinger vil det være enklere å rekruttere. Fagradiograf ansettes også i disse dager, med tiltredelse 1. mai 2014. Det er tre godt kvalifiserte søkere. En allerede ansatt radiograf har MR-utdanning og hospiterer tidvis på Ahus for å opprettholde kunnskapen. To ansatte radiografer startet MR-utdanning i høst og vil være ferdige våren 2015. Det er i notat av 8. oktober 2013 fra divisjonsdirektør Dagny Sjaatil til administrerende direktør Morten Lang-Ree lagt til grunn refusjoner og egenandeler på 1,39 mill kr i 2014 og 1,82 mill kr i 2015. Det er imidlertid ikke budsjettert med disse inntektene i 2014 ut fra forsiktighetsprinsipper. Anslaget som er lagt til grunn er 3 000 konsultasjoner i 2015, herav 2 500 betalte konsultasjoner med en gjennomsnittssats på 730 kr. 500 konsultasjoner er beregnet for inneliggende pasienter. Det totale behovet for MR-undersøkelser i opptaksområdet for divisjon Kongsvinger er langt høyere enn dette nivået, men ressursgruppen mener det er usikkerhet rundt antall faktiske konsultasjoner i 2014. Det vil erfaringsmessig ta noe tid før aktiviteten bygges opp. Det krever at aktørene i primærhelsetjenesten og pasientene selv velger på en ny måte. Det er ikke etablert private aktører i Kongsvingerområdet og pasientene reiser i all hovedsak til Lillestrøm og Oslo for MR-undersøkelser i dag. Pasientene bruker i liten grad tilbudet på de andre sykehusene i SI. De Bildediagnostiske avdelingene på SI Elverum og SI Lillehammer har om lag 3 000 MRkonsultasjoner per år, mens SI Gjøvik og SI Hamar ligger på om lag 2 300 konsultasjoner per år. Alle disse avdelingene har vært i drift i mange år. Inntektene må derfor anses som usikre; selv om befolkningen ønsker et slikt tilbud i opptaksområdet vil ikke pasientene komme til MR-undersøkelser på SI Kongsvinger av seg selv. Bemanning og kapasitet kan også være en begrensning i en oppstartsfase. Side 8

Samlet budsjett MR 2014 og 2015 Tall i tusen kr Driftskostnader Årsverk Ant mndverk 2014 Kostn 2014 Ant mndverk 2015 Kostn 2015 Lønn radiograf 2 7 758 12 1300 Lønn radiolog 1 7 875 12 1500 Andre driftskostnader MS 175 700 Andre driftskostnader EIS 75 300 Driftsinntekter Ant konsultasjoner Takster og egenandeler -450 3000-1800 Sparte pasienttransportkostnader -465-1860 Resultat inkl EIS og MS 968 140 Resultat ekskl EIS og MS 718-860 MS = divisjon Medisinsk service, EIS = divisjon Eiendom og intern service Det er viktig å bemerke at mulige andre driftskostnader (dvs varekostnader og andre driftskostnader ekskl lønnskostnader) og inntekter foreløpig ikke er lagt inn i budsjettene for 2014. Usikkerheten rundt oppstart gjør at tallene i tabellen over er høyst usikre. Dette må bli en tallteknisk øvelse divisjonene imellom i desember 2014. Divisjon Medisinsk service vil få økte driftskostnader til drift av medisinsk teknisk utstyr på ca 0,175 mill i 2014 og 0,7 mill i 2015. Divisjon Eiendom og intern service vil kunne få driftskostnader knyttet til energi på ca 0,075 mill i 2014 og ca. 0,3 mill i 2015 (avhenger av type maskin, da den ene krever 2-3 ganger mer energi, her er det tatt høyde for høyeste kostnad). I tillegg framkommer ikke kapitalkostnadene i oppsettet og gir derfor ikke et bilde av om MR-driften er lønnsom ut fra et økonomisk perspektiv. Et annet perspektiv er at MR-undersøkelsene blir flyttet fra private aktører til offentlig sykehus. Dersom eksempelvis 2.500 av pasientene i dag tas på private røntgeninstitutt i Oslo og overføres til Kongsvinger, betyr det at HSØ får redusert sine kostnader til kjøp av tjenester fra de private røntgeninstituttene (alt ellers likt). Dette vil indirekte slå positivt ut for regnestykket på Kongsvinger. Ressursgruppens konklusjon Basert på gjennomgang av foreliggende beregninger vil ressursgruppen gi følgende tilbakemelding på punkt 1 i mandatet for gruppens arbeid: 1. Informasjon fra divisjon Eiendom og intern service om nødvendige bygningsmessige tilpasninger ved etablering av MR på SI Kongsvinger tas til etterretning, herunder beregnet investeringskostnader til utstyr og bygg på ca 20 mill kr. 2. Beregninger fra divisjon Prehospitale tjenester om reduserte transportkostnader ved etablering av MR tas til etterretning. 3. Beregning av bemanningsbehovet og -kostnader ved 3 000 MR per år utført ved divisjon Kongsvinger anses som realistisk iht sammenligninger i SI og nasjonalt. Plan for Side 9

opptrapping av MR-kompetanse anses som god under forutsetning av at planlagt rekruttering lykkes. 4. Det anbefales at divisjon Kongsvinger sender skriftlig informasjon til fastleger/henvisende instanser om nytt MR-tilbud ved SI Kongsvinger når oppstartstidspunkt er avklart. Det anbefales videre at divisjonen benytter ulike virkemidler for å informere befolkningen i opptaksområdet (intervjuer og annonser i media, oppslag på poliklinikker i sykehuset og fastlegekontorer m.m.), gjerne i samarbeid med kommunikasjonsavdelingen. 5. Anslaget om 3 000 MR per år fra 2015 anses som noe høyt iht sammenligning med MRaktivitet ved andre somatiske divisjoner i SI. Anslaget for 2015 må vurderes på nytt etter erfaringer fra drift av MR høsten 2014.*) Divisjonens valg om ikke å budsjettere med inntekter fra MR i 2014 støttes. 6. Finansiering av økte kostnader for andre divisjoner (EIS og MS) tas opp i forbindelse med budsjettprosessen 2015. *) Iht reviderte planer utarbeidet av divisjon Eiendom og intern service for utførelse av bygningsmessige tilpasninger på SI Kongsvinger, vil de bygningsmessige tilpasningene være ferdigstilt 31. oktober og montasje av MR-maskinen starte 3. november 2014. Erfaringene fra tidligere etablering av MR (montering, testing, opplæring og prøveperiode) gjør det sannsynlig at ordinær drift av MR kan starte i januar 2015, ref info mottatt fra divisjon Eiendom og intern service i mars 2014. Referansegruppen understreker at anslaget om 3 000 MR ved divisjon Kongsvinger er sannsynligvis et for høyt antall MR sammenlignet med andre divisjoner i SI. 5.2 Budsjett 2014 og Ahusavtalen Divisjon Kongsvinger har i budsjett 2014 definert avtalen med Ahus som det viktigste tiltaket for økonomisk balanse i 2014. Divisjonens utfordringsbilde på 15,6 mill kr skal inndekkes ved inntekter fra behandling av pasienter fra Eidsvoll og Ullensaker kommuner som formelt tilhører opptaksområdet til Ahus. Avtalen omfatter ortopedi/kirurgi/medisin der ø-hjelp ortopedi utgjør den tyngste delen av pasientbehandlingen. Divisjon Kongsvinger har budsjettert med 600 DRG poeng fra Ahusavtalen i 2014. Etter ressursgruppens vurdering bærer divisjon Kongsvinger all risiko ved avtalen med Ahus. Manglende innfrielse av avtalen fra Ahus får ingen konsekvenser for dette helseforetaket. Ved eventuell reforhandling av avtalen bør divisjon Kongsvinger søke å endre dette punktet. Divisjonens risikovurdering av budsjett 2014 peker blant annet på to mulige uønskede hendelser: o Behov for økt antall senger ved Avdeling for ortopedi og revmatologi (AOR) som følge av Ahusavtalen o Pasienttilgang knyttet til Ahusavtale blir lavere enn planlagt Divisjonen peker selv på at leveranser iht Ahusavtalen gir risiko for økte kostnader/lavere inntekter enn budsjettert, ref budsjettdokumentet for 2014. Denne vurderingen fremkommer også i en ROS-analyse utført av ledergruppen ved divisjon Kongsvinger 4. desember 2013. Side 10

Matrisen nedenfor viser de samlede risikofaktorene divisjon Kongsvinger selv vurderte som mest kritiske i november-desember 2013: Ressursgruppe Kongsvinger 2013-2014 Risikovurdering av Ahusavtalen ift budsjett 2014 1 Konsekvens 5 Ingen Lav Moderat Høy Kritisk 3 11 6 10 8 7 4 9 2 1 5 1. Overbelegg på ortopedisk sengepost 2. For liten kapasitet på operasjonsstuene 3. AMK følger ikke retningslinjene 4. Økt overtid hos ansatte 5. Ikke tilstrekkelig med ortopedressurser 6. Kapasitetsmangel primært operasjon, men også sengepost 7. Kompetansemangel 8. Dårlig omdømme 9. Får ikke gjennomført planlagt antall coloskopier 10. Behov for øktantall senger ved AOR som følge av Ahusavtale 11. Pasienttilgang knyttet til Ahusavtale blir lavere enn planlagt Svart skrift = ROS-analyse ledersamling divisjon Kongsvinger 4. desember 2013 Blå skrift = ROS-analyse budsjett 2014 i styresak 20. desember 2013 Usannsynlig Lite sannsynlig Sannsynlig Svært sannsynlig Sikker hendelse 1 Sannsynlighet 5 Endringer markes med pil Side 11

Tabellen nedenfor viser de tiltakene som divisjonen selv mente ville redusere risiko for at de uønskede hendelsene skal inntreffe: # Divisjonens risikofaktorer Divisjonens tiltak 1 Overbelegg på ortopedisk sengepost Forebygge overbelegg ortopedisk sengepost (beholde 35 senger på medisin/utnytte senger i hele divisjonen, øke antall senger ortopedisk sengepost) 2 For liten kapasitet på operasjonsstuene Øke normalarbeidstid i tjenesteplaner Se på turnus operasjonssykepleiere Se på arbeidsflyt operasjonsstuene (eks lære av SI Gjøvik og andre, utnyttelse av renholdspersonale) 3 AMK følger ikke retningslinjene Ingen definerte tiltak 4 Økt overtid hos ansatte Øke normalarbeidstid i tjenesteplaner Se på turnus operasjonssykepleiere 5 Ikke tilstrekkelig med ortopedressurser Konstituere LIS til overlege Bruke to nye ortopeder til undervisning Planlegge bruk av ressurser, minimum to måneder i forveien Se på logistikk ved operasjonsavdelingen 6 Kapasitetsmangel primært på operasjon, men også sengepost 7 Kompetansemangel Kortsiktig lite å gjøre langsiktig vikarbyrå 8 Dårlig omdømme Være i forkant, f eks med informasjon, dialog osv 9 Får ikke gjennomført planlagt antall coloskopier 10 Behov for økt antall senger ved AOR som følge av Ahusavtalen 11 Pasienttilgang knyttet til Ahusavtale blir lavere enn planlagt Bruke opplært LIS Få hjelp fra kirurger Vurdere bruk av legeressurser fra dag til dag Ringe pasientene i forkant av undersøkelse (SMS) Sikre riktig kompetanse i fremtiden (rekruttering) Følge beleggssituasjonen ved AOR i divisjonen totalt. Øke antall senger/ bemanning hvis behov. Tett oppfølging og god dialog med involverte parter Ressursgruppen har tatt utgangspunkt i divisjonens egne vurderinger av risiko og vurdert økonomiske og driftsmessige konsekvenser dersom uønsket hendelse skulle inntreffe. Side 12

Ressursgruppen har hatt særlig fokus på og vurdert følgende risikofaktorer: Kapasitet på operasjonsstuene Mye av divisjon Kongsvingers leveranse iht Ahusavtalen er knyttet til operativ virksomhet (ortopedi/kirurgi og ø-hjelp). Den interne ROS-analysen beskriver kapasitet på operasjonsstuene som en risikofaktor ift leveransesikkerhet. Videre har ressursgruppen fått innspill fra fagmiljøene i kirurgi og anestesi som begge påpeker behovet for en operasjonsstue til. Aktiviteten på operasjonsstue har økt de siste årene: Antall operasjoner Antall operasjoner 1 000 900 800 700 600 500 400 300 200 100-2010 2011 2012 2013 Operasjoner pr stue 841 839 897 949 På denne bakgrunn ønsket ressursgruppen å utføre en analyse av utnyttelsen av de fire operasjonsstuene ved divisjon Kongsvinger. Analysen er samlet i et eget dokument. Her gjengis derfor bare et par av hovedpunktene. Det presiseres at analysen kun har hatt fokus på operasjonsstuenes rom-kapasitet, mens den bemanningsmessige kapasiteten ikke er vurdert nærmere. Figuren nedenfor viser når det er pasienter på de fire operasjonsstuene i en tilfeldig valgt uke i 2013: Side 13

Registreringene gir et intuitivt bilde av at det enkelte dager hadde vært mulig å utnytte operasjonsstuene enda bedre både fra morgenen av, i forbindelse med lunsjavvikling og ved slutten av dagen. Ser vi på den samlede operasjonsstue utnyttelsen gjennom andre halvår 2013, tegner følgende bilde seg: Bildet bekrefter funnene fra den tilfeldig valgte uken, nemlig at det er potensialer for å utnytte operasjonsstuene enda bedre både fra morgenen av, i forbindelse med lunsjavvikling og ved slutten av dagen. Figuren nedenfor viser at spesielt på fredager er potensialet betydelig. Det presiseres igjen at denne analysen ikke ser på hvor mange stuer som er mulig å bemanne til enhver tid. Side 14

Det er også gjort tilsvarende undersøkelser for de andre divisjonene i SI og med noen få unntak går det samme mønsteret igjen ved flere av divisjonene. Ressursgruppen ønsket å vurdere resultatet av denne analysen opp mot SIs egne driftsdata for utnyttelse av operasjonsstuene i somatiske divisjoner. Ressursgruppen hadde derfor et arbeidsmøte 22. januar 2014 sammen med Kostas Vilimas, rådgiver i foretakets Avdeling for virksomhetsstyring. Det viste seg at resultatene fra ressursgruppens analyse er i overensstemmelse med interne analyser av utnyttelse av operasjonskapasiteten i helseforetaket. Ressursgruppens konklusjon Divisjon Kongsvingers fire operasjonsstuer har tilstrekkelig kapasitet til å ta unna den aktivitetsøkning som følger av Ahusavtalen. Divisjonen har således ikke behov for en femte operasjonsstue med dagens drift. Det forutsettes imidlertid at divisjonen i større grad klarer å utnytte nåværende stuer på en best mulig måte. Det kan være aktuelt å iverksette tiltak knyttet til bemanning og arealutnyttelse, se punkt 5.3. Kapasitet på sengepostene Ahusavtalen belaster divisjonens sengekapasitet. Ø-hjelpspasienter ortopedi som kommer som en konsekvens av avtalen, krever tre-fire senger per døgn ved full pasienttilgang, ref divisjonens egne beregninger. Ressursgruppen har fått rapporter om sprengt sengekapasitet og har derfor sett nærmere på hvordan sengepostene skal kunne håndtere den økte pasienttilgangen uten at bemanningskostnadene øker. Resursgruppen har utført liggetidsanalyser for å se på muligheten for å avlaste sengepostene ved å redusere liggetidene på dagens pasienter. Resultatene er gjengitt i punkt 5.3. Side 15

Ressursgruppens konklusjon Resursgruppen mener at belastningen på sengepostene må reduseres for å unngå kostnadsøkninger ved aktivitetsøkningen som en følge av Ahusavtalen. Gruppen er av den oppfatning at det er til dels betydelige potensialer for reduksjon av den gjennomsnittlige liggetiden ved divisjon Kongsvinger. Dersom dette potensialet utnyttes, vil det være uproblematisk for sengepostene å absorbere pasienttilgangen som en følge av Ahusavtalen. For å klare å utnytte potensialet vil det kreves en engasjert og strukturert tilnærming. Divisjon Kongsvingers oppfølging av avtalen med Ahus Ressursgruppen har på hvert møte bedt divisjonsledelsen om orientering om pasienttilgang og økonomi knyttet til Ahusavtalen. Divisjon Kongsvinger har fulgt opp samarbeidsavtalen med Ahus og AMK for Eidsvoll og Ullensaker på en god måte og holdt ressursgruppen løpende orientert. En spesialrådgiver i divisjonsstaben følger eksterne avtalepartnere og interne aktører tett. Divisjonen har hatt særlig fokus på disse to risikofaktorene: Pasienttilgang knyttet til Ahusavtalen blir lavere enn planlagt AMK følger ikke retningslinjene Antall ø-hjelpspasienter ortopedi fra Eidsvoll og Ullensaker per uke er en kritisk faktor for at divisjon Kongsvinger skal oppnå drift iht budsjett i 2014. Det er budsjettert med inntekt tilsvarende 50 DRG på ø-hjelp ortopedi per måned inneværende år. Det tar tid å snu en pasientstrøm, noe som fremkom av pasientdataene for januar 2014. Manglende inntekt i januar 2014 som følge av færre pasienter fra Ahus enn avtalen tilsier, er beregnet til 1,1 mill kr. Underskuddet i årets første driftsmåned kan gi økonomiske utfordringer resten av året. Divisjonen tok umiddelbart grep om situasjonen medio januar 2014 og har avholdt flere møter med Ahus og AMK for å avdekke årsaker og snarlig iverksette tiltak. De tre partene Ahus, AMK og divisjon Kongsvinger har alle rettet opp interne forhold som har hatt konsekvenser for ny pasientflyt for ø-hjelp ortopedi fra Eidsvoll og Ullensaker. I tillegg er noe tekst i avtalen mellom Ahus og divisjon Kongsvinger rettet opp for å unngå feiltolkninger fra den enkelte ambulansesjåfør. Oversikt over antall ortopediske, kirurgiske og indremedisinske pasienter fra Eidsvoll og Ullensaker samt DRG-poeng i perioden 1. januar 31. mars 2014: Side 16

Tabellen ovenfor viser at A-hus avtalen har gitt 35 DRG poeng i gjennomsnitt per måned det første kvartalet. Plantallet er 50 DRG-poeng per måned. Dette betyr at det er et tap på 15 DRG poeng a kr 32618 per måned (80 % DRG), eller nærmere 0,5 mill kr per måned. Dersom en korrigerer for at det tar noe tid å snu pasientstrømmene, blir tapet per måned noe mindre ut over året. Om en eksempelvis forutsetter et gjennomsnitt på 40 DRG-poeng per måned ut året, i tillegg til de 45 poengene som allerede er tapt, vil dette medføre et inntektstap på 4,4 mill kr på årsbasis alt ellers likt. Varekostnadene på operasjonsstuene ligger på rundt 3000 kr per DRG-poeng ved de kirurgiske avdelingene i SI. For SI Elverum som hovedsakelig har ortopedi er varekostnadene på operasjonsstuene va 3 300 kr per DRG-poeng. Et budsjett på 600 nye DRG-poeng, vil ut fra en gjennomsnittsbetraktning medføre økt varekostnad på operasjonsstuene alene på vel 2 mill kr. Dersom Ahusavtalen slår ut for fullt, kan det se ut som om budsjettet til andre driftskostnader er anslått noe for lavt. 5.3 Budsjett 2014 og tiltak for reduserte kostnader og økte inntekter Ressursgruppen har drøftet mulige tiltak og driftsmessige tilpasninger med divisjonsledelsen og delvis med avdelingsledelsen. Det har ikke vært et mål for ressursgruppen å tilstrebe enighet med divisjonsledelse/avdelingsledelse om de vurderinger og forslag som ressursgruppen her fremmer. Ressursgruppen har drøftet andre temaer med divisjonsledelsen i denne prosessen, men disse er ikke fulgt opp basert på divisjonsledelsens vurderinger og hvilke tiltak som tidligere er gjennomført. Eksempler på temaer som ikke er fulgt opp er grunnbemanning ved alle enheter, bemanning i stab og antall lederstillinger. Oversikten nedenfor er basert på ressursgruppens selvstendige vurderinger og er å betrakte som forslag som divisjonsledelsen kan følge opp internt: Side 17

a) Koding Alle divisjoner er opptatt av og forpliktet til å kode korrekt iht gjeldende retningslinjer. Ressursgruppen fant forskjeller i koding av diagnoser med og uten bidiagnoser mellom de somatiske divisjonene i SI. Det vises her til statistikk for noen utvalgte diagnoser i 2013. Eksempler på DRG-grupper medisinsk avdeling: 500 450 400 350 300 250 200 150 100 50 0 90 Lungebetennelse og pleuritt over 17 år u bk 89 Lungebetennelse og pleuritt over 17 år m bk 160 140 120 100 80 60 40 20 139 Hjerteartymier og ledningsforstyrrelser u bk 138 Hjerteartymier og ledningsforstyrrelser m bk 0 Side 18

160 140 120 100 80 60 40 20 0 321 Infeksjoner i nyrer og urinveier o 17 år u bk 320 Infeksjoner i nyrer og urinveier o 17 år m bk 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Øsofagitt, gastroenteritt og div over 17 år u/bk 182 Øsofagitt, gastroenteritt og div over 17 år m/bk Side 19

Eksempler på DRG-grupper kirurgisk avdeling: 350 300 250 200 150 100 50 183 Øsofagitt, gastroenteteritt over 17 år u bk 182 Øsofagitt, gastroenteteritt over 17 år m bk 0 Kir KOS Hamar Gjøvik Lillehammer 45 40 35 30 25 20 15 189 Sykdom i fordøyelsesorganene ITAD o 17 år u bk 188 Sykdom i fordøyelsesorganene ITAD o 17 år m bk 10 5 0 Kir KOS Hamar Gjøvik Lillehammer Pasientsammensetningene ved de somatiske divisjonene er ulik. Det kan også være en tilbøyelighet til flere innleggelser for sammenlignbare pasientgrupper i en divisjon i forhold til andre divisjoner. På enkelte områder kan det være riktig at bruken av bidiagnoser vil variere fra en avdeling til en annen. DRG-indeksen for døgnopphold kan være en faktor som beskriver pasienttyngde (selv om DRGgruppene ikke alltid er korrekt vektet). DRG-indeksen for de indremedisinske avdelingene i SI var i 2013 slik: Side 20

Avdeling DRG-Indeks døgnopphold B0105 Indremedisin Elverum 1,04 B0106 Indremedisin Hamar 1,09 B0203 Indremedisin Gjøvik 1,09 B0304 Indremedisin Lillehammer 1,12 B1008 Medisin Kongsvinger 0,88 Totalt 1,06 Av denne tabellen framgår det at divisjon Kongsvinger ikke har de sykeste pasientene i forhold til andre indremedisinske avdelinger. Eksempler på DRG-grupper ortopedisk avdeling: 250 200 150 100 50 209E Innsetting av hofteleddsprotese u bk 209D Innsetting av hofteleddsprotese m bk 0 160 140 120 100 80 60 40 20 0 211 Op på bekken/hofte/femur ekskl proteseop o 17 år u bk 210 Op på bekken/hofte/femur ekskl proteseop o 17 år m bk Side 21

80 70 60 50 40 30 20 254 Brudd/forstuving /luks av o arm/u ekstr eklskl fot o 17 år ubk 253 Brudd/forstuving /luks av o arm/u ekstr eklskl fot o 17 år m bk 10 0 Orto KOS Elverum Gjøvik Lillehammer Som det fremgår koder Kongsvinger gjennomgående med en lavere andel bidiagnoser. Ressursgruppen har ikke kompetanse til å vurdere hva som er korrekt koding ved den enkelte divisjon, men stiller spørsmål ved om det finnes relevante årsaker til at forholdet mellom diagnoser med og uten bidiagnoser er så forskjellig internt i SI. Ressursgruppen mener det kan tyde på at divisjon Kongsvinger underkoder på bidiagnoser sammenlignet med andre divisjoner i SI. Ressursgruppen har sett på SIs koding med og uten bidiagnose i sammenligning med Sykehuset Østfold HF, Sykehuset Telemark HF, Helse Møre og Romsdal HF og Sørlandet Sykehus HF. Det overordnede bildet er at SI koder på samme nivå som de andre foretakene. Det er derfor grunn til å tro at divisjon Kongsvinger har avvikende kodepraksis sammenlignet med andre divisjoner i SI og andre HF. Ressursgruppen anbefaler divisjon Kongsvinger å gjennomgå sin kodepraksis for bruk av bidiagnoser som gir kompliserende DRGer, med tanke på å utnytte potensialet for økte inntekter. b) Liggetider indremedisin, kirurgi og ortopedi Gjennomgang av gjennomsnittelige liggetider for heldøgnsopphold i 2012 og 2013 viser at indremedisinsk og kirurgisk avdeling ved divisjon Kongsvinger har gjennomgående lengre liggetider for de samme diagnosene enn andre tilsvarende avdelinger i SI. Ressursgruppen finner at ortopedi ved divisjon Kongsvinger har sammenlignbare liggetider med andre ortopediske avdelinger i SI. Omfanget av utskrivningsklare pasienter kan påvirke liggetidene. Antall utskrivningsklare pasienter hadde dette omfanget i 2013: Side 22

Inntekter utskrivningsklare pasienter 2013, tall i hele 1000 Divisjon Kr Døgn B01 Elverum / Hamar 5 284 1 281 B02 Gjøvik 3 527 855 B03 Lillehammer 5 736 1 391 B05 Hab/Rehab 12 3 B10 Kongsvinger 2 249 545 B20 Tynset 545 132 Totalt 17 354 4 207 Tabellen ovenfor viser at divisjon Kongsvinger ikke har en relativt større andel utskrivningsklare pasienter enn andre divisjoner. Tabellen viser at divisjon Kongsvinger i 2013 har hatt en-to senger belagt med utskrivingsklare pasienter. Ressursgruppen har tatt utgangspunkt i de mest benyttede diagnosene ved divisjon Kongsvinger og sammenlignet disse med de andre somatiske divisjonene. Ressursgruppen understreker at desto færre opphold, jo mindre sikker vil sammenligningen være. Den øverste raden i tabellene nedenfor viser den gjennomsnittlige liggetiden for alle oppholdene i avdelingene (ikke bare for de valgte, mest brukte DRG-kodene). Det vil likevel være mest relevant å sammenligne liggetidene på den enkelte DRG-gruppe, siden pasientsammensetningen er ulik. I tillegg vil bruken av dagkirurgi variere mellom divisjonene og påvirke de gjennomsnittlige liggetidene. Side 23

Liggetider for DRG-grupper med flest opphold indremedisinsk avdeling: Lengst liggetid Kortest liggetid Antall Liggetid DRG DRG Kongsvinger Kongsvinger Elverum Hamar Gjøvik Lillehammer Totalt Totalt for gruppene 3442 3,8 3,4 3,4 4,2 3,8 127 Hjertesvikt og ikke-traumatisk sjokk 170 5,7 4,1 5,2 4,6 3,9 89 Lungebetennelse og pleuritt over 17 år m bk 170 6,1 4,8 5,2 5,5 4,9 122 Sirk.sykdom mami u/kardiov komplik i live etter 4 dg 167 3,0 2,1 2,4 2,7 2,1 139 Hjerteartymier og ledningsforstyrrelser u bk 133 1,9 1,5 1,4 1,9 1,4 88 Kroniske obstrukstive sykdommer (KOLS) 120 4,3 3,2 2,9 3,7 3,4 143 Brystsmerter 113 1,3 1,2 1,3 1,3 1,1 138 Hjerteartymier og ledningsforstyrrelser m bk 75 4,6 2,4 2,7 3,0 2,2 14A Spesifikke karsykdommer i hjernen ekskl TIA mbk 74 8,6 6,8 5,0 7,1 5,9 82 Svulster i åndedrettssystemet 70 8,1 4,6 5,8 8,2 5,3 320 Infeksjoner i nyrer og urinveier o 17 år m bk 64 5,2 4,6 4,3 5,2 4,7 475B Sykdommer i åndedrettsorganer m PEEPsupport 59 6,7 7,0 7,3 7,3 8,3 90 Lungebetennelse og pleuritt over 17 år u bk 59 4,4 4,1 3,4 3,2 3,4 121 Sirk.sykdom mami u/kardiov u/ komplik i live etter 4 dg 53 4,6 3,8 4,2 4,8 3,2 140 Angina pectoris 52 2,0 1,8 1,7 2,2 1,8 436B Andre mentale forstyrrelser som skyldes misbruk u bk 50 1,5 1,6 1,2 2,0 1,5 65 Svimmelhet 49 3,0 2,0 1,8 3,0 1,9 15 TIA og okklusjon av precerebrale arterier 48 2,3 1,9 1,9 3,1 2,2 321 Infeksjoner i nyrer og urinveier o 17 år u bk 47 3,2 2,9 2,5 2,8 2,7 182 Øsofagitt, gastroenteritt og div over 17 år m/bk 46 5,1 2,7 2,8 3,9 2,6 395 Sydommer i røde blodlegemer over 17 år 43 4,3 1,8 2,5 2,5 3,2 297 Ernærings- og stoffskiftesykdommer ITAD over 17 år u bk 41 1,9 2,4 2,2 2,1 2,8 14B Spesifikke karsykdommer i hjernen ekskl TIA ubk 39 7,4 4,0 2,9 5,0 4,0 25 Kramper og hodepine over 17 år u bk 35 1,5 1,5 1,4 2,4 1,5 450 Forgiftning inkludert toksis effekt av legemiddel over 17 år u bk 35 1,5 1,3 1,3 1,4 1,1 142 Synkope og kollaps u bk 32 1,3 1,5 1,4 1,7 1,8 316 Nyresvikt 30 6,1 5,4 5,1 4,8 5,0 416N Sepsis ved sykdommer i HDG 18 o 17 år 27 6,7 7,7 8,0 7,9 8,1 78 Lungeemboli, luftemboli og fettembolisyndrom 27 4,9 3,9 4,4 5,1 4,1 12 Degenerative sykdommer i nervesystemet 26 4,9 2,5 1,9 3,1 4,3 183 Øsofagitt, gastroenteritt og div over 17 år u/bk 26 2,6 1,7 1,5 1,6 1,8 296 Ernærings- og stoffskiftesykdommer ITAD over 17 år m bk 26 4,3 3,8 2,8 4,2 5,0 277 Infeksjoner i hud og underhud over 17 år m bk 22 6,1 5,0 5,1 6,9 6,3 403 Lymfom og ikke-akutt leukemi m bk 22 14,4 7,6 5,6 8,2 7,8 294 Diabetes o 35 år 21 4,1 3,0 3,4 3,1 2,5 24 Kramper og hodepine over 17 år m bk 20 4,0 2,5 2,3 3,1 2,7 En faktor som har vært diskutert og som kan påvirke liggetidene, er antall utskrininger på helgedagene. Tabellen nedenfor viser at det er forskjeller i praksis på dette området. Årsakene kan være basert på kultur og hvilke oppgaver legene har på vakttid. Størrelsen på visittgrupper og legebemanning kan blant annet spille en rolle for hvor raskt pasientene blir skrevet ut. Antall utskrivninger per ukedag: Avdeling Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Totalt Indremedisin Elverum 740 798 638 691 861 354 253 4 335 Indremedisin Gjøvik 1 107 1 144 1 055 1 099 1 349 348 180 6 282 Indremedisin Hamar 744 791 699 733 870 398 302 4 537 Indremedisin Kongsvinger 523 624 616 531 686 287 175 3 442 Indremedisin Lillehammer 822 855 857 793 976 413 315 5 031 Indremedisin Tynset 317 229 270 314 340 112 121 1 703 Side 24

Antall utskrivninger per ukedag i prosent: Avdeling Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn Indremedisin Elverum 17,07 % 18,41 % 14,72 % 15,94 % 19,86 % 8,17 % 5,84 % Indremedisin Gjøvik 17,62 % 18,21 % 16,79 % 17,49 % 21,47 % 5,54 % 2,87 % Indremedisin Hamar 16,40 % 17,43 % 15,41 % 16,16 % 19,18 % 8,77 % 6,66 % Indremedisin Kongsvinger 15,19 % 18,13 % 17,90 % 15,43 % 19,93 % 8,34 % 5,08 % Indremedisin Lillehammer 16,34 % 16,99 % 17,03 % 15,76 % 19,40 % 8,21 % 6,26 % Indremedisin Tynset 18,61 % 13,45 % 15,85 % 18,44 % 19,96 % 6,58 % 7,11 % Totalt 16,79 % 17,53 % 16,32 % 16,43 % 20,06 % 7,55 % 5,31 % Liggetider for DRG-grupper med flest opphold kirurgisk avdeling: 2013 Høyest liggetid Lavest liggetid Antall Gjennomsnittlig liggetid DRG-kode DRG-kode teskst Kir KOS Kir KOS Hamar Gjøvik Lillehammer Totalt Totalt for Kir 1576 4,0 3,4 3,3 3,6 183 Øsofagitt, gastroenteteritt over 17 år u bk 179 2,4 1,6 1,7 2,0 494 Laparaskopisk kolecustektomi u /eksplor av gallegang u bk 123 2,7 2,3 3,0 2,1 174N Komplisert magesår eller blødning i fordøyelseskanalene 50 4,7 3,9 2,9 4,3 208 Sykdommer i galleveiene ekskl ondartede u bk 46 3,8 2,1 3,1 3,3 182 Øsofagitt, gastroenteteritt over 17 år m bk 44 4,4 2,4 2,6 2,7 204 Sykdommer bukspyttkjertel ekskl ondartede svulster 41 5,6 5,2 6,1 6,1 162 Inguinal og femoral brokkoperasjon o 17 år u bk 40 2,3 1,4 1,5 2,5 172 Ondartede sykdommer i i fordøyelseskanalene m bk 39 7,8 4,3 4,2 4,2 175N Ukomplisert magesår eller blødning i fordøyelseskanalene 34 3,5 2,1 2,1 2,3 160 Brokkoperasjon ekskl inguinal og femoral o 17 år ubk 29 3,3 2,6 2,3 3,8 166N Appendoktomi med kompliserende hovetilstand 27 2,9 3,2 2,6 2,3 167 Appendoktomi uten kompliserende hovetilstand 25 2,0 1,8 1,4 2,1 148 Større operasjoner på tynntarm og tykktarm mbk 23 18,8 9,8 11,5 14,8 189 Sykdom i fordøyelsesorganene ITAD o 17 år u bk 23 2,3 2,4 2,3 2,8 149 Større operasjoner på tynntarm og tykktarm u bk 22 9,5 4,4 6,1 6,0 203 Ondartede svulster i lever/galleveier og bukspyttkjertel 22 6,2 4,2 4,6 5,0 32 Hjernerystelse o 17 år u bk 22 1,1 1,1 1,4 1,1 173 Ondartede sykdommer i i fordøyelseskanalene u bk 17 8,5 2,5 2,4 2,2 321 Infeksjoner i nyrer og urinveier o 17 år u bk 16 2,7 2,2 4,5 3,0 395 Sykdommer i røde blodlegemer o 17 år 15 5,5 2,7 3,4 2,6 151 Operasjon for tarmadheranser u bk 14 4,3 3,5 5,0 6,6 324 Stein i urinveiene u bk 13 3,0 1,5 1,5 1,6 184B Øsofagitt, gastroenteritt og div 0-17 år u bk 12 2,2 1,3 1,1 1,2 188 Sykdom i fordøyelsesorganene ITAD o 17 år m bk 12 3,1 4,3 6,5 2,2 158 Enkle tarmop og op på anus og fremlagt tarm m bk 11 2,0 2,2 1,5 2,3 181 Gastrointestinal passasjehindring u bk 11 2,7 1,7 2,1 2,2 326 Symptomer fra nyrer og urinveier o 17 u bk 11 3,4 1,6 2,0 1,8 Side 25

Liggetider for DRG-grupper med flest opphold ortopedisk avdeling: 2013 Høyest liggetid Lavest liggetid Antall Gjennomsnittlig liggetid DRG-kode DRG-kode teskst Kir KOS Kir KOS Elverum Gjøvik Lillehammer Totalt Totalt for Ortopedi 962 4,0 4,0 3,3 3,6 209E Innsetting av hofteleddsprotese u bk 147 3,9 5,1 3,7 4,6 209G Innsetting av protese i kne eller ankel 106 4,1 6,1 3,2 7,0 224 Op på humerus/albue/underarm ekskl skulderprotese u bk 76 1,8 1,8 1,4 2,5 210 Op på bekken/hofte/femur ekskl proteseop o 17 år m bk 64 5,6 5,5 6,9 6,6 219 Op på humerus og kne/legg/fot ekskl kneleddsop o 17 år u bk 63 3,3 3,5 3,8 4,7 209D Innsetting av hofteleddsprotese m bk 57 5,4 6,4 5,2 6,4 211 Op på bekken/hofte/femur ekskl proteseop o 17 år u bk 45 4,0 3,1 3,8 4,2 243 Rygglidelser, traumatiske tilstander og og symptomer i ryggen 36 4,2 2,9 3,0 2,8 491 Proteseop og replantasjon i skulder og albue/håndledd 27 5,8 0,0 6,2 6,7 254 Brudd/forstuving /luks av o arm/u ekstr eklskl fot o 17 år ubk 26 2,7 1,7 1,8 2,0 222 Operasjoner på kneledd ekskl proteseop u bk 25 2,3 2,9 2,2 4,3 236 Brudd på hofte og bekken 24 4,3 4,3 3,5 4,9 227 Bløtdelsoperasjoner ITAD u bk 19 1,9 1,8 1,1 2,5 209C Utskifting av hofteleddsprotese 14 10,1 10,2 7,6 8,9 229 Op på håndledd/hånd u bk eller sårrevisjon på overekstremitet 14 1,6 1,7 1,9 2,1 242F Artroser u bk 13 2,3 3,6 1,0 1,5 249 Kompl/følgetilst/etterbehandling av tilstander HDG 8 12 2,8 2,7 4,3 4,7 225 Operasjoner på ankel og fot 10 2,7 2,0 3,7 2,4 253 Brudd/forstuving /luks av o arm/u ekstr eklskl fot o 17 år m bk 10 2,9 3,7 3,1 4,1 Tabellen ovenfor viser at ortopedisk avdeling har få DRG-grupper med lengst liggetid blant avdelingens mest benyttede DRG-er. Den gjennomsnittlige liggetiden for alle oppholdene er likevel ikke blant de laveste, noe som mest sannsynlig skyldes pasientsammensetningen ved avdelingen. Det kan likevel være relevant å se nærmere på andelen dagkirurgi på enkelte diagnoser, se grafer under. Det er ikke funnet særskilt lavere dagkirurgiske andeler ved Kongsvinger enn for de andre divisjonene i SI for de mest brukte par-drgene innen kirurgi (DRGer som klassifiseres som både dag og døgn). Høy grad av dagkirurgisk behandling vil teoretisk sett gå i retning av høyere gjennomsnittlige liggetider. Dette er relevante data med tanke på riktig bruk av sengekapasiteten og utviklingen kan følges videre. DRG 224O Op på humerus/albue/underarm 66 % 71 % 53 % 65 % 30 % B0101 Kirurgi Elverum B0201 Kirurgi Gjøvik B0301 Kirurgi Lillehammer B1004 Ortopedisk - Revmakir Kongsvinger B2000 Stab - felles div Tynset Side 26

DRG 222O Operasjoner på kneledd 92 % 96 % 75 % 82 % 92 % B0101 Kirurgi Elverum B0201 Kirurgi Gjøvik B0301 Kirurgi Lillehammer B1004 Ortopedisk - Revmakir Kongsvinger B2000 Stab - felles div Tynset Ressursgruppen stiller spørsmål ved om det finnes relevante forklaringer på at divisjon Kongsvinger har forholdsvis lange liggetider for indremedisin og kirurgi og anbefaler divisjonen å vurdere årsakssammenhengen og iverksette tiltak for å redusere liggetidene. Ressursgruppen stiller også spørsmål ved behovet for 23 generelle kirurgiske senger ved divisjon Kongsvinger. Til sammenligning er antall gastrokirurgiske senger på Gjøvik 22 og Hamar 21, ref store forskjeller i befolkningsgrunnlaget i divisjonenes respektive opptaksområder. Selv om den generelle kirurgiske sengeposten ved divisjon Kongsvinger innbefatter noe annen kirurgi enn gastrokirurgi, mener ressursgruppen at sammenligningen er relevant. Ressursgruppen mener at antall generelle kirurgiske senger ved divisjon Kongsvinger blant annet kan forklares med lengre liggetider enn andre kirurgiske avdelinger i SI. Ressursgruppen mener at dersom divisjon Kongsvinger klarer å redusere liggetiden på indremedisin og kirurgi, kan divisjonen redusere antall senger og bemanning på disse to avdelingene. Ressursgruppen anbefaler divisjon Kongsvinger å iverksette tiltak for å redusere liggetider på indremedisin og kirurgi, redusere sengetallet og oppnå kostnadsreduksjoner gjennom bemanningsreduksjoner. c) Organisering av sengepostene antall senger ved divisjon Kongsvinger Divisjon Kongsvinger har per i dag fire selvstendige sengeposter med egne avdelingssykepleiere (gyn/føde er holdt utenfor vurderingene): Indremedisin 35 senger Kirurgi (generell kirurgi) 24 senger (inkl 1 seng gyn) Ortopedi/revmakirurgi 12 senger Revmatologi 8 senger (elektiv femdøgnspost) Side 27

Ressursgruppen mener at sengepostene ved divisjon Kongsvinger synes å ha en uhensiktsmessig størrelse som kan fordyre driften. Indremedisinsk sengepost er meget stor og kirurgisk sengepost har noe overkapasitet, se punkt b) om liggetid. Avdelingssykepleier for revmatologisk sengepost med 8 senger har også ansvaret for drift av revmatologisk poliklinikk og fagutvikling revmatologi. Ressursgruppen vil påpeke at to selvstendige turnuser for hhv 12 senger og 8 senger gjerne blir dyrere enn en felles turnus for 20 senger. Dagens organisering av sengepostene kan gi dyrere leder-, turnus- og vaktordninger selv om noe av vaktordningen er samkjørt mellom postene på kveld/natt og helg. Divisjon Kongsvinger opplyser at kirurgisk sengepost ikke utnytter kapasiteten til enhver tid posten fungerer i perioder som en buffer. Ressursgruppen mener at divisjonen må vurdere å etablere en felles kirurgisk-ortopedisk sengepost. Særlig ortopedene er bekymret for en felles post for gastrokirurgi og ortopedi pga infeksjonsfaren for ortopediske pasienter. Ressursgruppen ser at dette er et aspekt som må ivaretas i en ny organisering. Andre lokalsykehus som selvfølgelig er like opptatt av infeksjonsforebygging, har funnet løsninger med større eller mindre grad av integrasjon innenfor en felles organisering av kirurgi og ortopedi. Ressursgruppen har i denne sammenheng vært i kontakt med divisjon Tynset i Sykehuset Innlandet, enhet Mo i Rana i Helgelandssykehuset, Odda sykehus i Helse Fonna og Volda sykehus i Helse Møre og Romsdal. Ressursgruppen mener videre at divisjon Kongsvinger kan vurdere å etablere senger på pasienthotell/lettpost for ortopediske og kirurgiske pasienter. Dagens operasjonsmetoder gjør at mange pasienter trenger mindre pleie og raskt klarer personlig stell og måltider selv. Disse pasientene kan få et enklere tilbud enn dårligere pasienter. Lokalene til pasienthotell/lettpost kan ha enklere standard enn vanlige pasientrom. Senger på pasienthotell/lettpost bør legges i tilknytning til kirurgisk-ortopedisk sengepost og være en del av turnusen til moderposten. Dersom det er behov for bygningsmessige tilpasninger for å gjennomføre sammenslåinger av små poster og etablere pasienthotell/lettpost, må disse beskrives og vurderes både byggfaglig og økonomisk av divisjon Eiendom og intern service. Ressursgruppen stiller spørsmål ved at divisjon Kongsvinger har åtte revmatologisenger i tillegg til den store polikliniske virksomheten. Spørsmålet begrunnes blant annet med at behandlingsmetodene for revmatologiske pasienter har endret seg mye på ti år og nødvendigheten av innleggelse i sykehus er redusert. Revmatismesykehuset på Lillehammer er hovedsenter for tilbudet til pasienter med revmatiske lidelser i SI (ref vedtak i styresak nr 016-2004) og skal dekke behovet for døgnplasser for befolkningen i størstedelen av Hedmark og Oppland. Befolkningen i Sør-Østerdal og Glåmdalen inkludert Nes kommune får sitt tilbud ved SI Kongsvinger. Diagnosekodene som benyttes på pasientene på døgnpost revmatologi, er i stor grad rehabiliteringskoder og de samme som benyttes for pasienter som får behandling i divisjon Habilitering/rehabilitering. Ingen andre somatiske sykehus i SI har døgnplasser i revmatologi eller rehabilitering. Selv om spesialisthelsetjenesten har ansvaret for tilbudet om spesialisert rehabilitering, skal rehabilitering i større grad ivaretas av kommunehelsetjenesten i tiden fremover (kfr samhandlingsreformen). Ressursgruppen mener at eventuelle innleggelser av de dårligste revmatologiske pasientene kan inkluderes i indremedisinsk avdeling slik det gjøres ved andre somatiske divisjoner i SI. Frigjort areal til døgnplasser kan dermed omgjøres til andre formål, se ovenfor. Side 28

Ressursgruppen anbefaler divisjon Kongsvinger å igangsette en prosess for å redusere antall kirurgiske og indremedisinske senger med tilhørende bemanning. I denne sammenheng anbefales at divisjonen vurderer faglige, organisatoriske og bygningsmessige forhold som kan gi en mer rasjonell drift av sengepostene. Ressursgruppen anbefaler videre at divisjon Kongsvinger vurderer reduksjon av antall revmatologiske senger og en mulig sammenslåing med indremedisinsk sengepost. d) Logistikk i tilknytning til operasjonsstuene Utnyttelse av operasjonsstuene ved divisjon Kongsvinger har vært problematisert av fagmiljøene i divisjonen, ref punkt 5.2. Ressursgruppen mener det er mulig å øke utnyttelsesgraden ved de nåværende fire operasjonsstuene og ser at tiltak vedrørende bemanning og arealer kan bidra til bedre utnyttelse. Divisjonen kan jobbe videre med morgenrutiner og rutiner for avvikling av lunsj. Divisjonen er avhengig av å øke utnyttelsesgraden for å kunne ivareta ø-hjelpspasienter ortopedi fra Eidsvoll og Ullensaker. Divisjon Kongsvinger påpekte i sin risikovurdering av desember 2013 at de ønsker å samarbeide med divisjon Gjøvik og få innsyn i det arbeidet som operasjon og anestesi har startet der. Avdelingssykepleierne ved operasjon og anestesi ved divisjon Gjøvik er positive til et samarbeid. Ledelsen ved operasjonsavdelingen ved divisjon Kongsvinger opplever en manglende fleksibilitet ift arbeidstiden for renholderne på operasjonsstuene, ref risikovurdering av desember 2013. Divisjonsdirektør har i samarbeid med divisjonsdirektør Eiendom og intern service nedsatt en arbeidsgruppe som i mars 2014 la fram forslag til ny og forbedret samarbeidsmodell. Ressursgruppen har skriftlig og muntlig mottatt argumenter for etablering av en femte operasjonsstue ved SI Kongsvinger. Ressursgruppen anbefaler imidlertid at divisjon Kongsvinger forholder seg til foretaksledelsens klare tilbakemelding om at foretaket innen overskuelig framtid ikke vil prioritere etablering av en femte operasjonsstue på SI Kongsvinger. Ressursgruppen er som nevnt av den oppfatning at en femte stue ikke er nødvendig for å gjennomføre Ahusavtalen, forutsatt at arbeidet med forbedringer av logistikken intensiveres. I et møte mellom ressursgruppen og bl.a. avdelingsoverleger anestesi, kirurgi og ortopedi ble det påpekt et behov for venterom/forberedelsesrom i tilknytning til operasjonsstuene. Et slikt rom vil bedre pasientflyten og øke kapasiteten på operasjonsstuene. Det aktuelle rommet er identifisert til rom A1007/D2020 på plantegningen for 2. etasje i sykehuset. I ettertid har fagmiljøet understreket at et venterom/forberedelsesrom i seg selv og uten ekstra bemanning ikke løser logistikkutfordringer i operasjonsavdelingen. Ressursgruppen anbefaler at divisjon Kongsvinger arbeider videre med forbedring av logistikken rundt drift av operasjonsstuene. e) Øyepoliklinikk enhet i indremedisinsk avdeling Ressursgruppen stiller spørsmål ved om divisjon Kongsvinger skal ha et tilbud om poliklinikk øye, ref gjeldende ansvar for områdefunksjon for øye i SI. Dette er et prinsipielt og faglig spørsmål som bør løftes opp på foretaksnivå. Når øyepoliklinikken i tillegg bidrar negativt til det økonomiske resultatet for divisjon Kongsvinger, blir det også et viktig spørsmål for divisjonen. Oversikt over poliklinikkens Side 29