Kostnad per pasient nødvendig perspektiv for optimale kostnadsanalyser?

Transkript

1 Kostnad per pasient nødvendig perspektiv for optimale kostnadsanalyser? Trondheim 8. mars 2006 KOSPA Fordeler og ulemper kontra KPP. Ressursbruk og nytteverdi. Erfaringer fra praktisk bruk. v/ Arne M Holmeide, Analysesenteret as Marianne Thingstad, Diakonhjemmet Sykehus

2 Kostnad per pasient nødvendig perspektiv for optimale kostnadsanalyser? KOSPA Fordeler og ulemper kontra KPP. Ressursbruk og nytteverdi. Erfaringer fra praktisk bruk. v/ Arne M Holmeide, Analysesenteret as Trondheim 8. mars 2006 Stor vilje til samarbeid, sammenligning Unngå unødig kompleksitet hva er avvikende kostnadsbilde for en pasientgruppe RHF/nasjonalt:? Sammenligning Klargjør forutsetninger over tid. Erfaringer og observasjoner fra 8 helseforetak 1. Stort sykehus fordelingsregnskap og KPP, løpende oppdatering (2002-) 2. Stort sykehus forenklet fordelingsregnskap (2005-) 3. Lite sykehus initiell analyse, avsluttet (2000) 4. Lite sykehus initiell analyse, avsluttet (2003) 5. Lite sykehus fordelingsregnskap og KPP, løpende oppdatering (2001-) 6. Middels sykehus fordelingsregnskap og KPP, løpende oppdatering (2004-) 7. Lite sykehus initiell analyse, løpende oppdatering? (2003-) 8. Lite sykehus - initiell analyse, løpende oppdatering? (2004-)

3 Trondheim 8. mars 2006

4

5 Dersom det hadde vært praktisk mulig og medisinsk riktig å redusere liggetid for disse 68 pasientene med ca ett døgn ville KPP modellen vise en kostnadsindeks = 1 NB! For at sykehusets økonomi er det avgjørende om en frigjort kapasitet brukes til kostnadsreduksjon eller økt antall DRGpoeng.

6 dette er ikke så revolusjonerende

7 Ettertraktet kompetanse

8 Sykehusets totale kostnad for fordelt på hoveddiagnosegrupper.

9

10

11

12

13

14 Direktør for Foretak 4: KOSPA gir oss verdifull kunnskap om vår virksomhet! Når modellen for 2002 ble lagt fram for foretak 1 ble det påpekt a) Betydelig merforbruk i forhold til 100% DRG-verdi og RTV-finansiering. Sykehuset har senere redusert kostnadene betraktelig men er samtidig møtt med enda tøffere budsjettkrav. b) Høyt ressursbruk innen disse pasientgruppene: 373 *Vaginal fødsel u/bk 219 *Op på humerus & kne/legg/fot ekskl kneleddsop > 17 år u 475 **Sykdommer i åndedrettsorganer med ventilasjonsstøtte 122 Sirk.sykdom m/ AMI u/kardiov komplik i live etter 4 dag 211 *** Op på bekken/hofte/femur ekskl proteseop > 17år u/bk 277 Infeksjoner i hud og underhud > 17år m/bk 303 Nyre/ureterop & større blæreop pga ondartet svulst 278 *** Infeksjoner i hud og underhud > 17år u/bk 149 Større operasjoner på tynntarm & tykktarm u/bk 258 Total mastektomi ved ondartet svulst u/bk 203 Ondartede svulster i lever/galleveier & bukspyttkjertel Mulige årsak ble antydet å være: * Lengre liggetid enn referansematerialet?, ** Underfinansiert D gruppe, *** Manglende bidiagnose c) I 2005 ble det påvist vesentlig underforbruk for en pasientgruppe. Dette ledet til en diskusjon om rett medisinsk koding og endret kodepraksis.

15 En konsekvens svært få, om noen, så ved innføringen av ISF, men som blir stadig tydeligere etter hvert som den medisinske og teknologiske utvikling setter større og større krav til helsearbeidernes kompetanse, er at ordningen, satt på spissen, faktisk belønner lav kompetanse.

16 Gitt dagens praktisering av finansieringsordningen for sykehusene, er alternativet til ytterligere effektivisering å bringe pasientbehandlingen ned til det nivå staten er villig til betale for.

17

18 Agenda og Musmann(2005) : I tilknytning til dette forslaget anbefales det også at det enkelte helseforetak hvert år pålegges å utarbeide en produktivitetsredegjørelse. Denne redegjørelse bør belyse hvordan produksjonsverdien av aktiviteten har utviklet seg på den ene siden, og hvordan utviklingen i ressursbruk har utviklet seg på den andre. Det bør i den forbindelse stilles krav om et visst nivå av konkretisering. Det anbefales at det enkelte helseforetak i utgangspunktet selv får lov til å beskrive hvilke metoder og framgangsmåter som skal anvendes innen noen helt overordnede rammebetraktninger, som de regionale helseforetakene i samarbeid med nasjonal eier kan fastlegge. Ut fra erfaringene i år 1 som bør samles opp på regionalt og nasjonalt nivå tilpasses rammebetingelsene. Men hele tiden bør utgangspunktet være at det er de enkelte helseforetakene som har ansvaret for å levere. s. 19.

19 4. Fordeler - ulemper. Bør HF satse på KPP nå? Ja, KOSPA er en velprøvd og effektiv bru - som gir tilgang til verdifull innsikt i egen virksomhet. Tja, RHF og nasjonale myndigheter bør ta ansvar for å klargjøre premisser for bruk av KPP først: Ikke noe er så tragisk som en halvferdig bru uten tilførselsveier. Lykke til! bror Økonomisøster Arne M Holmeide

20

21 KOSPA ved Diakonhjemmet Sykehus

22 Diakonhjemmet Sykehus Lokalsykehus for ca innbyggere Akutt og elektiv beh.tilbud innen medisin, kirurgi, revmatologi, revmakirurgi Ca pasientopphold i 2005 Ca kr 890 mill omsetning 1200 årsverk

23 Veien til en analysemodell årlige analyser 2001, 2003 og : videreutvikling av modell og nøkler, diskusjoner med leverandører (kjk,,lab,rtg), tertialvise overvelt, innledende presentasjoner for klinikk. 2006: Anvendelse og finjustering tertialvise møter med kliniske avdelinger automatisere uttrekk månedlig for aktivitetsdata (ferskvare i dialog med klinikk) utvide utnyttelsen av data fra DIPS? (lab, knivtid,...) redusert tidsbruk modell-utvikling, mer til tolkning (tertialvis vedlikehold av noen nøkler, noen dagsverk)

24 Anvendelse Hjelp til å forstå egen virksomhet og stille spørsmål Identifisere områder som bør analyseres videre Hva skyldes årsaker hos oss som vi kan gjøre noe med? Sammenlikne liggetider med andre sykehus Hva kan skyldes skjevheter i DRG-systemet?

25 Anvendelse...

26 Anvendelse...

27 Anvendelse...

28 Anvendelse...

29 Anvendelse...

30

31 erfaring, nytte For internt bruk, kunnskap om pas.forløp og hvor kostnadene påløper Troverdighet og interesse blant klinikere Aha -opplevelse ift liggedøgnenes andel av kostnadene Håndterbart ressursmessig ift vedlikehold av modellen Presentasjoner tertialvis form, hvordan koble klinikere mer inn? Input mot pasient-logistikk prosjekter og volum analyser mm