Psykiatri, rus og rehabilitering. Forutsetninger for aktivitetsbasert finansiering. NHS konferanse 3. desember 2007 Leena Kiviluoto

Transkript

1 Psykiatri, rus og rehabilitering. Forutsetninger for aktivitetsbasert NHS konferanse 3. desember 2007 Leena Kiviluoto

2 Innhold først og fremst grunnlaget for mulige endringer i ssystemet Noen betraktninger om fordeler og ulemper ved en DRG-basert ordning for aktuelle fagfelt Om veien videre. Hva skjer og når? 2

3 ISF = blåruss ved sengekanten? DRG = Drit Raske Grunker? 3

4 Bakgrunn Innst S.nr er enig med regjeringen i at det igangsettes et arbeid for å implementere ISF-ordningen også innen psykiatrien og andre helsetjenester som idag ikke er omfattet av stykkprissordningen. Oppdraget gitt; 6/5-04 Oppdrag i form av prosjektskisse 15/6-04 Prosjektskisse oversendt HOD 4/10-04 Beskjed om igangsetting 4

5 Statsbudsjettet 2008 Utvikling av klassifiseringssystemer er nødvendig dersom man ønsker å innføre en aktivitetsbasert til pasientgrupper som i dag er rammefinansiert Det er avgjørende at fagfolk oppfatter systemet som meningsfylt og at det utformes slik at lokale og regionale foretak har nytte av dette. Prosjektet krever god administrativ og faglig forankring 5

6 Legitimitet i sektoren hva sa Hagenutvalget? RHF må i langt høyere grad involveres i utvikling og drift av kode- og klassifiseringssystemer DRG-arbeid Nye systemer En annen viktig forutsetning er høy grad av forutsigbarhet Spilleregler bør ikke endres under budsjettåret Reglene skal tidlig gjøres kjent 6

7 Hva skaper legitimitet i tillegg Realistiske forventninger I forhold til formål I forhold til hvilke problemer sordning kan løse God kvalitet i grunnlagsdata 7

8 Diagnosekoding i NPR-data: datakvalitet pr. region Tabell 1: Datakvalitet i NPR-data, døgnbehandling i psykiatriske institusjoner 2005 Øst Sør Vest Midt Nord Hele landet Opphold totalt Opphold psykiatri Opphold annet Opphold uten diagnose Andel uten diagnose 22 % 10 % 20 % 23 % 11 % 18 % Andel annet enn psykiatri 3 % 6 % 1 % 2 % 5 % 3 % 8

9 Hva kan vi lære av erfaringene med ISFordningen siden 1997? Finansiering som virkemiddel må balanseres med andre virkemidler Viktig at formål (og formål som ordningen ikke har) formidles tydelig Kritikk kommer på lavere nivå: mot 500 DRG-er i stedet for (1) ramme 9

10 Aktivitetsbasert for psykiatri og rus - noen fordeler Virksomhetene får en påvirkelig inntektsside hvor de selv kan være med å utvikle grunnlaget for hvordan denne kan beregnes fagområdene kommer i et mer likeverdig forhold til somatikk når det gjelder Bedre mulighet for å unngå vridningseffekter som følge av ulike ssystemer 10

11 Noen fordeler. Fortsetter mer informasjon, bedre aktivitetsmål det skapes et grunnlag for å få fram kostnader for virksomhetenes ulike ledd den faktiske ressursutnyttelsen kan analyseres på en nye og bedre måte. Konsensus om behandling? Konsensus om kostnadsbildet? 11

12 Psykiatriske opphold pr. DRG. Hele landet 2005 Schizofreni år Personlighetsforstyrrelser og adferdsproblem Bipolare lidelser, < 60 år Kroniske ikke-schizofrene psykoser Andre mentale forstyrrelser som skyldes misbruk u/bk Varige personlighetsforstyrrelser Angstlidelse Andre forstyrrelser i stemningsleie > 59 år Andre uspesifiserte mentale forstyrrelser Schizofreni < 30 år Psykose som skyldes misbruk Bipolare lidelser, > 59 år Organisk betinget mentale forstyrrelser m/bk Kortvarige ikke-schizofrene psykoser Schizofreni > 60 år Nevropsykiatriske forstyrrelser Akutt stressreaksjon Spiseforstyrrelser Andre nevroser Andre psykoser Mental retardasjon Organisk betinget mentale forstyrrelser u/bk Andre mentale forstyrrelser hos barn Andre spesifiserte mentale forstyrrelser Andre mentale forstyrrelser som skyldes misbruk m/bk

13 Psykiatriske opphold pr innbyggere pr. region,

14 Liggetid i gj.snitt i psykiatriske DRG-er i norske sykehus, 2005 (Kilde: NPR) Psykose som skyldes misbruk Andre mentale forstyrrelser som skyldes misbruk u/bk Andre mentale forstyrrelser som skyldes misbruk m/bk Andre uspesifiserte mentale forstyrrelser Andre spesifiserte mentale forstyrrelser Spiseforstyrrelser Andre mentale forstyrrelser hos barn Nevropsykiatriske forstyrrelser Mental retardasjon Andre psykoser Kortvarige ikke-schizofrene psykoser Kroniske ikke-schizofrene psykoser Schizofreni > 59 år Schizofreni år Schizofreni < 30 år Organisk betingede mentale forstyrrelser u/bk Organisk betingede mentale forstyrrelser m/bk Personlighetsforstyrrelser Andre nevroser Akutt stressreaksjon Varite personlighetsforstyrrelser Angstlidelse Andre forstyrrelser i stemningsleie > 59 år Andre forstyrrelser i stemningsleie < 60 år Bipolare lidelser > 59 år Bipolare lidelser < 60 år 0,0 10,0 20,0 30,0 40,0 50,0 60,0 70,0 80,0 90,0 14

15 Aktivitetsbasert. Utfordringer Begrensninger i klassifikasjonssystemene For kompliserte systemer og regelverk Motstand i fagmiljøene. Holdninger og uvilje? Press på inntjening. Insentiv for utvikling av kodepraksis rettet mot poengoptimering? 15

16 Pasientklassifisering: generelle forutsetninger Medisinsk relevans beskriver pasienter, ikke ressursbruk Økonomisk relevans tilstrekkelig samsvar mellom beregnet og faktisk ressursbruk Pasientadministrative data som grunnlag Ingen takstregistrering 16

17 Medisinsk relevant koding en særdeles krevende høyspesialisert behandling med bruk av implantat, ultralyd og med varighet over 1 time FNG 02 Perkutan transluminal koronar angioplastikk 17

18 Pasientklassifisering for psykiatri, rus og rehabilitering: flere kriterier! Somatikk: Psykiatri, rus, rehabilitering: Diagnoser Prosedyrer Alder Diagnoser Prosedyrer Funksjonsnivå Alder Andre? 18

19 Psykiatri og spesialisert rusbehandling: mulige gjenstand for aktivitetsbasert Døgnbehandling: Poliklinikk/ dagbehandling: Langtidsbehandling: Ambulant behandling Fase II: behandlingsprogrammer 19

20 Mulig løsning for psykiatri og rus Alle typer av pasienter/kontakter; poliklinikk/ambulant/dagbehandling døgnbehandling, akutt/planlagt døgnbehandling, langvarig Kun ett system basert på objektive kriterier diagnoser utvidet registrering av prosedyrer bruk av ICF bruk av liggetid 20

21 Spesialisert rusbehandling rapportering som flaskehals Kun ventelister rapporteres foreløpig for spesialisert rusbehandling. Rapportering fra rusinstitusjoner er lagt opp til oppstart , men Det er imidlertid ikke lett å si eksakt når rapporteringen vil være komplett og dataene av god kvalitet. 21

22 Problemstillinger Målegrunnlag? Manglende kvalitet og omfang på dagens registreringer? Avgrensning mot 1- linjen og definisjon av enhet; opphold, liggedøgn, annet? Hvilken insentivstruktur skal gjelde? Hva er de faglige utfordringene som skal legges til grunn? Kortere liggetid men likevel ta høyde for langtidsopphold? Aktivitetsstimulerende men uten å interferere med helsefaglige beslutninger? 22

23 Problemstillinger fortsettelse.. Treffsikkerhet versus enkelhet? Gjør vi oss selv en bjørnetjeneste ved å tilstrebe stor grad av faglighet i ssystemet? Vil et enkelt system gi gode nok insentiv? Skal fremdeles noe kunne finansieres gjennom bare rammen? Skal noen unntas fra ordningen (f.eks langtidspasienter)? Skal vi arbeide mot gradvis implementering eller full iverksetting? 23

24 Den lange veien mot ny aktivitetsbasert Rapportering til NPR registrere pasientdata utvikle DRG analysere pasientdata analysere effekter beregne kostnadsvekter ny smodell utvikle kodeverk implementere kodeverk 24

25 Rehabilitering og habilitering Hagen-utvalget om rehabilitering årsaks-virkningsforholdene er mer komplekse enn i øvrig somatisk behandling utvikling av et eget klassifiseringssystem for rehabilitering foreslås utvalget mener det er viktig å bruke internasjonale erfaringer Rehabilitering er allerede innenfor dagens ISF-ordning, men 25

26 ISF- av rehabilitering i dag subjektiv registrering og komplisert regelverk 26

27 Rehabilitering i morgen - objektiv registrering, enkel regelverk men kompleks pasientklassifisering? 27

28 Nødvendige kodeverk. Hva er status? 1. Nyutviklet prosedyrekodeverk for psykiatri, rus og rehabilitering (HRRP-prosjektet) 2. Norsk versjon av nordisk verktøy for å registrere funksjonsnivå for pasienter i akuttfaserehabilitering (NASS-prosjektet) 3. Nesten ferdig uttrekk fra ICF tilpasset måling av funksjonsnivå innen psykiatri og rus 28

29 1. Prosedyrekoder for psykiatri, rus og rehabilitering (HRRP-prosjektet) Utviklingsarbeid siden 2005 Første versjon utprøvd innen VOP med påfølgende revisjon arbeidsmøter med rehabilitering/habilitering med påfølgende revisjon Høring i november 2007 PAS-leverandørene og RHF er varslet om innføring av prosedyrekodeverket for alle berørte områder fra 1/

30 2. Funksjonsnivå rehabilitering: status i NASS-prosjektet NASS er et enkelt, kortfattet, oversiktelig verktøy NASS utgjør grunnlag for ny pasientklassifisering (i tillegg til andre kriterier) Registrering av funksjonsnivå ved hjelp av NASS (bl.a. validitet) er utprøvd ved tre ulike rehabiliteringsenheter (Levanger, Røros, Sunnaas) i 2007 Innføres i løpet av 2008 i registreringen av funksjonsnivå for pasienter med døgnrehabilitering 30

31 3. Funksjonsnivå - psykiatri og rus Som utgangspunkt brukes WHOproduktet ICF (Internasjonal Klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse) kjernesett som er utviklet i samarbeid med fagmiljøene utprøves i

32 Hva skjer ellers? Videre utviklingsarbeid Kostnadsvekter for planlagt DRG-løsning for psykiatriske døgnpasienter samarbeid med Psykiatrien i Vestfold Frist sommer 2008 Kostnadsbilde for polikliniske tjenester Beregningsgrunnlag og metode for uttrekk av kostnadselementer. (Vestfold) Frist sommer

33 23. september 2004 det vil gå lang tid før innsatsstyrt kan implementeres i psykiatrien her til lands Innsatsstyrt også i psykiatrien? Anne Line Bretteville-Jensen og Oddvar Kaarbøe 33

34 Mulige løsninger i 2007 En mer robust aktivitetsbasert sordning for rehabilitering kan komme i 2010 En aktivitetsbasert sordning for psykiatri og rus kan tidligst komme i 2010 hvis fagmiljøet vil, hvis helseforetakene vil og hvis Stortinget vil (og hvis direktoratet får det til ) 34